Gå til innhold
Hundesonen.no

I Valpekassa


Mud

Recommended Posts

Etter å ha lest litt i tråden om å bite valpen i øret kom jeg på noe jeg har tenkt på å forhøre meg om her lenge. Mulig dette skulle vært i oppdretterforum med shit au.

De siste årene har jeg hørt om 5 forskjellige tisper som - iflg øyenvitner - har vært svært harde med valpene sine. Ikke bitt hull, men oppført seg svært aggressivt og visstnok gitt de en real omgang juling slik at valpene har tisset på seg. Noe av dette kan være "misfoppfattelser", men i 3 av tilfellene skal tispemor ha jagd valpen og lagt den i bakken flere ganger i etterkant. Dette gjelder 3 JRT tisper, en blandingstispe og en gordon setter. Valpekjøperen på Gordon setteren fortalte meg at han reagerte negativt og nesten valgte bort valp fra kullet, men endte opp med å kjøpe allikevel. Han sliter nå med at tispen han kjøpte er for myk og uselvstendig til å jaktes noe særlig med. Jeg kjenner også til to valper fra to av JRT kullene og de er - helt ærlig - noen angstbitene drittbikkjer. De andre har jeg ikke møtt.

Bortsett fra eieren av Gordon setteren virker det som øyenvitnene fikk bekreftet sin oppfatning av at valpemor er streng og at man må oppdra hunder strengt, men for meg er det noe som skurrer. Jeg har aldri hatt valpekull selv, men har latt meg fortelle at moren sjelden avstraffer fysisk og hvis hun gjør det begrenser det seg til "pinning" og varer bare i et sekund. Jeg tenker da at dette muligens er dårlige mødre (de finnes vel hos hunder også..),slitne tisper som ikke får slippe ut av valpekassa nok, eller rett og slett overdrivelser av folk som er dårlig på hundespråk, hører en masse lyd , og synes alt ser mye mer voldsomt ut enn det egentlig er.

Eller er jeg helt på jordet? Er det virkelig vanlig at valpemor er såpass hissig ovenfor valpene sine? Jeg har sett mange valpekull av mange forskjellige raser, men ALDRI noensinne sett noe jeg kan tolke som ren aggresjon fra mor. Raske advarsler? Ja, men ikke noe i nærheten av noe som kan misoppfattes som juling, selv med et utrent øye. Har dere noensinne opplevd at egen eller andres tisper har oppført seg sånn, og i såfall : er det greit? Jeg innbiller meg nemlig at problemene med de tre hundene jeg har møtt startet i valpekassa...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg påberope meg allverdens erfaring, siden jeg kun er på mitt tredje kull nå.

Jeg har ALDRI opplevd at tispene banker valpene sine. Jeg har sett dem gi kraftige advarsler når de blir for hardhente med tennene sine på pattene, eller blir for voldsom i leken. Da er det som oftest et kraftig knurr, og en dytt / "pinning" med snuten i et par sekunder, så er alt over. Alt i alt så syns jeg tispene mine er ganske øm og kjærlig med valpene sine, og det er kun når valpene krysser grenser at de gir beskjeder.

Jeg tror jeg hadde reagert veldig, om tispene prylte valpene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal ikke jeg påberope meg allverdens erfaring, siden jeg kun er på mitt tredje kull nå.

Jeg har ALDRI opplevd at tispene banker valpene sine. Jeg har sett dem gi kraftige advarsler når de blir for hardhente med tennene sine på pattene, eller blir for voldsom i leken. Da er det som oftest et kraftig knurr, og en dytt / "pinning" med snuten i et par sekunder, så er alt over. Alt i alt så syns jeg tispene mine er ganske øm og kjærlig med valpene sine, og det er kun når valpene krysser grenser at de gir beskjeder.

Jeg tror jeg hadde reagert veldig, om tispene prylte valpene...

Hva ville du gjort? Tatt tispen ut av avl? Fjernet valpene? Innbiller meg at det er nyttesløst å gjøre noe for å endre atferden til mor. Jeg vet at 4 av øyenvitnene fikk forklart at dette er helt vanlig, på alle 3 JRT kullene ble det forklart til kjøperene at JRT er såpass tøffe at det er slik de må oppdras (som eier av en noe så sjeldent som avbalansert 12 år gammel jrt hannhund er jeg skråsikker på at det er sprøyt), så oppdretterene så åpenbart ikke noe problem med oppførselen til tispene.

Edit: x-eier, Jonas ble omplassert permanent til x- svigerfar i våres og x-n har hatt hovedomsorgen noen år, but still, jeg som oppdro fyren :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt finnes det hundemødre som ikke er gode mødre. Det er også tisper som får valper før de er modne nok til å være gode mødre, og tisper med dårlig mentalitet får ikke bedre mentalitet av å bli mødre.

I utgangspunktet ville jeg ikke hatt valp etter eller valper på ei tispe som var slem med valpene sine. Men så er det det da, at det hender det ser verre ut enn det er, det er jo et "valpe-forsvar" det å hyle og kaste seg ned eller vrenge seg over på ryggen. Det hender til og med at valper "fortjener" å bli satt på plass (valper kan også bli motbydelige trassige snørrunger man bare har lyst til å filleriste til de lærer å oppføre seg - og nei, det funker ikke, men man kan jo ha lyst til det allikevel).

Tøffe valper får mer oppdragelse enn milde valper, de trenger mer grensesetting og tydeligere beskjeder. Grensesetting og tydelige grenser er dog ikke det samme som mobbing - og å holde på til en valp tisser på seg, høres mer ut som mobbing enn oppdragelse. Det er vel en ganske godt innarbeidet fordom at terriere trenger mer oppdragelse enn andre hunder? Fuglehundmiljøet er ikke akkurat kjent for sine milde og snille metoder de heller, så de syns vel ikke det er unaturlig at en hundemamma er litt for gladvold i valpekassa?

Også er det jo det at hunder er motbydelig mot svake individer. Dvs at det er ikke sikkert at GS-valpen er myk og uselvstendig fordi hun ble "mobba" av moren sin, men kanskje ble hun mobba fordi hun er myk og uselvstendig? Altså at det er en medfødt brist, ikke en påført en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt finnes det hundemødre som ikke er gode mødre. Det er også tisper som får valper før de er modne nok til å være gode mødre, og tisper med dårlig mentalitet får ikke bedre mentalitet av å bli mødre.

I utgangspunktet ville jeg ikke hatt valp etter eller valper på ei tispe som var slem med valpene sine. Men så er det det da, at det hender det ser verre ut enn det er, det er jo et "valpe-forsvar" det å hyle og kaste seg ned eller vrenge seg over på ryggen. Det hender til og med at valper "fortjener" å bli satt på plass (valper kan også bli motbydelige trassige snørrunger man bare har lyst til å filleriste til de lærer å oppføre seg - og nei, det funker ikke, men man kan jo ha lyst til det allikevel).

Tøffe valper får mer oppdragelse enn milde valper, de trenger mer grensesetting og tydeligere beskjeder. Grensesetting og tydelige grenser er dog ikke det samme som mobbing - og å holde på til en valp tisser på seg, høres mer ut som mobbing enn oppdragelse. Det er vel en ganske godt innarbeidet fordom at terriere trenger mer oppdragelse enn andre hunder? Fuglehundmiljøet er ikke akkurat kjent for sine milde og snille metoder de heller, så de syns vel ikke det er unaturlig at en hundemamma er litt for gladvold i valpekassa?

Også er det jo det at hunder er motbydelig mot svake individer. Dvs at det er ikke sikkert at GS-valpen er myk og uselvstendig fordi hun ble "mobba" av moren sin, men kanskje ble hun mobba fordi hun er myk og uselvstendig? Altså at det er en medfødt brist, ikke en påført en.

Det var en annen GS valp i kullet som fikk pryl når kjøper så på. En hannvalp. Men man vet jo ikke hva som har skjedd når kjøper ikke var der. Jeg tenker litt at moren muligens var et litt vel usikkert individ og at tispen har arvet det, men at det har slått ut på en annen måte.Tispa er en drøm som familiehund, men stakkars jegermannen har omtrent mått begynne å klikkertrene for at hun ikke skal legge seg ned og dø på seg på jakt- trening etc. Men han er i det minste oppegående nok til å tilrettelegge metoder etter individ, det skal han ha kred for.

Det rare er at jeg aldri har hørt om konkrete eksempler før de siste årene, har ofte diskutert hva valpemor gjør med valpene med folk tidligere, men da med folk som bare har trodd det var sånn og sånn. Jeg blir helt satt ut når jeg hører troverdige skildringer av oppførsel jeg trodde ikke skulle finne sted. Hva sier man da? Du har kjøpt valp etter ei dritt - tispe? Oppdretteren din er helt på jordet? Hva vet jeg, jeg har jo strengt tatt ikke peil, mulig jeg bare har hørt "glansbilde" versjonene av oppdrettere jeg kjenner og de her inne på forumet.

At mange JRT oppdrettere ( og eiere ) er en gjeng drittunger som ikke har filla greie på hund har jeg oppdaget for lenge siden, de har en helt egen evne til å blande nervøsitet, utagering og angstbiting med "tøffhet", men at det er ok og ønskelig at tispa rabler på valpene var litt overraskende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan er GS-tispa til å jakte da? Mora altså? Jeg tipper som du at hun er usikker hun også, men det er jo ikke alltid at man bryr seg om sånne bagateller om hunden er god ellers..

Nå er ikke jeg kjent i JRT-miljøet, så jeg veit ikke hva de syns er ok eller ønskelig, men jeg tror jo ikke at de ØNSKER at tispene skal mobbe valpene sine OM det er det de gjør - litt vanskelig for meg å si når jeg ikke har sett det, liksom. Men det blir jo i noe av den samme gata som når den breiale kødden av en kjøter flyr på alt og alle fordi han er så "dominant", sant? Prøv å si at den bikkja egentlig er en engstelig og aggressiv fyr, da blir du skikkelig populær.. Og får se aggresjon.. hehe

Men altså, jeg har sett tisper jeg anser som oppegående og reale være enkelte av valpene sine, gjerne de mest eplekjekke og frekke, og det ser nok litt stygt ut om man er utenforstående. Jeg mener IKKE at valper skal dukkes til de tisser på seg, men noen trenger å lære at det er lurt å være litt ydmyk. Da blir som regel valpen lagt i bakken gang på gang til den slutter å kjempe i mot - for det har de gjort, alle sammen, de vil ikke underkaste seg eller roe seg ned, liksom.

Pinning brukes mer som en straff, for noe de gjør der og da, som f.eks å bite litt for hardt i pattene, mens den der legge valpen i bakken-greia er mer en langvarig oppdragelsesgreie, eller hva jeg skal kalle det. Dina har en variant av den "leken" med Nora, "velt en terv"-leken. Nå går det aldri så langt at Nora blir redd, jeg tror hun ser på den som en slags sisten-lek - kan hun løpe fra Dina, så blir hun ikke lagt i bakken, men stort sett så ender det med at Nora blir velta over ende. Det Dina ikke har i fart tar hun igjen i erfaring. På den måten så har Nora vokst opp i troen på at Dina er kjappere og sterkere enn henne, så Dina har lekt inn en dominans der. Hun gjorde forøvrig det samme med Emma, men den leken har hun ikke lekt med de før de er en 4-6 mnd gamle. Hun gjorde ikke noe sånt med noen av valpene sine før de var leveringsklare (Emma var jo hennes valp, liksom ;) ). Men Dina leker ikke sånn med hunder utenfor husstanden, og Nora liker ikke om andre hunder enn Dina holder på sånn med henne, så det er tydeligvis nødt til å være en viss trygghet på hverandre inne i bildet.

Det blir jo noe av det samme mellom mor og valper (BURDE være ihvertfall), og en valp som er utrygg på moren sin i sitt hjemmemiljø, vil neppe være en naturlig trygg voksen hund heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan er GS-tispa til å jakte da? Mora altså? Jeg tipper som du at hun er usikker hun også, men det er jo ikke alltid at man bryr seg om sånne bagateller om hunden er god ellers..

Nå er ikke jeg kjent i JRT-miljøet, så jeg veit ikke hva de syns er ok eller ønskelig, men jeg tror jo ikke at de ØNSKER at tispene skal mobbe valpene sine OM det er det de gjør - litt vanskelig for meg å si når jeg ikke har sett det, liksom. Men det blir jo i noe av den samme gata som når den breiale kødden av en kjøter flyr på alt og alle fordi han er så "dominant", sant? Prøv å si at den bikkja egentlig er en engstelig og aggressiv fyr, da blir du skikkelig populær.. Og får se aggresjon.. hehe

Men altså, jeg har sett tisper jeg anser som oppegående og reale være enkelte av valpene sine, gjerne de mest eplekjekke og frekke, og det ser nok litt stygt ut om man er utenforstående. Jeg mener IKKE at valper skal dukkes til de tisser på seg, men noen trenger å lære at det er lurt å være litt ydmyk. Da blir som regel valpen lagt i bakken gang på gang til den slutter å kjempe i mot - for det har de gjort, alle sammen, de vil ikke underkaste seg eller roe seg ned, liksom.

Pinning brukes mer som en straff, for noe de gjør der og da, som f.eks å bite litt for hardt i pattene, mens den der legge valpen i bakken-greia er mer en langvarig oppdragelsesgreie, eller hva jeg skal kalle det. Dina har en variant av den "leken" med Nora, "velt en terv"-leken. Nå går det aldri så langt at Nora blir redd, jeg tror hun ser på den som en slags sisten-lek - kan hun løpe fra Dina, så blir hun ikke lagt i bakken, men stort sett så ender det med at Nora blir velta over ende. Det Dina ikke har i fart tar hun igjen i erfaring. På den måten så har Nora vokst opp i troen på at Dina er kjappere og sterkere enn henne, så Dina har lekt inn en dominans der. Hun gjorde forøvrig det samme med Emma, men den leken har hun ikke lekt med de før de er en 4-6 mnd gamle. Hun gjorde ikke noe sånt med noen av valpene sine før de var leveringsklare (Emma var jo hennes valp, liksom ;) ). Men Dina leker ikke sånn med hunder utenfor husstanden, og Nora liker ikke om andre hunder enn Dina holder på sånn med henne, så det er tydeligvis nødt til å være en viss trygghet på hverandre inne i bildet.

Det blir jo noe av det samme mellom mor og valper (BURDE være ihvertfall), og en valp som er utrygg på moren sin i sitt hjemmemiljø, vil neppe være en naturlig trygg voksen hund heller.

Loke gjorde det samme med Lyra, men ikke før hun ble sånn ca tre måneder og han virket aldri aggressiv. Mer som han "plaget" henne litt på pur f, men jeg antok at det var en oppdragelse inn i bildet og siden hun kunne være en sann terrorist og tydelig prøvde å yppe på han til tider lot jeg han styre på. Men hun virket aldri redd. Det hente hun til slutt la seg ned og underkastet seg, men dett var dett.

GS tispa er en godt premiert jakthund, mer vet jeg ikke om henne. Jeg har jo ikke sett dette jeg heller, men av beskrivelsene virker det som tispa ikke ga seg etter at valpene hadde underkastet seg og som valpene ble livredde sin egen mor. Jeg håper jo at det bare er vitnene som har misforstått, men i og med at valpene tisset på seg (og GS kjøperen ikke akkurat er av de som tror på myke metoder og lar seg forferde så lett) så begynte jeg å lure på om det var jeg som er feilinformert om hva som er vanlig blandt tisper og om "canis- gjengen" har lurt meg litt. :whistle:

Jeg har aldri sett noe sånt hos katter eller hester (hvor jeg har langt mer erfaring), kattene har mjauet irritert og "tatt for seg" kattungene litt om de har vært for røffe, men det har vært tydelig at det har vært med en "kjærlig pote" om man kan si det sånn og det har alltid vært etterfulgt av ømme mageslikk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ville du gjort? Tatt tispen ut av avl? Fjernet valpene?

Jeg ville nok ikke hatt flere kull på en tispe som var så ille med valpene. Om jeg hadde fjernet valpene eller ikke, kommer helt an på hvor gamle de er. I så fall så hadde jeg voktet dem som en hauk hver gang hun var inne hos dem...

Men nei.. En tispe som ikke kan oppdra valpene sine uten å merke dem for livet, ser ikke jeg på som en god avlstispe uansett hvor bra eksteriør, mentalitet ellers, meritter etc. hun har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borti eller er faktisk midt oppi en tipse som tar valpene sine ALT for hardt. Når det kommer til det stadie der du ser valpene blir urolige og nesten kryper bort til tispen da er det gale. Dette er ikke min hund og jeg har ikke noe med den og gjøre i det hele tatt men jeg har snakket en del med eier og han sier selv at tispen tar valpene alt for hardt, og han har hatt mange kull og har nå 2 kull samtidig. Hvorfor denne tispa rett og slett banker valpene sine skal ikke jeg uttale meg om for jeg vet ikke, eier sier at hun er lei valpene. Hun har tatt de på dette vise siden de var ca 4 uker gammle. Jeg hører hvordan valpene skriker og det kan være i mange minutter om gangen. Du ser tydelig på valpene nå hvor usikkre og redde de er når moren starter og knurre eller bjeffe for da legge de seg ned og øler seg frem. Ellers er de livlige valper som er veldig glad for å se folk og elsker oppmerksomhet og kos. Andre hunder er de glad og og de er glade, logrende og blide valper rundt mot også men er veldig forsiktige og blir veldig redd når mor begynner og knurre ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borti eller er faktisk midt oppi en tipse som tar valpene sine ALT for hardt. Når det kommer til det stadie der du ser valpene blir urolige og nesten kryper bort til tispen da er det gale. Dette er ikke min hund og jeg har ikke noe med den og gjøre i det hele tatt men jeg har snakket en del med eier og han sier selv at tispen tar valpene alt for hardt, og han har hatt mange kull og har nå 2 kull samtidig. Hvorfor denne tispa rett og slett banker valpene sine skal ikke jeg uttale meg om for jeg vet ikke, eier sier at hun er lei valpene. Hun har tatt de på dette vise siden de var ca 4 uker gammle. Jeg hører hvordan valpene skriker og det kan være i mange minutter om gangen. Du ser tydelig på valpene nå hvor usikkre og redde de er når moren starter og knurre eller bjeffe for da legge de seg ned og øler seg frem. Ellers er de livlige valper som er veldig glad for å se folk og elsker oppmerksomhet og kos. Andre hunder er de glad og og de er glade, logrende og blide valper rundt mot også men er veldig forsiktige og blir veldig redd når mor begynner og knurre ol.

Det høres jo overhodet ikke bra ut og må jo prege valpene for livet... Lurer litt på om dette er noe oppdrettere ikke prater så høyt om. Forteller de dette til valpekjøpere? Jeg regner egentlig ikke med det, men det kan jo forklare endel problemer de kan få senere. Og hva med tisper etter sånne mødre. Hva slags mødre blir de? Må jo være greit å få sånn info hvis man har planer om å setter valper på tispa. Men man risikerer jo å miste kjøpere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ikke hatt flere kull på en tispe som var så ille med valpene. Om jeg hadde fjernet valpene eller ikke, kommer helt an på hvor gamle de er. I så fall så hadde jeg voktet dem som en hauk hver gang hun var inne hos dem...

Men nei.. En tispe som ikke kan oppdra valpene sine uten å merke dem for livet, ser ikke jeg på som en god avlstispe uansett hvor bra eksteriør, mentalitet ellers, meritter etc. hun har.

:thumbs:

Ingen av våre tisper har oppført seg sånn.... Selv ikke om det har blitt igjen en valp i flere måneder... Våre tisper har fått muligheten til å gå unna valpene, men da tar de ikke lange pausen før de er tilbake i valpekassa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo overhodet ikke bra ut og må jo prege valpene for livet... Lurer litt på om dette er noe oppdrettere ikke prater så høyt om. Forteller de dette til valpekjøpere? Jeg regner egentlig ikke med det, men det kan jo forklare endel problemer de kan få senere. Og hva med tisper etter sånne mødre. Hva slags mødre blir de? Må jo være greit å få sånn info hvis man har planer om å setter valper på tispa. Men man risikerer jo å miste kjøpere...

Jeg ville ikke kjøpt valp der for å si det sånn. Han har kun solgt en valp til nå og om det er for at han er en dårlig oppdretter eller at markede er mettet vet ikke jeg, og det kan være en kombinasjon av begge. Disse er jakthunder og han har sakt at han pleier å ha solgt mesteparten før der er født en gang men ikke vet jeg :icon_confused: . Skal også sies at tispen ikke har mulighet til å komme unna valpene, valpene er født ute i garde med et hus som det er varmelampe i og der har de stått. Så lenge jeg har vært i nærheten så har jeg aldri sett noen av hundene utenfor gardene sine. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke kjøpt valp der for å si det sånn. Han har kun solgt en valp til nå og om det er for at han er en dårlig oppdretter eller at markede er mettet vet ikke jeg, og det kan være en kombinasjon av begge. Disse er jakthunder og han har sakt at han pleier å ha solgt mesteparten før der er født en gang men ikke vet jeg :icon_confused: . Skal også sies at tispen ikke har mulighet til å komme unna valpene, valpene er født ute i garde med et hus som det er varmelampe i og der har de stått. Så lenge jeg har vært i nærheten så har jeg aldri sett noen av hundene utenfor gardene sine. :hmm:

Hvis tispa ikke har mulighet til å gå til og fra valpene så forstår jeg det nesten faktisk (som en ekte småbarnsmor :whistle: ), se for deg å ha 6 masete skrikerunger oppå deg 24t i døgnet uten å ha muligheten til å komme deg unna i noen sekunder engang. Det kan drepe enhver morskjærlighet tror jeg :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:thumbs:

Ingen av våre tisper har oppført seg sånn.... Selv ikke om det har blitt igjen en valp i flere måneder... Våre tisper har fått muligheten til å gå unna valpene, men da tar de ikke lange pausen før de er tilbake i valpekassa.

Her også har tispene valget om å ligge i valpekassa, på valperommet eller i stuen med oss når de er så små at de ligger for seg selv. Når de er ca.3 uker er de nede i spisestuen (åpen løsning med kjøkken og stue) og er i en grei size innhegning. Tispen styrer alltid selv når og hvor lenge hun er hos valpene. Enkelte ganger kan hun ligge i timesvis, mens andre ganger er hun bare kjapt inne og steller og så ut igjen.

Jeg kan forstå at en tispe som blir "tvunget" til å være med valpene sine konstant, uten mulighet til å få pauser kan bli "amper" (det gjelder jo egentlig alle aspekter i hundeholdet)... Men det er likevel ingen unnskyldning for at tispen skal skambanke valpene sine så de tisser på seg og kryper for mor...

Jeg syns det i tilfellet beskrevet over, tyder på en kombinasjon av en oppdretter som ikke gidder å gjøre så mye for valpene og moren, og en mor som er muligens stresset/usikker/dårlig mor... Og jeg skjønner godt at ikke han får solgt valpene sine, om dette er trenden hos resten av oppdrettet hans...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...