Gå til innhold
Hundesonen.no

Grosser Schweizer Sennenhund..


Kazan

Recommended Posts

Hei:) Jeg har falt for hunderasene Berner Sennen og Grosser Schweizer sennenhund, noen som vet om det er store forskjeller mellom disse utenom pelsen?

Og så lurer jeg på om disse kunne passet oss?

Vi er en familie på 4, barna er 3,5 og 2 år. Har et stort hus med hage som ligger forholdsvis landlig.

Vi har mulighet å gå tur et par timer daglig + løs i hagen med hundehus:) Siden en av oss jobber skift er det nesten alltid noen hjemme utenom hver 3 uke så da skal den klare å være alene i 8 timer...

Vi vil bruke den som familiehund og jeg har lyst til å prøve meg på lydighetstrening på hobbybasis og litt kløv når vi er på hytta.

Vi er ute etter en sosial hund som er glad i alle mennesker og tåler at det kommer unger innom i tide og utide og gjerne er med å leker med barna en liten stund før den får fred på plassen sin;)

Sambo hadde en Rottis da jeg møtte han og det har han hatt i 12 år, jeg er ikke så veldig erfaren med hund annet enn den Rottweileren vi hadde som var voksen da jeg kom inn i bildet.

Så hva sier dere kloke hundeeiere, kan en sennenhund være noe for oss eller har dere andre forslag??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke erfaring, men så mye på grosseren da vi skulle ha stor hund. Det er et par på canis som har grosser, og én oppdretter i Norge såvidt jeg vet. Hun er veldig hjelpsom.

Grosseren har en god del vaktinstinkt i forhold til berneren. Det er en hund som trenger en bestemt oppdragelse og som trenger å brukes. Hvis man er vant med rottweiler så er det nok ok, men jeg ville heller valgt berner sennen til familiehund. Vi valgte bort grosseren med tanke på evt. fremtidige barn (selv om det helt sikkert går greit med grosser og barn om den blir vant til det og man ellers greier å håndtere den).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grosser og berner er ikke som korthåret og langhåret st. bernhardshund - det er noen forskjeller en må ta med i vurderingen.

Rent fysisk er en gjennomsnittlig grosser noe høyere enn en gjennomsnittlig berner (men min store bernertispe er høyere enn noen små grossertisper jeg har møtt, så forskjellen er ikke diger).

Mentalt er grosseren hakket skarpere og med noe mer vokt - men det betyr ikke at de er skarpe, de har bare litt mer i seg enn en berner.

En praktisk forskjell er rasenes respektive utbredelse, og dermed valgmulighetene og krav til orientering ved valpekjøp.

Berner er en veldig populær rase, det er mange som har kull, og en må være kritisk for å få silt ut det som rett og slett ikke er bra. Men det gir også flere valgmuligheter, siden vi ofte har ulike oppfatninger om hva som er bra og hva slags valp vi ønsker oss.

På grosser er valpefødselene betydelig færre, en kan måtte vente en stund på en valp, og det er ikke like mye å velge i. Men det er også et mye mer oversiktlig miljø, og fordi rasen foreløpig ikke er rammet av noen popularitetsboom har jeg også inntrykk av at det ikke er like mye lommebokoppdrett på rasen, og dermed færre "feller" å havne i når en skal orientere seg blant oppdrettere.

Jeg kjenner godt hun som er landets mest erfarne oppdretter, og setter deg gjerne i kontakt om du ønsker. De siste årene er det to-tre andre som også har hatt og som planlegger grosserkull, men hun kjenner alt og alle, og mange har selvfølgelig lent seg på henne når de har importert, eller har basert sitt oppdrett på hennes linjer. De er dog opptatt av å importere, siden rasen er liten og en vil unngå innavlsproblematikk. Så min venn har et imponerende kontaktnettverk ned gjennom Europa, og kjenner rasen godt utover egne landegrenser.

På NKK Bjerke dømmer forresten hun som hadde de første grosserkullene i Norge rasen (nordmann emigrert til USA), og jeg vet de derfor har mobilisert for å få flest mulig grossere til å stille. Så der er en anledning til å få sett litt.

Fjorten dager etter Bjerke arrangeres det også dobbeltutstilling i Drammen, hvor klubben grosser er underlagt er en av arrangørene, og de pleier å forsøke å få flest mulig til å komme dit også, og skal ha uformelle treff etter utstillingen.

Så de to helgene er to fine anledninger på østlandet til å treffe flere grossere, og sammenligne tydeligere med berner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar:) Sambo er mest hypp på Grossern eller en omplasseringsrottis så da blir det nok grosser på oss! Jeg må bare melde meg på et hundekurs når vi får den selv om sambo ikke tror det blir nødvendig så skal jo bikkja høre på meg også hehe..

Vi skal nok vente ca 6 mnd - 1 år pga oppussing og i mellomtiden følger jeg med her på forumet og suger opp det jeg kan av kunnskap;)

Emma: Jeg har sett på 2 kenneler her i Norge, bør jeg sette meg opp på venteliste allerede nå eller?? Likte kennel Bjerkhaug... var det henne du kjente?

Skal absolutt komme meg på utstilling og se dem live!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar:) Sambo er mest hypp på Grossern eller en omplasseringsrottis så da blir det nok grosser på oss! Jeg må bare melde meg på et hundekurs når vi får den selv om sambo ikke tror det blir nødvendig så skal jo bikkja høre på meg også hehe..

Vi skal nok vente ca 6 mnd - 1 år pga oppussing og i mellomtiden følger jeg med her på forumet og suger opp det jeg kan av kunnskap;)

Emma: Jeg har sett på 2 kenneler her i Norge, bør jeg sette meg opp på venteliste allerede nå eller?? Likte kennel Bjerkhaug... var det henne du kjente?

Skal absolutt komme meg på utstilling og se dem live!

Kennel Bjerkhaug er drevet av min venn, så jeg anbefaler sterkt at du tar kontakt med henne, ja.

Det fødes såpass få grosserkull i Norge at det er vanskelig å si at DA vil en ha valp, på DET tidspunktet passer det best - en må som regel gripe sjansen når den byr seg.

På den annen side, Bjerkhaug har gode kontakter nedover Europa, så om du ringer henne vet hun sikkert om andre kull i andre land, og kanskje de passer bedre med deres ferie, oppussing og andre planer.

Jeg ville tatt kontakt med en gang - jeg vet ikke hvor lange ventelistene er i Norge, men det er greit å være ute i god tid, bli kjent med aktuelle avlsdyr, granske litt, bli kjent med rasen og oppdretter, også videre. Det kan jo også være oppdrettere som praktiserer sitt oppdrett på den måten at de ikke parrer tispa med mindre de har valpeinteresserte på hånda - i så måte er det jo viktig å si fra tidlig og bidra til at tispa blir parret.

Og jeg synes valpekurs høres ut som en god idé. Selv om en har hundeerfaring fra før av, er det et helt nytt individ en får i hus, og om en får noen startproblem kan en få hjelp til de på valpekurset.

Da vi skaffet oss hund for fire år siden, gikk både jeg og samboer på valpekurset med hunden, og byttet på hvem som var aktiv og hvem som observerte. Vi ønsket at hunden skulle høre på oss begge to, og synes det var fint å få praksisen på kurskveldene begge to.

Trenger du mer info om utstillinger du kan treffe grosser på, er det bare å spørre Lisbet på Bjerkhaug - eller så kan jeg forsøke å hjelpe deg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...