Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg får en bordie collie?


elinebj93

Recommended Posts

Ja, som det står. Jeg har fått tilbud fra min mamma å ta over hennes bordie collie valp, ettersom de blir kastet ut om hun ikke skaffer nytt hjem.

Derfor er jo spørsmålet om jeg skal ha han.. Har selv hatt den rasen når jeg var liten, men husker ikke alt for mye.

Er denne hunderasen mye stell? Jeg har en hest, og disse går godt overenst, så den vil jo få mye mosjon.

Om jeg ikke vil ha den, må han ha nytt hjem, ellers blir den avlivd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg passet den først i 2 uker, før dette skjedde. Da knyttet både jeg og samboer ett sterkt bånd til han, og spurte selv om vi kunne kjøpe han..

men dette fikk vi ikke, men når det viste seg at de ikke fikk ha han, så fikk vi tilbud, så lenge vi passet han..

Jeg bor 2 timer unna min mor og far. Så jeg bor alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tenkt meg nøye om. Border Collie er en veldig aktiv rase. Den krever mental trening og tur. Det er nok ganske forskjelig fra en italiensk mynde. De er aktive og trenger å få brukt seg. Noen kan ha veldig sterke gjeterinstinkter, og mange blir fort ballfiksert ol. Er litt mer å passe på nn andre raser, føler jeg da :)

Hvor holder moren din til?

Hvor gammel er valpen?

Er det gårsoppdrett eller fra en oppdretter? kan ike da evt oppdretter hjelpe til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren ville bare ha valpene vekk. Så de ville ikke ha han tilbake.

Min mor holder til i brumunddal, og valpen er ikke mer enn 5 mnd.

Jeg vet dette er en krevede hund, men jeg tenker.. Jeg er daglig ute i skog og mark, og går flere turer om dagen..

Til og med når han er så liten som nå, og har mye energi, så er han helt utlsitt om kveldene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er den? De fleste Border collies lever som vanlige familiehunder og det går stort sett helt fint det. Liker du hunden og den passer inn i livstilen deres så hvorfor ikke... Oddsa for at den blir omplassert til noen som gjeter eller skal bli verdens mestere i LP er uansett liten, liksom. Bare vær obs på at den lett kan begynne å gjete hestene, og trenger mental aktivisering i tillegg til tur..

Også ville jeg personlig vært litt tilbakeholden med ball og pinnekasting til en border som "bare" skal være familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mynden hadde jag fra han var 5 mnd til han var 7 mnd og en dag. da måtte han avvlives.

Nå har vi bare denne 5 mnd gamle bordercollien, så bor den ei sjefer tispe her som han kommer veldig godt overenst med.

Men med det samme, så kan jeg jo spørre. Søsteren til samboeren har ei sjefertispe hun også, og når vi skulle la bordercollien hilse på hun, så angrep hun bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mynden hadde jag fra han var 5 mnd til han var 7 mnd og en dag. da måtte han avvlives.

Nå har vi bare denne 5 mnd gamle bordercollien, så bor den ei sjefer tispe her som han kommer veldig godt overenst med.

Men med det samme, så kan jeg jo spørre. Søsteren til samboeren har ei sjefertispe hun også, og når vi skulle la bordercollien hilse på hun, så angrep hun bare.

Ok, trodde du hadde fått en ny mynde. Jeg som misforsto.

Om schæferen angriper så ikke la de være sammen. Evnt gå turer sammen hvor hundene er i bånd uten å hilse, som tilvenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt slik at om du ikke selv er sikker, så ville jeg ikke tatt valpen. Kun fordi du selv er usikkert. Kanskje kan det bli bra, kanskje kan det skjære seg, det vet man jo ikke. Men å finne et hjem til valpen, til noen som vet dette er rasen og huden de vil ha, så hadde det, om dette var mitt tilefelle, vært det beste.

Jeg hadde aldri tatt enhund, om jeg var usikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke helt hva oppdretter har med dette å gjøre? Oppdretteren er kanskje useriøs, men stort sett er jobben dens avsluttet nå.

Nei følg hjertet ditt du! Som Loke skriver, jeg har å tatt til meg hunder på impuls, og det er faktisk de jeg har trivdes best med. Om du går turer i skog og mark og kanskje gir den litt hjernetrim er jeg sikker på at dere får en fin hund jeg :) Nei, følg hjertet ditt du! Og blir det noe trøbbel med bc'n så husk at den er ung og er en litt artig rase som kan finne på mye rart en periode. Ved to års alder roer de seg og blir så fine atte om du har lagt riktig grunnlag fra du fikk den. Også har du jo oss hvor du kan tømme grums på OM det blir noe fjas :ahappy:

Loke, Mika og jeg har bestemt deg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg faktisk enig med Margrete, Loke og Mika.

Om du føler så sterkt for valpen, og får vondt i magen bare ved tanken på å ikke se ham igjen/følge ham, så ta ham. Mange sier BC er så vanskelig, men mye er hva man gjør det til, og med en positiv innstilling og sunn fornuft (og hele dette forumet å spørre om råd!)kommer man langt tror jeg.

Min BC er nå 10,5 år, og verdens beste familiehund, han var en "impuls", for BC'er kan jo ikke bo i blokk hos folk som ikke driver aktivt med en krevende hundesport vel? Men han var bare vår han, det bestemte han selv :wub:

Så jeg vil du skal vite at å følge hjertet sitt, selv om hjernen er litt skeptisk, kan bli et meget godt valg altså :yes:

(Og du får en mye mer artig hund med BC'en enn en IM altså :innocent: )

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom valpen har en stamtavle så ville jeg før du bestemmer deg spurt om reg.nummeret og sjekke HD status på foreldre og søsken. Mest for å se at du ikke sitter med en syk valp brått. Sjekke det du kan sjekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt på hvilken måte?

Jeg syns heller du skal gå for en fra en oppdretter som du kan samarbeide med.

Du hadde mye problemer med det sist.

Du virker også veldig usikker på om du vil dette, og du vet jo tydligivs lite om hunden om du NÅ fant ut at han har labrador i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt? Tja, det spørs vel hva du ønsker å gjøre med hunden? Ønsker du en aktiv BC-blanding til tur, evt. andre aktiviteter og kos, så kan sikkert denne hunden passe fint den. :) Hvis den blir et matvrak så får du skylde på labradorgenene. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...