Gå til innhold
Hundesonen.no

Når andre straffer din hund


Papillon
 Share

Recommended Posts

Sosial-kognitivt var et fint lite ord :aww:

Nei, det er ikke så mye jeg kan forklare ettåringen med ord, men så har jeg heller ikke til nå ferska en ettåring stående i kjøleskapet og stjele smør mens den knurra fra tærne og opp. Den samme ikke-eksisterende ettåringen har heller ikke kommet i fulle farta for å ta meg fordi jeg gikk mot det før nevnte kjøleskapet.

Men igjen - jeg er åpen for at jeg har hatt veldig snille barn, og møtt et par møkkabikkjer.. Jeg er det altså :)

Jeg må bare spørre: sier du at du imøtegår knurrende bikkje med konfrontasjon? :-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 219
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke å vri hodet mitt til å forstå at bruk av negativ straff kan sies å være "100 % positivt". Det er virkelig ingenting min hund syns er verre enn ignorering og utestengelse, for ham er de

Jeg bare MÅ fortelle; for en uke siden, sånn ca, var jeg ute på sosialiseringstur med valpen...på veien passerer jeg et busstopp, og der står en eldre dame med krykker, ved siden av en dame med (la os

Det er ganske interessant å se hvor mange her som lager sin egen definisjon av hva straff er for noe. Å dytte ned hunden når den hopper, si nei hvis den prøver å stjele o.l. ER straff. Det ser ut til

Jeg må bare spørre: sier du at du imøtegår knurrende bikkje med konfrontasjon? :-o

Kommer helt an på hva bikkja gjør det, men ja - når en hund står og spiser smør rett fra kjøleskapet, så imøtegår jeg knurrende bikkje med konfrontasjon. Bare det at jeg kom inn på kjøkkenet, mente kjøtern var en provokasjon stor nok til å konfrontere meg med det. Den dagen jeg blir jaget ut av et rom av en bikkje, skal jeg bytte til katt. Eller gullfisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer helt an på hva bikkja gjør det, men ja - når en hund står og spiser smør rett fra kjøleskapet, så imøtegår jeg knurrende bikkje med konfrontasjon. Bare det at jeg kom inn på kjøkkenet, mente kjøtern var en provokasjon stor nok til å konfrontere meg med det. Den dagen jeg blir jaget ut av et rom av en bikkje, skal jeg bytte til katt. Eller gullfisk.

tja, det er vel ikke et enten eller, det da. men det var vel ikke håndtering av ressursforsvar denne tråden handlet om. måtte bare sjekke om jeg forsto deg rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men det var vel ikke håndtering av ressursforsvar denne tråden handlet om.

Den handler heller ikke om barneoppdragelse kontra hundeoppdragelse. Det er mye jeg gjør med min hund, som jeg aldri ville gjort med en ett år gammel unge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts utdypet ganske tidlig i tråden at hun mente folk som straffet hennes hund fysisk el brølte til den.

Man kan jo diskutere opp og i mente hva hunden mener er straff, men siden det varierer fra hund til hund så er det fryktelig irrelevant da det neppe har en særlig oppdragende effekt at andre plutselig straffer den i situasjoner eier ikke ville straffet slik uansett.

Altså: jeg brøler svært sjelden til hundene mine, jeg synes det virker mot sin hensikt, jeg ender bare med en hund som får møkk i øra når det virkelig gjelder fordi de tilvennes brøling.

Når Loke satte etter en katte mot en trafikkert vei brølte jeg. Bikkja la seg rett ned før han krøyp tilbake til meg. Hadde jeg brølt jevnlig hadde jeg sannsynligvis hatt en påkjørt hund da det var sjokkeffekten som skapte reaksjonen.

For han var det at jeg brølte like ille som om jeg skulle rappet til han. Derfor er det så inn i gamperæva frekt å ty til sånt ovenfor andres hunder med mindre det er avklart med eier...

Folk straffer forskjellig ( ja , jeg mener alle bruker straff ) og hundene sensitiviseres til forskjellige grader av straff . Et nei til en hund kan være like hardt som et brøl til en annen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts utdypet ganske tidlig i tråden at hun mente folk som straffet hennes hund fysisk el brølte til den.

Man kan jo diskutere opp og i mente hva hunden mener er straff, men siden det varierer fra hund til hund så er det fryktelig irrelevant da det neppe har en særlig oppdragende effekt at andre plutselig straffer den i situasjoner eier ikke ville straffet slik uansett.

Altså: jeg brøler svært sjelden til hundene mine, jeg synes det virker mot sin hensikt, jeg ender bare med en hund som får møkk i øra når det virkelig gjelder fordi de tilvennes brøling.

Når Loke satte etter en katte mot en trafikkert vei brølte jeg. Bikkja la seg rett ned før han krøyp tilbake til meg. Hadde jeg brølt jevnlig hadde jeg sannsynligvis hatt en påkjørt hund da det var sjokkeffekten som skapte reaksjonen.

For han var det at jeg brølte like ille som om jeg skulle rappet til han. Derfor er det så inn i gamperæva frekt å ty til sånt ovenfor andres hunder med mindre det er avklart med eier...

Folk straffer forskjellig ( ja , jeg mener alle bruker straff ) og hundene sensitiviseres til forskjellige grader av straff . Et nei til en hund kan være like hardt som et brøl til en annen..

Enig. Noe av poenget bør jo være at ANDRE som regel ikke vet hvor grensene går. Siden sist tråden ble laget har jeg også opplevd at en annen har irettesatt min hund. Jeg var i et annet rom og hørte et SMAKK over nesa og at han peip voldsomt når han ble "kastet"/dytter ut på gangen. Han tissa på seg i redsel og føyk med halen mellom bena og hodet lavt etterpå. Det samme har han nå gjort om vi sier for strengt "nei" til han feks.

Jeg forstår ikke nøvendigheten av det når vi alle trener hund forskjellig og hundeeiere som regel uansett vil irettesette hunden sin selv. Jeg kunne aldri fått meg til å irettesette en annen hund annet enn med "nei" og dytte bort, feks.

Når det er sagt ordnet jeg også opp med personen som tok Monti, personen angret veldig i ettertid. Og det gjør det jo bedre, men jeg synes fremdeles det er hårreisende at man får seg til å gjøre sånt med andres hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden sist tråden ble laget har jeg også opplevd at en annen har irettesatt min hund. Jeg var i et annet rom og hørte et SMAKK over nesa og at han peip voldsomt når han ble "kastet"/dytter ut på gangen. Han tissa på seg i redsel og føyk med halen mellom bena og hodet lavt etterpå. Det samme har han nå gjort om vi sier for strengt "nei" til han feks.

Først og fremst: ja, det er hårreisende at man ikke kan snu ryggen til uten å risikere at ens egen hund opplever fysisk avstraffelse på den måten! Fy F...!

Når det er sagt, så slår det meg som urovekkende at det som skal være "duganes bikkjer" har så dårlig avreagering at de tisser på seg i frykt og ikke klarer å riste av seg en slik hendelse umiddelbart etterpå? Jeg tenker på bikkjer i pubertet, hvordan de risikerer å bli møtt av sine artsfeller i overgangen fra valpelisens til pubertetslus, og senere mellom voksne "rivaler". At en hund ikke klarer å håndtere en, for den totalt urettferdig, irettesettelse opplever jeg som bekymringsfullt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: ja, det er hårreisende at man ikke kan snu ryggen til uten å risikere at ens egen hund opplever fysisk avstraffelse på den måten! Fy F...!

Når det er sagt, så slår det meg som urovekkende at det som skal være "duganes bikkjer" har så dårlig avreagering at de tisser på seg i frykt og ikke klarer å riste av seg en slik hendelse umiddelbart etterpå? Jeg tenker på bikkjer i pubertet, hvordan de risikerer å bli møtt av sine artsfeller i overgangen fra valpelisens til pubertetslus, og senere mellom voksne "rivaler". At en hund ikke klarer å håndtere en, for den totalt urettferdig, irettesettelse opplever jeg som bekymringsfullt.

Hvis det siste var rettet til meg så må jeg få si at han er bare 5 mnd og har aldri blitt irettesatt i nærheten av like røft før. Ikke pleier han å avreagere sånn heller. Så han var nok bare vettskremt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det siste var rettet til meg så må jeg få si at han er bare 5 mnd og har aldri blitt irettesatt i nærheten av like røft før. Ikke pleier han å avreagere sånn heller. Så han var nok bare vettskremt.

Det var ikke spesielt rettet til din hund, det er ikke første gang jeg hører om tilsvarende :) Men når du forteller at hunden din er en 5 mnd gammel valp, må jeg si det blir desto mer aparte at noen finner det ok å gå så hardt til verks mot den?! Herrejemini... Gruff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke spesielt rettet til din hund, det er ikke første gang jeg hører om tilsvarende :) Men når du forteller at hunden din er en 5 mnd gammel valp, må jeg si det blir desto mer aparte at noen finner det ok å gå så hardt til verks mot den?! Herrejemini... Gruff.

Enig i det. Det skuffet meg i grunn, da det var et menneske jeg hadde stor respekt for og jeg misunner hundene personen har - for noen fantastisk herlige arbeidshunder som ELSKER å jobbe (tror ikke de vet at det er jobb :P ). Men vi har alle forskjellige måter å gjøre det på, poenger her må jo være at det er FULLSTENDIG uakseptabelt å ta andres hunder på den måten - og spesielt når eieren selv ikke er til stede og ser det/kan gripe inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av en eller annen grunn kjenner jeg at jeg blir provosert med tanke på at noen skal straffe mine hunder. Nå tenker jeg ikke på at mamma sier "Nei!" til Tyson når han er hyper, gal og rir på hunden deres, men jeg tenker på fremmede folk som tar tak i hunden min, Nå har det heldigvis ikke skjedd, men det er bare ikke sånn vi gjør det her hjemme. Jeg er dessuten redd for at dersom noen hadde tatt tak i ham, hadde han nok ville prøve å forsvare seg. Jeg ville ha tenkt meg GRUNDIG om før jeg irrettesatte andres bikkjer. Det kan ende i noen sting og en hund på deathrow... I værste fall.

Jeg skal passe på at hunden min ikke er til plage for andre. Jeg skal ha ansvaret for oppdragelse av min hund.

Andre mennesker har ikke noe med dette å gjøre. Når vi er på tur er alltid hunden min i bånd. Når vi er på besøk er hundene enten hjemme, i bilen eller under streng kontroll inne.

Kun folk som HUNDEN MIN kjenner får lov til å irrettesette ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis tanken på at andre skal straffe hundene deres er så motbydelig, så finnes det to løsninger:

1 - oppdra hundene deres

2 - ha kontroll på hundene deres

Da vil man aldri oppleve at folk straffer hundene deres for dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka er 1/2 Retriever og det medfører lupe øyne for mat og godbiter :icecream:

Venninnen min som vi går tur sammen med hver dag vet at Chicka kan henge seg opp, da går hun fvf med PERFEKT kontakt, hun snurrer rundt foran deg osv uten at du har gitt noen kommandoer.

Jeg pleier å være rask med å avbryte Chicka når hun begynner med dette, men jeg blir ikke sur i det heletatt dersom venninnen min eller andre vi går tur med sier "nei" eller dytter hun bort, det er mitt ansvar at hun ikke henger seg opp og plager" andre.

Koker vel ned i at å dytte hun normal bort eller "nei" er greit, folk må ha grenser de også for hva de "orker" av andre hunder.

Feks orker IKKE jeg hunder som hopper opp på meg, synte det er helt pyton oppførsel og syntes det verken er sjarmerende hvis min egen hund (hun gjør det aldri, hun vet at det er NEI) eller andres gjør det, da dyttes det pent bort eller de får et normale "nei" av meg.

Blir eieren sur for det, så får de heller holde sprett hunden sin unna meg ;)

MEN jeg har vært med på en episode hvor jeg stod og pratet med en bekjent av meg og Chicka gadd egentlig ikke å stå der så hun boffet et par ganger.

Da tok min bekjente tak i halsbåndet til Chicka, tok rundt munnene hennes og ristet hun, "sånn gjør man ikke" sa hun.

Jeg ble litt :mellow: for hun og Chicka kjenner hverandre ikke så godt og å ta en ukjent hund rundt munnen og riste, det skal man vel kanskje være litt forsiktig med?? Iallefall i mitt hode :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis tanken på at andre skal straffe hundene deres er så motbydelig, så finnes det to løsninger:

1 - oppdra hundene deres

2 - ha kontroll på hundene deres

Da vil man aldri oppleve at folk straffer hundene deres for dere :)

Så at det kan være noe fundamentalt i veien med oppdragelsen til de som tror det er ok å straffe andres hunder i hytt og pine er ikke et alternativ?

Folk er forskjellige , hunder er forskjellige , man har forskjellige grenser og hunder er på forskjellige stadier i oppdragelsen. Det er neppe bikkjas feil...

Mozza hopper når hun sjekker ut folk , det lar jeg henne gjøre siden hun er såpass usikker. Jeg avleder henne når hun skal hilse på helt fremmede, er det hundefolk el " kjentfolk" tar jeg det som en selvfølge at de skjønner greia faktisk. Hadde noen soniser begynt å brøle eller straffe henne fysisk når hun hoppet i går vet jeg faktisk ikke hvordan jeg hadde reagert.. Og nei, hopping er ikke greit, men med Mozza er det litt greit enn så lenge allikevel, skjønner? Man plukker henne heller rolig ned, man straffer ikke..

Et minimum av høflighet er faktisk å ta det med eier hvis bikkjedyret gjør noe som ikke føles ok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et minimum av høflighet er faktisk å ta det med eier hvis bikkjedyret gjør noe som ikke føles ok.

Man kan snu på det også, når vi førstes er minimale - et minimum av høflighet er faktisk å spørre om det er greit at man pusher bikkja si på noen også.

At jeg har hund selv, betyr ikke nødvendigvis at jeg syns det er dritkult å se ut som jeg har blitt løpt ned av 101 dalmatinere. Jeg er ikke nødvendigvis spesielt interessert i å være figurant for enhver uoppdragen kjøter jeg møter - uavhengig av eierens unnskyldning for at bikkja er sånn.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan snu på det også, når vi førstes er minimale - et minimum av høflighet er faktisk å spørre om det er greit at man pusher bikkja si på noen også.

At jeg har hund selv, betyr ikke nødvendigvis at jeg syns det er dritkult å se ut som jeg har blitt løpt ned av 101 dalmatinere. Jeg er ikke nødvendigvis spesielt interessert i å være figurant for enhver uoppdragen kjøter jeg møter - uavhengig av eierens unnskyldning for at bikkja er sånn.

Men hvorfor ikke ta det med eier? Hvor møter dere forresten disse hundene? Jeg har på mine 35 år ALDRI møtt en fremmed hund jeg syntes det ville vært på sin plass å brøle til eller å straffe fysisk med noen ørsmå unntak av hunder jeg har brølt vekk fra mine hunder. Å begynne å brøle eller kjekse tak i fremmede hunder i oppdragelsesøyemed er helt merkelig oppførsel synes jeg. Heldigvis er den sjelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor ikke ta det med eier? Hvor møter dere forresten disse hundene? Jeg har på mine 35 år ALDRI møtt en fremmed hund jeg syntes det ville vært på sin plass å brøle til eller å straffe fysisk med noen ørsmå unntak av hunder jeg har brølt vekk fra mine hunder. Å begynne å brøle eller kjekse tak i fremmede hunder i oppdragelsesøyemed er helt merkelig oppførsel synes jeg. Heldigvis er den sjelden.

Jeg brøler sjeldent til hunder, det være seg mine eller andres. Poenget mitt er ganske enkelt at SELV om jeg driver på med hund, så er ikke det noen ***** kontrakt med resten av Norges hundebefolkning at jeg melder meg frivillig til å være figurant for enhver kjøter som har litt problemer med seg sjæl?

Du skiller på hundefolk og ikke hundefolk, mitt spørsmål er ganske enkelt: Hvorfor er det greit at JEG blir hoppa på av hvilken som helst random bikkje, bare fordi at jeg har bikkje sjøl? Hvorfor gjelder ikke normal høflighet for meg, bare fordi at jeg har bikkje sjøl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men hvorfor ikke ta det med eier? Hvor møter dere forresten disse hundene? Jeg har på mine 35 år ALDRI møtt en fremmed hund jeg syntes det ville vært på sin plass å brøle til eller å straffe fysisk med noen ørsmå unntak av hunder jeg har brølt vekk fra mine hunder. Å begynne å brøle eller kjekse tak i fremmede hunder i oppdragelsesøyemed er helt merkelig oppførsel synes jeg. Heldigvis er den sjelden.

Må man være ufin for å straffe? Jeg dytter ned hunder som hopper på meg. Jeg pleier også si i fra til hannhunder så eieren hører det: "hvis du pisser på meg, så tar jeg deg", jeg regner med at både hund og eier anser det som straff. Jeg mener det jeg sier også, så da har man ett valg.

Forøvrig er dette skrevet på første side av tråden, bare så vi faktisk er enig i hva som er straff:

Hva legger du i ordet straffer?

Allt som hunden oppfatter som et ubehag, fks. rykk i båndet, dasking i hodet, ta i nakken, brøle til hunden osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mozza hopper når hun sjekker ut folk , det lar jeg henne gjøre siden hun er såpass usikker. Jeg avleder henne når hun skal hilse på helt fremmede, er det hundefolk el " kjentfolk" tar jeg det som en selvfølge at de skjønner greia faktisk. Hadde noen soniser begynt å brøle eller straffe henne fysisk når hun hoppet i går vet jeg faktisk ikke hvordan jeg hadde reagert.. Og nei, hopping er ikke greit, men med Mozza er det litt greit enn så lenge allikevel, skjønner? Man plukker henne heller rolig ned, man straffer ikke..

Nå er det litt forskjell på måten Mozza hopper på (går musestille opp på bakbeina, strekker hodet fram og spør med hele seg om hun kan få si hei, kanskje ved å støtte seg til låret med en bitteliten pote, men like gjerne uten), og dersom en diger og tung greie hopper opp, sjøl om det selvsagt egentlig ikke er noen prinsipiell forskjell.

Jeg har egentlig aldri opplevd at andre har straffa hundene mine, men mtp hvor mektig forbanna jeg blir dersom noen bare knipser til dem, vil jeg tru reaksjonen hadde vært ganske voldsom. Jeg har derimot oppfordra andre til å skille min hund og sin egen, dersom de er nærmere enn det jeg er, men det er ikke straff, det er mer skadebekjempelse. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis tanken på at andre skal straffe hundene deres er så motbydelig, så finnes det to løsninger:

1 - oppdra hundene deres

2 - ha kontroll på hundene deres

Da vil man aldri oppleve at folk straffer hundene deres for dere :)

Så når jeg har besøk i mitt eget hus så må jeg ta med bikkja bare jeg skal på do? Og du skriver som om du ikke ser problemet med at andre irettesetter din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig aldri opplevd at andre har straffa hundene mine, men mtp hvor mektig forbanna jeg blir dersom noen bare knipser til dem, vil jeg tru reaksjonen hadde vært ganske voldsom. Jeg har derimot oppfordra andre til å skille min hund og sin egen, dersom de er nærmere enn det jeg er, men det er ikke straff, det er mer skadebekjempelse. :P

:lol: Jeg har korrigert hunden din ut av refleks uten at du ble så veldig voldsom :P

Når hun brått fant ut hun skulle leke grevling på en annen hund ;)

Mine hunder hopper. Ønsker folk å hilse så sier jeg de hopper, om de fortsatt vil hilse på hundene så forventer jeg at de aksepterer det.

Om hundene mine stikker, ute av kontroll og hopper. Korriger i vei, men det er stor forsjell på ett "nei" og en "dytt" mot ett fotball spark i siden på hunden som knekker noe. Det ene er korreks, det andre er misshandling. Om de skremmer hunden min i den situasjonen så annser jeg det som min feil siden jeg ikke har kontroll på hunden min.

Edit: jeg korrigerer også hunder jeg blir spurt om å handle jeg. Om de har lyst til å bølle med andre hunder og begynner å leke idiot. Jeg forventer faktisk at det er lov i den situasjonen når eier velger de overlater hunden til meg.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så når jeg har besøk i mitt eget hus så må jeg ta med bikkja bare jeg skal på do? Og du skriver som om du ikke ser problemet med at andre irettesetter din hund?

Som jeg skreiv for 5 mnd siden:

Hvordan jeg reagerer på at andre korrigerer hundene mine, kommer helt an på hva de korrigerer for, og hvordan de gjør det. Når Nora kommer i sjuhundreoghelvete og planter to stive forbein i magen på folk, så har jeg full forståelse for at de ikke ber henne pent om å gå ned, det gjør jo vondt. Når Dina omtrent sluker hånda med brødskiva til folk, så har jeg full forståelse for at de brøler til henne. Det er ingen av de som får noen varige men av det, snarere tvert i mot, de lærer ikke en drit av det, for neste gang er de like jævlige igjen.

Jeg er så frekk at jeg korrigerer andres bikkjer og jeg. Jeg veit jeg kan mer enn folk flest, jeg veit jeg er særere om hvordan andres hunder får hilse på mine hunder, jeg veit jeg er strengere på hvordan hunder får leke med hverandre enn hundeeiere generelt er. Jeg syns ikke noe om å bli hoppa på av møkkete kjøtere heller, samma hvem det er sin, og hopper de på meg så dytter jeg de ned - og tåler ikke folk det, så får de holde kjøteren sin unna meg og mine kjøtere. Enkelt og greit.

Men nei, hvis jeg lar kjøterdyrene mine hoppe på andre, så blir jeg ikke sur om folk kjefter på de nei. Jeg er kanskje et unikum av en hundeeier, men jeg innbiller meg ikke at hele resten av jordas befolkning hverken liker eller føler at de må ta hensyn til mine hunder. Så ja, hvis mine hunder gjør noe som gjør at folk korrigerer dem, så tenker jeg at jeg burde hatt bedre kontroll på de.

Jeg går heller ikke og innbiller meg at de er så sarte at de dør på seg av en uheldig opplevelse. Det til tross for at jeg har hatt bikkjer med forholdsvis sart mentalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...