Gå til innhold
Hundesonen.no

Høy innavlsgrad? Fint med raskt svar :)


Lekr

Recommended Posts

Nope, det er ganske så lavt det :)

Edit:

Om man parrer en tispe med sin onkel får man en innavlsgrad på 6.25. Dette er høyt men akseptabelt om hundene er friske.

Ved halvsøskenparring får man 12.5, noe som er veldig høyt.

Ved 0.244 er det bare en fjern slektning som gjentas på begge sider av stamtavlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sidan det no er ein tråd som omhandlar dette, så har eg eit scenario som eg ikkje er i stand til å vurdere. Kanskje eg kan få svar her?

Ein hannhund og ei tispe parrast. Hannhundens onkel (morbror) er tispas morfar. Greit eller ikkje bra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan kun svare for meg selv, og det jeg har lært innen anatomi og hvordan gener påvirkes av både miljø og arv. Jeg syns ikke det er greit, men så har nå mine hunder 0% i innavl prosent.

Eg tenkjer jo òg slik i utgangspunktet, men eg veit lite om dette generelt, og om korleis synet på dette er i hundemiljøet spesielt... :icon_confused:

Kor langt ut må ein for å få innavlsgrad 0 då? Og kva innavlsgrad gir mitt døme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sidan det no er ein tråd som omhandlar dette, så har eg eit scenario som eg ikkje er i stand til å vurdere. Kanskje eg kan få svar her?

Ein hannhund og ei tispe parrast. Hannhundens onkel (morbror) er tispas morfar. Greit eller ikkje bra?

Jeg synes dette er akseptabelt hvis det ikke er noe mer innavl i bildet, og oppdretteren har en veldig god grunn for dette.. Man skal jo vite litt hva man gjør..

Men det er også veldig avhengig av hvilken rase det er osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en boxer med innavlsgrad på over 9 %. Han var syk hele livet og ble bare 10 mnd gammel. Aldri i verden om jeg skal ha hund med høy innavlsgrad igjen. Rasene er innavla nok som de er, burde ikke være nødvendig å innavle mer enn det.

Da var dere uheldige..

Man kan være både heldig og uheldig med innavl, det er noe av greia..

Man øker risikoen for alt iboende faenskap, men man øker også sannsynligheten for at det bra skal komme frem.

Som med all avl er det et sjansespill.. I tillegg er jo enkelte raser syke så det holder fra før, Boxer er vel et godt eksempel på en rase der det er en del lidelser..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg endret mitt svar, følte jeg var litt ut på gyngende grunn... :o Har hørt om mye høyere innavl prosent, og tenker andre her har MYE mer peiling enn meg, og også hvordan du finner ut % til ditt eksempel. Jeg har to sjeldne raser, og tror også det er en stor grunn til at innavls % er 0 i mine raser. Håper du finner ut av det :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sidan det no er ein tråd som omhandlar dette, så har eg eit scenario som eg ikkje er i stand til å vurdere. Kanskje eg kan få svar her?

Ein hannhund og ei tispe parrast. Hannhundens onkel (morbror) er tispas morfar. Greit eller ikkje bra?

Det er vanskelig å gi ett tall som svar, for det kommer jo an på hva annet som er i slekt og gjentas bakover.

Men jeg tok for moro skyld og lagde en fiktiv stamtavle i DogWeb, hvor jeg lagde det scenarioet du beskriver, og på fem generasjoner fikk jeg da innavlsgrad på cirka 4 - som er innenfor det både vår raseklubb og NKK anbefaler (de setter grensen på 6.25).

Reell innavlsgrad på det du spør om ville vært nærmere 3.6, fordi i stamtavlen jeg lagde var det en tipptippoldefar som gikk igjen fire ganger - men kun to av gangene var for det kullet hvor en onkel også er morfar - så om alt annet var ubeslektet, ville du fått en helt normal innavlsgrad.

Om en kombinasjon er bra er i mine øyne avhengig av veldig mye mer enn bare innavlsgradstallet. En må vite hva en dobler, og om det er noe en ønsker å doble. Innavlsgrad på 22 kan være flott, om en kjenner linjene meget, meget godt og får fram nøyaktig det en vil og ingen sure overraskelser.

En må ikke henge seg opp i tall, er min mening.

Kan kun svare for meg selv, og det jeg har lært innen anatomi og hvordan gener påvirkes av både miljø og arv. Jeg syns ikke det er greit, men så har nå mine hunder 0% i innavl prosent.

I hvor mange generasjoner er innavlsgraden på 0?

Det er viktig å se langt bakover, jeg ser mange måler innavlsgrad kun tilbake til besteforeldrene, og da kan en etter min mening like gjerne la være. Ofte øker innavlsgraden med antall generasjoner en sjekker.

Et kull blir ikke automatisk bra, selv om innavlsgraden er på null. To dårlige individ kan sammen ha innavlsgrad 0, og gi like dårlig individ som de selv er.

Utavl er gjerne mer "risikobetinget", fordi en vet mindre om hva som kan dukke opp - det er så mange flere mulige "genkombinasjoner", og derfor større variasjon på hva som vil være å se i valpekassa. Høyere innavlsgrad - linjeavl - vil kunne gi større forutsigbarhet og et mer homogent kull, nettopp fordi en forsterker en hunds mulighet til å påvirke kullet. Men som Astrid Indrebø sa på NKKs oppdretterskole - det er større sannsynlighet for at en hunds arvemateriale slår gjennom om han ligger åtte ganger som tippoldefar, enn om han ligger som far og morfar til valpene.

Misforstå meg rett - jeg har ingen fasit på hva jeg mener er det ideelle innavlsgradstallet, for i mine øyne kommer det helt an på hva en ønsker å nå. For kullet jeg har nå, var relativt lav innavlsgrad viktig, da jeg har ei tispe som er beslektet med mye av det beste vi har i landet, og jeg ønsket derfor å bruke henne mot noe som var minst mulig ubeslektet for å gjøre det noe enklere å finne partner til hennes valper.

Mens i neste generasjon kanskje jeg kjører høy innavlsprosent for å rendyrke noe jeg ønsker å satse på i den generasjonen. Også videre.

Noen ganger gjør en en stor utavlsparring fordi det å tynne ut blodet og få noe nytt er viktig i seg selv - og det er kanskje enda viktigere på tallfattige raser, at en må være mer bevisst på ikke å male seg inn i et stamtavlehjørne.

Men, det viktigste etter min mening er alltid alltid å vite hva en kombinerer. Uansett om innavlsgraden er 0 eller om en parrer to søsken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ein hannhund og ei tispe parrast. Hannhundens onkel (morbror) er tispas morfar. Greit eller ikkje bra?

Dette finnes det ikke et enkelt svar på. Det spørs helt på rase, linjer og på individene man avler på. I tillegg kommer personlig preferanse inn og i hvilken grad man prioriterer forutsigbarhet.

Dette er stamtavlen til en av mine forrige hunder. Jeg vet ikke engang hva innavlsgraden er må jeg innrømme (Emma?) Jeg hadde glatt kjøpt en hund av denne kombinasjonen igjen uten noe problem. Om det ble en kvalitetshund hadde jeg ikke hatt betenkeligheter med å bruke den i avl heller.

3387761316_457dc09b2d_b.jpg

Grenser for innavl er en personlig greie. Man må bruke pengene sine på avl man kan stå for og ønsker å støtte synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg kommer til å angre på at jeg meldte meg inn i dette forumet! Her er mye å lære, og mange som kan og vet hva de snakker om. Kjekt når du forklarer på en slik oversiktelig måte,Emma :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg tenkjer jo òg slik i utgangspunktet, men eg veit lite om dette generelt, og om korleis synet på dette er i hundemiljøet spesielt... :icon_confused:

Det er jo utrolig variabelt fra rase til rase dette med innavl, da. På min rase, som jeg vil påstå at har en veldig liten genpool, er det vanskelig å få 0 % innavl i alle kombinasjoner, da det rett og slett ikke finnes nok linjer. En del importerer jo f.eks. sperm fra utlandet, men allikevel er det veldig ofte en viss innavelsgrad på rasen, uten at jeg personlig synes det er negativt i seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svaret ditt, Emma, eg set pris på at du tok deg tid til å svare så grundig og lærerikt :). Det gir absolutt eit anna syn på innavl enn det eg og sikkert mange andre utan erfaring på dette har i utgangspunktet, då "innavl" er eit ubetinga negativt ord. Men alt du skriv om å "ta vare på" dei gode eigeskapane er jo så logiske, når det først blir peika på. Spennande.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er stamtavlen til en av mine forrige hunder. Jeg vet ikke engang hva innavlsgraden er må jeg innrømme (Emma?) Jeg hadde glatt kjøpt en hund av denne kombinasjonen igjen uten noe problem. Om det ble en kvalitetshund hadde jeg ikke hatt betenkeligheter med å bruke den i avl heller.

3387761316_457dc09b2d_b.jpg

Om jeg ikke blingser helt, og det kun er Napoleon som går igjen - så får jeg innavlsgraden til å bli 6.25, tilsvarende søskenbarn, og ligger da på grensen for hva NKK anbefaler.

Men de registrerer høyere innavlsgrad enn dette.

Tror ikke jeg kommer til å angre på at jeg meldte meg inn i dette forumet! Her er mye å lære, og mange som kan og vet hva de snakker om. Kjekt når du forklarer på en slik oversiktelig måte,Emma :ahappy:

:icon_redface:

Tusen takk for svaret ditt, Emma, eg set pris på at du tok deg tid til å svare så grundig og lærerikt :). Det gir absolutt eit anna syn på innavl enn det eg og sikkert mange andre utan erfaring på dette har i utgangspunktet, då "innavl" er eit ubetinga negativt ord. Men alt du skriv om å "ta vare på" dei gode eigeskapane er jo så logiske, når det først blir peika på. Spennande.

Innavl, da tenker en jo med en gang fysiske og psykiske skavanker, dyslektiske konger og barn med seks tær, en tenker bondeknøler og bygdeslekt hvor alle er hverandres tremenning.

Men siden hundeavl er noe mer foredlende og generasjonsplanlagt enn menneskeavl er, må en også se annerledes på hundeavl :lol:

For øvrig er dette en artikkel (PDF) som har stått i Hundesport, skrevet av Astrid Indrebø, om innavl (og problemene en må være forberedt på når en skal regne innavlsgrad i DogWeb).

Astrid Indrebø er altså veterinær fagsjef i NKK, og ikke bare et vilkårlig menneske jeg fant en tekst av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ikke blingser helt, og det kun er Napoleon som går igjen - så får jeg innavlsgraden til å bli 6.25, tilsvarende søskenbarn, og ligger da på grensen for hva NKK anbefaler.

Men de registrerer høyere innavlsgrad enn dette.

Det er 3 shots med Boss Hog x Ouija.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 3 shots med Boss Hog x Ouija.

Æsj, jeg er skikkelig bedriten på å regne innavlsgrad i hodet, jeg pleier å bruke program - og da får jeg en innavlsgrad på 16,8.

Så er jo også avl såpass komplisert at om for eksempel Nipple hadde blitt parret med en japansk import, totalt ubeslektet minst åtte generasjoner bakover, så hadde den kombinasjonen fått innavlsgrad på 0 prosent.

Så, en må ikke bare se på kombinasjonen, men gjerne se på avlsdyrene også. En kombinasjons innavlsgrad kan være misledende i så måte.

Så min anbefaling er alltid å se stamtavla selv - hvilke dyr er der, hvem er disse dyrenes søsken, halvsøsken, tidligere avkom, etc.

Også er det lettere å oppdage ting på raser en kjenner selv - Nipples stamtavle og rase er helt ukjent for meg, og det er lett å overse ting. Mens på en rase en selv kjenner, vet en ofte at den og den deler far, selv om det ikke står flere generasjoner oppført. Kunnskap er så viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, jeg er skikkelig bedriten på å regne innavlsgrad i hodet, jeg pleier å bruke program - og da får jeg en innavlsgrad på 16,8.

Så er jo også avl såpass komplisert at om for eksempel Nipple hadde blitt parret med en japansk import, totalt ubeslektet minst åtte generasjoner bakover, så hadde den kombinasjonen fått innavlsgrad på 0 prosent.

Så, en må ikke bare se på kombinasjonen, men gjerne se på avlsdyrene også. En kombinasjons innavlsgrad kan være misledende i så måte.

Innavlsgraden vil vel aldri bli 0 så lenge det er innavl bakover i linjene?

Innavlskoeffisienten derimot vil vel kunne bli det?

For det er vel det forskjellen mellom de to begrepene er? At sistnevnte er en måte å fortelle hvor mye innavlsgraden øker?

Eller er jeg helt på jordet? Jeg kan ikke så mye om dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er Töddel forresten. :)

Ja, ser man enda en generasjon tilbake så blir det ikke mindre av samme blodet. Men som sagt hadde jeg glatt valgt en hund fra samme kombinasjon igjen. Heller det enn en scatterbred bulldog med blod uten rød tråd. Hunder med stamtavle som Töddel vet man hva man får med, det er en forutsigbar parring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...