Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksplosjoner i Oslo sentrum


Mirai

Recommended Posts

Jeg er stolt av sonisene også jeg. Mange kloke ord, mange varme følelser, engasjement og urokkelig tro på det som betyr noe i livet. Bildet av lille Sindre foran slottet fikk endelig stått på tårekrana mi, den krana er sjelden i bruk. Takk Liv Irene!

Også er jeg stolt av og uendelig glad for å bo i et land der alt ligger til rette for at alle små Sindrer får vokse opp i fred og frihet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 698
  • Created
  • Siste svar

Jeg tenker at her må ytringsfriheten råde. Vi skal knuse hans idealer med åpen debatt og rasjonalitet. Her kommer åpenheten og demokratiet inn, det er slik vi skal komme hans prinsipper og vold til livs. Dette er kampen vi må kjempe mot Breivik, det er straffen han skal dømmes til, å se hans argumenter bli drept av intellekt og diskurs.

Å dysse ham ned vil gi ham større heltestatus i de miljøer han allerede hedres.

Jeg er så stolt av Norge, det er en ære å kunne være en del av det å være et forbilde om hvordan man skal håndtere slik terror og krise. Å se hvordan vi alle kommer sammen, hvor god rolle våre politikere gjør, våre folkelige og omsorgsfulle kongefamilie, det er en fantastisk kilde til håp i all den grusomme tragedien. Det gir håp om at den endringen som helt uunngålig kommer til å skje i dette landet kan bli til det positive.

Vi deler alle sorgen, noen mer opprivende enn andre, men alle nordmenn er berørt og vi er ufravikelig forandret. Omsorgen, nestekjærligheten og empatien har tatt plassen for sinne og hat, det viser en sann styrke og medmennesklighet de færreste nasjoner er forunt. Jeg ser på dette folket i det lille landet med så mye respekt og dyp ærbødighet, som framstår så diplomatiske og siviliserte. Vi står på de prinsippene og verdiene som terroristen ønsket å angripe. Vi er så sterke her vi ligger slått i bakken. Jeg er så ydmyk og samtidig så klar til kamp.

Anders Behring Breivik skal ikke lykkes i noe annet enn det han allerede har lykkes i, nemlig å brutalt frarøve så mange unge og engasjerte nordmenn livet. Det kan vi ikke forandre. Men vi kan drepe budskapet hans, med toleranse, rasjonalitet, omsorg og respekt.

Fra våre øyne drypper håp. Fra gravene til våre kjære omkomne skal det gro.

:heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske skremmende, har startet å lese litt i manifestet:

When I wake up at the hospital, after surviving the gunshot wounds inflicted on me, I realize at least for me personally, I will be waking up to a world of shit, a living nightmare. Not only will all my friends and family detest me and call me a monster; the united global multiculturalist media will have their hands full figuring out multiple ways to character assassinate, vilify and demonize. They will possibly do everything they can to distort the truth about me, KT and our true objectives, and attempt to make even revolutionary conservatives detest me. They will label me as a racist, fascist, Nazi-monster as they usually do with everyone who opposes multiculturalism/cultural Marxism. However, since I manifest their worst nightmare (systematical and organized executions of multiculturalist traitors), they will probably just give me the full propaganda rape package and propagate the following accusations: pedophile, engaged in incest activities, homosexual, psycho, ADHD, thief, non-educated, inbred, maniac, insane, monster etc. I will be labeled as the biggest (Nazi-)monster ever witnessed since WW2.

Regardless of the above cultural Marxist propaganda; I will always know that I am perhaps the biggest champion of cultural conservatism, Europe has ever witnessed since 1950. I am one of many destroyers of cultural Marxism and as such; a hero of Europe, a savior of our people and of European Christendom – by default. A perfect example which should be copied, applauded and celebrated. The Perfect Knight I have always strived to be. A Justiciar Knight is a destroyer of multiculturalism, and as such; a destroyer of evil and a bringer of light. I will know that I did everything I could to stop and reverse the European

cultural and demographical genocide and end and reverse the Islamisation of Europe.

:blink:

Edit: Valp på tastaturet, skulle ikke sende enda.

Jeg har ikke kommet så langt enda, disse to quotene er hentet fra et annet forum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykt å tenke på at dette ikke hadde skjedd hvis han hadde klart å tjene inn nok penger...

Øhh? Unnskyld?

Jeg synes fortsatt det er naivt å tro at dette ikke hadde skjedd dersom han hadde klart å tjene nok penger.

(Og sånn for the record, jeg synes at jo mindre at denne personens "tanker" som blir spredd i ulike medier, dess bedre. - Ved å spre dritten gjør man nøyaktig det denne massemorderen ønsker.)

Jeg tenker at her må ytringsfriheten råde. Vi skal knuse hans idealer med åpen debatt og rasjonalitet. Her kommer åpenheten og demokratiet inn, det er slik vi skal komme hans prinsipper og vold til livs. Dette er kampen vi må kjempe mot Breivik, det er straffen han skal dømmes til, å se hans argumenter bli drept av intellekt og diskurs.

Å dysse ham ned vil gi ham større heltestatus i de miljøer han allerede hedres.

Selvsagt skal ytringsfriheten råde. Vi har nettopp fått 93 mennesker myrdet fordi vi lever i et land med ytringsfrihet og demokrati - men jeg mener sterkt at det er å gi denne personen unødvendig og feilaktig oppmerksomhet ved å gjengi ytringene hans ordrett i flest mulig media, nettopp fordi jeg mener at det er en av de tingene han ønsker at vi skal gjøre. Like lite som jeg trenger å lese Mein Kampf for å ta avstand fra nazismen og Hitlers grusomheter i verden på 1930- og 40-tallet, så ønsker jeg å lese oppgulpene fra denne personen i dag.

Jeg oppfatter det som krenkende å få svadaen hans pådyttet meg, rett og slett.

Jeg er så stolt av Norge, det er en ære å kunne være en del av det å være et forbilde om hvordan man skal håndtere slik terror og krise. Å se hvordan vi alle kommer sammen, hvor god rolle våre politikere gjør, våre folkelige og omsorgsfulle kongefamilie, det er en fantastisk kilde til håp i all den grusomme tragedien. Det gir håp om at den endringen som helt uunngålig kommer til å skje i dette landet kan bli til det positive.

Denne stoltheten deler jeg til fulle, det er stort å være del av et samfunn som på en så verdig og sterk måte markerer sine standpunkter, følelser og meninger - fra våre ledere og kongehus, til menigmann i gata, og debattantene på Hundesonen. Vi har aldri hatt mulighet til å trene på denne ekstrem-hendelsen, og sammen håndterer vi det på en måte som det står enorm respekt av.

Vi deler alle sorgen, noen mer opprivende enn andre, men alle nordmenn er berørt og vi er ufravikelig forandret. Omsorgen, nestekjærligheten og empatien har tatt plassen for sinne og hat, det viser en sann styrke og medmennesklighet de færreste nasjoner er forunt. Jeg ser på dette folket i det lille landet med så mye respekt og dyp ærbødighet, som framstår så diplomatiske og siviliserte. Vi står på de prinsippene og verdiene som terroristen ønsket å angripe. Vi er så sterke her vi ligger slått i bakken. Jeg er så ydmyk og samtidig så klar til kamp.

Signeres - og jeg vil tilføye at vi faktisk klare å omsette i praksis de teoriene vi har slått oss for brystet med og forsøkt å gi andre samfunn i årtier.

Anders Behring Breivik skal ikke lykkes i noe annet enn det han allerede har lykkes i, nemlig å brutalt frarøve så mange unge og engasjerte nordmenn livet. Det kan vi ikke forandre. Men vi kan drepe budskapet hans, med toleranse, rasjonalitet, omsorg og respekt.

Fra våre øyne drypper håp. Fra gravene til våre kjære omkomne skal det gro.

Amen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes fortsatt det er naivt å tro at dette ikke hadde skjedd dersom han hadde klart å tjene nok penger.

Hva mener du? Er det skrivefeil... det har jo skjedd, og han hadde jo klart å tjene nok penger? Eller er jeg helt på bærtur...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han skriver at plan A var å tjene inn 3 millioner euro for å finansiere distribuering av det "manifestet". Han skriver at angrepene var plan B. Men selvfølgelig er det umulig å vite om han ville gjort det uansett, men det er hvertfall det han selv sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hører på nyhetene nå. TV2. Og gjøken vil visst forklare politiet hvorfor han mente han måtte gjøre dette, og hvorfor han ikke bør straffes for dette. :blink:

Og ikke bare det, men han vil ha åpne dører så flest mulig får hørt på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne mannen burde ikke få noe oppmerksomhet. Fengslingsmøtet burde gå for lukkede dører, slik at han ikke får sitte der å spre sitt budskap.

Nå får han det som han vil, dette gjorde han kun for oppmerksomhetens skyld..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er glad for at jeg klarer å røre noen med bildene- at jeg klarte å fange noe av stemningen. Takk for kommentarer '(både her og på fb)

Mari. Hva skal man si? Du setter ord på det jeg føler. That's it liksom. Trenger ikke å si så mye mer. Jeg tok meg den frihet å sitere deg i en FB diskusjon, og også der er det mange som er veldig, veldig enig i det du sier. Takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så sant så sant Mari!

Og Liv Irene - det er vel et av de fineste bildene for å vise følelsene assosiert med alt dette uhørte.

Jeg er litt opptatt av de pårørende. Det er jo mye snakk om hvordan man kan hjelpe dem - og også de overlevende - hvorav en del antagelig føler skyld for at de lever mens de andre døde. Det sies at man skal være medmenneske og spørre om man kan hjelpe dem noe. Jeg synes det er litt rart råd. Mennesker i en slik situasjon har vel ikke aning om hva man kan hjelpe dem med. Det samme gjelder den der "hvis du vil snakke om det, så ikke nøl med å ta kontakt". Det er jo ikke slik det fungerer.

Mennesker i slike situasjoner trenger hjelp til det praktiske og de behøver at omverden foreslår den hjelpen selv, de vet det jo knapt selv. Og å ha noen å snakke med.. det er ikke gitt. Kanskje vedkommende behøver helt annen input, en liten pause fra elendigheten etterhvert.. men det er jo så veldig individuelt. I bunn og grunn er det ingenting som kan ta bort smerten, det hele dreier seg antagelig om å kunne håndtere den, kunne legge den bort slik at den kun dukker frem tidvis.

Men jeg håper at vi til jul husker at det er mange som mangler en på julaften. Og som mangler noen alle julaftenene som kommer.

Og så stusser jeg over en del musikkvalg. I Mistet gruppen for kreftsyke barn så er det en sang som står i høysetet for de pårørende - de som står maktesløse og må se barnet sitt dø. Slik vi står utenfor de som har lidd så skrekkelige tap - enten det var i bombe-eksplosjonen (det er noen familier som har mistet kjære i den også) eller det gjelder Utøya (og det er klart det dominerer). Sangen blir ofte gjort narr av for å være for søtladen, men da tenker jeg at de som gjør narr av den har vært så heldige at de ikke har forstått hvor inderlig treffende den er (selv om en kan ha litt forbehold om det siste verset).

Eg ser (Bjørn Eidsvåg)

Eg ser at du e trøtt

men eg kan ikkje gå

alle skrittå for deg

Du må gå de sjøl

men eg vil gå de med deg

Eg vil gå de med deg

Eg ser du har det vondt

Men eg kan ikkje grina

Alle tårene for deg

Du må grina de sjøl

Men eg vil grina med deg

Eg vil grina med deg

Eg ser du vil gi opp

Men eg kan ikkje leva

livet for deg

Du må leva det sjøl

Men eg vil leva med deg

Eg vil leva med deg

Ser at du er redd

Men eg kan ikkje gå

i døden for deg

Du må smaka han sjøl

Men eg gjer død til liv, for deg

Eg gjer død til liv for deg

Eg e død til liv for deg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg tilbragt to år på rad på Utøya. I år var jeg der ikke, men jeg er berørt mye av dette likevel. 5 personer fra Hordaland er savnet, og minst en av dem er bekreftet omkommet. Dette er personer som jeg har tilbragt vakre somre i lag med på Utøya som nå er blitt drept på en slik uretferdig og utrolig vond måte. Jeg klarer enda ikke å fatte at dette har skjedd og venter hele tiden på at noen skal si at det hele er en onskapsfull spøk.

Jeg ser stadig for meg øyen i hodet mitt. Hvordan vi har kost oss i lag og vært sosiale der, kjempet for et demokratisk og sosialistik Norge. Nå har det vært et menneske der, som mener han ikke kunne få frem sitt budskap på noen annen måte enn å drepe unge, engasjerte mennesker. Det gjør meg vondt. Jeg tenker hele tiden på hvor jeg hadde vært på øyen mens det skjedde. Hadde jeg gjemt meg? I så fall hvor? Hadde jeg svømt? Hadde jeg da druknet? Hadde jeg blitt drept?

Det var bare tilfeldigheter at min bror ikke var der i år. Jeg kunne ha mistet min egen bror. Jeg har mistet venner. Jeg fatter det fremdeles ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ord blir for få... :(

Jeg kom ned i stua på fredagen akkurat da de første nyhetene kom på TV'n. Jeg ble sittende paralysert foran TV'n til 3 om natta. Når det kom info om det på Utøya, kunne jeg ikke tro det var mulig... En ungdomsleir!!

Jeg tenker på det nesten hele tiden, og når jeg ikke tenker på det, så trenger det ikke mer til enn å se en politi/sykebil, eller en øy, og tankene går rett tilbake til de etterlatte og pårørende, og hele Norge igrunn. Det er så ufattelig...

Igårkveld fant jeg videoen og det han har skrevet, og har siden da lest en del. Mannen er jo ikke "rett" - og jeg syns virkelig synd i foreldrene som sitter tilbake som to spørsmålstegn nå, også de med mye vonde følelser. Det må være utrolig trist for dem også.

Og alt får en jo til å tenke... Når noe SÅ ufattelig plutselig kan skje - at så syke mennesker kan sitte å planlegge så syke ting og utføre det - hva er det neste? Hvor trekker en person neste våpen og skyter villt rundt seg? Hver dag vi våkner til kan være den siste vi har med oss selv og livene våre, eller våre kjære og kjente...

Ja, "norge har mistet sin uskyld" :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at her må ytringsfriheten råde. Vi skal knuse hans idealer med åpen debatt og rasjonalitet. Her kommer åpenheten og demokratiet inn, det er slik vi skal komme hans prinsipper og vold til livs. Dette er kampen vi må kjempe mot Breivik, det er straffen han skal dømmes til, å se hans argumenter bli drept av intellekt og diskurs.

Å dysse ham ned vil gi ham større heltestatus i de miljøer han allerede hedres.

Jeg er så stolt av Norge, det er en ære å kunne være en del av det å være et forbilde om hvordan man skal håndtere slik terror og krise. Å se hvordan vi alle kommer sammen, hvor god rolle våre politikere gjør, våre folkelige og omsorgsfulle kongefamilie, det er en fantastisk kilde til håp i all den grusomme tragedien. Det gir håp om at den endringen som helt uunngålig kommer til å skje i dette landet kan bli til det positive.

Vi deler alle sorgen, noen mer opprivende enn andre, men alle nordmenn er berørt og vi er ufravikelig forandret. Omsorgen, nestekjærligheten og empatien har tatt plassen for sinne og hat, det viser en sann styrke og medmennesklighet de færreste nasjoner er forunt. Jeg ser på dette folket i det lille landet med så mye respekt og dyp ærbødighet, som framstår så diplomatiske og siviliserte. Vi står på de prinsippene og verdiene som terroristen ønsket å angripe. Vi er så sterke her vi ligger slått i bakken. Jeg er så ydmyk og samtidig så klar til kamp.

Anders Behring Breivik skal ikke lykkes i noe annet enn det han allerede har lykkes i, nemlig å brutalt frarøve så mange unge og engasjerte nordmenn livet. Det kan vi ikke forandre. Men vi kan drepe budskapet hans, med toleranse, rasjonalitet, omsorg og respekt.

Fra våre øyne drypper håp. Fra gravene til våre kjære omkomne skal det gro.

Du sier det så bra, Mari!

Og med tanke på at han selv parafraserte den kjente liberalisten John Stuart Mill, antar jeg at han ikke har noe imot at vi dermed setter John Stuart Mills filosofi i praksis - Mill var en stor forespråket av ytringsfrihet, og han ønsket alle ytringer velkommen med den begrunnelse at på den måten kan en få utfordret sine egne meninger. Tåler de utfordringen, er ytringen god. Tåler den ikke utfordringen og smuldrer opp i motargument, så var det heller ingen god ytring i utgangspunktet (kort oppsummering av en lengre pamflett om frihet og ytringsfrihet, slik jeg husker den).

Vi må vise hvor statistikken og tallene hans tar feil, vi må vise hvor konklusjonene hans er svake, vi må vise hvor argumentene hans ikke holder mål, vi må avsløre fordommer og oppfatninger basert på frykt og uvitenhet.

Det har versert en melding på facebook i dag i forhold til at han heller vil bli hatet enn glemt, hvor det oppfordres til å glemme ham. Jeg er ikke enig. Vi skal huske det han gjorde, og vi skal huske hvordan det påvirket oss og hvordan det styrket oss i overbevisningen om hva et godt samfunn er tuftet på, han skal påminne oss om medmenneskelighet og omsorg for hverandre, han skal få bidra til at demokratiet i Norge ikke annet enn styrkes av dette.

Forøvrig har jeg lest gjennom en del av "manifestet" hans, og meningene hans er såpass sprø at jeg ikke tror han vil få det som han vil uansett.

Det er nok av sprø mennesker i verden, og det kreves ikke mange som tror på det han tror på for å få fatale følger.

Det er også skummelt, direkte livsfarlig, at det i hans kompendium er beskrevet så detaljert og tilrettelagt for å kopiere hans gjerning.

Hans manifest er visstnok delvis kopiert fra Una-bomberens manifest... Copy/paste liksom...

Han sier i introen at han selv har skrevet en prosentsats av kompendiumet, og at resten er sammensatt av tekster som andre intelligente meningsfeller har forfattet. Men på grunn av plassmangel og motvilje til å gjøre dokumentet for tungt (og dermed vanskeliggjøre distribusjonen) har han valgt å frastå fra å oppgi referanser...

Det er skremmende hvor gjennomtenkt han er, og forberedt på alle eventualiteter, alle spørsmål, alle uventede scenarioer.

Vi må aldri tro noe annet enn at dette er en meget intelligent mann. Han er ikke en psyk loco; han er uhyre reflektert, velartikulert og gjennomtenkt. Og det er farligere.

Selv har jeg tilbragt to år på rad på Utøya. I år var jeg der ikke, men jeg er berørt mye av dette likevel. 5 personer fra Hordaland er savnet, og minst en av dem er bekreftet omkommet. Dette er personer som jeg har tilbragt vakre somre i lag med på Utøya som nå er blitt drept på en slik uretferdig og utrolig vond måte. Jeg klarer enda ikke å fatte at dette har skjedd og venter hele tiden på at noen skal si at det hele er en onskapsfull spøk.

Jeg ser stadig for meg øyen i hodet mitt. Hvordan vi har kost oss i lag og vært sosiale der, kjempet for et demokratisk og sosialistik Norge. Nå har det vært et menneske der, som mener han ikke kunne få frem sitt budskap på noen annen måte enn å drepe unge, engasjerte mennesker. Det gjør meg vondt. Jeg tenker hele tiden på hvor jeg hadde vært på øyen mens det skjedde. Hadde jeg gjemt meg? I så fall hvor? Hadde jeg svømt? Hadde jeg da druknet? Hadde jeg blitt drept?

Det var bare tilfeldigheter at min bror ikke var der i år. Jeg kunne ha mistet min egen bror. Jeg har mistet venner. Jeg fatter det fremdeles ikke.

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 års planlegging for dette...?

Dette var plan B som ble iverksatt da folk begynte å snoke rundt på gården og lure litt. Han nok litt større planer enn dette her. Selv om dette er stort nok i våre øyne, så var det lite i hans... gale gale mannen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var plan B som ble iverksatt da folk begynte å snoke rundt på gården og lure litt. Han nok litt større planer enn dette her. Selv om dette er stort nok i våre øyne, så var det lite i hans... gale gale mannen

Han hadde vel planer om å drepe nesten 5000 mennesker i følge noen artikler.

Skremmende å se at enkelte støtter hans handlinger på disse "anti ABB" sidene av forskjellige slag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...