Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksplosjoner i Oslo sentrum


Mirai

Recommended Posts

Jeg er stolt av sonisene også jeg. Mange kloke ord, mange varme følelser, engasjement og urokkelig tro på det som betyr noe i livet. Bildet av lille Sindre foran slottet fikk endelig stått på tårekrana mi, den krana er sjelden i bruk. Takk Liv Irene!

Også er jeg stolt av og uendelig glad for å bo i et land der alt ligger til rette for at alle små Sindrer får vokse opp i fred og frihet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 698
  • Created
  • Siste svar

Jeg tenker at her må ytringsfriheten råde. Vi skal knuse hans idealer med åpen debatt og rasjonalitet. Her kommer åpenheten og demokratiet inn, det er slik vi skal komme hans prinsipper og vold til livs. Dette er kampen vi må kjempe mot Breivik, det er straffen han skal dømmes til, å se hans argumenter bli drept av intellekt og diskurs.

Å dysse ham ned vil gi ham større heltestatus i de miljøer han allerede hedres.

Jeg er så stolt av Norge, det er en ære å kunne være en del av det å være et forbilde om hvordan man skal håndtere slik terror og krise. Å se hvordan vi alle kommer sammen, hvor god rolle våre politikere gjør, våre folkelige og omsorgsfulle kongefamilie, det er en fantastisk kilde til håp i all den grusomme tragedien. Det gir håp om at den endringen som helt uunngålig kommer til å skje i dette landet kan bli til det positive.

Vi deler alle sorgen, noen mer opprivende enn andre, men alle nordmenn er berørt og vi er ufravikelig forandret. Omsorgen, nestekjærligheten og empatien har tatt plassen for sinne og hat, det viser en sann styrke og medmennesklighet de færreste nasjoner er forunt. Jeg ser på dette folket i det lille landet med så mye respekt og dyp ærbødighet, som framstår så diplomatiske og siviliserte. Vi står på de prinsippene og verdiene som terroristen ønsket å angripe. Vi er så sterke her vi ligger slått i bakken. Jeg er så ydmyk og samtidig så klar til kamp.

Anders Behring Breivik skal ikke lykkes i noe annet enn det han allerede har lykkes i, nemlig å brutalt frarøve så mange unge og engasjerte nordmenn livet. Det kan vi ikke forandre. Men vi kan drepe budskapet hans, med toleranse, rasjonalitet, omsorg og respekt.

Fra våre øyne drypper håp. Fra gravene til våre kjære omkomne skal det gro.

:heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske skremmende, har startet å lese litt i manifestet:

When I wake up at the hospital, after surviving the gunshot wounds inflicted on me, I realize at least for me personally, I will be waking up to a world of shit, a living nightmare. Not only will all my friends and family detest me and call me a monster; the united global multiculturalist media will have their hands full figuring out multiple ways to character assassinate, vilify and demonize. They will possibly do everything they can to distort the truth about me, KT and our true objectives, and attempt to make even revolutionary conservatives detest me. They will label me as a racist, fascist, Nazi-monster as they usually do with everyone who opposes multiculturalism/cultural Marxism. However, since I manifest their worst nightmare (systematical and organized executions of multiculturalist traitors), they will probably just give me the full propaganda rape package and propagate the following accusations: pedophile, engaged in incest activities, homosexual, psycho, ADHD, thief, non-educated, inbred, maniac, insane, monster etc. I will be labeled as the biggest (Nazi-)monster ever witnessed since WW2.

Regardless of the above cultural Marxist propaganda; I will always know that I am perhaps the biggest champion of cultural conservatism, Europe has ever witnessed since 1950. I am one of many destroyers of cultural Marxism and as such; a hero of Europe, a savior of our people and of European Christendom – by default. A perfect example which should be copied, applauded and celebrated. The Perfect Knight I have always strived to be. A Justiciar Knight is a destroyer of multiculturalism, and as such; a destroyer of evil and a bringer of light. I will know that I did everything I could to stop and reverse the European

cultural and demographical genocide and end and reverse the Islamisation of Europe.

:blink:

Edit: Valp på tastaturet, skulle ikke sende enda.

Jeg har ikke kommet så langt enda, disse to quotene er hentet fra et annet forum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykt å tenke på at dette ikke hadde skjedd hvis han hadde klart å tjene inn nok penger...

Øhh? Unnskyld?

Jeg synes fortsatt det er naivt å tro at dette ikke hadde skjedd dersom han hadde klart å tjene nok penger.

(Og sånn for the record, jeg synes at jo mindre at denne personens "tanker" som blir spredd i ulike medier, dess bedre. - Ved å spre dritten gjør man nøyaktig det denne massemorderen ønsker.)

Jeg tenker at her må ytringsfriheten råde. Vi skal knuse hans idealer med åpen debatt og rasjonalitet. Her kommer åpenheten og demokratiet inn, det er slik vi skal komme hans prinsipper og vold til livs. Dette er kampen vi må kjempe mot Breivik, det er straffen han skal dømmes til, å se hans argumenter bli drept av intellekt og diskurs.

Å dysse ham ned vil gi ham større heltestatus i de miljøer han allerede hedres.

Selvsagt skal ytringsfriheten råde. Vi har nettopp fått 93 mennesker myrdet fordi vi lever i et land med ytringsfrihet og demokrati - men jeg mener sterkt at det er å gi denne personen unødvendig og feilaktig oppmerksomhet ved å gjengi ytringene hans ordrett i flest mulig media, nettopp fordi jeg mener at det er en av de tingene han ønsker at vi skal gjøre. Like lite som jeg trenger å lese Mein Kampf for å ta avstand fra nazismen og Hitlers grusomheter i verden på 1930- og 40-tallet, så ønsker jeg å lese oppgulpene fra denne personen i dag.

Jeg oppfatter det som krenkende å få svadaen hans pådyttet meg, rett og slett.

Jeg er så stolt av Norge, det er en ære å kunne være en del av det å være et forbilde om hvordan man skal håndtere slik terror og krise. Å se hvordan vi alle kommer sammen, hvor god rolle våre politikere gjør, våre folkelige og omsorgsfulle kongefamilie, det er en fantastisk kilde til håp i all den grusomme tragedien. Det gir håp om at den endringen som helt uunngålig kommer til å skje i dette landet kan bli til det positive.

Denne stoltheten deler jeg til fulle, det er stort å være del av et samfunn som på en så verdig og sterk måte markerer sine standpunkter, følelser og meninger - fra våre ledere og kongehus, til menigmann i gata, og debattantene på Hundesonen. Vi har aldri hatt mulighet til å trene på denne ekstrem-hendelsen, og sammen håndterer vi det på en måte som det står enorm respekt av.

Vi deler alle sorgen, noen mer opprivende enn andre, men alle nordmenn er berørt og vi er ufravikelig forandret. Omsorgen, nestekjærligheten og empatien har tatt plassen for sinne og hat, det viser en sann styrke og medmennesklighet de færreste nasjoner er forunt. Jeg ser på dette folket i det lille landet med så mye respekt og dyp ærbødighet, som framstår så diplomatiske og siviliserte. Vi står på de prinsippene og verdiene som terroristen ønsket å angripe. Vi er så sterke her vi ligger slått i bakken. Jeg er så ydmyk og samtidig så klar til kamp.

Signeres - og jeg vil tilføye at vi faktisk klare å omsette i praksis de teoriene vi har slått oss for brystet med og forsøkt å gi andre samfunn i årtier.

Anders Behring Breivik skal ikke lykkes i noe annet enn det han allerede har lykkes i, nemlig å brutalt frarøve så mange unge og engasjerte nordmenn livet. Det kan vi ikke forandre. Men vi kan drepe budskapet hans, med toleranse, rasjonalitet, omsorg og respekt.

Fra våre øyne drypper håp. Fra gravene til våre kjære omkomne skal det gro.

Amen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes fortsatt det er naivt å tro at dette ikke hadde skjedd dersom han hadde klart å tjene nok penger.

Hva mener du? Er det skrivefeil... det har jo skjedd, og han hadde jo klart å tjene nok penger? Eller er jeg helt på bærtur...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han skriver at plan A var å tjene inn 3 millioner euro for å finansiere distribuering av det "manifestet". Han skriver at angrepene var plan B. Men selvfølgelig er det umulig å vite om han ville gjort det uansett, men det er hvertfall det han selv sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hører på nyhetene nå. TV2. Og gjøken vil visst forklare politiet hvorfor han mente han måtte gjøre dette, og hvorfor han ikke bør straffes for dette. :blink:

Og ikke bare det, men han vil ha åpne dører så flest mulig får hørt på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne mannen burde ikke få noe oppmerksomhet. Fengslingsmøtet burde gå for lukkede dører, slik at han ikke får sitte der å spre sitt budskap.

Nå får han det som han vil, dette gjorde han kun for oppmerksomhetens skyld..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad for at jeg klarer å røre noen med bildene- at jeg klarte å fange noe av stemningen. Takk for kommentarer '(både her og på fb)

Mari. Hva skal man si? Du setter ord på det jeg føler. That's it liksom. Trenger ikke å si så mye mer. Jeg tok meg den frihet å sitere deg i en FB diskusjon, og også der er det mange som er veldig, veldig enig i det du sier. Takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så sant så sant Mari!

Og Liv Irene - det er vel et av de fineste bildene for å vise følelsene assosiert med alt dette uhørte.

Jeg er litt opptatt av de pårørende. Det er jo mye snakk om hvordan man kan hjelpe dem - og også de overlevende - hvorav en del antagelig føler skyld for at de lever mens de andre døde. Det sies at man skal være medmenneske og spørre om man kan hjelpe dem noe. Jeg synes det er litt rart råd. Mennesker i en slik situasjon har vel ikke aning om hva man kan hjelpe dem med. Det samme gjelder den der "hvis du vil snakke om det, så ikke nøl med å ta kontakt". Det er jo ikke slik det fungerer.

Mennesker i slike situasjoner trenger hjelp til det praktiske og de behøver at omverden foreslår den hjelpen selv, de vet det jo knapt selv. Og å ha noen å snakke med.. det er ikke gitt. Kanskje vedkommende behøver helt annen input, en liten pause fra elendigheten etterhvert.. men det er jo så veldig individuelt. I bunn og grunn er det ingenting som kan ta bort smerten, det hele dreier seg antagelig om å kunne håndtere den, kunne legge den bort slik at den kun dukker frem tidvis.

Men jeg håper at vi til jul husker at det er mange som mangler en på julaften. Og som mangler noen alle julaftenene som kommer.

Og så stusser jeg over en del musikkvalg. I Mistet gruppen for kreftsyke barn så er det en sang som står i høysetet for de pårørende - de som står maktesløse og må se barnet sitt dø. Slik vi står utenfor de som har lidd så skrekkelige tap - enten det var i bombe-eksplosjonen (det er noen familier som har mistet kjære i den også) eller det gjelder Utøya (og det er klart det dominerer). Sangen blir ofte gjort narr av for å være for søtladen, men da tenker jeg at de som gjør narr av den har vært så heldige at de ikke har forstått hvor inderlig treffende den er (selv om en kan ha litt forbehold om det siste verset).

Eg ser (Bjørn Eidsvåg)

Eg ser at du e trøtt

men eg kan ikkje gå

alle skrittå for deg

Du må gå de sjøl

men eg vil gå de med deg

Eg vil gå de med deg

Eg ser du har det vondt

Men eg kan ikkje grina

Alle tårene for deg

Du må grina de sjøl

Men eg vil grina med deg

Eg vil grina med deg

Eg ser du vil gi opp

Men eg kan ikkje leva

livet for deg

Du må leva det sjøl

Men eg vil leva med deg

Eg vil leva med deg

Ser at du er redd

Men eg kan ikkje gå

i døden for deg

Du må smaka han sjøl

Men eg gjer død til liv, for deg

Eg gjer død til liv for deg

Eg e død til liv for deg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg tilbragt to år på rad på Utøya. I år var jeg der ikke, men jeg er berørt mye av dette likevel. 5 personer fra Hordaland er savnet, og minst en av dem er bekreftet omkommet. Dette er personer som jeg har tilbragt vakre somre i lag med på Utøya som nå er blitt drept på en slik uretferdig og utrolig vond måte. Jeg klarer enda ikke å fatte at dette har skjedd og venter hele tiden på at noen skal si at det hele er en onskapsfull spøk.

Jeg ser stadig for meg øyen i hodet mitt. Hvordan vi har kost oss i lag og vært sosiale der, kjempet for et demokratisk og sosialistik Norge. Nå har det vært et menneske der, som mener han ikke kunne få frem sitt budskap på noen annen måte enn å drepe unge, engasjerte mennesker. Det gjør meg vondt. Jeg tenker hele tiden på hvor jeg hadde vært på øyen mens det skjedde. Hadde jeg gjemt meg? I så fall hvor? Hadde jeg svømt? Hadde jeg da druknet? Hadde jeg blitt drept?

Det var bare tilfeldigheter at min bror ikke var der i år. Jeg kunne ha mistet min egen bror. Jeg har mistet venner. Jeg fatter det fremdeles ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ord blir for få... :(

Jeg kom ned i stua på fredagen akkurat da de første nyhetene kom på TV'n. Jeg ble sittende paralysert foran TV'n til 3 om natta. Når det kom info om det på Utøya, kunne jeg ikke tro det var mulig... En ungdomsleir!!

Jeg tenker på det nesten hele tiden, og når jeg ikke tenker på det, så trenger det ikke mer til enn å se en politi/sykebil, eller en øy, og tankene går rett tilbake til de etterlatte og pårørende, og hele Norge igrunn. Det er så ufattelig...

Igårkveld fant jeg videoen og det han har skrevet, og har siden da lest en del. Mannen er jo ikke "rett" - og jeg syns virkelig synd i foreldrene som sitter tilbake som to spørsmålstegn nå, også de med mye vonde følelser. Det må være utrolig trist for dem også.

Og alt får en jo til å tenke... Når noe SÅ ufattelig plutselig kan skje - at så syke mennesker kan sitte å planlegge så syke ting og utføre det - hva er det neste? Hvor trekker en person neste våpen og skyter villt rundt seg? Hver dag vi våkner til kan være den siste vi har med oss selv og livene våre, eller våre kjære og kjente...

Ja, "norge har mistet sin uskyld" :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at her må ytringsfriheten råde. Vi skal knuse hans idealer med åpen debatt og rasjonalitet. Her kommer åpenheten og demokratiet inn, det er slik vi skal komme hans prinsipper og vold til livs. Dette er kampen vi må kjempe mot Breivik, det er straffen han skal dømmes til, å se hans argumenter bli drept av intellekt og diskurs.

Å dysse ham ned vil gi ham større heltestatus i de miljøer han allerede hedres.

Jeg er så stolt av Norge, det er en ære å kunne være en del av det å være et forbilde om hvordan man skal håndtere slik terror og krise. Å se hvordan vi alle kommer sammen, hvor god rolle våre politikere gjør, våre folkelige og omsorgsfulle kongefamilie, det er en fantastisk kilde til håp i all den grusomme tragedien. Det gir håp om at den endringen som helt uunngålig kommer til å skje i dette landet kan bli til det positive.

Vi deler alle sorgen, noen mer opprivende enn andre, men alle nordmenn er berørt og vi er ufravikelig forandret. Omsorgen, nestekjærligheten og empatien har tatt plassen for sinne og hat, det viser en sann styrke og medmennesklighet de færreste nasjoner er forunt. Jeg ser på dette folket i det lille landet med så mye respekt og dyp ærbødighet, som framstår så diplomatiske og siviliserte. Vi står på de prinsippene og verdiene som terroristen ønsket å angripe. Vi er så sterke her vi ligger slått i bakken. Jeg er så ydmyk og samtidig så klar til kamp.

Anders Behring Breivik skal ikke lykkes i noe annet enn det han allerede har lykkes i, nemlig å brutalt frarøve så mange unge og engasjerte nordmenn livet. Det kan vi ikke forandre. Men vi kan drepe budskapet hans, med toleranse, rasjonalitet, omsorg og respekt.

Fra våre øyne drypper håp. Fra gravene til våre kjære omkomne skal det gro.

Du sier det så bra, Mari!

Og med tanke på at han selv parafraserte den kjente liberalisten John Stuart Mill, antar jeg at han ikke har noe imot at vi dermed setter John Stuart Mills filosofi i praksis - Mill var en stor forespråket av ytringsfrihet, og han ønsket alle ytringer velkommen med den begrunnelse at på den måten kan en få utfordret sine egne meninger. Tåler de utfordringen, er ytringen god. Tåler den ikke utfordringen og smuldrer opp i motargument, så var det heller ingen god ytring i utgangspunktet (kort oppsummering av en lengre pamflett om frihet og ytringsfrihet, slik jeg husker den).

Vi må vise hvor statistikken og tallene hans tar feil, vi må vise hvor konklusjonene hans er svake, vi må vise hvor argumentene hans ikke holder mål, vi må avsløre fordommer og oppfatninger basert på frykt og uvitenhet.

Det har versert en melding på facebook i dag i forhold til at han heller vil bli hatet enn glemt, hvor det oppfordres til å glemme ham. Jeg er ikke enig. Vi skal huske det han gjorde, og vi skal huske hvordan det påvirket oss og hvordan det styrket oss i overbevisningen om hva et godt samfunn er tuftet på, han skal påminne oss om medmenneskelighet og omsorg for hverandre, han skal få bidra til at demokratiet i Norge ikke annet enn styrkes av dette.

Forøvrig har jeg lest gjennom en del av "manifestet" hans, og meningene hans er såpass sprø at jeg ikke tror han vil få det som han vil uansett.

Det er nok av sprø mennesker i verden, og det kreves ikke mange som tror på det han tror på for å få fatale følger.

Det er også skummelt, direkte livsfarlig, at det i hans kompendium er beskrevet så detaljert og tilrettelagt for å kopiere hans gjerning.

Hans manifest er visstnok delvis kopiert fra Una-bomberens manifest... Copy/paste liksom...

Han sier i introen at han selv har skrevet en prosentsats av kompendiumet, og at resten er sammensatt av tekster som andre intelligente meningsfeller har forfattet. Men på grunn av plassmangel og motvilje til å gjøre dokumentet for tungt (og dermed vanskeliggjøre distribusjonen) har han valgt å frastå fra å oppgi referanser...

Det er skremmende hvor gjennomtenkt han er, og forberedt på alle eventualiteter, alle spørsmål, alle uventede scenarioer.

Vi må aldri tro noe annet enn at dette er en meget intelligent mann. Han er ikke en psyk loco; han er uhyre reflektert, velartikulert og gjennomtenkt. Og det er farligere.

Selv har jeg tilbragt to år på rad på Utøya. I år var jeg der ikke, men jeg er berørt mye av dette likevel. 5 personer fra Hordaland er savnet, og minst en av dem er bekreftet omkommet. Dette er personer som jeg har tilbragt vakre somre i lag med på Utøya som nå er blitt drept på en slik uretferdig og utrolig vond måte. Jeg klarer enda ikke å fatte at dette har skjedd og venter hele tiden på at noen skal si at det hele er en onskapsfull spøk.

Jeg ser stadig for meg øyen i hodet mitt. Hvordan vi har kost oss i lag og vært sosiale der, kjempet for et demokratisk og sosialistik Norge. Nå har det vært et menneske der, som mener han ikke kunne få frem sitt budskap på noen annen måte enn å drepe unge, engasjerte mennesker. Det gjør meg vondt. Jeg tenker hele tiden på hvor jeg hadde vært på øyen mens det skjedde. Hadde jeg gjemt meg? I så fall hvor? Hadde jeg svømt? Hadde jeg da druknet? Hadde jeg blitt drept?

Det var bare tilfeldigheter at min bror ikke var der i år. Jeg kunne ha mistet min egen bror. Jeg har mistet venner. Jeg fatter det fremdeles ikke.

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 års planlegging for dette...?

Dette var plan B som ble iverksatt da folk begynte å snoke rundt på gården og lure litt. Han nok litt større planer enn dette her. Selv om dette er stort nok i våre øyne, så var det lite i hans... gale gale mannen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var plan B som ble iverksatt da folk begynte å snoke rundt på gården og lure litt. Han nok litt større planer enn dette her. Selv om dette er stort nok i våre øyne, så var det lite i hans... gale gale mannen

Han hadde vel planer om å drepe nesten 5000 mennesker i følge noen artikler.

Skremmende å se at enkelte støtter hans handlinger på disse "anti ABB" sidene av forskjellige slag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...