Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksplosjoner i Oslo sentrum


Mirai

Recommended Posts

Jeg trur at denne mannen har planlagt dette som om ekstrem reprimande for Norge og rådende politikk, og ikke som et utslag av personlig frustrasjon over egen situasjon, som gjerne ligger bak hendelser det er naturlig å sammenligne med, som feks skoleskytedramaer i statene.

Megalomani er nært knyttet til slike beslutninger om å "renske" opp eller "opplyse" omverden, og mennesker i en slik tilstand tar sjelden/aldri sjølmord. (Hitler er her unntaket som bekrefter regelen). Hvorfor skulle de det, de som tar ansvar og ser det andre er blinde for? (Vanlig rasjonalisering). Ikke minst er slike oppfatninger av egen rolle ofte nært knyttet til ekstremisme av ulikt opphav, som muslimsk fundamentalisme og nynazisme. Gjerningsmannen har reist til en øy uten mulige rømningsveier, men velger likevel ikke å ta livet av seg sjøl idet politiet pågriper han. Dette vitner om at han ønsker å se virkningene av handlingene sine, og ikke minst at han ønsker å bli hørt, lyttet til. Akkurat nå er han meget mulig verdens mest omtalte mann. Politiet forteller at han har gitt dem opplysninger, og noe annet ville forundre meg stort. Scenarier i krimserier hvor gjerningspersoner på magisk vis bare innrømmer alt idet de blir konfrontert med ugjerningene sine er ofte ikke så far fetched som en skulle tru. Da får de sjansen til å skryte av bragdene sine, og får full oppmerksomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 698
  • Created
  • Siste svar

Dette er bare uforståelig, sjokkerende og trist. Jeg har grått, er nummen og bare lei meg. Såvidt jeg vet kjenner jeg ingen av ofrene personlig, men dette er en nasjonal sørgedag. Tragiedien er av et slikt omfang og av slik ondskap at man må bruke tid på å fordøye det.

Om det er mannen de påstår er han like gammel som min søster og gikk på samme Videregående som henne (Oslo Handelsgym). Jeg gikk også på handeslgym, men 3 år senere...

Helt, helt uvirkelig. Min største medfølelse til ofrene, de skadde og overlevende som må slite med traumene og ikke minst til de etterlatte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sykt og forferdelig :( Jeg skjønner ikke at det er mulig at noe sånt kan skje, det er for uvirkelig. At en mann kan bli så ufattelig sinnsyk i hodet! Når jeg først hørte at 80 personer var blitt drept på Utøya på radioen trodde jeg virkelig jeg hadde hørt feil, det måtte være 8 personer som hadde blitt drept, ikke 80, det kunne jeg liksom ikke tro. Men der tok jeg alvorlig feil :( Kan ikke forestille meg smerten familie og venner og de skadde går igjennom nå.. :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørte akkurat en jente fortelle at han bare gikk rolig rundt og skjøt de han kunne, inn i telt og alt mulg, helt kald.

Det gjør meg helt kald og kvalm og høre om, at mine kjære overlevde fremstår mer og mer som et under.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan vel alle være enige om at denne mannen er syk, men jeg personlig tror ikke hat-grupper er veien å gå. Det sitter en familie som nå har en sønn, en bror, en onkel, et onkelbarn, som til nå har drept 87 personer, jeg for min del har like stor medfølelse for dem, som jeg har for alle som i går/natt/idag har mistet sine kjære. Tenkt deg om før du melder deg inn i hat-gruppene som nå florerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter noen få timer med urolig søvn måtte jeg stå opp og oppdatere meg på hva som har skjedd. Da måter jeg at minst 80 er drept, ansiktet til antatt gjerningsmannen og grusomme bilder. Dette er helt ufattelig, har ikke ord. Selv om jeg ikke har fått høre om noen kjente som er involvert er det en tomhet, en tomhet som sikkert de aller fleste i Norge, og andre plasser også føler. Dette er helt drøyt, mareritt.

Mine tanker går til alle pårørende og offere etter denne tragiske, ufattelige dagen.

Og til alle soniser: :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan vel alle være enige om at denne mannen er syk, men jeg personlig tror ikke hat-grupper er veien å gå. Det sitter en familie som nå har en sønn, en bror, en onkel, et onkelbarn, som til nå har drept 87 personer, jeg for min del har like stor medfølelse for dem, som jeg har for alle som i går/natt/idag har mistet sine kjære. Tenkt deg om før du melder deg inn i hat-gruppene som nå florerer.

Signerer. Dette er en tid for medfølelse, samhold, demokrati, kjærlighet og sorg. Ikke hat og hets.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur at denne mannen har planlagt dette som om ekstrem reprimande for Norge og rådende politikk, og ikke som et utslag av personlig frustrasjon over egen situasjon, som gjerne ligger bak hendelser det er naturlig å sammenligne med, som feks skoleskytedramaer i statene.

Megalomani er nært knyttet til slike beslutninger om å "renske" opp eller "opplyse" omverden, og mennesker i en slik tilstand tar sjelden/aldri sjølmord. (Hitler er her unntaket som bekrefter regelen). Hvorfor skulle de det, de som tar ansvar og ser det andre er blinde for? (Vanlig rasjonalisering). Ikke minst er slike oppfatninger av egen rolle ofte nært knyttet til ekstremisme av ulikt opphav, som muslimsk fundamentalisme og nynazisme. Gjerningsmannen har reist til en øy uten mulige rømningsveier, men velger likevel ikke å ta livet av seg sjøl idet politiet pågriper han. Dette vitner om at han ønsker å se virkningene av handlingene sine, og ikke minst at han ønsker å bli hørt, lyttet til. Akkurat nå er han meget mulig verdens mest omtalte mann. Politiet forteller at han har gitt dem opplysninger, og noe annet ville forundre meg stort. Scenarier i krimserier hvor gjerningspersoner på magisk vis bare innrømmer alt idet de blir konfrontert med ugjerningene sine er ofte ikke så far fetched som en skulle tru. Da får de sjansen til å skryte av bragdene sine, og får full oppmerksomhet.

Ja, det tror jeg du har rett i, og er også den teorien jeg har dreid mot iløpet av natten.

De i skolemassakre tar ofte sitt eget liv, men denne mannen ønsker ikke å være død.

Han er overbevist om at han har gjort samfunnet en god gjerning, og vil få frem et budskap.

Dette er grusomt, en planlagt massakre. Twittermelding for noen dager siden var nok en advarsel om hva som ville skje. Han fortalte det uten å avsløre noe, med viten og vilje om at i etterkant ville disse ordene bli funnet og satt i sammenheng med saken.

Dette er så grusomt at jeg nesten ikke forstår at det har skjedd, at vi sitter å skriver om dette.

Så mange i Norge er nå rammet, hardt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kan vi jo lure på hvor vi skal sende han hen, når løsningen på all kriminalitet er å "sende de ut av landet"..

Til en nedlagt boreplattform i Nordsjøen?

Jeg trur at denne mannen har planlagt dette som om ekstrem reprimande for Norge og rådende politikk, og ikke som et utslag av personlig frustrasjon over egen situasjon, som gjerne ligger bak hendelser det er naturlig å sammenligne med, som feks skoleskytedramaer i statene.

Megalomani er nært knyttet til slike beslutninger om å "renske" opp eller "opplyse" omverden, og mennesker i en slik tilstand tar sjelden/aldri sjølmord. (Hitler er her unntaket som bekrefter regelen). Hvorfor skulle de det, de som tar ansvar og ser det andre er blinde for? (Vanlig rasjonalisering). Ikke minst er slike oppfatninger av egen rolle ofte nært knyttet til ekstremisme av ulikt opphav, som muslimsk fundamentalisme og nynazisme. Gjerningsmannen har reist til en øy uten mulige rømningsveier, men velger likevel ikke å ta livet av seg sjøl idet politiet pågriper han. Dette vitner om at han ønsker å se virkningene av handlingene sine, og ikke minst at han ønsker å bli hørt, lyttet til. Akkurat nå er han meget mulig verdens mest omtalte mann. Politiet forteller at han har gitt dem opplysninger, og noe annet ville forundre meg stort. Scenarier i krimserier hvor gjerningspersoner på magisk vis bare innrømmer alt idet de blir konfrontert med ugjerningene sine er ofte ikke så far fetched som en skulle tru. Da får de sjansen til å skryte av bragdene sine, og får full oppmerksomhet.

Ja, jeg tror du er inne på essensen i hele handlingen her.

Signerer. Dette er en tid for medfølelse, samhold, demokrati, kjærlighet og sorg. Ikke hat og hets.

Jeg synes det er helt naturlig og til og med legitimt å nære hat mot en person som så til de grader ødelegger livet til så mange - også sine egne. Hat løser ingenting, men jeg skjønner godt dem som nå hater dette mennesket som så langt ser ut til å stå bak faenskapen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man har visse nasjoner innenfor grensene, så er det naturlig at det å forhindre slike handlinger kan skje. Har man da registrert alle, så hadde man vist hvor mange svensker f.eks det har vært og hvor, hva, lenge osv de er i norge. Hadde da Norge vært med aktivt med noe i Sverige, så hadde da politi og PST hatt mye enklere jobb med å følge med disse - da det mest sannsynlig alltid vil være sympatisører fra eget land og interesser som kan gå til ytterligheter. (merk: ikke bare)

Det scenarioet du beskriver, er ikke mulig så sant vi ikke bygger en mur rundt Norge, både til lands og til vanns, sånn at alle som ønsker å komme inn i landet er nødt til å passere en bevoktet port.

Resten orker jeg ikke å diskutere nå. Den pågrepne er en etnisk norsk nordmann, såkalt nasjonalist, motstander av multinasjonale samfunn. Han fremmer saken sin ved å skyte ned barn og ungdommer på sommerleir, han visste tydeligvis hvordan han skulle ramme som hardest - og jeg som tenkte i to sekunder her i går ettermiddag at det var jo sympatisk (i den grad man kan kalle noen som gjør noe sånt sympatisk) at når de førstes skulle bombe Oslo sentrum, at de gjorde det en fredag ettermiddag i fellesferien. Det kunne jo ha vært verre, det kunne ha vært en vanlig formiddag før eller etter ferien, ikke sant.

Jeg er kvalm, fysisk kvalm. Jeg har i utgangspunktet ikke veldig høye tanker om mennesker generelt, men jeg skjønner ikke hvordan man kan bli så ond og avstumpa at man klarer å planlegge noe sånt. En ting er bomber, de er upersonlige, man plasserer den et sted, den går av og mange blir drept - tragisk, uten tvil. Ondskapsfullt, helt klart. Men å personlig dra til en øy full av barn og ungdom, utgi seg for å være politi som skal sjekke sikkerheten pga en bombe man selv er ansvarlig for, for så å begynne å skyte hemningsløst, det er uforståelig kaldt. Selv for en som ikke har noen tro på mennesker.

Og jeg er sint. Jeg er sint på alle som har uttalt seg om muslimer det siste døgnet, jeg håper det nå kan vises litt forståelse for hvordan det er å være en helt vanlig muslim i dag - for Norge skal være et kristent land, og dagens fundementalist er en høyreekstrem, såkalt kristen nordmann, og VI vil vel ikke dømmes pga han? Jeg vil ihvertfall ikke at idioter som han skal frata meg retten til å være stolt over å være norsk, med kristne verdier. Jeg er sint fordi det tydeligvis ikke er trygt å være samfunnsengasjert ungdom i en tid hvor barn og ungdom kritiseres for å ikke være engasjert nok. Og jeg er sint fordi jeg er sint..

Men mest av alt har jeg lyst til å gråte. Dette er bare trist og tragisk. All min medfølelse går til de som er berørt av gårsdagens hendelser.. De døde, de skadde, de overlevende, til pårørende og hjelpemannskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ikke er jeg for dødsstraff, ikke har jeg rom for hat. Men jeg som mange andre føler en maktesløshet, en fortvilelse over at dette er mulig, sorg over de som har mistet sine kjære. Sorg over hjelpemannskapenes grusomme opplevelser. Tristhet på menneskehetens vegne.. I grunnen store følelser, men mest av alt fortvilelse over at ett menneske kan forårsake så mye smerte.

Om ikke det blir erklært landesorg i dag, så vil jeg uansett ha min personlige sorg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satt oppe i hele tatt. Etter par timer søvn, bråvåknet jeg og måtte inn å sjekke nyhetene. Jeg håpte virkelig at tallene ikke skulle stige så masse på disse få timene :icon_cry:

Jeg kjenner ingen, enda. Men kan se for meg at de som er oppi og rundt dette har det helt grusomt :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler også sorg og sinne.

Ole og Ivar (som fetterne mine heter) er på vei hjem til Haugesund til familien. Ivar så minst 8 personer bli drept mens han gjemte seg, Ole har svømt og blitt hentet i båt - men vet ikke så mye om hva han har opplevd. Men bestevennen hans som de også var der sammen med er savnet, også han fra Haugesund. Holder håpet oppe for kameraten selv om det er vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg håpte på ett mirakel iløpet av natten, men dette er bare sorg. Jeg er ikke direkte berørt som jeg vet om, men tror mange jeg kjenner i hjelpemannsakpet kommer til å slite med sine bilder.

Tenk på de store konsekvensene dette får for alle involverte på ett eller annet vis. Bildene de sitter med.

Med den sorgen jeg sitter med selv som ikke er involvert eller berørt i det hele, hva føler de da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ubeskrivelig tristhet og handlingslammelse er det jeg sitter med.Alle mine tanker går til de som er berørt av disse tragediene.

Et land i sorg og dødstallene fortsetter å stige...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er forferdelig. La meg i går i håp om at det ikke ville være så mange mer som var omkomne..Våknet i dag, og så at 91 personer til sammen er drept.. :cry:

Sender mine varmeste tanker til alle skadet og pårørende.. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Du må ikke sove! Du må ikke sove!

Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Du mener, det kan ikke være sant,

så onde kan ikke mennesker være.

Der fins da vel skikkelig folk iblandt?

Bror, du har ennu meget å lære!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:

Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Fra Arnulf Øverlands "Du må ikke sove", 1937.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om facebookprofilen hans er borte nå?

Det er helt surrealistisk å våkne til slike store tall, og i dag har jeg grått for første gang etter at dette skjedde. Det ble for mye å ta innover seg som nyheter og artikler, men når jeg i dag har funnet flere blogger/notater som beskriver hva de selv har opplevd de som var involvert, da rant tårene.

Jeg skulle vært på butikken og fått handlet i dag, men det føles så feil, det føles så respektløst og trivielt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg er sint. Jeg er sint på alle som har uttalt seg om muslimer det siste døgnet, jeg håper det nå kan vises litt forståelse for hvordan det er å være en helt vanlig muslim i dag - for Norge skal være et kristent land, og dagens fundementalist er en høyreekstrem, såkalt kristen nordmann, og VI vil vel ikke dømmes pga han? Jeg vil ihvertfall ikke at idioter som han skal frata meg retten til å være stolt over å være norsk, med kristne verdier. Jeg er sint fordi det tydeligvis ikke er trygt å være samfunnsengasjert ungdom i en tid hvor barn og ungdom kritiseres for å ikke være engasjert nok. Og jeg er sint fordi jeg er sint..

Jeg kan virkelig ikke fatte og begripe hvorfor mediene gang på gang påpeker at denne mannen er en kristen mann. Det han har gjort har ingenting med hverken kristendom eller kristen tro å gjøre, og oppfordrer folk til å dømme kristne på samme måte som mange dømmer muslimer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan virkelig ikke fatte og begripe hvorfor mediene gang på gang påpeker at denne mannen er en kristen mann. Det han har gjort har ingenting med hverken kristendom eller kristen tro å gjøre, og oppfordrer folk til å dømme kristne på samme måte som mange dømmer muslimer.

Kanskje fordi det i begynnelsen var ganske sterke insinuasjoner om at islamister sto bak terrorismen.

Uansett hva slags "motiv" han har hatt, så spiller det mindre rolle. Dette er en sinnsyk mann, som lykkes så altfor godt med grusomme og meningsløse handlinger.

Helt, helt uvirkelig og forferdelig :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...