Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min har vært på kennel, fått rar adferd


ka9n4ever

Recommended Posts

Hei!

Hunden vår, Kira (Norfolk Terrier), har vært på kennel nå i 3 uker for å bli opplært mens vi var i Spania.

Når hun nå er kommet hjem, er hun helt annerledes. Jeg kjenner det på energien hun sender at hun er annerledes. Det eneste hun gjør nå er å være på rommet mitt, hvor hun har flyttet alle lekene sine og sånt opp her, og hører hun en lyd springer hun ned og ut for å gjø litt i hagen. Og når hun er ferdig springer hun opp. Det er som om hun er blitt så veldig underdaning. Er det sånn hun egentlig skal være?

Hun gikk rundt med leken sin i munnen hele tiden i sta og går rundt og vet ikke hvor hun skla gjøre av seg, og klynker litt.

Og så graver hun mye i tepper etc som er på rommet mitt.

Mvh Ellen Elise

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det?

Det er en tvangsmessige adferd som ikke bør stimuleres, men forsøkes avledes eller avbrytes for å unngå å trigge dette problemet ennå mer. Hunder med innbilt svangerskap har det ikke bra, hverken hormonelt eller psykisk (tenk deg selv at du skal ha PMS i 4mnd'r :blink: ). Noen er innbilte i 6-8 uker, oppfører seg som om de skal ha valper; graver, lager "rede", magen blåser seg opp, produserer melk til et helt kull, endrer atferd mot andre hunder, og noen kommer også så langt at de legger seg ned å skal føde og steller og beskytter "valpene" sine som kan være bla leker, sokker ol.

Jo mer hunden får lov til å tro at den har valper jo mer KAN den endre karakter/adferd og jo lettere er det at den får innbilt hver gang den har hatt løpetid. Det vil si at hun er hormonell opp til 8mnd'r i året, hvem vil ha en slik tispe i hus? Den beste forebyggingen er hyppig mosjonering, øke kravene under trening og mindre mat delt opp i fler posjoner, rett og slett tvinge hunden til å leve så normalt som mulig. Er hunden veldig plaget er det anbefalt å ta en tur til veterinæren og få medisiner for å stoppe dette eller sterilisere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe pleier å få beholde "valpen" sin hun. Det er over på noen dager uansett, så det er mer stress å gå og passe på at hun ikke har "valp" enn det er å bare leve med det de dagene det står på.

EDIT:

Den beste forebyggingen er hyppig mosjonering, øke kravene under trening og mindre mat delt opp i fler posjoner, rett og slett tvinge hunden til å leve så normalt som mulig.

Man bør huske på at de fysiske forandringene i hunden er som om hun var drektig da, så det å kjøre henne hardt i denne perioden, kan faktisk skade fordi at leddbånd og bekken er "løsere" enn normalt. Å øke krav under trening og mindre mat delt opp i flere posjoner er ikke vel ikke å tvinge den til å leve normalt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe pleier å få beholde "valpen" sin hun. Det er over på noen dager uansett, så det er mer stress å gå og passe på at hun ikke har "valp" enn det er å bare leve med det de dagene det står på.

EDIT:

Man bør huske på at de fysiske forandringene i hunden er som om hun var drektig da, så det å kjøre henne hardt i denne perioden, kan faktisk skade fordi at leddbånd og bekken er "løsere" enn normalt. Å øke krav under trening og mindre mat delt opp i flere posjoner er ikke vel ikke å tvinge den til å leve normalt heller.

Du skal være glad hun der lettere "angrepet" og er en del av de normale som bare holder på noen dager :) Men får hunden lov å holde på og adopter liksomvalper jo letterer er det for at tilstanden drar ut i tid og vil i mange tilfeller forverres til neste løpetid. Og så fort det blir en tvangstanke/-handlig hos hunden er det bedre å forebygge ved å ikke la hunden leve i en illusjon, mange tisper blir også beskyttene overfor disse liksom valpene..

Edit: men ofte er problemet større hos eieren enn hos hunden.

Hyppigere turer og større krav til treneing betyr ikke hopp og sprett og spring, det betyr at man skal la kroppen kjenne at den ikke er drektig. Grunnen til at man anbefaler maten utover i mindre posjoner er av samme grunn, hunden skal ikke kjenne at den er tund og gjør inbilningen komplett. Noen ambefaler også å gi för med mindre proteiner i denne perioden.

Hvor har du det fra at fysikken endres så mye under innbilt svangerskap at de kan ta skade av å mosjonere, da skulle vel ingen kunne tatt tispene sine med på fjelleturer i denne perioden? Om bekkenet og leddbånd ikke tåler morsjon under hormonelle påkjenninge, da tåler den ihvertfall ikke en drektighet :icon_confused:

- dette ble litt OT i forholdt til TS..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har du det fra at fysikken endres så mye under innbilt svangerskap at de kan ta skade av å mosjonere, da skulle vel ingen kunne tatt tispene sine med på fjelleturer i denne perioden? Om bekkenet og leddbånd ikke tåler morsjon under hormonelle påkjenninge, da tåler den ihvertfall ikke en drektighet :icon_confused:

- dette ble litt OT i forholdt til TS..

Grunnen til at hunder blir innbilt drektige er fordi de produserer et hormon som heter progesteron, hvilket de også produserer når de ER drektige, derfor vil de fysiske forandringene være de samme som om de var drektige. Jeg sa heller ikke at de tok skade av å mosjonere, men du anbefalte hyppig mosjonering, øke kravene under trening og mindre mat delt opp i fler posjoner, rett og slett tvinge hunden til å leve så normalt som mulig - hvilket er greit for tisper som er vant til det (selv om jeg ikke ser helt at det å øke kravene under trening og dele opp maten i flere posjoner er noe hunder flest er vant til - det er ikke noe å øke om det ligger på normalen, sant?).

Men uansett, så er det et hormonelt problem, det sitter ikke bare i hodet på bikkja. Det er en gammel mekanisme fra da de var flokkdyr, for selv om det var bare alfatispa som parret seg, så var resten av flokken med og foret opp valpene. At det i dag er unødvendig er irrelevant for tispene som blir innbilt drektige.

Hvis hunden sliter veldig med innbilte svangerskap, så er det hjelp å få hos veterinær. Hvis man ikke vil gå til veterinær, har jeg hørt flere anbefale bringebærblad (jeg har ikke prøvd det selv). Men å kjøre hunden hardere enn man vanligvis gjør fordi den skal "tenke på noe annet", slår meg som en lite forståelsesfull løsning på problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe pleier å få beholde "valpen" sin hun. Det er over på noen dager uansett, så det er mer stress å gå og passe på at hun ikke har "valp" enn det er å bare leve med det de dagene det står på.

EDIT:

Man bør huske på at de fysiske forandringene i hunden er som om hun var drektig da, så det å kjøre henne hardt i denne perioden, kan faktisk skade fordi at leddbånd og bekken er "løsere" enn normalt. Å øke krav under trening og mindre mat delt opp i flere posjoner er ikke vel ikke å tvinge den til å leve normalt heller.

Grunnen til at hunder blir innbilt drektige er fordi de produserer et hormon som heter progesteron, hvilket de også produserer når de ER drektige, derfor vil de fysiske forandringene være de samme som om de var drektige. Jeg sa heller ikke at de tok skade av å mosjonere, men du anbefalte hyppig mosjonering, øke kravene under trening og mindre mat delt opp i fler posjoner, rett og slett tvinge hunden til å leve så normalt som mulig - hvilket er greit for tisper som er vant til det (selv om jeg ikke ser helt at det å øke kravene under trening og dele opp maten i flere posjoner er noe hunder flest er vant til - det er ikke noe å øke om det ligger på normalen, sant?).

Men uansett, så er det et hormonelt problem, det sitter ikke bare i hodet på bikkja. Det er en gammel mekanisme fra da de var flokkdyr, for selv om det var bare alfatispa som parret seg, så var resten av flokken med og foret opp valpene. At det i dag er unødvendig er irrelevant for tispene som blir innbilt drektige.

Hvis hunden sliter veldig med innbilte svangerskap, så er det hjelp å få hos veterinær. Hvis man ikke vil gå til veterinær, har jeg hørt flere anbefale bringebærblad (jeg har ikke prøvd det selv). Men å kjøre hunden hardere enn man vanligvis gjør fordi den skal "tenke på noe annet", slår meg som en lite forståelsesfull løsning på problemet.

Uthevet = motsigelse

Jeg skrev hyppig mosjonering, ikke å kjøre de hardt, og da kan de vel ikke ta skade av det (?).

Jeg vet at det er en hormonell forandring i kroppen, tror jeg også skrev det lengere opp, og jeg har ikke sagt et ord om at det bare ligger i hodet på dem :icon_confused: men det er også fra hjernen kroppen får beskje om å produsere hormonene (en psykisk tilstand som gir en hormonell ubalanse og som kan være arvelig belastet). Og resten kommer ann på hvordan man tolker det; Å øke kravene, på samme måte som du gjør fra valp til unghund, ikke høyere fart og hinder og utfordringer, og at mosjonering ikke er det samme som hopp og sprett og spring.. utposjonering av måltid = det samme som de får eks. som valp, ikke å øke mengden (selv om den ikke er vant til det så blir det det samme man gjør om hunden har diare(?) ). Jeg mener (sier ikke at alle skal være enige), at det er bedre at de får noe annet å tenke på enn en fiktiv valp så de kan KJENNE/FØLE at den ikke var drektig. I tillegg skrev jeg det som forebygging, ikke behandling...

Ja man kan til vetrinæren å få gallastopp, om bringebærblad vet jeg ikke noe om, men finnes sikkert flere urter som kan hjelpe :)

Alle har forskjellige måter å "kurere" sine hunder, og ikke alle har tisper som er plagsomme eller har mer innbilt enn de skal ha (det er jo normalt at alle tisper har det til en viss grad). MEN i alle år har de rådene jeg gav vært råd fra veterinærer og hundetrenere, men det var vel før det kom en quik fix som gallastop... Du kan jo bere lete tilbake her på forumet i diskusjoner om samme tema, se hva de skriver der, på dyreklinikk.no, på canis osv. Men for all del, alle trenger ikke å mene det samme, og vi har alle forskjellige erfaringer med de samme tingene om det kommer til sykdom, adferd eller normalitetr :)

Og ennå en OT til kommentaren om hyppig foring: å fore hunden 2-3 ganger ER det sunneste for tarmene (i følge dyrehelsepersonell utdannett etter 2004, ikke bare 1 person).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uthevet = motsigelse

Jeg skrev hyppig mosjonering, ikke å kjøre de hardt, og da kan de vel ikke ta skade av det (?).

Eh nei? Jeg skreiv (igjen): så det å kjøre henne hardt i denne perioden, kan faktisk skade fordi at leddbånd og bekken er "løsere" enn normalt. Det er forøvrig det som er tipset jeg har fått av flere når min tispe har vært innbilt (noe som tydeligvis plager andre mer enn det plager henne og meg), at man skal kjøre de hardere enn normalt, sånn at kroppen slutter med "sånt tull" (og du omtaler problemet på omtrent samme måte - som at det er tull), så da presiserer jeg at det er en hormonell reaksjon som i sin tid ikke var "tull", og at det faktisk gir fysiske forandringer som om hun var drektig. Du ville ikke starta noe hardkjør på ei drektig tispe, hadde du vel? Av samme grunn så gjør ikke jeg det med innbilte tisper.

Hvorvidt hunden bør fores 2-3 ganger eller ei, er vel fortsatt omdiskutert, så vidt jeg veit blir det fortsatt anbefalt å faste hunder en dag nå og da også, det rimer ikke helt med at det er sunnest om de spiser 2-3 ganger om dagen (mine tisper får forøvrig mat to ganger om dagen alltid de, 3 hvis vi har gjort noe som krever mer energi enn hva vi gjør normalt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh nei? Jeg skreiv (igjen): så det å kjøre henne hardt i denne perioden, kan faktisk skade fordi at leddbånd og bekken er "løsere" enn normalt. Det er forøvrig det som er tipset jeg har fått av flere når min tispe har vært innbilt (noe som tydeligvis plager andre mer enn det plager henne og meg), at man skal kjøre de hardere enn normalt, sånn at kroppen slutter med "sånt tull" (og du omtaler problemet på omtrent samme måte - som at det er tull), så da presiserer jeg at det er en hormonell reaksjon som i sin tid ikke var "tull", og at det faktisk gir fysiske forandringer som om hun var drektig. Du ville ikke starta noe hardkjør på ei drektig tispe, hadde du vel? Av samme grunn så gjør ikke jeg det med innbilte tisper.

Hvorvidt hunden bør fores 2-3 ganger eller ei, er vel fortsatt omdiskutert, så vidt jeg veit blir det fortsatt anbefalt å faste hunder en dag nå og da også, det rimer ikke helt med at det er sunnest om de spiser 2-3 ganger om dagen (mine tisper får forøvrig mat to ganger om dagen alltid de, 3 hvis vi har gjort noe som krever mer energi enn hva vi gjør normalt).

Om de du har pratet med har gitt deg tips om hardkjør av hunden i den perioden så må du for all del ikke legge meg i den katogorien: Jeg mener ikke at folk skal drive hunden hardere enn normalt om den er skindrektig eller drektig, jeg mener at den skal mosjonere/ut i frisk lust/gå tur/bevege seg oftere i løpet av 24 timer enn det man gjør til vanlig. Men samma det, gidder ikke gjenta meg flre ganger, vi blir sikkert ikke enige...

Synes det er bra at du har funnet en metode som fungerer for deg og din hund, og slipper å opplever superplagsomme perioder :)

Når det kommer til foring så har ikke JEG opplevd veterinær som anbefaler faste de siste åra, ikke engang ved tykktarmsbetennesle, alltid litt mat i små posjoner for å holde tarmene i bevegelse/funksjon. Kan ikke huske at jeg har hørt/lest, annet enn her på sonen, at det er sunnt å faste hunden i ny og ne, men jeg vet at det ikke er skadelig om hunden ikke spiser på 2-3 døgn eks med forbytte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...