Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Malamute


KayKs

Recommended Posts

Jeg har to stk :) Malamute er verdens beste hunder, tøffe, kosete og akkurat passe krevende..

Vet det er mange forskjellige meninger rundt malamuten, men min erfaring, med mine egne og andre jeg kjenner med malamute, så er det at malamuter som vokser opp som familiehunder, som får være med på det som skjer og får masse sosialisering med andre hunder, ikke ligner så mye på det bilde jeg hadde av en malamute før jeg anskaffet meg en..

Når det er sagt så er det ingen golden retriever.. Den har sterke jaktinnstinkter, og den er tøff i trynet.. Blir det først bråk så er ikke malamuten den type hund som stikker av med halen mellom beina(uten at det betyr at den vil drepe/skade den andre hunden, bare så det er sagt).. Sliter med fryktagresjon på min hanhund, etter uttalige angrep, men det blir bedre og bedre :)

De er passe bedagelige hunder, altså, de liker og gå på tur, men de er ikke hyperaktiv som er BC eller en setter. De må ikke ha hjernetrim for og bli fornøyde, men de kan være suverene og jobbe med om man har den rette motivasjonen(som regel mat) :) Flotte kløv og trekkhunder, selv om farten ikke kan sammenlignes med en husky.

Det er store variasjoner både på lynne, utseende og helse i malamute avl, så vær nøye med hvilken oppdretter og hvilke linjer du velger..

Hva oppdretter gjelder så tar jeg heller den diskusjonen på PM :) Bare send om du lurer på noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også ambefale ts å lese boka "The alaskan malamute yesterday and today". En veldig god bok om rasen om du er interessert i å lære om linjer, historie, helse og litt generelt om malamuten :)

Gleder meg veldig til å bli ordentlig kjent med rasen, og komme med inn i rasemiljøet. Bare to uker igjen til henting! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to i nær omgangskrets,veldig trivelige hunder begge to.En mer omgjengelig enn den andre,men det gjaldt hunder.Mot folk var de bare fine :)

De ble brukt til trekk/kløvturer og litt lp for moro skyld :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når vi møter mutter på trening, varierer det fra at eier hopper av sykkel/vogn og drar med seg hundene til skogs og ut av løypa/veien (mens hundene knurrer), til knirkefri passeringer. Så det varierer STORT når det gjelder hvordan muttene er mot andre hunder. mot folk er de jo så og si alltid trivelige :)

ed: leggr til: noen av dem jeg har snakket med som har mutter som ikke kan omgås hverandre, sier det ikke er noe problem- alt handler om tilrettelegging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når vi møter mutter på trening, varierer det fra at eier hopper av sykkel/vogn og drar med seg hundene til skogs og ut av løypa/veien (mens hundene knurrer), til knirkefri passeringer. Så det varierer STORT når det gjelder hvordan muttene er mot andre hunder. mot folk er de jo så og si alltid trivelige :)

ed: leggr til: noen av dem jeg har snakket med som har mutter som ikke kan omgås hverandre, sier det ikke er noe problem- alt handler om tilrettelegging.

Det er vell som med de fleste andre raser? Uansett, så har det ikke noe med malamuten som rase og gjøre om de ikke kan se en annen hund uten og tilte, da har det enten skjedd noe med denne hunden som vi ikke vet noe om, eller den er ett unntak.. Hva samkjønnsagresjon gjelder så betyr ikke det at de ikke skal tåle og se en annen hund av samme kjønn på avstand, men heller at flere hanner ikke trenger og gå løse sammen eller hilse fysisk..

Utagering på avstand har mer med usikkerhet og gjøre enn rase, i alle tilfeller.. Og her kommer trening og sosialisering inn i bildet. Inntrykket mitt av mutter generellt er at de bryr seg gjerne ikke så hardt, fordi de er trygge på seg selv(nå tenker jeg på avstand/i bånd) i en flokk med malamuter som ikke kjenner hverandre ville jeg vært mer skeptisk, fordi de lett er tøff i trynet og svarer på tiltale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også ambefale ts å lese boka "The alaskan malamute yesterday and today". En veldig god bok om rasen om du er interessert i å lære om linjer, historie, helse og litt generelt om malamuten :)

Gleder meg veldig til å bli ordentlig kjent med rasen, og komme med inn i rasemiljøet. Bare to uker igjen til henting! :ahappy:

Heldig du er! :) Bare to uker igjen til du kan hente den lille bjørnen :wub: uff, må vente til våren jeg.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldig du er! :) Bare to uker igjen til du kan hente den lille bjørnen :wub: uff, må vente til våren jeg.. :(

Du får bruke tiden godt! Det er veldig mye forskjellig innenfor rasen der ute, så let nøye. Besøk oppdrettere, dra på løp og utstillinger og møt hunder, og les det du kommer over. Det skal være en rasespesial 22-23 oktober. Kanskje det kunne ha vært en fordel for deg å dratt dit om du hadde mulighet? Den skal holdes på Fyra leir i Gudbrandsdalen. Da kan du se og hilse på mange hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vell som med de fleste andre raser? Uansett, så har det ikke noe med malamuten som rase og gjøre om de ikke kan se en annen hund uten og tilte, da har det enten skjedd noe med denne hunden som vi ikke vet noe om, eller den er ett unntak.. Hva samkjønnsagresjon gjelder så betyr ikke det at de ikke skal tåle og se en annen hund av samme kjønn på avstand, men heller at flere hanner ikke trenger og gå løse sammen eller hilse fysisk..

Utagering på avstand har mer med usikkerhet og gjøre enn rase, i alle tilfeller.. Og her kommer trening og sosialisering inn i bildet. Inntrykket mitt av mutter generellt er at de bryr seg gjerne ikke så hardt, fordi de er trygge på seg selv(nå tenker jeg på avstand/i bånd) i en flokk med malamuter som ikke kjenner hverandre ville jeg vært mer skeptisk, fordi de lett er tøff i trynet og svarer på tiltale.

i denne sammenheng sammenligner jeg bare med andre trekkhundraser og trekkhundblandinger, noe annet er ikke så relevant når man snakker om trekkhund. og jeg har bare møtt ET spann med utagerende alaska husky (da var det EN hund), ellers har alle passeringer gått utmerket. Untatt de jeg nevnte. Har også fått fortalt om innbyrdes slosskamp i spannet få meter etter start på raseløp. Så jo, jeg tror en del malamutter er "annerledes" enn mange andre trekkhunder. men det er både genetikk og miljø inne i bildet ja! det finnes mange flotte mutter også! ed: legger til: nå møter jeg mange flere ah spann enn malamute spann, kan hende man har vært "uheldig" og at utvalget ikke har vært representativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får bruke tiden godt! Det er veldig mye forskjellig innenfor rasen der ute, så let nøye. Besøk oppdrettere, dra på løp og utstillinger og møt hunder, og les det du kommer over. Det skal være en rasespesial 22-23 oktober. Kanskje det kunne ha vært en fordel for deg å dratt dit om du hadde mulighet? Den skal holdes på Fyra leir i Gudbrandsdalen. Da kan du se og hilse på mange hunder :)

Har du noen seriøse oppdrettere å anbefale? :) For å være helt ærlig har jeg aldri kjøpt hund fra oppdrettere, har fått og kjøpt hunder fra hundekjørere så dette er litt nytt for meg på en måte? :icon_redface: Vet jo selvfølgelig litt om hvordan det fungerer, men er fortsatt litt usikker :icon_confused: Noen som kan veilede meg? :D

Hadde vært veldig morsomt å dra til Gudbrandsdalen for å se :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...