Gå til innhold
Hundesonen.no

Høy innavlsgrad? Fint med raskt svar :)


Lekr

Recommended Posts

Skrevet

Innavlsgraden vil vel aldri bli 0 så lenge det er innavl bakover i linjene?

Innavlskoeffisienten derimot vil vel kunne bli det?

For det er vel det forskjellen mellom de to begrepene er? At sistnevnte er en måte å fortelle hvor mye innavlsgraden øker?

Eller er jeg helt på jordet? Jeg kan ikke så mye om dette..

Jeg tror ikke jeg noen gang har hørt begrepet innavlskoeffisienten, så det må jeg i så fall ha en forklaring på.

Men innavlsgraden for valpen, hvor far er grundig innavlet og mor er japansk, vil bli 0.

Det er ikke mulig å få doblet gener, når de bare foreligger på den ene parten i kombinasjonen.

Og som jeg sa - selv om en kombinasjon er ren utavl, må en se på enkeltindividene også, for ikke å bli lurt til å tro at det er totalt ubeslektet bakover.

Det er også de som tror at alle importer er fullstendig nytt blod, og tenker ikke på at det har vært utveksling av linjer på tvers av landegrensene i lange tider. For eksempel var det nettopp en amerikansk hanne utstasjonert for parring og utstilling i Sverige, og mange syntes det var flott at en fikk noe nytt å bruke. Men mor til hannhunden var norsk.

På den annen side - jeg synes det er fint å bruke slike hannhunder, for da kjenner en deler av stamtavla, vet hva det representerer og det er en viss trygghet i å bruke det - mens en også får inn noe nytt. Det blir en fin mellomting mellom totalt ukjent og det samme gamle.

Jeg skal trolig eksportere i kullet jeg har nå, og kunne veldig gjerne tenkt meg å få tilbake et barn eller barnebarn å bruke videre i mitt oppdrett, men som da har med seg linjer vi ikke har i Norge fra før av og kan kanskje være et verdifullt bidrag til avlen av den grunn.

Det er Töddel forresten. :)

Ja, ser man enda en generasjon tilbake så blir det ikke mindre av samme blodet. Men som sagt hadde jeg glatt valgt en hund fra samme kombinasjon igjen. Heller det enn en scatterbred bulldog med blod uten rød tråd. Hunder med stamtavle som Töddel vet man hva man får med, det er en forutsigbar parring.

Ja, så lenge en kjenner linjene skjønner jeg at en gjør slike kombinasjoner - av og til. En bør ut igjen innimellom også, mener jeg.

Skrevet

Da har jeg fått dobbeltsjekket både i Logweb, og pratet med oppdretter, og jeg løy nok i det utsagnet jeg slettet :icon_redface: Sorry, ikke meningen. :icon_cry: Det er 2 av hundene som er 0% men den ene er 1, 465. MEN hvor langt bakover dette går slik som du også nevnte, Emma, det tørr ikke jeg å begi meg ut på. Men hadde en fin samtale med oppdretter ( Utrolig spennende dette her!), der h*n sa at man vil alltid ha en liten innavlsprosent hvis man vil ta vare på akkurat den spesielle linjen. Man kan alltså ikke gå i null hele tiden, man må gå bakover og ta inn igjen i fra linjene lenger bak. Og spesielt på sjeldne raser som har liten genpool, vil det være utrolig vanskelig/umulig å holde seg på 0.

Rett gjerne på meg hvis jeg har skrevet feil :ahappy:

Er der noen bøker innen dette temaer som er gode? Som er forståelige å lese selv for frøken distré her? Tenker da innen genetikk...vet der finnes, men dumt å bruke penger på en bok der jeg må slå opp annet hvert ord liksom :blink:

Skrevet

Boken "Genetikk, avl og oppdrett" skrevet av Astrid Indrebø er grundig og god. Får kjøpt den på NKK.no. Den er også grunnlaget for NKK's oppdretterskole, hvor del 1 er spesielt rettet mot dette - veldig lærerikt kurs!

Skrevet

Det er vanskelig å gi ett tall som svar, for det kommer jo an på hva annet som er i slekt og gjentas bakover.

Men jeg tok for moro skyld og lagde en fiktiv stamtavle i DogWeb, hvor jeg lagde det scenarioet du beskriver, og på fem generasjoner fikk jeg da innavlsgrad på cirka 4 - som er innenfor det både vår raseklubb og NKK anbefaler (de setter grensen på 6.25).

Reell innavlsgrad på det du spør om ville vært nærmere 3.6, fordi i stamtavlen jeg lagde var det en tipptippoldefar som gikk igjen fire ganger - men kun to av gangene var for det kullet hvor en onkel også er morfar - så om alt annet var ubeslektet, ville du fått en helt normal innavlsgrad.

Om en kombinasjon er bra er i mine øyne avhengig av veldig mye mer enn bare innavlsgradstallet. En må vite hva en dobler, og om det er noe en ønsker å doble. Innavlsgrad på 22 kan være flott, om en kjenner linjene meget, meget godt og får fram nøyaktig det en vil og ingen sure overraskelser.

En må ikke henge seg opp i tall, er min mening.

I hvor mange generasjoner er innavlsgraden på 0?

Det er viktig å se langt bakover, jeg ser mange måler innavlsgrad kun tilbake til besteforeldrene, og da kan en etter min mening like gjerne la være. Ofte øker innavlsgraden med antall generasjoner en sjekker.

Et kull blir ikke automatisk bra, selv om innavlsgraden er på null. To dårlige individ kan sammen ha innavlsgrad 0, og gi like dårlig individ som de selv er.

Utavl er gjerne mer "risikobetinget", fordi en vet mindre om hva som kan dukke opp - det er så mange flere mulige "genkombinasjoner", og derfor større variasjon på hva som vil være å se i valpekassa. Høyere innavlsgrad - linjeavl - vil kunne gi større forutsigbarhet og et mer homogent kull, nettopp fordi en forsterker en hunds mulighet til å påvirke kullet. Men som Astrid Indrebø sa på NKKs oppdretterskole - det er større sannsynlighet for at en hunds arvemateriale slår gjennom om han ligger åtte ganger som tippoldefar, enn om han ligger som far og morfar til valpene.

Misforstå meg rett - jeg har ingen fasit på hva jeg mener er det ideelle innavlsgradstallet, for i mine øyne kommer det helt an på hva en ønsker å nå. For kullet jeg har nå, var relativt lav innavlsgrad viktig, da jeg har ei tispe som er beslektet med mye av det beste vi har i landet, og jeg ønsket derfor å bruke henne mot noe som var minst mulig ubeslektet for å gjøre det noe enklere å finne partner til hennes valper.

Mens i neste generasjon kanskje jeg kjører høy innavlsprosent for å rendyrke noe jeg ønsker å satse på i den generasjonen. Også videre.

Noen ganger gjør en en stor utavlsparring fordi det å tynne ut blodet og få noe nytt er viktig i seg selv - og det er kanskje enda viktigere på tallfattige raser, at en må være mer bevisst på ikke å male seg inn i et stamtavlehjørne.

Men, det viktigste etter min mening er alltid alltid å vite hva en kombinerer. Uansett om innavlsgraden er 0 eller om en parrer to søsken.

Jeg er så hjertens enig.

Det er mye misforståelser ute og går når det gjelder innavlsgrad og det er typisk at de som er feilinformert automatisk tror at 0% = bra hund og 12,5% = dårlig hund. Jeg er faktisk glad for at andre land er mer åpne for linjeavl og innavl av den egoistiske grunn at det gir meg en svært god oversikt over hvilke gode og dårlige egenskaper, ikke bare når det gjelder det eksteriøre, men også helsemessig, jeg kan forvente meg av de enkelte linjene. Dersom det er bedrevet systematisk linjeavl på en linje over lengre tid og disse hundene er sykdomsfrie, har solid gemytt, er over gjennomsnittet fertile og blir gamle, ja, så vet jeg at det ikke er tilfeldig. Avlen blir mye mer forutsigbar enn om man gjør sitt ytterste for å sørge for at hver generasjon blir 0%. Når det er sagt, krever det sin oppdretter å linjeavle korrekt og det er bra at NKK har sine retningslinjer, for det er virkelig ikke noe man skal leke seg med. Men dersom man er særdeles kunnskapsrik, har full koll på alle hundene i stamtavla og har en langsiktig plan, så kan det være et nyttig verktøy i den evige jakten på forbedring.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...