Gå til innhold
Hundesonen.no

Spist godteri!


Ane

Recommended Posts

Nora fant en godteri pose i bilen mens vi var rett inne på butikken. Hun har spist ganske mye snop, men det var ikke mye sjokolade i posen. Det var litt konjakk i den ene sjokoladen...

Har gitt henne litt over en ts salt, men ingenting skjer. Hun går bare å drikker regelmessig. Har ikke merket noe på henne, og det er vel en halv time- tre kvarter siden nå..

Skal jeg gi mer salt, eller tro at det går fint?

Edit: Nora er 4. mnd. og 9 kg, om det skulle ha noe å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går nok fint... :)

Men hun er valp? Hvor mange gram var det i posen og hvor mange gram er hun..?

Har hun spist så mye at magen er hard?

Man har ingenting å regne eller antyde utfra når man ikke vet hva som var i posen...

Jeg mener salt er bare tull...

Skal det ut er det vet& brekkningsmiddel som funker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er 9-10kg, og det var kanskje rundt 200-300 gram snop i posen. Ren gjetting! Det var alt mulig smågodt, men ikke så mye sjokolade. Magen er ikke stein hard. Ikke hardere enn etter hun har spist et måltid :)

Skal jeg forsatt gi henne kvelds senere? Eller skal jeg bare droppe det, siden hun mest sannsynlig har full mage? Og heller gi neste måltid imorgen tidlig?

Edit: Nå ligger hun å sover, så det ser ut til at det går bra. Har ikke merket noe uvanlig ved henne :)

Edit 2: Nå har hun nettopp spydd. I SOFAEN!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer da helt an på! Synes det er skummelt å skrive slikt på nett, hva om noen kommer innom og leser og tar det bokstavelig, i det papillonen har spist en hel mørk kokesjokolade? Synes man skal tenke seg to eller tre gang om før man slenger slike påstander ut på nett, man får aldri en god helhetsvurdering av hverken hund eller situasjon.

Har mange ganger vært med på å putte salt i bikkjer, f.eks på nyttårsaften en gang da ei bikkje fikk i seg en rakett. Vi ringte veterinærvakta som ba oss putte salt i bikkja til den spydde. Det gjorde den også. Når valget står mellom uvisshet om alvorlig sykdom (og manglende mulighet til veterinær) eller salt så gir man da selvfølgelig salt.

Har vært med å gi salt til mange tilfeller, aldri hatt noen skader. Også PGA saltet som har reddet hunden fra forgiftning/forstoppelse o.l. Som en forhåndsregel gir vi som oftest melkevann til hunden etter oppspying, slik at vannnivået er høyt den dagen.

Eller for å si det kort: Her påstår hundesonen en ting, og veterinærerer en annen ting. Synes man skal være forsiktig med å slenge ut slike påstander uten å ha vitenskaplig bakgrunn for å si det. Begrunn det iallefall, hvis dere skal betvile veterinærerer og fagfolks uttalelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen bra ingen overdriver her da... :ahappy:

Det eneste riktige rådet å gi, i ALLE tilfeller er

giftinfo_banner_35469a.jpg

Og at ingen kommer på å ringe dit, er egentlig litt merkelig, poster på et forum i stedet og venter noen timer til noen (som selvfølgelig ikke er vetrenær eller utdannet innen helsevesen eller noenting) svarer med et eller annet.

Internettforum er ikke akkurat et leksikon av faktaopplysniger.

Å tøme salt i strupen på hunden til den spyr i alle situasjoner er ikke løsningen på alt det heller...

Jeg fikk anbefalt å gi hunden masse salt for å få den til å spym hunden reagerte ikke overhode på saltet, tvang ned mere salt, ingenting, så da ble det spysprøyte hos vet... Konklusjon: denne hunden var defekt...? :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer da helt an på! Synes det er skummelt å skrive slikt på nett, hva om noen kommer innom og leser og tar det bokstavelig, i det papillonen har spist en hel mørk kokesjokolade? Synes man skal tenke seg to eller tre gang om før man slenger slike påstander ut på nett, man får aldri en god helhetsvurdering av hverken hund eller situasjon.

Har mange ganger vært med på å putte salt i bikkjer, f.eks på nyttårsaften en gang da ei bikkje fikk i seg en rakett. Vi ringte veterinærvakta som ba oss putte salt i bikkja til den spydde. Det gjorde den også. Når valget står mellom uvisshet om alvorlig sykdom (og manglende mulighet til veterinær) eller salt så gir man da selvfølgelig salt.

Har vært med å gi salt til mange tilfeller, aldri hatt noen skader. Også PGA saltet som har reddet hunden fra forgiftning/forstoppelse o.l. Som en forhåndsregel gir vi som oftest melkevann til hunden etter oppspying, slik at vannnivået er høyt den dagen.

Eller for å si det kort: Her påstår hundesonen en ting, og veterinærerer en annen ting. Synes man skal være forsiktig med å slenge ut slike påstander uten å ha vitenskaplig bakgrunn for å si det. Begrunn det iallefall, hvis dere skal betvile veterinærerer og fagfolks uttalelser.

Er det mitt innlegg du sikter til? Lurt å si hva du egentlig kritiserer, særlig når du tar i så kraftig. Jeg har ikke sett at noen veterinær har anbefalt noe som helst her inne. Ingen fagfolk heller, så den var vel litt drøy. Det var her snakk om litt smågodt, ikke sjokolade. Er hunden syk, eller man er redd den har fått i seg noe farlig, anbefaler jeg å kontakte veterinær og slett ikke begynne å eksprimentere med ulike metoder, eller mer eller mindre kjerringråd som man blir anbefalt av noen som engang ble det anbefalt av en dyrlege, i en helt annen sammenheng og med en helt annen hund. Jeg sier som deg,jeg: Man skal være forsiktig med å slenge ut slike påstander uten å ha vitenskaplig bakgrunn for å si det (hva nå dèt betyr).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår matmaskin spiste nesten et helt påskeegg (med tre sånne egg med krem i hvorav alle tre ble spist MED aluminiumen på.) Vi vikk litt hetta, men etter noen timer så spydde han ut mesteparten.

Det skjer stadig vekk at han spiser noen han ikke burde. Her en dag spiste han nesten en hel pose med non stop. Han er blir gjerne litt uggen, men det går alltid over. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mitt innlegg du sikter til? Lurt å si hva du egentlig kritiserer, særlig når du tar i så kraftig. Jeg har ikke sett at noen veterinær har anbefalt noe som helst her inne. Ingen fagfolk heller, så den var vel litt drøy. Det var her snakk om litt smågodt, ikke sjokolade. Er hunden syk, eller man er redd den har fått i seg noe farlig, anbefaler jeg å kontakte veterinær og slett ikke begynne å eksprimentere med ulike metoder, eller mer eller mindre kjerringråd som man blir anbefalt av noen som engang ble det anbefalt av en dyrlege, i en helt annen sammenheng og med en helt annen hund. Jeg sier som deg,jeg: Man skal være forsiktig med å slenge ut slike påstander uten å ha vitenskaplig bakgrunn for å si det (hva nå dèt betyr).

Det står ingen steder at det har vært en veterinær og anbefalt noe her, det står ingen steder at noen "har hørt fra noen som en annen gang hørte at", det står ingen steder at man kun snakket om sjokolade, om kjerringråd eller om spesifikke hunder - så her har du nå lest en post med huet på skakke og tillagt det en tolkning. Det er greit det, men skriv nå for guds skyld "jeg tolker det du skriver som" da, ellers blir man forvirret når man går tilbake og leser noe og ikke skjønner hvorfor noen har skrevet at det står noe det slettes ikke står der :ahappy:

Og i uthevet står kjernepoenget i det jeg skrev (som du tydeligvis ikke leste) og som du burde skrevet i første post :) Eksperimentering av andre metoder gjelder også å tro at valper tåler "alt" og ikke gjøre tiltak...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer da helt an på! Synes det er skummelt å skrive slikt på nett, hva om noen kommer innom og leser og tar det bokstavelig, i det papillonen har spist en hel mørk kokesjokolade? Synes man skal tenke seg to eller tre gang om før man slenger slike påstander ut på nett, man får aldri en god helhetsvurdering av hverken hund eller situasjon.

Har mange ganger vært med på å putte salt i bikkjer, f.eks på nyttårsaften en gang da ei bikkje fikk i seg en rakett. Vi ringte veterinærvakta som ba oss putte salt i bikkja til den spydde. Det gjorde den også. Når valget står mellom uvisshet om alvorlig sykdom (og manglende mulighet til veterinær) eller salt så gir man da selvfølgelig salt.

Har vært med å gi salt til mange tilfeller, aldri hatt noen skader. Også PGA saltet som har reddet hunden fra forgiftning/forstoppelse o.l. Som en forhåndsregel gir vi som oftest melkevann til hunden etter oppspying, slik at vannnivået er høyt den dagen.

Eller for å si det kort: Her påstår hundesonen en ting, og veterinærerer en annen ting. Synes man skal være forsiktig med å slenge ut slike påstander uten å ha vitenskaplig bakgrunn for å si det. Begrunn det iallefall, hvis dere skal betvile veterinærerer og fagfolks uttalelser.

Det står ingen steder at det har vært en veterinær og anbefalt noe her, det står ingen steder at noen "har hørt fra noen som en annen gang hørte at", det står ingen steder at man kun snakket om sjokolade, om kjerringråd eller om spesifikke hunder - så her har du nå lest en post med huet på skakke og tillagt det en tolkning. Det er greit det, men skriv nå for guds skyld "jeg tolker det du skriver som" da, ellers blir man forvirret når man går tilbake og leser noe og ikke skjønner hvorfor noen har skrevet at det står noe det slettes ikke står der :ahappy:

Og i uthevet står kjernepoenget i det jeg skrev (som du tydeligvis ikke leste) og som du burde skrevet i første post :) Eksperimentering av andre metoder gjelder også å tro at valper tåler "alt" og ikke gjøre tiltak...

Jo, du skrev at du har fått anbefalt å bruke salt av veterinær èn gang og brukt det flere ganger siden. Nå anbefaler du det til en som har en hund som har spist litt smågodt, ikke har noen symptomer og har tilgang på veterinær. Salt fungerer som brekkmiddel fordi det er gift for hundekroppen og den vil gjøre det den kan for å kvitte seg med det. Kropper er fine sånn. TS hadde en hund som hadde spist litt smågodt. Den hadde ingen symptomer og det var ikke sjokolade. I det tilfellet mener jeg helt klart at jeg ville latt naturen gå sin gang og tatt det helt med ro. Det er skummelt å anbefale noen som sannsynligvis har en helt frisk hund å stappe i den salt. Kan jeg spørre deg om noe helt annet? Syns du egentlig at det er morsomt å krangle bare for å gjøre det? Det er helt greit at folk kommer med ulike råd og synspunkter i et nettsamfunn. Lurer man på noe, kan man be om oppklaring på en helt kurant måte og ikke bare kverulere. Det er så slitsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora spydde enda en gang den kvelden, men det kom egentlig ikke noe snop opp noen av gangene. Bare mye væske. Kom en bæsj full av snop litt senere! Etter hun hadde spydd var magen veldig oppblåst, og hard. Men siden hun ikke viste noen tegn til at noe var galt, lot vi det gå og fulgte heller med henne. Dagen etterpå var hun helt fin igjen :)

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bruke salt er jo for at man framkaller en saltforgifting som forhåpentligvis fører til oppkast i prekære tilfeller der en kan regne saltforgiftning som en gode i forhold til hva resultatet av det den har spist vil gi.

Nå er vel ikke å spise smågodt å regne som prekært siden det knapt finns kako å spore i slik type godter så symptomene Nora fikk var nok saltforgiftning. 1 ts er veldig mye på så få kg.

0,5 g/ kg kroppsvekt regnes som giftig dose på menneske, en ts. er ca 7 gram så en ts er forgiftningsdose på 14 kg kroppsvekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, du skrev at du har fått anbefalt å bruke salt av veterinær èn gang og brukt det flere ganger siden. Nå anbefaler du det til en som har en hund som har spist litt smågodt, ikke har noen symptomer og har tilgang på veterinær. Salt fungerer som brekkmiddel fordi det er gift for hundekroppen og den vil gjøre det den kan for å kvitte seg med det. Kropper er fine sånn. TS hadde en hund som hadde spist litt smågodt. Den hadde ingen symptomer og det var ikke sjokolade. I det tilfellet mener jeg helt klart at jeg ville latt naturen gå sin gang og tatt det helt med ro. Det er skummelt å anbefale noen som sannsynligvis har en helt frisk hund å stappe i den salt. Kan jeg spørre deg om noe helt annet? Syns du egentlig at det er morsomt å krangle bare for å gjøre det? Det er helt greit at folk kommer med ulike råd og synspunkter i et nettsamfunn. Lurer man på noe, kan man be om oppklaring på en helt kurant måte og ikke bare kverulere. Det er så slitsomt.

Hvor har jeg skrevet at jeg anbefaler å gi salt i dette tilfellet? :icon_confused: Gidd å vri og overanalyser alt man skriver, takk likeså angående kverulasjon.... Poenget var så enkelt som at "selvfølgelig skal man ikke ukritisk stappe 2 kilo salt i en hund, men å utelukke salt for all framtids bruk er å overdrive". Le end. Man kan fort lese en slik kommentar som du kom med som generaliserende, derfor synes jeg man skal være forsiktig å skrive slikt.

Og Tora - når åpner du veterinærvaktforumet? Jeg mener, siden du kan lese sykdommer over internett? Det blir sikkert veldig god business :) Come on, vi har alle penger, er bikkja syk så drar vi til veterinær! Er det stengt, ringer vi veterinærvakta. Hva er greia med spekulering over internett?

Smågodt er jo alt mulig, du kan da ha en hel pose med mørk mokkasjokolade eller mørk sjokolade av andre sorter. Husker ikke i farta hva de heter. Eller det kan være bare krokodiller. Who knows?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes flere ting i "godteri" enn sjokolade som kan være farlig. Med hypen på sukkerfritt og sukkerredusert er xylitol noe å tenke på også, det er ikke bare tyggis som inneholder det (pastiller, godteri, fluortabletter, hostesaft, tannkrem, osv.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har jeg skrevet at jeg anbefaler å gi salt i dette tilfellet? :icon_confused: Gidd å vri og overanalyser alt man skriver, takk likeså angående kverulasjon.... Poenget var så enkelt som at "selvfølgelig skal man ikke ukritisk stappe 2 kilo salt i en hund, men å utelukke salt for all framtids bruk er å overdrive". Le end. Man kan fort lese en slik kommentar som du kom med som generaliserende, derfor synes jeg man skal være forsiktig å skrive slikt.

Og Tora - når åpner du veterinærvaktforumet? Jeg mener, siden du kan lese sykdommer over internett? Det blir sikkert veldig god business :) Come on, vi har alle penger, er bikkja syk så drar vi til veterinær! Er det stengt, ringer vi veterinærvakta. Hva er greia med spekulering over internett?

Smågodt er jo alt mulig, du kan da ha en hel pose med mørk mokkasjokolade eller mørk sjokolade av andre sorter. Husker ikke i farta hva de heter. Eller det kan være bare krokodiller. Who knows?!

Troll

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk anbefalt å gi hunden masse salt for å få den til å spym hunden reagerte ikke overhode på saltet, tvang ned mere salt, ingenting, så da ble det spysprøyte hos vet... Konklusjon: denne hunden var defekt...? :hmm:

Og derfor konkluderer du på vegne av alle hunder at salt ikke er et fungerende brekningsmiddel? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS: Så godt at det gikk bra!

Når det gjelder gift og brekningsmiddel, reagerer hunder forskjellig på ting, i likhet med mennesker. Selv om Tore sin hund ikke reagerte på saltet, kan det være det riktige å gi en annen hund i en situasjon som denne. Det vanskelige med levende vesener er at det stort sett ikke finnes noe fasitsvar, og dermed er det svært vanskelig å diskutere hva som er rett og galt.

Man skal være forsiktig med å anbefale eller utelukke noe på andres vegne, uten å kjenne til individet det er snakk om. Det er selvfølgelig flott å dele sine erfaringer, men som sagt finnes det ikke alltid et "korrekt svar".

Jeg vil ellers anbefale å snakke med veterinær om man er redd for at hundens helse kan være i fare.

En liten ting til:

*klipp*

Smågodt er jo alt mulig, du kan da ha en hel pose med mørk mokkasjokolade eller mørk sjokolade av andre sorter. Husker ikke i farta hva de heter. Eller det kan være bare krokodiller. Who knows?!

Les hva trådstarter skrev, du;

Nora fant en godteri pose i bilen mens vi var rett inne på butikken. Hun har spist ganske mye snop, men det var ikke mye sjokolade i posen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og derfor konkluderer du på vegne av alle hunder at salt ikke er et fungerende brekningsmiddel? :icon_confused:

Hvis du leser så skriver jeg tydelig at dette gjelder denne ene hunden..

Å tyne inn salt i hunden uansett hva det er eller ikke er som er problemet, så kanskje det er greit å snakke med vet eller gift først?

:rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Behøver ikke bli så oppgitt at du himler med øynene vel :)

Jeg mener salt er bare tull...

Skal det ut er det vet& brekkningsmiddel som funker..

Her leser jeg at du mener at salt er bare tull, og at hvis noe skal ut er det vet & brekningsmiddel som funker (og tolker det dithen at du mener at noe annet ikke funker, men det skrev du jo forsåvidt ikke eksplisitt).

Vi har, bank i bordet, bare hatt bruk for brekningsmiddel en gang. Uva slukte en pip i en skinneez, vi blanda ut salt i litt lunka vann og brukte ei slik plastsprøye. Inn i bikja, 2 minutter etter kom pipen og saltet og alltingen ut igjen :) Hadde blitt litt vel mye oppstyr å få ut en pip med noe annet enn å få hunden til å brekke seg, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...