Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min har vært på kennel, fått rar adferd


ka9n4ever

Recommended Posts

Hei!

Hunden vår, Kira (Norfolk Terrier), har vært på kennel nå i 3 uker for å bli opplært mens vi var i Spania.

Når hun nå er kommet hjem, er hun helt annerledes. Jeg kjenner det på energien hun sender at hun er annerledes. Det eneste hun gjør nå er å være på rommet mitt, hvor hun har flyttet alle lekene sine og sånt opp her, og hører hun en lyd springer hun ned og ut for å gjø litt i hagen. Og når hun er ferdig springer hun opp. Det er som om hun er blitt så veldig underdaning. Er det sånn hun egentlig skal være?

Hun gikk rundt med leken sin i munnen hele tiden i sta og går rundt og vet ikke hvor hun skla gjøre av seg, og klynker litt.

Og så graver hun mye i tepper etc som er på rommet mitt.

Mvh Ellen Elise

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det?

Det er en tvangsmessige adferd som ikke bør stimuleres, men forsøkes avledes eller avbrytes for å unngå å trigge dette problemet ennå mer. Hunder med innbilt svangerskap har det ikke bra, hverken hormonelt eller psykisk (tenk deg selv at du skal ha PMS i 4mnd'r :blink: ). Noen er innbilte i 6-8 uker, oppfører seg som om de skal ha valper; graver, lager "rede", magen blåser seg opp, produserer melk til et helt kull, endrer atferd mot andre hunder, og noen kommer også så langt at de legger seg ned å skal føde og steller og beskytter "valpene" sine som kan være bla leker, sokker ol.

Jo mer hunden får lov til å tro at den har valper jo mer KAN den endre karakter/adferd og jo lettere er det at den får innbilt hver gang den har hatt løpetid. Det vil si at hun er hormonell opp til 8mnd'r i året, hvem vil ha en slik tispe i hus? Den beste forebyggingen er hyppig mosjonering, øke kravene under trening og mindre mat delt opp i fler posjoner, rett og slett tvinge hunden til å leve så normalt som mulig. Er hunden veldig plaget er det anbefalt å ta en tur til veterinæren og få medisiner for å stoppe dette eller sterilisere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe pleier å få beholde "valpen" sin hun. Det er over på noen dager uansett, så det er mer stress å gå og passe på at hun ikke har "valp" enn det er å bare leve med det de dagene det står på.

EDIT:

Den beste forebyggingen er hyppig mosjonering, øke kravene under trening og mindre mat delt opp i fler posjoner, rett og slett tvinge hunden til å leve så normalt som mulig.

Man bør huske på at de fysiske forandringene i hunden er som om hun var drektig da, så det å kjøre henne hardt i denne perioden, kan faktisk skade fordi at leddbånd og bekken er "løsere" enn normalt. Å øke krav under trening og mindre mat delt opp i flere posjoner er ikke vel ikke å tvinge den til å leve normalt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe pleier å få beholde "valpen" sin hun. Det er over på noen dager uansett, så det er mer stress å gå og passe på at hun ikke har "valp" enn det er å bare leve med det de dagene det står på.

EDIT:

Man bør huske på at de fysiske forandringene i hunden er som om hun var drektig da, så det å kjøre henne hardt i denne perioden, kan faktisk skade fordi at leddbånd og bekken er "løsere" enn normalt. Å øke krav under trening og mindre mat delt opp i flere posjoner er ikke vel ikke å tvinge den til å leve normalt heller.

Du skal være glad hun der lettere "angrepet" og er en del av de normale som bare holder på noen dager :) Men får hunden lov å holde på og adopter liksomvalper jo letterer er det for at tilstanden drar ut i tid og vil i mange tilfeller forverres til neste løpetid. Og så fort det blir en tvangstanke/-handlig hos hunden er det bedre å forebygge ved å ikke la hunden leve i en illusjon, mange tisper blir også beskyttene overfor disse liksom valpene..

Edit: men ofte er problemet større hos eieren enn hos hunden.

Hyppigere turer og større krav til treneing betyr ikke hopp og sprett og spring, det betyr at man skal la kroppen kjenne at den ikke er drektig. Grunnen til at man anbefaler maten utover i mindre posjoner er av samme grunn, hunden skal ikke kjenne at den er tund og gjør inbilningen komplett. Noen ambefaler også å gi för med mindre proteiner i denne perioden.

Hvor har du det fra at fysikken endres så mye under innbilt svangerskap at de kan ta skade av å mosjonere, da skulle vel ingen kunne tatt tispene sine med på fjelleturer i denne perioden? Om bekkenet og leddbånd ikke tåler morsjon under hormonelle påkjenninge, da tåler den ihvertfall ikke en drektighet :icon_confused:

- dette ble litt OT i forholdt til TS..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor har du det fra at fysikken endres så mye under innbilt svangerskap at de kan ta skade av å mosjonere, da skulle vel ingen kunne tatt tispene sine med på fjelleturer i denne perioden? Om bekkenet og leddbånd ikke tåler morsjon under hormonelle påkjenninge, da tåler den ihvertfall ikke en drektighet :icon_confused:

- dette ble litt OT i forholdt til TS..

Grunnen til at hunder blir innbilt drektige er fordi de produserer et hormon som heter progesteron, hvilket de også produserer når de ER drektige, derfor vil de fysiske forandringene være de samme som om de var drektige. Jeg sa heller ikke at de tok skade av å mosjonere, men du anbefalte hyppig mosjonering, øke kravene under trening og mindre mat delt opp i fler posjoner, rett og slett tvinge hunden til å leve så normalt som mulig - hvilket er greit for tisper som er vant til det (selv om jeg ikke ser helt at det å øke kravene under trening og dele opp maten i flere posjoner er noe hunder flest er vant til - det er ikke noe å øke om det ligger på normalen, sant?).

Men uansett, så er det et hormonelt problem, det sitter ikke bare i hodet på bikkja. Det er en gammel mekanisme fra da de var flokkdyr, for selv om det var bare alfatispa som parret seg, så var resten av flokken med og foret opp valpene. At det i dag er unødvendig er irrelevant for tispene som blir innbilt drektige.

Hvis hunden sliter veldig med innbilte svangerskap, så er det hjelp å få hos veterinær. Hvis man ikke vil gå til veterinær, har jeg hørt flere anbefale bringebærblad (jeg har ikke prøvd det selv). Men å kjøre hunden hardere enn man vanligvis gjør fordi den skal "tenke på noe annet", slår meg som en lite forståelsesfull løsning på problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tispe pleier å få beholde "valpen" sin hun. Det er over på noen dager uansett, så det er mer stress å gå og passe på at hun ikke har "valp" enn det er å bare leve med det de dagene det står på.

EDIT:

Man bør huske på at de fysiske forandringene i hunden er som om hun var drektig da, så det å kjøre henne hardt i denne perioden, kan faktisk skade fordi at leddbånd og bekken er "løsere" enn normalt. Å øke krav under trening og mindre mat delt opp i flere posjoner er ikke vel ikke å tvinge den til å leve normalt heller.

Grunnen til at hunder blir innbilt drektige er fordi de produserer et hormon som heter progesteron, hvilket de også produserer når de ER drektige, derfor vil de fysiske forandringene være de samme som om de var drektige. Jeg sa heller ikke at de tok skade av å mosjonere, men du anbefalte hyppig mosjonering, øke kravene under trening og mindre mat delt opp i fler posjoner, rett og slett tvinge hunden til å leve så normalt som mulig - hvilket er greit for tisper som er vant til det (selv om jeg ikke ser helt at det å øke kravene under trening og dele opp maten i flere posjoner er noe hunder flest er vant til - det er ikke noe å øke om det ligger på normalen, sant?).

Men uansett, så er det et hormonelt problem, det sitter ikke bare i hodet på bikkja. Det er en gammel mekanisme fra da de var flokkdyr, for selv om det var bare alfatispa som parret seg, så var resten av flokken med og foret opp valpene. At det i dag er unødvendig er irrelevant for tispene som blir innbilt drektige.

Hvis hunden sliter veldig med innbilte svangerskap, så er det hjelp å få hos veterinær. Hvis man ikke vil gå til veterinær, har jeg hørt flere anbefale bringebærblad (jeg har ikke prøvd det selv). Men å kjøre hunden hardere enn man vanligvis gjør fordi den skal "tenke på noe annet", slår meg som en lite forståelsesfull løsning på problemet.

Uthevet = motsigelse

Jeg skrev hyppig mosjonering, ikke å kjøre de hardt, og da kan de vel ikke ta skade av det (?).

Jeg vet at det er en hormonell forandring i kroppen, tror jeg også skrev det lengere opp, og jeg har ikke sagt et ord om at det bare ligger i hodet på dem :icon_confused: men det er også fra hjernen kroppen får beskje om å produsere hormonene (en psykisk tilstand som gir en hormonell ubalanse og som kan være arvelig belastet). Og resten kommer ann på hvordan man tolker det; Å øke kravene, på samme måte som du gjør fra valp til unghund, ikke høyere fart og hinder og utfordringer, og at mosjonering ikke er det samme som hopp og sprett og spring.. utposjonering av måltid = det samme som de får eks. som valp, ikke å øke mengden (selv om den ikke er vant til det så blir det det samme man gjør om hunden har diare(?) ). Jeg mener (sier ikke at alle skal være enige), at det er bedre at de får noe annet å tenke på enn en fiktiv valp så de kan KJENNE/FØLE at den ikke var drektig. I tillegg skrev jeg det som forebygging, ikke behandling...

Ja man kan til vetrinæren å få gallastopp, om bringebærblad vet jeg ikke noe om, men finnes sikkert flere urter som kan hjelpe :)

Alle har forskjellige måter å "kurere" sine hunder, og ikke alle har tisper som er plagsomme eller har mer innbilt enn de skal ha (det er jo normalt at alle tisper har det til en viss grad). MEN i alle år har de rådene jeg gav vært råd fra veterinærer og hundetrenere, men det var vel før det kom en quik fix som gallastop... Du kan jo bere lete tilbake her på forumet i diskusjoner om samme tema, se hva de skriver der, på dyreklinikk.no, på canis osv. Men for all del, alle trenger ikke å mene det samme, og vi har alle forskjellige erfaringer med de samme tingene om det kommer til sykdom, adferd eller normalitetr :)

Og ennå en OT til kommentaren om hyppig foring: å fore hunden 2-3 ganger ER det sunneste for tarmene (i følge dyrehelsepersonell utdannett etter 2004, ikke bare 1 person).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uthevet = motsigelse

Jeg skrev hyppig mosjonering, ikke å kjøre de hardt, og da kan de vel ikke ta skade av det (?).

Eh nei? Jeg skreiv (igjen): så det å kjøre henne hardt i denne perioden, kan faktisk skade fordi at leddbånd og bekken er "løsere" enn normalt. Det er forøvrig det som er tipset jeg har fått av flere når min tispe har vært innbilt (noe som tydeligvis plager andre mer enn det plager henne og meg), at man skal kjøre de hardere enn normalt, sånn at kroppen slutter med "sånt tull" (og du omtaler problemet på omtrent samme måte - som at det er tull), så da presiserer jeg at det er en hormonell reaksjon som i sin tid ikke var "tull", og at det faktisk gir fysiske forandringer som om hun var drektig. Du ville ikke starta noe hardkjør på ei drektig tispe, hadde du vel? Av samme grunn så gjør ikke jeg det med innbilte tisper.

Hvorvidt hunden bør fores 2-3 ganger eller ei, er vel fortsatt omdiskutert, så vidt jeg veit blir det fortsatt anbefalt å faste hunder en dag nå og da også, det rimer ikke helt med at det er sunnest om de spiser 2-3 ganger om dagen (mine tisper får forøvrig mat to ganger om dagen alltid de, 3 hvis vi har gjort noe som krever mer energi enn hva vi gjør normalt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh nei? Jeg skreiv (igjen): så det å kjøre henne hardt i denne perioden, kan faktisk skade fordi at leddbånd og bekken er "løsere" enn normalt. Det er forøvrig det som er tipset jeg har fått av flere når min tispe har vært innbilt (noe som tydeligvis plager andre mer enn det plager henne og meg), at man skal kjøre de hardere enn normalt, sånn at kroppen slutter med "sånt tull" (og du omtaler problemet på omtrent samme måte - som at det er tull), så da presiserer jeg at det er en hormonell reaksjon som i sin tid ikke var "tull", og at det faktisk gir fysiske forandringer som om hun var drektig. Du ville ikke starta noe hardkjør på ei drektig tispe, hadde du vel? Av samme grunn så gjør ikke jeg det med innbilte tisper.

Hvorvidt hunden bør fores 2-3 ganger eller ei, er vel fortsatt omdiskutert, så vidt jeg veit blir det fortsatt anbefalt å faste hunder en dag nå og da også, det rimer ikke helt med at det er sunnest om de spiser 2-3 ganger om dagen (mine tisper får forøvrig mat to ganger om dagen alltid de, 3 hvis vi har gjort noe som krever mer energi enn hva vi gjør normalt).

Om de du har pratet med har gitt deg tips om hardkjør av hunden i den perioden så må du for all del ikke legge meg i den katogorien: Jeg mener ikke at folk skal drive hunden hardere enn normalt om den er skindrektig eller drektig, jeg mener at den skal mosjonere/ut i frisk lust/gå tur/bevege seg oftere i løpet av 24 timer enn det man gjør til vanlig. Men samma det, gidder ikke gjenta meg flre ganger, vi blir sikkert ikke enige...

Synes det er bra at du har funnet en metode som fungerer for deg og din hund, og slipper å opplever superplagsomme perioder :)

Når det kommer til foring så har ikke JEG opplevd veterinær som anbefaler faste de siste åra, ikke engang ved tykktarmsbetennesle, alltid litt mat i små posjoner for å holde tarmene i bevegelse/funksjon. Kan ikke huske at jeg har hørt/lest, annet enn her på sonen, at det er sunnt å faste hunden i ny og ne, men jeg vet at det ikke er skadelig om hunden ikke spiser på 2-3 døgn eks med forbytte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...