Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er en typisk "unghund" for deg?


Kitano

Recommended Posts

Jeg lurer på hvilke egenskaper folk knytter til begrepet "unghund". Hva er typiske ting unghunder gjør? Finnes det forskjeller på kjønn? Hvordan merket du overgangen fra valp til unghund til voksen? Jeg ser mye snakk om at unghunder ofte omplasseres, hvorfor? Og i hvilken aldersperiode er man unghund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del er unghund fra 8-9mnd, og frem til 2-3år. På schäfermixen eg hadde merka eg ingenting, ho ble bare brått voksen, mens eurasierhannen eg har nå hadde bomull i ørene frem til han var 18-20mnd gammel. Han har fortsatt springfjærer i beina og knappenåler i rumpa, bruker nok i vert fall ett år til før han er "voksen" :)

Hvorfor folk omplasserer unghunder? Kan kanskje ha noe med at det ble mer jobb enn forventet å få en lydig hund? At mange rett og slett ikkje har kunnskap eller mulighet/vilje til å innhente kunnskap for å få skikk på en hund. Ellers finnes det nok utallige grunner for at folk ikkje kan/vil ha hunden sin lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen skjønner ingenting og kan ingenting, men er i det minste søt.

Unghunden har lært seg en rekke kommandoer, men gidder ikke å utføre noen av dem og virrer bare rundt mens den gjør deg smågal.

Den voksne hunden kan masse kommandoer og utfører dem som den skal. Er lydig og behagelig og hvis den finner på noen sprell, er det bare sjarmerende.

Sånn kort oppsummert. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De regnes vel som unghunder fra de er fem måneder. Vi fikk Fibi da hun var åtte, og Scilos kom til oss da han var rundt året.

På Fibi merket jeg egentlig ingen stor forskjell før Scilos kom. Hun ble roligere etter hvert, men jeg har alltid tenkt at det var på grunn av omgivelser og det hun lærte. For hun var jo voksen før hun forandret seg så mye.

Første gang vi møtte Scilos (på Kreta) var han fem måneder. Jeg kan ikke si at jeg merket noen forskjell på han fra Juli til Januar. Men jeg merket forskjell på Fibi så snart han som i hus- hun ble plutselig den voksne storesøstra! :lol: Jeg har vel egentlig ikke merket noen forskjell på Scilos i det hele tatt. Kanskje det hadde noe å gjøre med at han ble kastrer rett etter han kom til oss? Kan ble kom kanskje aldri ordentlig inn i puberteten?

Når det gjelder valper kan jeg ikke uttale meg. Jeg har hatt hund hele livet, men de har liksom kommet av seg selv :whistle:

For meg er en hund unghund fra den er 4-5 måneder til de er.. to-tre? Når jeg hører at en hund er et år gammel, tenker jeg unghund. Hører jeg to eller tre tenker jeg voksen, så det er vel mellom der et sted. Kommer litt ann på hunden jeg har foran meg.

Det at mange omplasserer unghunder, tror jeg kommer av både pubertetstiden - hannhunder som plutselig blir interessert i løpetid og slikt - og at de har hatt hunden "lenge nok". De har kanskje oppdaget at det var mer jobb enn de trodde, eller så ble ikke hunden slik de forventet at den skulle bli helt av seg selv. Det finnes jo også de som oppdaget at blandt annet lekebitingen ikke var like morsom og søt når hunden ble stor. De som ikke gidder å henge i andre enden av båndet når hunden "plutselig" ble sterk og "aggressiv".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er unghundperioden når hunden er veldig aktiv og energisk (ja litt mer enn det som er ventet), tester grensene og gjør mye tull, blir døv og man må hele tiden repetere. Ja det er som en ungdom rett og slett. Ikke moro å høre på "mor", vil bare gjøre som den selv vil og gjøre mye sprell og livligheter. Er rastløs og umoden i oppførselen. Blir mye mer opptatt av det motsatte kjønn, markerer, snuser, kjekke seg litt. Spesiellt det siste der er vel den største overgangen fra valpetiden.

Dette er jo veldig individuellt og alle har vel sitt syn på hva de mener er unghund tid. I mine øyne kan en hund være unghund til de er 3 år, for raser utvikles og modnes så forskjellig.

Jeg ser at det er meget mange dobermann hanner i unghund tiden som blir omplassert.(10 mnd-2 år) Triste greier, men mange folk takler ikke all den aktiviteten og testingen av grensene som den type hund gjerne gjør. Tror ikke folk er forberedt på hvor mye jobb det kan være med en unghund..

Nitro er fortsatt i unghundperioden sin, og er meget aktiv og hyper. Venter tålmodig på at han skal lande :P

Tror nok at man legger størst merke til dette på hannene. Tispene går overgangen gjerne litt roligere.

Jeg syns at unghundtiden begynner fra 6-9 mnd og oppover. Alt avhenger av rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror selv at trening ikke er dumt i denne alderen, men man bør ha i bakhodet at de kan være litt ukonsentrerte og hormonell til tider og at man da ikke straffer unødig (noen gjør det, fordi de syns hundene er ulydige). Vær mer tålmodig, men kosekvent. Det er bare bra å kreve litt av dem til tider. Men ja, det er viktig å ikke mase og "slite ut" kommandoene, men heller tren kortere økter og krev da fokus fra hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen skjønner ingenting og kan ingenting, men er i det minste søt.

Unghunden har lært seg en rekke kommandoer, men gidder ikke å utføre noen av dem og virrer bare rundt mens den gjør deg smågal.

Den voksne hunden kan masse kommandoer og utfører dem som den skal. Er lydig og behagelig og hvis den finner på noen sprell, er det bare sjarmerende.

Sånn kort oppsummert. :whistle:

Du verden så treffende ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...