Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Malamute


KayKs

Recommended Posts

Jeg har to stk :) Malamute er verdens beste hunder, tøffe, kosete og akkurat passe krevende..

Vet det er mange forskjellige meninger rundt malamuten, men min erfaring, med mine egne og andre jeg kjenner med malamute, så er det at malamuter som vokser opp som familiehunder, som får være med på det som skjer og får masse sosialisering med andre hunder, ikke ligner så mye på det bilde jeg hadde av en malamute før jeg anskaffet meg en..

Når det er sagt så er det ingen golden retriever.. Den har sterke jaktinnstinkter, og den er tøff i trynet.. Blir det først bråk så er ikke malamuten den type hund som stikker av med halen mellom beina(uten at det betyr at den vil drepe/skade den andre hunden, bare så det er sagt).. Sliter med fryktagresjon på min hanhund, etter uttalige angrep, men det blir bedre og bedre :)

De er passe bedagelige hunder, altså, de liker og gå på tur, men de er ikke hyperaktiv som er BC eller en setter. De må ikke ha hjernetrim for og bli fornøyde, men de kan være suverene og jobbe med om man har den rette motivasjonen(som regel mat) :) Flotte kløv og trekkhunder, selv om farten ikke kan sammenlignes med en husky.

Det er store variasjoner både på lynne, utseende og helse i malamute avl, så vær nøye med hvilken oppdretter og hvilke linjer du velger..

Hva oppdretter gjelder så tar jeg heller den diskusjonen på PM :) Bare send om du lurer på noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også ambefale ts å lese boka "The alaskan malamute yesterday and today". En veldig god bok om rasen om du er interessert i å lære om linjer, historie, helse og litt generelt om malamuten :)

Gleder meg veldig til å bli ordentlig kjent med rasen, og komme med inn i rasemiljøet. Bare to uker igjen til henting! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to i nær omgangskrets,veldig trivelige hunder begge to.En mer omgjengelig enn den andre,men det gjaldt hunder.Mot folk var de bare fine :)

De ble brukt til trekk/kløvturer og litt lp for moro skyld :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når vi møter mutter på trening, varierer det fra at eier hopper av sykkel/vogn og drar med seg hundene til skogs og ut av løypa/veien (mens hundene knurrer), til knirkefri passeringer. Så det varierer STORT når det gjelder hvordan muttene er mot andre hunder. mot folk er de jo så og si alltid trivelige :)

ed: leggr til: noen av dem jeg har snakket med som har mutter som ikke kan omgås hverandre, sier det ikke er noe problem- alt handler om tilrettelegging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når vi møter mutter på trening, varierer det fra at eier hopper av sykkel/vogn og drar med seg hundene til skogs og ut av løypa/veien (mens hundene knurrer), til knirkefri passeringer. Så det varierer STORT når det gjelder hvordan muttene er mot andre hunder. mot folk er de jo så og si alltid trivelige :)

ed: leggr til: noen av dem jeg har snakket med som har mutter som ikke kan omgås hverandre, sier det ikke er noe problem- alt handler om tilrettelegging.

Det er vell som med de fleste andre raser? Uansett, så har det ikke noe med malamuten som rase og gjøre om de ikke kan se en annen hund uten og tilte, da har det enten skjedd noe med denne hunden som vi ikke vet noe om, eller den er ett unntak.. Hva samkjønnsagresjon gjelder så betyr ikke det at de ikke skal tåle og se en annen hund av samme kjønn på avstand, men heller at flere hanner ikke trenger og gå løse sammen eller hilse fysisk..

Utagering på avstand har mer med usikkerhet og gjøre enn rase, i alle tilfeller.. Og her kommer trening og sosialisering inn i bildet. Inntrykket mitt av mutter generellt er at de bryr seg gjerne ikke så hardt, fordi de er trygge på seg selv(nå tenker jeg på avstand/i bånd) i en flokk med malamuter som ikke kjenner hverandre ville jeg vært mer skeptisk, fordi de lett er tøff i trynet og svarer på tiltale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også ambefale ts å lese boka "The alaskan malamute yesterday and today". En veldig god bok om rasen om du er interessert i å lære om linjer, historie, helse og litt generelt om malamuten :)

Gleder meg veldig til å bli ordentlig kjent med rasen, og komme med inn i rasemiljøet. Bare to uker igjen til henting! :ahappy:

Heldig du er! :) Bare to uker igjen til du kan hente den lille bjørnen :wub: uff, må vente til våren jeg.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldig du er! :) Bare to uker igjen til du kan hente den lille bjørnen :wub: uff, må vente til våren jeg.. :(

Du får bruke tiden godt! Det er veldig mye forskjellig innenfor rasen der ute, så let nøye. Besøk oppdrettere, dra på løp og utstillinger og møt hunder, og les det du kommer over. Det skal være en rasespesial 22-23 oktober. Kanskje det kunne ha vært en fordel for deg å dratt dit om du hadde mulighet? Den skal holdes på Fyra leir i Gudbrandsdalen. Da kan du se og hilse på mange hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vell som med de fleste andre raser? Uansett, så har det ikke noe med malamuten som rase og gjøre om de ikke kan se en annen hund uten og tilte, da har det enten skjedd noe med denne hunden som vi ikke vet noe om, eller den er ett unntak.. Hva samkjønnsagresjon gjelder så betyr ikke det at de ikke skal tåle og se en annen hund av samme kjønn på avstand, men heller at flere hanner ikke trenger og gå løse sammen eller hilse fysisk..

Utagering på avstand har mer med usikkerhet og gjøre enn rase, i alle tilfeller.. Og her kommer trening og sosialisering inn i bildet. Inntrykket mitt av mutter generellt er at de bryr seg gjerne ikke så hardt, fordi de er trygge på seg selv(nå tenker jeg på avstand/i bånd) i en flokk med malamuter som ikke kjenner hverandre ville jeg vært mer skeptisk, fordi de lett er tøff i trynet og svarer på tiltale.

i denne sammenheng sammenligner jeg bare med andre trekkhundraser og trekkhundblandinger, noe annet er ikke så relevant når man snakker om trekkhund. og jeg har bare møtt ET spann med utagerende alaska husky (da var det EN hund), ellers har alle passeringer gått utmerket. Untatt de jeg nevnte. Har også fått fortalt om innbyrdes slosskamp i spannet få meter etter start på raseløp. Så jo, jeg tror en del malamutter er "annerledes" enn mange andre trekkhunder. men det er både genetikk og miljø inne i bildet ja! det finnes mange flotte mutter også! ed: legger til: nå møter jeg mange flere ah spann enn malamute spann, kan hende man har vært "uheldig" og at utvalget ikke har vært representativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får bruke tiden godt! Det er veldig mye forskjellig innenfor rasen der ute, så let nøye. Besøk oppdrettere, dra på løp og utstillinger og møt hunder, og les det du kommer over. Det skal være en rasespesial 22-23 oktober. Kanskje det kunne ha vært en fordel for deg å dratt dit om du hadde mulighet? Den skal holdes på Fyra leir i Gudbrandsdalen. Da kan du se og hilse på mange hunder :)

Har du noen seriøse oppdrettere å anbefale? :) For å være helt ærlig har jeg aldri kjøpt hund fra oppdrettere, har fått og kjøpt hunder fra hundekjørere så dette er litt nytt for meg på en måte? :icon_redface: Vet jo selvfølgelig litt om hvordan det fungerer, men er fortsatt litt usikker :icon_confused: Noen som kan veilede meg? :D

Hadde vært veldig morsomt å dra til Gudbrandsdalen for å se :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...