Gå til innhold
Hundesonen.no

Høy innavlsgrad? Fint med raskt svar :)


Lekr

Recommended Posts

Skrevet

Nope, det er ganske så lavt det :)

Edit:

Om man parrer en tispe med sin onkel får man en innavlsgrad på 6.25. Dette er høyt men akseptabelt om hundene er friske.

Ved halvsøskenparring får man 12.5, noe som er veldig høyt.

Ved 0.244 er det bare en fjern slektning som gjentas på begge sider av stamtavlen.

Skrevet

Sidan det no er ein tråd som omhandlar dette, så har eg eit scenario som eg ikkje er i stand til å vurdere. Kanskje eg kan få svar her?

Ein hannhund og ei tispe parrast. Hannhundens onkel (morbror) er tispas morfar. Greit eller ikkje bra?

Skrevet

Jeg ser ikke det store problemet..

Men så har mine hunder innavlskoeffisient på 3,9 og 10,94%

Skrevet

Kan kun svare for meg selv, og det jeg har lært innen anatomi og hvordan gener påvirkes av både miljø og arv. Jeg syns ikke det er greit, men så har nå mine hunder 0% i innavl prosent.

Eg tenkjer jo òg slik i utgangspunktet, men eg veit lite om dette generelt, og om korleis synet på dette er i hundemiljøet spesielt... :icon_confused:

Kor langt ut må ein for å få innavlsgrad 0 då? Og kva innavlsgrad gir mitt døme?

Skrevet

Vi hadde en boxer med innavlsgrad på over 9 %. Han var syk hele livet og ble bare 10 mnd gammel. Aldri i verden om jeg skal ha hund med høy innavlsgrad igjen. Rasene er innavla nok som de er, burde ikke være nødvendig å innavle mer enn det.

Skrevet

Sidan det no er ein tråd som omhandlar dette, så har eg eit scenario som eg ikkje er i stand til å vurdere. Kanskje eg kan få svar her?

Ein hannhund og ei tispe parrast. Hannhundens onkel (morbror) er tispas morfar. Greit eller ikkje bra?

Jeg synes dette er akseptabelt hvis det ikke er noe mer innavl i bildet, og oppdretteren har en veldig god grunn for dette.. Man skal jo vite litt hva man gjør..

Men det er også veldig avhengig av hvilken rase det er osv..

Skrevet

Vi hadde en boxer med innavlsgrad på over 9 %. Han var syk hele livet og ble bare 10 mnd gammel. Aldri i verden om jeg skal ha hund med høy innavlsgrad igjen. Rasene er innavla nok som de er, burde ikke være nødvendig å innavle mer enn det.

Da var dere uheldige..

Man kan være både heldig og uheldig med innavl, det er noe av greia..

Man øker risikoen for alt iboende faenskap, men man øker også sannsynligheten for at det bra skal komme frem.

Som med all avl er det et sjansespill.. I tillegg er jo enkelte raser syke så det holder fra før, Boxer er vel et godt eksempel på en rase der det er en del lidelser..

Skrevet

Innavlsgraden i seg selv er jo ikke det mest relevante, det er om man er klar over hvilke feil og mangler man dobler opp på, for alle hunder har jo feil og mangler liksom.

Skrevet

Jeg endret mitt svar, følte jeg var litt ut på gyngende grunn... :o Har hørt om mye høyere innavl prosent, og tenker andre her har MYE mer peiling enn meg, og også hvordan du finner ut % til ditt eksempel. Jeg har to sjeldne raser, og tror også det er en stor grunn til at innavls % er 0 i mine raser. Håper du finner ut av det :rolleyes2:

Skrevet

Sidan det no er ein tråd som omhandlar dette, så har eg eit scenario som eg ikkje er i stand til å vurdere. Kanskje eg kan få svar her?

Ein hannhund og ei tispe parrast. Hannhundens onkel (morbror) er tispas morfar. Greit eller ikkje bra?

Det er vanskelig å gi ett tall som svar, for det kommer jo an på hva annet som er i slekt og gjentas bakover.

Men jeg tok for moro skyld og lagde en fiktiv stamtavle i DogWeb, hvor jeg lagde det scenarioet du beskriver, og på fem generasjoner fikk jeg da innavlsgrad på cirka 4 - som er innenfor det både vår raseklubb og NKK anbefaler (de setter grensen på 6.25).

Reell innavlsgrad på det du spør om ville vært nærmere 3.6, fordi i stamtavlen jeg lagde var det en tipptippoldefar som gikk igjen fire ganger - men kun to av gangene var for det kullet hvor en onkel også er morfar - så om alt annet var ubeslektet, ville du fått en helt normal innavlsgrad.

Om en kombinasjon er bra er i mine øyne avhengig av veldig mye mer enn bare innavlsgradstallet. En må vite hva en dobler, og om det er noe en ønsker å doble. Innavlsgrad på 22 kan være flott, om en kjenner linjene meget, meget godt og får fram nøyaktig det en vil og ingen sure overraskelser.

En må ikke henge seg opp i tall, er min mening.

Kan kun svare for meg selv, og det jeg har lært innen anatomi og hvordan gener påvirkes av både miljø og arv. Jeg syns ikke det er greit, men så har nå mine hunder 0% i innavl prosent.

I hvor mange generasjoner er innavlsgraden på 0?

Det er viktig å se langt bakover, jeg ser mange måler innavlsgrad kun tilbake til besteforeldrene, og da kan en etter min mening like gjerne la være. Ofte øker innavlsgraden med antall generasjoner en sjekker.

Et kull blir ikke automatisk bra, selv om innavlsgraden er på null. To dårlige individ kan sammen ha innavlsgrad 0, og gi like dårlig individ som de selv er.

Utavl er gjerne mer "risikobetinget", fordi en vet mindre om hva som kan dukke opp - det er så mange flere mulige "genkombinasjoner", og derfor større variasjon på hva som vil være å se i valpekassa. Høyere innavlsgrad - linjeavl - vil kunne gi større forutsigbarhet og et mer homogent kull, nettopp fordi en forsterker en hunds mulighet til å påvirke kullet. Men som Astrid Indrebø sa på NKKs oppdretterskole - det er større sannsynlighet for at en hunds arvemateriale slår gjennom om han ligger åtte ganger som tippoldefar, enn om han ligger som far og morfar til valpene.

Misforstå meg rett - jeg har ingen fasit på hva jeg mener er det ideelle innavlsgradstallet, for i mine øyne kommer det helt an på hva en ønsker å nå. For kullet jeg har nå, var relativt lav innavlsgrad viktig, da jeg har ei tispe som er beslektet med mye av det beste vi har i landet, og jeg ønsket derfor å bruke henne mot noe som var minst mulig ubeslektet for å gjøre det noe enklere å finne partner til hennes valper.

Mens i neste generasjon kanskje jeg kjører høy innavlsprosent for å rendyrke noe jeg ønsker å satse på i den generasjonen. Også videre.

Noen ganger gjør en en stor utavlsparring fordi det å tynne ut blodet og få noe nytt er viktig i seg selv - og det er kanskje enda viktigere på tallfattige raser, at en må være mer bevisst på ikke å male seg inn i et stamtavlehjørne.

Men, det viktigste etter min mening er alltid alltid å vite hva en kombinerer. Uansett om innavlsgraden er 0 eller om en parrer to søsken.

Skrevet
Ein hannhund og ei tispe parrast. Hannhundens onkel (morbror) er tispas morfar. Greit eller ikkje bra?

Dette finnes det ikke et enkelt svar på. Det spørs helt på rase, linjer og på individene man avler på. I tillegg kommer personlig preferanse inn og i hvilken grad man prioriterer forutsigbarhet.

Dette er stamtavlen til en av mine forrige hunder. Jeg vet ikke engang hva innavlsgraden er må jeg innrømme (Emma?) Jeg hadde glatt kjøpt en hund av denne kombinasjonen igjen uten noe problem. Om det ble en kvalitetshund hadde jeg ikke hatt betenkeligheter med å bruke den i avl heller.

3387761316_457dc09b2d_b.jpg

Grenser for innavl er en personlig greie. Man må bruke pengene sine på avl man kan stå for og ønsker å støtte synes jeg.

Skrevet

Tror ikke jeg kommer til å angre på at jeg meldte meg inn i dette forumet! Her er mye å lære, og mange som kan og vet hva de snakker om. Kjekt når du forklarer på en slik oversiktelig måte,Emma :ahappy:

Skrevet

Eg tenkjer jo òg slik i utgangspunktet, men eg veit lite om dette generelt, og om korleis synet på dette er i hundemiljøet spesielt... :icon_confused:

Det er jo utrolig variabelt fra rase til rase dette med innavl, da. På min rase, som jeg vil påstå at har en veldig liten genpool, er det vanskelig å få 0 % innavl i alle kombinasjoner, da det rett og slett ikke finnes nok linjer. En del importerer jo f.eks. sperm fra utlandet, men allikevel er det veldig ofte en viss innavelsgrad på rasen, uten at jeg personlig synes det er negativt i seg selv.

Skrevet

Tusen takk for svaret ditt, Emma, eg set pris på at du tok deg tid til å svare så grundig og lærerikt :). Det gir absolutt eit anna syn på innavl enn det eg og sikkert mange andre utan erfaring på dette har i utgangspunktet, då "innavl" er eit ubetinga negativt ord. Men alt du skriv om å "ta vare på" dei gode eigeskapane er jo så logiske, når det først blir peika på. Spennande.

Skrevet

Dette er stamtavlen til en av mine forrige hunder. Jeg vet ikke engang hva innavlsgraden er må jeg innrømme (Emma?) Jeg hadde glatt kjøpt en hund av denne kombinasjonen igjen uten noe problem. Om det ble en kvalitetshund hadde jeg ikke hatt betenkeligheter med å bruke den i avl heller.

3387761316_457dc09b2d_b.jpg

Om jeg ikke blingser helt, og det kun er Napoleon som går igjen - så får jeg innavlsgraden til å bli 6.25, tilsvarende søskenbarn, og ligger da på grensen for hva NKK anbefaler.

Men de registrerer høyere innavlsgrad enn dette.

Tror ikke jeg kommer til å angre på at jeg meldte meg inn i dette forumet! Her er mye å lære, og mange som kan og vet hva de snakker om. Kjekt når du forklarer på en slik oversiktelig måte,Emma :ahappy:

:icon_redface:

Tusen takk for svaret ditt, Emma, eg set pris på at du tok deg tid til å svare så grundig og lærerikt :). Det gir absolutt eit anna syn på innavl enn det eg og sikkert mange andre utan erfaring på dette har i utgangspunktet, då "innavl" er eit ubetinga negativt ord. Men alt du skriv om å "ta vare på" dei gode eigeskapane er jo så logiske, når det først blir peika på. Spennande.

Innavl, da tenker en jo med en gang fysiske og psykiske skavanker, dyslektiske konger og barn med seks tær, en tenker bondeknøler og bygdeslekt hvor alle er hverandres tremenning.

Men siden hundeavl er noe mer foredlende og generasjonsplanlagt enn menneskeavl er, må en også se annerledes på hundeavl :lol:

For øvrig er dette en artikkel (PDF) som har stått i Hundesport, skrevet av Astrid Indrebø, om innavl (og problemene en må være forberedt på når en skal regne innavlsgrad i DogWeb).

Astrid Indrebø er altså veterinær fagsjef i NKK, og ikke bare et vilkårlig menneske jeg fant en tekst av.

Skrevet

Om jeg ikke blingser helt, og det kun er Napoleon som går igjen - så får jeg innavlsgraden til å bli 6.25, tilsvarende søskenbarn, og ligger da på grensen for hva NKK anbefaler.

Men de registrerer høyere innavlsgrad enn dette.

Det er 3 shots med Boss Hog x Ouija.

Skrevet

Det er 3 shots med Boss Hog x Ouija.

Æsj, jeg er skikkelig bedriten på å regne innavlsgrad i hodet, jeg pleier å bruke program - og da får jeg en innavlsgrad på 16,8.

Så er jo også avl såpass komplisert at om for eksempel Nipple hadde blitt parret med en japansk import, totalt ubeslektet minst åtte generasjoner bakover, så hadde den kombinasjonen fått innavlsgrad på 0 prosent.

Så, en må ikke bare se på kombinasjonen, men gjerne se på avlsdyrene også. En kombinasjons innavlsgrad kan være misledende i så måte.

Så min anbefaling er alltid å se stamtavla selv - hvilke dyr er der, hvem er disse dyrenes søsken, halvsøsken, tidligere avkom, etc.

Også er det lettere å oppdage ting på raser en kjenner selv - Nipples stamtavle og rase er helt ukjent for meg, og det er lett å overse ting. Mens på en rase en selv kjenner, vet en ofte at den og den deler far, selv om det ikke står flere generasjoner oppført. Kunnskap er så viktig.

Skrevet

Æsj, jeg er skikkelig bedriten på å regne innavlsgrad i hodet, jeg pleier å bruke program - og da får jeg en innavlsgrad på 16,8.

Så er jo også avl såpass komplisert at om for eksempel Nipple hadde blitt parret med en japansk import, totalt ubeslektet minst åtte generasjoner bakover, så hadde den kombinasjonen fått innavlsgrad på 0 prosent.

Så, en må ikke bare se på kombinasjonen, men gjerne se på avlsdyrene også. En kombinasjons innavlsgrad kan være misledende i så måte.

Innavlsgraden vil vel aldri bli 0 så lenge det er innavl bakover i linjene?

Innavlskoeffisienten derimot vil vel kunne bli det?

For det er vel det forskjellen mellom de to begrepene er? At sistnevnte er en måte å fortelle hvor mye innavlsgraden øker?

Eller er jeg helt på jordet? Jeg kan ikke så mye om dette..

Skrevet

Det er Töddel forresten. :)

Ja, ser man enda en generasjon tilbake så blir det ikke mindre av samme blodet. Men som sagt hadde jeg glatt valgt en hund fra samme kombinasjon igjen. Heller det enn en scatterbred bulldog med blod uten rød tråd. Hunder med stamtavle som Töddel vet man hva man får med, det er en forutsigbar parring.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...