Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaskan Malamute


KayKs

Recommended Posts

Jeg har to stk :) Malamute er verdens beste hunder, tøffe, kosete og akkurat passe krevende..

Vet det er mange forskjellige meninger rundt malamuten, men min erfaring, med mine egne og andre jeg kjenner med malamute, så er det at malamuter som vokser opp som familiehunder, som får være med på det som skjer og får masse sosialisering med andre hunder, ikke ligner så mye på det bilde jeg hadde av en malamute før jeg anskaffet meg en..

Når det er sagt så er det ingen golden retriever.. Den har sterke jaktinnstinkter, og den er tøff i trynet.. Blir det først bråk så er ikke malamuten den type hund som stikker av med halen mellom beina(uten at det betyr at den vil drepe/skade den andre hunden, bare så det er sagt).. Sliter med fryktagresjon på min hanhund, etter uttalige angrep, men det blir bedre og bedre :)

De er passe bedagelige hunder, altså, de liker og gå på tur, men de er ikke hyperaktiv som er BC eller en setter. De må ikke ha hjernetrim for og bli fornøyde, men de kan være suverene og jobbe med om man har den rette motivasjonen(som regel mat) :) Flotte kløv og trekkhunder, selv om farten ikke kan sammenlignes med en husky.

Det er store variasjoner både på lynne, utseende og helse i malamute avl, så vær nøye med hvilken oppdretter og hvilke linjer du velger..

Hva oppdretter gjelder så tar jeg heller den diskusjonen på PM :) Bare send om du lurer på noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også ambefale ts å lese boka "The alaskan malamute yesterday and today". En veldig god bok om rasen om du er interessert i å lære om linjer, historie, helse og litt generelt om malamuten :)

Gleder meg veldig til å bli ordentlig kjent med rasen, og komme med inn i rasemiljøet. Bare to uker igjen til henting! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt to i nær omgangskrets,veldig trivelige hunder begge to.En mer omgjengelig enn den andre,men det gjaldt hunder.Mot folk var de bare fine :)

De ble brukt til trekk/kløvturer og litt lp for moro skyld :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når vi møter mutter på trening, varierer det fra at eier hopper av sykkel/vogn og drar med seg hundene til skogs og ut av løypa/veien (mens hundene knurrer), til knirkefri passeringer. Så det varierer STORT når det gjelder hvordan muttene er mot andre hunder. mot folk er de jo så og si alltid trivelige :)

ed: leggr til: noen av dem jeg har snakket med som har mutter som ikke kan omgås hverandre, sier det ikke er noe problem- alt handler om tilrettelegging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når vi møter mutter på trening, varierer det fra at eier hopper av sykkel/vogn og drar med seg hundene til skogs og ut av løypa/veien (mens hundene knurrer), til knirkefri passeringer. Så det varierer STORT når det gjelder hvordan muttene er mot andre hunder. mot folk er de jo så og si alltid trivelige :)

ed: leggr til: noen av dem jeg har snakket med som har mutter som ikke kan omgås hverandre, sier det ikke er noe problem- alt handler om tilrettelegging.

Det er vell som med de fleste andre raser? Uansett, så har det ikke noe med malamuten som rase og gjøre om de ikke kan se en annen hund uten og tilte, da har det enten skjedd noe med denne hunden som vi ikke vet noe om, eller den er ett unntak.. Hva samkjønnsagresjon gjelder så betyr ikke det at de ikke skal tåle og se en annen hund av samme kjønn på avstand, men heller at flere hanner ikke trenger og gå løse sammen eller hilse fysisk..

Utagering på avstand har mer med usikkerhet og gjøre enn rase, i alle tilfeller.. Og her kommer trening og sosialisering inn i bildet. Inntrykket mitt av mutter generellt er at de bryr seg gjerne ikke så hardt, fordi de er trygge på seg selv(nå tenker jeg på avstand/i bånd) i en flokk med malamuter som ikke kjenner hverandre ville jeg vært mer skeptisk, fordi de lett er tøff i trynet og svarer på tiltale.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil også ambefale ts å lese boka "The alaskan malamute yesterday and today". En veldig god bok om rasen om du er interessert i å lære om linjer, historie, helse og litt generelt om malamuten :)

Gleder meg veldig til å bli ordentlig kjent med rasen, og komme med inn i rasemiljøet. Bare to uker igjen til henting! :ahappy:

Heldig du er! :) Bare to uker igjen til du kan hente den lille bjørnen :wub: uff, må vente til våren jeg.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldig du er! :) Bare to uker igjen til du kan hente den lille bjørnen :wub: uff, må vente til våren jeg.. :(

Du får bruke tiden godt! Det er veldig mye forskjellig innenfor rasen der ute, så let nøye. Besøk oppdrettere, dra på løp og utstillinger og møt hunder, og les det du kommer over. Det skal være en rasespesial 22-23 oktober. Kanskje det kunne ha vært en fordel for deg å dratt dit om du hadde mulighet? Den skal holdes på Fyra leir i Gudbrandsdalen. Da kan du se og hilse på mange hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vell som med de fleste andre raser? Uansett, så har det ikke noe med malamuten som rase og gjøre om de ikke kan se en annen hund uten og tilte, da har det enten skjedd noe med denne hunden som vi ikke vet noe om, eller den er ett unntak.. Hva samkjønnsagresjon gjelder så betyr ikke det at de ikke skal tåle og se en annen hund av samme kjønn på avstand, men heller at flere hanner ikke trenger og gå løse sammen eller hilse fysisk..

Utagering på avstand har mer med usikkerhet og gjøre enn rase, i alle tilfeller.. Og her kommer trening og sosialisering inn i bildet. Inntrykket mitt av mutter generellt er at de bryr seg gjerne ikke så hardt, fordi de er trygge på seg selv(nå tenker jeg på avstand/i bånd) i en flokk med malamuter som ikke kjenner hverandre ville jeg vært mer skeptisk, fordi de lett er tøff i trynet og svarer på tiltale.

i denne sammenheng sammenligner jeg bare med andre trekkhundraser og trekkhundblandinger, noe annet er ikke så relevant når man snakker om trekkhund. og jeg har bare møtt ET spann med utagerende alaska husky (da var det EN hund), ellers har alle passeringer gått utmerket. Untatt de jeg nevnte. Har også fått fortalt om innbyrdes slosskamp i spannet få meter etter start på raseløp. Så jo, jeg tror en del malamutter er "annerledes" enn mange andre trekkhunder. men det er både genetikk og miljø inne i bildet ja! det finnes mange flotte mutter også! ed: legger til: nå møter jeg mange flere ah spann enn malamute spann, kan hende man har vært "uheldig" og at utvalget ikke har vært representativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får bruke tiden godt! Det er veldig mye forskjellig innenfor rasen der ute, så let nøye. Besøk oppdrettere, dra på løp og utstillinger og møt hunder, og les det du kommer over. Det skal være en rasespesial 22-23 oktober. Kanskje det kunne ha vært en fordel for deg å dratt dit om du hadde mulighet? Den skal holdes på Fyra leir i Gudbrandsdalen. Da kan du se og hilse på mange hunder :)

Har du noen seriøse oppdrettere å anbefale? :) For å være helt ærlig har jeg aldri kjøpt hund fra oppdrettere, har fått og kjøpt hunder fra hundekjørere så dette er litt nytt for meg på en måte? :icon_redface: Vet jo selvfølgelig litt om hvordan det fungerer, men er fortsatt litt usikker :icon_confused: Noen som kan veilede meg? :D

Hadde vært veldig morsomt å dra til Gudbrandsdalen for å se :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...