Gå til innhold
Hundesonen.no

Flått ; funnet etter en uke...


Tore

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Første gang i mitt liv at jeg plukker en flått av hunden...

Først så det ut som rur på et sår, sort å stygt, så jeg vasket pelsen grundig men fikk ikke bort drittn, så har liksom ventet på at pelsen skal rense seg selv, noe som tok lengre tid en normalt...

Så nå i dag satte jeg meg med Decoy i fanget å begynte å rive bort dritt å pels (dette er i armhulen hans, en plass han ikke når for å vaske selv)...

Å når jeg etterhvert kom ned til huden å all dritt var borte, så satt det fast en flått der...

Huden rundt er rød å irritert, å flåtten er, som bildet viser, helt uttørket? Men i live (føttene spreller)...

Jeg har sikkert revet hodet av den(?) som da sitter igjen i den irriterte huden...

Hva bør jeg gjøre videre, eventuelt?

Er den hodeløs nå?

Om flåtten har hatt med seg sykdommer så er det vertfall overført så lenge som jævelen har sittet fast.

mvh en som aldri har erfart å se en flått... :rolleyes2:

2011-07-27+13.14.20.jpg

Skrevet

Flått er jo stort sett ikkje farleg. Med mindre hunden din blir dårleg framover, så er det ikkje noko å tenkje meir på :). Blir han dårleg, får du ta ein tur til dyrlegen, men som sagt, det går nok bra. Hundar (og kattar) har flått stadig vekk, og det er trass alt sjeldan det blir noko problem av det.

Skrevet

Nyere forskning viser at det ikke har noe å si om flotten sitter en dag eller en uke, har flåtten sykdommer så overføres de uansett. Det fikk jeg ihvertfall beskjed om på sykehuset (de misstenker at jeg har borreliose som følge av flott)

Nå framover er det kjempeviktig at du følger med der flåtten har sitti. Kommer det en rød ring så må du kontakte dyrlegen.

Det gjør ingenting at hode sitter igjen, det vil værke ut av seg selv.

Skrevet

Hodet på flåtten er veldig lite, så det er ikke sikkert at det fortsatt sitter igjen. Den ser jo hel ut på bildet ihvertfall.

Her jeg bor er det myyye flått. Hvis flåtten har fått sitte litt blir ofte huden litt sår rundt og noen ganger er det en liten klump der flåtten har sitti. Men det blir som regel borte etter et par dager eller no sånt.

Jeg tror ikke du skal bekymre deg så veldig jeg :) Det går som regels bra. Bare hold et lite øye med stedet der flåtten satt. Blir det en rød ring rundt bittstedet så ta kontakt med vet.

Pass på at du dreper flåtten nå da, sånn at den ikke kan gjøre mer skade. Når de er så store så poffer de veldig hvis du tenner på dem :whistle:

Skrevet

Jeg har plukket mye større flåtter av bikkjene mine/ gamle katten. Jeg har aldri hatt sykdom på noen av mine. De fleste blir irriterte i huden og "harde" der hvor den har sittet fast i noen timer/dager. Men aldri hatt noe sykdom eller noe slikt på mine.

Senest på lørdag, på en utstilling ble det plukket vekk en flått fra testiklene til Hector, det er nå ett sår der og en liten klump bakom bittet. Ser det an noen dager før jeg gjør noe mer med det.

Skrevet

Tror ikke den har sittet en uke, da ville den nok vært mye større enn det. Har plukket flått på størrelse med små druer på mine, og ikke engang de har sittet en uke, ettersom jeg sjekker oftere enn som så.

Skrevet

Det er lite smitte i Norge, men det finnes jo, som man hører. Det er mulig å sende inn flåtten til et laboratirum for å få sjekket om den bærer sykdom, om du ikke alt har drept den...

Skrevet

Den ble brent levende for å si det slik... :whistle:

Siden vi ikke har hatt flått rundt her vi bor ever (på mine leveår vertfall) så ser jeg for meg at den er blitt med fra Sjækerfjella nasjonalpark å det er 1,5 uker siden jeg var der på telttur...

Å ansamlingen med merkelig dritt (som da kanskje var verk fra flåttbittet?) har vært der i en uke...

Men da snur jeg ham bare på rygg av å til å ser hvordan det går rundt såret... :aww:

Skrevet

Usj. Den dagen jeg finner en flått (vi har ikke så mye av det her nord enda), så blir jeg nødt til å legge meg ned å dø!

Tror jeg slenger meg på denne her jeg, de er noen ufyselige dyr og jeg håper jeg slipper å pille flott av mine.

Men skjekker daglig etter det i tilfelle, men tror jeg hadde hatt et sadistisk rituale for å drepe den etterpå (hadde jeg funnet en)

Skrevet

Æææsj, så fælt for deg Tore, og oppleve det der :P Den dagen vi skulle finne flått på dyra eller oss, tror jeg samboer svimer av :P For noe svineri. har jo vært helt skjermet for det der helt til nå.. Fant selv en flått på ei mus i musefella. Kjente jeg ble litt skuffet da ja..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...