Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er aldersforskjellen på deres hunder?


Heidihj

Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar
Guest Michellus

Det kommer til å bli 5-6 år mellom Angus og "den nye". Da er begge (en av oss hvert fall) ferdige med utdanning, har forhåpentligvis funnet oss et sted å bo for oss selv og har økonomien til å takle to hunder :)

Selv om det er såpass lenge til neste hund så har vi allerede funnet på navn og kjønn, hva vi skal gjøre annerledes og jeg vet tilogmed hvilke kenneler som er mest aktuelle :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cirka er født i februar 06. Hux er født i september 08 så mellom de er det 2,5 år. Jeg hadde riktig nok Exita som var født i juli 06 og bodde på den tiden sammen med søsteren min som hadde Ekira som også var født i juli 06. Det var en ganske hektisk periode. Kobra er født i desember 10. Og er da nesten 4,5 år yngre enn Cirka og litt over to år yngre enn Hux.

Jeg synes det kommer mer ann på hvordan hundene er om det går greit med mange tett eller ikke. Skal definitivt ikke ha noen flere hunder i hus før Kobra iallfall har landet og har vokst seg litt større.. Og selvfølgelig en smaksak for eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å lese erfaringene her, ja.

Jeg anbefaler 2-3 år mellom beardisene. Den eldste rekker (nesten) å bli voksen, den er såpass veloppdragen som eieren får til, den bør være "grei nok" sånn sett. Samtidig har den myyye leking og glede i seg ennå, og vil være en god lekekamerat til den yngste.

Men selv blir det mer sånn "åh! den hunden bare mååå jeg ha!" og da blir intervallene helt klart på "trynet"..

Dog har jeg akkurat nå en god flokk.. Moby på 9,5 år, Milla på 6,5 år, Mac på 5 år (alle bearded collies) og lille Moxy på 14 mnd.

Det blir vanskelig (for ikke å si umulig) å ikke beholde valp etter Moxy om et års tid (eller to), men, men..

Og jeg "må" jo ha en beardis til snart - kjedelig å stille de tre jeg har nå..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullegutt blir 4år i november, og dingsen ble nettopp 1 år. Helt uproblematisk har det vært, de elsker hverandre. Det eneste som skjedde var at bullegutt ble mer livat og sluttet å ha narkolepsi ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko fyller straks to år, og Imouto er 10 mnd. Ville jeg anbefalt andre å skaffe seg shiba nr to når den første er så ung? Aldri! Med mindre de hadde en Aiko, selvsagt. :wub:

Ja det er ett godt poeng.

Hadde Kiara vært den eldste her i huset, ville jeg ALDRI skaffa meg hund nr 2 så "tett" som 1år. Men siden det er Sasha, så var situasjonen en helt annen.

Sasha er den rolige frøken som jeg lurer på om hun noen ganger tror kanskje hun er 10 og ikke 2 :lol: Men Kiara er den rabiate evigunge valpen, som jeg innbiller meg aldri kommer til og bli rolig :lol:

Nei stakkars, hun har roa seg mye, men hun er ikke i nærheten av Sasha på samme alder. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bella er 16 måneder. Buster blir 14 år i september. Kan ikke akkurat si at så stor aldersforskjell er å anbefale, men det har gått helt greit. Buster er veldig flink til å si i fra når Bella blir litt for innpåsliten. Bodde hjemme fram til Bella var nesten 16 måneder. Tenker Buster stortrives hjemme nå når Bella ikke alltid er der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel et år forskjell på golden og tibbe. Gikk helt fint, og de var gode buddies. :) Dobermanntispa jeg hadde før, bodde med meg hos min søster en lengre periode. Min søster hadde kullbror. De gikk også helt fint sammen.

Pøbel og Kamar blir vel bittelitt over et års forskjell. Og det går nok også finfint. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke hundene være alene sammen? Gosj, så slitsomt :blink:

Går helt fint det. På tur og når jeg er med dem er de samlet. Antakelig hadde det gått helt fint om de hadde vært sammen uten tilsyn også, men konsekvensene er for store dersom de skulle begynne å sloss. Dette var jeg selvsagt klar over før jeg skaffet dem, så det har aldri vært planlagt at de skal være sammen uten tilsyn. MAO ikke slitsomt i det hele :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke hundene være alene sammen? Gosj, så slitsomt :blink:

Slitsomt? Hvordan da? Når jeg hadde hunder som ikke fikk være alene sammen så var det ikke verre enn å ta ned barnegrinda liksom. Ikke den største investeringen av tid og energi akkurat. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mine to er det nesten 3 1/2 år mellom. Jeg syns det fungerer veldig fint :) De to går godt overens, Java er fortsatt ung og leiken, men lydig nok til at jeg slipper å oppdra begge to hele tida.

Det blir nok noen år til neste hund kommer i hus. Det kommer jo litt an på hvilken rase jeg skal ha og til hva slags bruk, men de to jeg har nå skal ihvertfall være "uproblematiske" sånn at det ikke blir for mye. Valp akkurat nå er rimelig greit uaktuelt merker jeg, Günther er altfor ung og barnslig enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...