Gå til innhold
Hundesonen.no

Grosser Schweizer Sennenhund..


Kazan

Recommended Posts

Hei:) Jeg har falt for hunderasene Berner Sennen og Grosser Schweizer sennenhund, noen som vet om det er store forskjeller mellom disse utenom pelsen?

Og så lurer jeg på om disse kunne passet oss?

Vi er en familie på 4, barna er 3,5 og 2 år. Har et stort hus med hage som ligger forholdsvis landlig.

Vi har mulighet å gå tur et par timer daglig + løs i hagen med hundehus:) Siden en av oss jobber skift er det nesten alltid noen hjemme utenom hver 3 uke så da skal den klare å være alene i 8 timer...

Vi vil bruke den som familiehund og jeg har lyst til å prøve meg på lydighetstrening på hobbybasis og litt kløv når vi er på hytta.

Vi er ute etter en sosial hund som er glad i alle mennesker og tåler at det kommer unger innom i tide og utide og gjerne er med å leker med barna en liten stund før den får fred på plassen sin;)

Sambo hadde en Rottis da jeg møtte han og det har han hatt i 12 år, jeg er ikke så veldig erfaren med hund annet enn den Rottweileren vi hadde som var voksen da jeg kom inn i bildet.

Så hva sier dere kloke hundeeiere, kan en sennenhund være noe for oss eller har dere andre forslag??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke erfaring, men så mye på grosseren da vi skulle ha stor hund. Det er et par på canis som har grosser, og én oppdretter i Norge såvidt jeg vet. Hun er veldig hjelpsom.

Grosseren har en god del vaktinstinkt i forhold til berneren. Det er en hund som trenger en bestemt oppdragelse og som trenger å brukes. Hvis man er vant med rottweiler så er det nok ok, men jeg ville heller valgt berner sennen til familiehund. Vi valgte bort grosseren med tanke på evt. fremtidige barn (selv om det helt sikkert går greit med grosser og barn om den blir vant til det og man ellers greier å håndtere den).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grosser og berner er ikke som korthåret og langhåret st. bernhardshund - det er noen forskjeller en må ta med i vurderingen.

Rent fysisk er en gjennomsnittlig grosser noe høyere enn en gjennomsnittlig berner (men min store bernertispe er høyere enn noen små grossertisper jeg har møtt, så forskjellen er ikke diger).

Mentalt er grosseren hakket skarpere og med noe mer vokt - men det betyr ikke at de er skarpe, de har bare litt mer i seg enn en berner.

En praktisk forskjell er rasenes respektive utbredelse, og dermed valgmulighetene og krav til orientering ved valpekjøp.

Berner er en veldig populær rase, det er mange som har kull, og en må være kritisk for å få silt ut det som rett og slett ikke er bra. Men det gir også flere valgmuligheter, siden vi ofte har ulike oppfatninger om hva som er bra og hva slags valp vi ønsker oss.

På grosser er valpefødselene betydelig færre, en kan måtte vente en stund på en valp, og det er ikke like mye å velge i. Men det er også et mye mer oversiktlig miljø, og fordi rasen foreløpig ikke er rammet av noen popularitetsboom har jeg også inntrykk av at det ikke er like mye lommebokoppdrett på rasen, og dermed færre "feller" å havne i når en skal orientere seg blant oppdrettere.

Jeg kjenner godt hun som er landets mest erfarne oppdretter, og setter deg gjerne i kontakt om du ønsker. De siste årene er det to-tre andre som også har hatt og som planlegger grosserkull, men hun kjenner alt og alle, og mange har selvfølgelig lent seg på henne når de har importert, eller har basert sitt oppdrett på hennes linjer. De er dog opptatt av å importere, siden rasen er liten og en vil unngå innavlsproblematikk. Så min venn har et imponerende kontaktnettverk ned gjennom Europa, og kjenner rasen godt utover egne landegrenser.

På NKK Bjerke dømmer forresten hun som hadde de første grosserkullene i Norge rasen (nordmann emigrert til USA), og jeg vet de derfor har mobilisert for å få flest mulig grossere til å stille. Så der er en anledning til å få sett litt.

Fjorten dager etter Bjerke arrangeres det også dobbeltutstilling i Drammen, hvor klubben grosser er underlagt er en av arrangørene, og de pleier å forsøke å få flest mulig til å komme dit også, og skal ha uformelle treff etter utstillingen.

Så de to helgene er to fine anledninger på østlandet til å treffe flere grossere, og sammenligne tydeligere med berner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar:) Sambo er mest hypp på Grossern eller en omplasseringsrottis så da blir det nok grosser på oss! Jeg må bare melde meg på et hundekurs når vi får den selv om sambo ikke tror det blir nødvendig så skal jo bikkja høre på meg også hehe..

Vi skal nok vente ca 6 mnd - 1 år pga oppussing og i mellomtiden følger jeg med her på forumet og suger opp det jeg kan av kunnskap;)

Emma: Jeg har sett på 2 kenneler her i Norge, bør jeg sette meg opp på venteliste allerede nå eller?? Likte kennel Bjerkhaug... var det henne du kjente?

Skal absolutt komme meg på utstilling og se dem live!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for utfyllende svar:) Sambo er mest hypp på Grossern eller en omplasseringsrottis så da blir det nok grosser på oss! Jeg må bare melde meg på et hundekurs når vi får den selv om sambo ikke tror det blir nødvendig så skal jo bikkja høre på meg også hehe..

Vi skal nok vente ca 6 mnd - 1 år pga oppussing og i mellomtiden følger jeg med her på forumet og suger opp det jeg kan av kunnskap;)

Emma: Jeg har sett på 2 kenneler her i Norge, bør jeg sette meg opp på venteliste allerede nå eller?? Likte kennel Bjerkhaug... var det henne du kjente?

Skal absolutt komme meg på utstilling og se dem live!

Kennel Bjerkhaug er drevet av min venn, så jeg anbefaler sterkt at du tar kontakt med henne, ja.

Det fødes såpass få grosserkull i Norge at det er vanskelig å si at DA vil en ha valp, på DET tidspunktet passer det best - en må som regel gripe sjansen når den byr seg.

På den annen side, Bjerkhaug har gode kontakter nedover Europa, så om du ringer henne vet hun sikkert om andre kull i andre land, og kanskje de passer bedre med deres ferie, oppussing og andre planer.

Jeg ville tatt kontakt med en gang - jeg vet ikke hvor lange ventelistene er i Norge, men det er greit å være ute i god tid, bli kjent med aktuelle avlsdyr, granske litt, bli kjent med rasen og oppdretter, også videre. Det kan jo også være oppdrettere som praktiserer sitt oppdrett på den måten at de ikke parrer tispa med mindre de har valpeinteresserte på hånda - i så måte er det jo viktig å si fra tidlig og bidra til at tispa blir parret.

Og jeg synes valpekurs høres ut som en god idé. Selv om en har hundeerfaring fra før av, er det et helt nytt individ en får i hus, og om en får noen startproblem kan en få hjelp til de på valpekurset.

Da vi skaffet oss hund for fire år siden, gikk både jeg og samboer på valpekurset med hunden, og byttet på hvem som var aktiv og hvem som observerte. Vi ønsket at hunden skulle høre på oss begge to, og synes det var fint å få praksisen på kurskveldene begge to.

Trenger du mer info om utstillinger du kan treffe grosser på, er det bare å spørre Lisbet på Bjerkhaug - eller så kan jeg forsøke å hjelpe deg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...