Gå til innhold
Hundesonen.no

Plastisk kirurgi for "private deler"


Mirai

Recommended Posts

OBS: Temaet kan være støtende i forhold til kirurgiske inngrep og selvfølelse, men forhåpentligvis kan vi få til en ok diskusjon.

Jeg så en dokumentar for noen dager siden som het "The perfect vagina" (du kan google den frem og se den gratis om du er interessert, men jeg velger å ikke linke mtp. at vi har også yngre brukere :) ).

Jeg ble overrasket over at plastiske operasjoner på private deler har blitt såpass vanlig?? Altså, veldig unge jenter legger seg under kniven, skjærer av alt som "henger" fordi de føler at de ser uvanlige ut nedentil.

I dokumentaren snakket de med en del menn som sa at de tenker forsåvidt ikke over det, de er menn og setter vel som regel bare pris på å få være med på moroa :innocent: Har også spurt noen av mine venner om de noensinne har sett noe som de syntes var kjemperart eller fikk dem til å rygge unna, men INGEN av dem sa ja. Så tydeligvis er dette noe bare jenter og kvinner tenker på, og føler seg ukomfortable med.

Tror dere dette er litt som å være "slank og pen", at når man ser nakne folk i blader og film osv, så ser man ikke hvordan folk flest ser ut, og tror at man er annerledes enn alle andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dette er nok et utslag i en verden hvor vi skal være perfekte på alle områder fra vi er 12 år til vi dør, helst uten så mye som en skrukk hverken her eller der. Jeg bekymrer meg over at det er så "vanlig" at kanskje spesielt jenter blir så kroppsfikserte at de er villige til å risiskere liv og helse i jakten på perfeksjonisme. Dette er et tegn på usunnhet i samfunnet generelt og i den vestlige verden spesielt. Vi har for lite viktige ting å engasjere oss i når kjønnslepper er et tema til diskusjon. Da har vi rett og slett feilet ett sted. Det burde være Aids, barnedødlighet, solidaritet, sunn og sikker sex, feminisme, selvtillitt og en hel masse andre mye viktigere saker som burde stå på dagsordenen for kvinner, ikke hvorvidt man skal vurdere kjønnskorrigerende operasjoner. Jeg gremmes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har jeg også fundert på, og jeg er enig med deg. Jeg tror det er en jentegreie. Jeg har såå mange guttekompiser, og jeg har ALDRI hørt det minste ymting om at de skulle ønske dama var annerledes der nede, at de har sett noen som har vært rare der nede eller lignende. Det eneste jeg kan komme på i samme dimensjon, handler om lukt, men det igjen har en rekke andre årsaker og kan som regel gjøres noe med - ikke kirurgisk. Jeg er enig i at det er en jentegreie, som bunner i en usikkerhetsgreie og et ønske om å være perfekt og normal (hva nå DET er!). Det er kanskje en naturlig fortsettelse av alle brystoperasjonene, fettsugingene og lignende som alt har vært åpent akseptert i noen år nå? Selv har jeg faktisk aldri tenkt over om jeg er normal eller unormal på akkurat det området ... :P Og jeg har aldri fått noen klager heller, hehe.

EDIT: Jeg må fortsette litt til. Ja, jeg er veldig enig med Gråtass. Det er et fryktelig feil fokus et sted her. Jeg leste en diskusjon på et annet forum nå, hvor flertallet av menn sa at hvis de måtte ha sex med kondom lot de heller være å ha det i det hele tatt. I alle dager, hva slags sinnsyk holdning er nå det? Sunn og sikker sex - trygt og godt og opplyst for begge parter - det burde være uendelig mer viktig enn om den ene kjønnsleppen er større enn den andre. Selvtillit gjør vakker, og der har vi jammen en lang vei å gå. Jeg tror også denne usikkerheten, den samme som fører til at jenter sulter seg halvt i hjel eller opererer seg for å bli "perfekte", er et hinder for nettopp sunn og trygg sex. Man skal være så innmari perfekt at man ikke tør å si fra dersom noen går over streken, eller gjør noe en ikke liker. Eller insisterer på å ikke bruke kondom. De andre temaene du nevnte er selvsagt også viktige - viktigere kanskje - men akkurat dette er jeg faktisk veldig opptatt av, så da ble det det jeg valgte å plukke ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er feil fokus. Som reporteren i dokumentaren sa, hva er det som får jenter og damer til å operere seg ett sted hvor forsåvidt ingen kan se det?? :blink:

Det med kondom er jo også forresten helt sykt. Kan jo bare snakke for meg selv, da jeg var ung var jeg mye mer det samme, "alle" gjorde det uten". Nå er det ikke akkurat noe stress å dra frem gummien :lol: Er noe jeg ikke tenker på en gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke sjokkert over at slike operasjoner tilbys og benyttes, men jeg er skuffa og lei meg.

Det har skjedd mye på ti år - plastiske/kosmetiske operasjoner var et tema på studiene mine da, og det eneste en hørte om underlivsoperasjoner da var i forhold til muslimske jenter som fikk operert inn ny jomfruhinne før bryllupsnatta, slik at de kunne være seksuelt frigjorte i ungdomstiden, men likevel være "rene og urørte" på bryllupsnatta. Og det var en rar nøtt å diskutere - om det var feministisk frigjørende eller undertrykkende...

Jeg er overbevist om at mange jenter aldri føler seg bra nok, aldri føler seg pene nok, alltid streber mot å bli bedre.

Men jeg tror også det er et tosidig press - en har verktøyene tilgjengelig, og da blir det også et forventningspress om å benytte seg av verktøyene. Pengene sitter løsere, jenter ønsker seg botox og snitt i attenårsgave, det er drop in-tilbud og terskelen er presset bort - selv om vi mentalt kanskje ikke er like reflektert og klar for alle mulighetene som en burde vært når de er så "in your face".

Jeg tror også at andre jenter og vi selv er våre verste fiender - det er ikke nødvendigvis gutters og mennes bekreftelser og anerkjennelse vi er ute etter. Vi er våre verste kritikere, og jenter sammenligner seg med andre jenter.

Når det er sagt, tror jeg ikke en skal underdrive kroppsfokus og selvtilliten til unge menn heller - men det gir litt andre utslag der, som for eksempel i trening, muskeltoning, pulverkurer, etc. Anoreksi er mer utbredt (eller en vet mer om at det finnes) på idrettsklubber og treningssenter i dag hos gutta.

Det er også mer enn en gutt/mann som har følt seg truet av seksuelt åpne og nysgjerrige jenter som vifter rundt med dildoer og vibratorer som ikke er i nærheten av å ligne på det gutta selv har i buksene (og face it, hvem har sett en penis formet som en bille eller sommerfugl eller 50 centimeter lang agurk?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også at andre jenter og vi selv er våre verste fiender - det er ikke nødvendigvis gutters og mennes bekreftelser og anerkjennelse vi er ute etter. Vi er våre verste kritikere, og jenter sammenligner seg med andre jenter.

Det innegget er jeg helt enig i. Når man gjør sånt, så har man for mye penger altså!

Folk må bare innse at mennesker ikke er "perfekte".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det innegget er jeg helt enig i. Når man gjør sånt, så har man for mye penger altså!

Folk må bare innse at mennesker ikke er "perfekte".

Eller at å være perfekt er det å være unik. Alle er perfekte, på hver sin måte :) Det perfekte finnes ikke i den forstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en kjentmannssak at jenter sminker seg, pynter seg, snipper seg og så videre stort sett for andre jenter.

Jeg skjønner ikke dette jaget etter å være så j***** pen og perfekt. Et samfunn uten sminke, kosmetisk kirurgi, fotorutsjering hadde uten tvil vært et bedre samfunn. I de siste 10-15 årene har det vært en eksplosiv vekst i disse skjønnhetsbransjene, og kvinners selvbilde og selvtillitt synker i omvendt propsjonal med sparekontoen til alle verdens kosmetiske kirurger.

At slike inngrep har vært mulig å gjennomføre har jeg vært klar over lenge. I 2011 får man fikset på absolutt alt man vil. Rumpeløft, fettsuging, silikon i alt fra bryster (hos kvinner og menn) til legger. Botox er en milliardindustri (i dollar) alene. Og alt dette er i ferd med å bli stuerent. Ja, det finnes mange mennesker der ute som lider (mentalt og/eller fysisk) av å ha diverse skavanker, og det er klart at disse skal ha muligheten til å leve et normalt liv. Men disse vil jeg tippe utgjør få prosenter av totalt antall inngrep.

Vi lever i en syk, syk verden. Det har jeg innsett for lengst. Ett av mine søskenbarn gikk på en barneskole utenfor Bergen, og der ble gutter i 8-9-10-årsalderen mobbet fordi de ikke hadde riktig merke (les Bjørn Borg) på undertøyet. Dette var en fem år siden. Da jeg var på barneskolen brukte jeg som alle andre truse av et høyst ukjent merke og det er neimenn ikke mer enn en 13 år siden jeg begynte på ungdomskolen. Hva har skjedd?

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er glad i alle jenter i alle former og fasonger. Jeg tror de aller, aller fleste norske gutter ville valgt en "naturlig" vagina og et gift-fritt ansikt over det andre alternativet.

Dere er så pene sånn som dere er atdet! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det bedre å bruke pengene på en psykolog for å kanskje bedre sin egen selvtillit og vær stolt og glad for at man har det man har.

Ikke noe er så bra som med en dame/kvinne, som selvtillit og som er trygg på seg selv. Små pupper, store, hengepupper, valker, uren hud, store skamlepper, små, eller hva den enn er, så ender det til syvende og sist om damen/kvinnen er stolt og glad i seg selv med den selvtilliten det medfører - ingen operasjon kan 100% fikse dette, for det er bestandig noe fysisk som ikke er 100% etter 'standarden' på den perfekte kvinne/dame.

Vær naturlig og ikke med mindre følelse og unaturlig, for det er det som blir resultatet ofte.

Så vær stolt og kry av dere selv damer/kvinner - dere er flotte uansett hvordan dere ser ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke dette jaget etter å være så j***** pen og perfekt. Et samfunn uten sminke, kosmetisk kirurgi, fotorutsjering hadde uten tvil vært et bedre samfunn. I de siste 10-15 årene har det vært en eksplosiv vekst i disse skjønnhetsbransjene, og kvinners selvbilde og selvtillitt synker i omvendt propsjonal med sparekontoen til alle verdens kosmetiske kirurger.

Da er det bedre å bruke pengene på en psykolog for å kanskje bedre sin egen selvtillit og vær stolt og glad for at man har det man har.

Så vær stolt og kry av der selv damer/kvinner - dere er flotte uansett hvordan dere ser ut.

Jeg klippet litt for å få fram essensen deres, og dette går ikke direkte mot dere, men er ment generelt også:

Jeg er den første til å mislike kjønnsstereotypier, kjønnskonservative, kjønnsspesifikk oppdragelse og annen segregering basert på kjønnsorgan.

Men en må dessverre anerkjenne det faktum at det ER forskjell på hvordan jenter og gutter møtes i verden. Jeg er personlig av den overbevisning om at det er mer fruktbart å snakke om individuelle forskjeller enn kjønnsforskjeller, og kjøper ikke "gutter er gutter"- og "sånn er jenter"-prat. Men vi lever i et samfunn og en kultur som likevel behandler gutter og jenter forskjellig, og dermed får vi reprodusert disse antatte forestillingene om kjønnsforskjeller.

Vi jenter får noen kodede beskjeder, dere gutter får noen andre.

Resultatet er jenter som er redd for å bli mislikt, som aldri føler seg bra nok, som hele tiden strekker seg mot å bli bedre, som lærer å være kritisk til seg selv og til andre, sammenligne seg og dømme seg. Men også dømme andre, så vi jenter kollektivt bidrar til å kritisere oss og andre både gjennom andres blikk og vår egen forventning om andres blikk på oss. Vi vet jo hva vi tenker om andre, ikke sant, så da vet vi hva de kan komme til å si om oss.

En psykolog uttalte en gang at "flink pike"-syndromet hadde vært en psykiatrisk diagnose om det var menn som var rammet. Nå baker vi det bare inn i en kjønnsstereotypi. Du har helt rett i at mange jenter kunne trengt en psykolog for å få gjort noe med egne fordommer til seg selv.

Ok, dette blir klønete formulert, og jeg er rusten i denne type tenkning nå, det var min brannfakkel i mange-mange år til fakkelen brått sluknet for litt tiden, så jeg har litt problem med å finne tilbake til mine tidligere velformulerte analyser og paroler.

Poenget mitt er at vi snakker om kompliserte prosesser og samfunnssystem. Det er ikke tilstrekkelig å skylde på Top Model-reality på TV, eller jenteblader, eller tilgjengeligheten av operasjoner, eller at vi har mer penger nå enn før. Det hele er kompleks og komplisert. Tett sammenvevde strukturer kan ikke løses opp og forbedres på en-to-tre - men dette må ikke gjøre at vi tillater oss å gi opp! For dette går bare en vei, og det er til stadig mer drastiske løsninger for å være bra nok. Veldig mange kvinner har ei usikker jente inni seg som gråter av redsel over å ikke være bra nok. Og veldig mange kvinner har ei frekk jente på skuldra som peker på alle ens feil og lyter. Push up-BH er ikke helt det siste for å fikse på utseendet lenger, truser med hold in-funksjon framme og ekstra innlegg bak for å få Jennifer Lopez-rumpe er heller ikke nytt. Streken pushes, nye oppfinnelser og muligheter kommer stadig.

Og dessverre tror jeg vi har en såpass sterk kjønnssegregering her at det er vanskelig for gutter/menn å skjønne helt hvordan jenter har det. Det hjelper heller ikke at dere sier vi er sexy, at dere vil ligge med oss, at dere sier dere elsker oss for den vi er eller at dere framhever det vakre ved det naturlige. For vi dømmer oss ikke av dere, men i møte med andre jenter og overdommeren i speilet.

Jeg har ikke noe fasitsvar til hvordan dette problemet kan løses - det er ikke én enkelt løsning som vil passe, det er så mye å angripe og gjøre noe med. Det er både makro- og mikronivå, det er privat og offentlig, det er kommersielt og det er holdningsskapende.

Jeg håper dere skjønner litt hva jeg prøver å si, uten å bruke eksempler, for det blir lett for personlig og intimt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å ta et eksempel fra IRL. Jobbet sammen med mange damer og samme som menn og kvinner gjør, så ser vi dessverre endel på førsteinntrykket. Det er egentlig naturlig, for vi ser etter fine og vakre ting, samt vi ser på det som er utenfor 'normalt'.

Så vi 'gutta' (3 stk) diskuterte jentene/damene på jobben - hvem vi syntes var fin osv ...

Flere ble nevnt, men da jeg nevnte at den desidert fineste/deiligste damen var ****, så fikk de hakeslipp. "HU"? - nei nå får du gi deg, hun er da ikke noe fin, se på huden hennes da - den er fæl (hun plagdes med mye uren hud i ansiktet)

Bli kjent med a, så skal vi se om dere sier det samme etterpå, sa jeg.

Begge endret mening - for det er en virkelig flott jente/dame - selvtillit, humor osv osv - skikkelig hærlig. Enden på visa ble til at han ene ble sammen med henne og de er gift idag. Hun fortsatt med uren og egentlig skjemmende hud i ansiktet, men det ser man ikke når man blir kjent med a - fortsatt like hærlig.

Så derfor jenter og damer som leser dette(forøvrig gutter og menn også). Vær glad i det du har og overse eventuelle små skavanker/feil - alle har noen uansett. Det er måten man bærer/fører seg selv med både negative og positive sider som gjør deg til en flott person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig til det TS sa om at gutter aldri brydde seg om hvordan kvinner så ut der, så kan jeg si at jeg har faktisk hørt fra gutter som bryr seg om det. Så det finnes. Om ikke disse løy til meg.

Det er også mer enn en gutt/mann som har følt seg truet av seksuelt åpne og nysgjerrige jenter som vifter rundt med dildoer og vibratorer som ikke er i nærheten av å ligne på det gutta selv har i buksene (og face it, hvem har sett en penis formet som en bille eller sommerfugl eller 50 centimeter lang agurk?).

Haha, dette syns jeg egentlig er utrolig morsomt! Hva er det for en ting å føle seg truet med? Vi kan aldri erstatte nærheten, berøringen og alt annet som kommer med en mann med en dildo/vibrator! Men selvfølgelig. En dildo/vibrator kan snurre rundt, vibrere i forskjellige hastigheter, treffe akkurat det og det punktet osv, så det kan vell være forståelig når deres utstyr ikke han gjøre helt det samme.

Til tema så tror jeg det er utrolig mange kvinner som er usikker med seg selv nedentil. Man er livredd for å være unormal på noen måter ved kroppen sin, og kjønnsorganet er en av dem. Jeg husker selv når jeg var mindre at jeg var livredd for at jeg var unormal der nede. Nå er det ingenting som heter "normal" i min verden. Alle er forskjellige og alle er like unike, spesielle og vakre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Only Blondie: Jeg tror det går mer på at det kan føles truende og skape mye usikkerhet med jenter som er såpass åpenbart trygge og "utadvente" i sin seksualitet, på en måte. Om man oppfører seg som Samantha i Sex&The City, hvilke forventninger til mannens prestasjoner har man da - eller hvilke forventninger tror han at vi har? Det kan jammen ikke være bare enkelt det heller! Han skal være myk, men klar til å ta henne så hardt hun måtte ønske. Han skal ikke komme for raskt, og skal kunne variere stillinger i det uendelige sånn at de kan ha heftig sex i timesvis. HUN skal selvsagt komme, og gjerne først og flere ganger. Han skal ha stort utstyr, være steinhard og godt trent, og han skal gi henne følelsen av at universet eksploderer. I tillegg skal han helt av seg selv forstå om hun vil bli elsket sakte og mykt med, eller om hun vil bli tatt hardt opp mot en vegg ... Eh. Nei, vi skal være ekstremt forsiktige med å anta at kun jenter blir utsatt for denne typen psykisk press! Ikke bare når det gjelder sex, men selvsagt også når det gjelder kropp og utseende ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble nevnt her at de som lot seg operere har for mue penger. Desverre er det nok ikke slik. Det er mange som tar opp lån og havner i økonomisk ruin for å perfektere kroppen sin, enten det måtte være vaginaen, leppene, puppene osv.

Selv er jeg der at jeg i grunnen burde ha fått stramma opp puppa mine. Og magen, i tillegg til låra. Dette fordi det etter kraftig vektnedgang har blitt relativt sæggete, og enkelte ting får man ikke trena vekk. Jeg kan søke om å få dekket operasjonen, og vil nok også få det av medisinske årsaker. Men, så er jeg litt sentimental da, og keisersnittarret mitt vil bli borte ved en bukplastik. Arrene man risikerer få, spesielt da på lårene, de er ikke nødvendigvis så fine. Pupper er dem jo flinke på nå, så det er vel minste problemet. Men så er det smerter etter operasjonen, og å bli lagt i narkose og greier da. Er det verd det liksom? Jeg er relativt fin å se på når jeg har klær på meg. Det er ikke så mange som ser meg naken og på badestranda, joda, der disser låra (løshud), men, ser man seg litt rundt er det da flere som har det slik. Og jeg bryr meg i grunnen ikke så alt for mye om det jeg. Jeg likte meg selv når jeg var feit og, da var puppa mine finere da, men med god bh så fikser man det meste. Det eneste kan være om jeg skulle treffe en mann da, og kle av meg for han, med sæggepupper og hengemage. Men hey, jeg har fått det fineste komplimentet i verden jeg, da sønnen min på 8 var på badet da jeg hadde dusjet. Han klapper meg på baken og sier: Mamma, du er så fin du, for huden din bølger sånn :wub:

Jeg er veldig glad for at jeg liker meg selv så godt jeg gjør, også tenker jeg at, om jeg treffer en mann da, og han ikke synes jeg er fin nok, nei vel, er han da fin nok for meg? Jeg fortjener da en mann som liker meg sånn jeg er.

Det er mye press hva kommer til utseende. Det er stadig fler og fler programmer hvor det dreier seg om å slanke seg, være penest osv. Motstykket er vel Beaty and the beast, som gjerne får selvsentrerte til å tenke litt annerledes. Men jeg ser jo at alt tidlig på barneskolen er det fokus på klær og merker. Og nå generaliserer jeg nok litt, men man ser fort hvis barn vil fokusere på kropp og klær.

Som KarpeSkrotum nevner, så er det utseennde man legger merke til først. Noen velger å se utenfor det ytre og bli kjent med vedkommende de treffer, noen skygger bare banen og går glipp av å kanskje bli kjent med et flott menneske.

Man burde kanskje lese Den stygge andungen igjen :-)

Jeg kjenner til et par menn som har vurdert operasjon av penis. Få den litt større. Dette selv om deres penis i erigrert stand er helt innenfor normalen. Men, det har komplekser for den.

Er også enig i at menn ikke har noen grunn til å føle seg truet av vibratorer i ulike størrelser og formasjoner. Selv om disse kan gi god tilfredstillelse (har jeg hørt) så er det noe med varmen og nærheten da, den kan ikke erstattes.

Ang der nede: Hva ER normalt utseende for en vagina da egentlig? Har den noe standard? Og hvem kjenner denne? Sammenligner jenter vaginaene sine på samme måte som menn sammenligner sine tissefanter i dusjen ol?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til tema så tror jeg det er utrolig mange kvinner som er usikker med seg selv nedentil.

Ja, dessverre er det det og mange er usikker på sin seksualitet.

Når kvinner går til det skrittet å endre kjønnslepper og også størrelse på åpning når det vises så lite, som f.eks under felles dusjing osv i forhold til gutter/menn og at man hører da fra jenter/damer at størrelsen har en betydning, så skjønner man hvorfor enkelte gutter/menn opererer seg nedentil også.

Ser man på dildoer og porno, så er det ikke rart at enkelte får prestasjonsangst - når snoppen er en brøkdel av størrelsen ofte - synd med det og synd jenter/damer følger etter med operasjoner og dårlig selvbilde av eget kjønn.

Men i disse likestillings-tider, så ...

Jeg er veldig glad for at jeg liker meg selv så godt jeg gjør, også tenker jeg at, om jeg treffer en mann da, og han ikke synes jeg er fin nok, nei vel, er han da fin nok for meg? Jeg fortjener da en mann som liker meg sånn jeg er.

Det har du 100% rett i syns jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare skummet igjennom tråden, men å bare skyte inn at det finnes folk som har behov for kosmetiske inngrep "der nede". Damer som er omskjært, rifter under fødsel som er sydd helt galt som gjør at det er vondt/for løst det nede, deformiteter etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man veit man har lite å gjøre når man ender med å se en slik dokumentar, og jeg har fått rare bilder i hodet mitt om hva jenter gjør når de har jentefester. :lol:

Men fra spøk til alvor.

Som med alle diskusjoner av plastisk operasjon, så synes jeg man må automatisk utelukke folk som er så "deformerte" at det er til virkelig stor lidelse for de. Uansett om vi snakker om private deler av kroppen, eller ting som synes bedre. Om det er fødsler som har forårsaket det, om det gjør at eksempel sex blir smertefult etc. Eller at man er født på en måte som er til stort "hinder" for en. Jeg trur ikke så veldig mange har motforestillinger at man "fikser" på ting dersom det er til et voldsomt stort ubehag for en person.

Man vil alltid finne folk som disse malerne, som har et forholdvis pornoindustribilde av hvordan ting skal se ut der. Det er nok ikke til å legge skjul på at en del krefter i media gjør at selvbildet til jenter og gutter blir litt feil, fordi forventningene er helt urealistiske på både hvordan man skal se ut, hvordan sexlivet skal være etc. Og er man usikker på seg selv, så gjør det det ikke spesielt bedre at man havner borti slike folk. Likevel er nok de aller fleste ikke så spesielt opptatt av at de skal se akkurat slik eller sånn ut, men jeg trur at jenter tidvis er litt mer opptatt av hvordan andre jenter betrakter dem sånn innerst inne.

En ting jeg reagerte litt på, var at folk kan få tilbake jomfruhinna. Det blir jo på en måte litt bedrag, men at folk i 2011 kan gå så langt som å være redd for å bli drept om foreldrene eller ektemann finner ut at de ikke er jomfru. Men så lenge man ikke er en del av den kulturen/relgionen, så er det sikkert vanskelig å sette seg inn i den redselen de har...

Det er nok mye usikkerhet blandt gutter også, både når det kommer til sexualitet og kropp. Både med tanke på hvordan deres private deler ser ut, hvordan de forventes å prestere sexuelt etc. I tillegg så virker det som om media har et litt annet fokus når det kommer til problemer med gutter på den måten enn jenter. Det er sjeldent man hører om anoreksi hos gutter, sexuelle overgrep mot gutter (spesielt når de er begått av jenter, og enda sjeldnere av mor - for meg virker det som om det er mest aktuelt når katolske prester har funnet på noe slikt) og andre sykdommer som gutter også lider av. Kanskje jeg leser de feile avisene og ser de feile dokumentarprogrammene, men jeg synes at det er litt større overvekt av hva som omhandler kvinner der.

Jeg trur at media har en stor del av skylden på mange områder. Vi blir overlesset om hvordan forholdene skal være, om hvordan vi skal se ut, om hvordan sexlivet vårt skal være, retusjerte reklamer, stand-in i filmer etc etc. Dersom man i utgangspunktet har dårlig selvtillitt, er det nok lettere å la seg påvirke av slikt også. Så på en måte er jeg glad jeg er voksen nå, og ikke ungdom i disse dager...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...