Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston Terrier?


HildeT

Recommended Posts

Jeg har lest en del om Boston Terrier og synes dette virker som en fin hunderase. Lurer på

om den kan passe til noe av det jeg skriver under her.

Det jeg ønsker er en liten eller middels hund som kan fungere som selskaps og hobbyhund.

Hadde vært bra om den kan lett vennes til å være sammen barn og andre dyr/hunder.

ønsker en livlig, men samtiditg rolig hund som kan gå turer i skog og mark. Det må ikke være

en enmanshund siden vi er fler i huset. hunden kommer ikke til å være mye alene.

Liker hunder som er sosiale og dilter etter eieren ^^

Hadde vært fint om den ikke gir fra seg like mye lyd som en sheltie.

men dette er ikke noe krav

Bor i Vestfold og vil gjerne ha linker til gode oppdrettere av boston :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og velkommen hit!

Jeg har bare hatt en boston i ett år, så det er jo ikke allverden med erfaring, men...

Når jeg valgte en "maskothund" (jeg har flere, og er aktiv, i en annen rase) var mine krav til rasen:

Mindre størrelse, men ikke sånn "ynkelig" liten og skrøplig

Tåle turer sammen med større hunder, men ikke kreve timesvis aktivisering daglg

Lettstelt pels, så "vedlikeholdsfri" som mulig

Åpent og trivelig temperament - supergrei med folk, ikke utpreget kranglete med andre hunder

"Pen" utstillingshund - lettstilt men stilig nok til å kunne gjøre det bra på utst.

Snakket egentlig aldri med noen hvor jeg skulle kjøpe, da jeg kjenner oppdr. fra før og respekterer henne enormt som både oppdretter og dommer. Men det finnes helt klart mange veldig seriøse og kjempehyggelige bostonoppdr. her i landet også.

Sånn generelt tror jeg så absolutt de er alle de tingene jeg hadde som "krav" til rase i alle fall. Og såvidt jeg vet passer den helt ypperlig inn i alle dine ønskemål også.

Lille Moxy kan bjeffe litt, men det er helt minimalt - og kun for å varsle om det skjer noe helt spesielt og noe hun ikke har sett før.

Hun er en levende søplebøtte - spiser ALT! og hvor mye som helst av det, og stjeler det hun kommer over.

Hun promper... Og jeg kan le av det, men det ER ganske ekkelt.. Er klart bedre når hun kun får vom & hundemat - men akkurat nå er det spesielt ille fordi hun nå går på en ren tørrfôrdiett.

Rasemiljøet har vært udelt kjempetrivelig og velkommende. Sikkert "rusk" der også, men da må man troligvis lete lenge..

Varmeelskende - så et kaldt kjøkkengulv funker dårlig.. Skinnpledd, gode myke hundesenger, genser når man skal ut, og varmedekken hvis man skal være ute lengre tid.

Snill, ukomplisert, veldig grei å ha med å gjøre.

Det var min erfaring med boston i alle fall..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et godt svar. Jeg har vel nesten omtrent alle de samme

kravene som du hadde. stiller ingen krav til utstilling, da jeg ikke

holder på med det. Jeg tror en boston kommer til å passe godt inn hos meg,

men vil sjekke grundig før jeg skaffer meg en.

Vet du hvordan de er med barn generlt?

Alle hunder bjeffer og er vandt med det litt lyd. Sheltien min spiser alt av mat,

men han stjeler som regel ikke. er klar over at de ikke liker kulde, det gjør ikke

jeg heller .

Kan jeg spørre hvem du kjøpte din boston terrier av og hvor i landet?

Hadde vært fint med noen linker/mail eller lignende til seriøse oppdrette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ellers utrolig hva man venner seg til...

Etter snart et år med Gåttfred, vår bostongutt, så er det vel mest besøkende som kjenner den prompelukta hannes. :icon_redface:

Vår Gåttfred er 14 mnd, og en myk og vennlig liten fyr.

Jeg sier myk, men ikke nervøs, redd eller skvetten.

Stressa situasjoner som mye folk, utstillinger og flyturer i lasterom, det takler han enormt bra.

Han er lettlært og åpen så det holder.

Men han løper ikke nødvendigvis ned folk, sånn som gårdisen vår gjerne gjør i hilseprosessen.

Han er ikke opptatt av barn, de interesserer han egentlig lite, kjedelige små vesener.

Aktivitetsnivået hans er nok en del under Hampus, gårdisen vårt sitt.

Men han henger med på alnge turer, fiser løs rundt både i skog og fjæra og trives i aktivitet.

Dog er han ikke fremmed for en dag i sfoakroken, med bare småturer og lek på egenhånd i hagen med de andre hundene.

Han blir ikke masete om jeg er alene med hundene, formen er rævva og det blir bare en liten tur liksom.

Han elsker armkroken, og senga, samt alle andre varme steder.

Men så lenge det ikke regner er han hærig så det holder ute.

Og det finnes jo så mye praktiske dekkener og dresser nå atte... :lol:

Jeg er knallfornøyd med rasen!

Har 4 hunder, 2 DSG, 1 shiba og Gåttfred, og jeg er vel ganske sikker på at neste hund, om mange år da, blir en boston.

Gåttfred kommer fra Tarja Aabø, på Lazaras kennel, en seriøs og erfaren oppdretter av rasen.

Hun bor før øvrigutenfor Stavanger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres jo ut som en skikkelig kosehund. Jeg lar hunden jeg har nå ligge i

soffaen/senga, så lenge han ikke er møkkete (han har mye pels) da ligger

han i sen egen seng.

Er bra at de litt lettlærte. Mener ikke at de skal være ivrige/leken med barn,

bare de ikke er aggresive ovenfor barn. Sheltien min liker å kose med barn. jeg

lar aldrig barn og hund være alene.

Vi flytter snart og da får de en fin stor hage å leke ^^ og det er fine turområder

rundt her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moxy har ingen erfaring med barn annet enn sånne vi møter på utstillinger/campinger, etc. Og hun er kjempesøt med barn i alle fall. Blid, kanskje litt vill (men hun er jo bare året gammel, da..), snill og "sprellende" morsom..

Prompingen ja, dels BLIR man litt immun, men samtidig er det en vesentlig forskjell fra fôr til fôr. Vel verdt å bytte for å sjekke, i alle fall.

Det som er virkelig fint er jo at dersom man bader den + bruker 10 minutter på å frottere = tørr og ren!

OG, det at de ikke brekker armer og ben av å hoppe ned fra sofaen, etc. Takk og lov for dèt, for de er utrolig sprettne.

Snorking og snøfting er også langt mindre enn jeg ventet meg. Hvis hun sovner på fanget og ligger på rygg, eller veldig "sammenbrettet" kan man godt høre henne, ja. Men sånn på natten, sovende på mer behagelig måte er hun lydløs. Koselyder har hun MASSE av, grynt, grynt bare man tar på henne.. Men DET er jo bare søtt, da.

Moxy er kjøpt på Bogerudmyra Kennel (Marit Sunde) som har hjem både i Norge og Danmark. Moxy ble født og oppvokst i DK, men er likevel norskregistrert.

Bortsett fra denne kennelen har jeg i alle fall god kontakt med Janne Simonsen på Bright and Brindle kennel og hun har skikelig fine (og SUPERtrivelige) hunder i alle fall.

Tror min neste hund også blir en Boston, ja.. I alle fall som skal bo her hjemme.

Susanne

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en boston i familien (ikke min egen lille kjernefamilie, men tante's). Og han er rett og slett gaaaal! Jeg kjenner meg ikke litt igjen når jeg leser at en Boston er den prektige og fisefine kar/damen i gata - som oppfører seg som en gentleman.

Så jeg skal vel sikkert ikke akkurat svare deg noe seriøst her hehe.. Han er nok sikkert bare en spesiell boston terrier :) Det kommer også masse masse lyder, og masse masse luft ;) Skikkelig sjarmerende gentleman! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en boston i familien (ikke min egen lille kjernefamilie, men tante's). Og han er rett og slett gaaaal! Jeg kjenner meg ikke litt igjen når jeg leser at en Boston er den prektige og fisefine kar/damen i gata - som oppfører seg som en gentleman.

Gåttfred er heller ingen gentleman.

Han er en klovn i dress han. :lol:

Fisefin?

Næsj, lite som sier fisefint her i huset, han er en skittengris som gjerne må i dusjen når hundene har løpt i hagen.

Eller i fjæra.

Hans rake motsetning sånn sett, er shibaen vår Linus.

Han er ALDRI skitten.

Linus går lange omveier når det er vått ute, og når Hampus og Gåttfred kommer hjem fra morraturen våt inn til skinnet, gjerne med litt gjørme på magen og i fjeset, så er LInus bare våt på potene.

Han er vel også langt mer gentleman...

Har samme erfaring som Susanne når det gjelder snorking.

Det er kun om han ligger for kjært, og aldri når han er våken og i aktivitet.

Egentlig ganske kult når han og gubben ligger og snorker i stereo med hodet på hver sin pute i senga. :lol:

Men jeg har hørt hunder i raseringen, i Lahti i påsken, som ikke kune gå uten å høres tette ut.

Og DET synes jeg var trist å se.

Heldigvis bare 2-3 individer og kun på denne ene utstillinga.

Koselyder er det derimot masse av, og jeg også synes det er kjempekoselig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder er jo forskjellige og oppfører seg ikke

alltid etter hva som står skrevet om dem.

Moro å lese deres efrainger om boston terrier. Høres ut som en veldig

morsom rase :) Nå håper jeg at får tak i en liten nydelig boston

etterhvert ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare erfaring med søstra til typen som har 3 boston terriere :) Herlige små hunder som blir med på alt. Ja de kan prompe litt, men slik jeg skjønte det kunne det forebygges mye med å ha litt høy skål (altså slålen er på et stativ). De kan snorke mye, iallefall når de er valper :P De elsker kos og vil gjerne være oppå deg for å få det :lol: Tror ikke de trenger all verden av aktivitet, men de er med på alt :)

Herlige hunder :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herregud, nå er jeg helt sjuk etter Boston Valp altså :)

Men må nok vente en til vi er i orden i det nye huset vårt.

Takker for fine svar og jeg synes dette virker som et flott

hundeforum ^^

Har også hørt at høye skåler skal skal hjelpe , tror det er

fordi de ikke sluker like mye luft når de spiser. har vel litt

å si hva slags hundefôr man bruker også kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vurderte lenge boston terrier. Har kun hilst på noen, så har ikke noe erfaring. Er en fin en i nabolaget her, men den er ikke særlig sosial, vil ikke hilse på Hermes, grynter litt på han om han stikker snuten borti. Av og til kommer det en fyr joggende med en flott, liten boston-tispe opp Løvstakken her, så de liker nok en god tur også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er "mye promping" faktisk noe man må regne med når man har boston? Hvorfor er det slik egentlig? Noe galt med systemet?

Tror det er fordi snuta er kort og at de trekker inn mye luft

når de spiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Boston terrier 4 ever <3

Jeg har 3 stk nå og er virkelig en herlig rase.

De har mye energi så trenger å få løpe ut innimellom. Er med på ALT.

Et tips fra min erfaring er velg oppdretter med omhu. Ikke gå på finn! Ta deg tid og besøk Norsk Boston Terrier klubb sin hjemmeside. Der er det linker til seriøse oppdrettere, valpe formidling osv.

De er med på alt, herlige med barn, er ikke en krangle fant med andre hunder, morsomme osv osv. Har ledd SÅ mye siden jeg fikk meg en Boston terrier for snart 7 år siden <3

Jeg var uheldig med de 2 første jeg kjøpte. Hun ene ble bare 6 år. Den andre har jeg enda, men sliter med forskjellige ting. Og jeg trodde hun kom fra en seriøs oppdretter.. Men så viser det seg at bestefaren hennes har karakt (utbredt) og de har brukt han til avl 9 ganger etter han er påvist dette.

Begge kennelene som blir nevnt over er seriøse når det kommer til avl .

Jeg vil å anbefale Kennel Black Indian og ReadyForAction.

Hvis du leser dette før helgen er det å Boston Show på Bogstad Camping i Oslo 21.08.11 Og det er flere grupper på face om treff og hygge rundt om i landet som det går ann å møte opp på , treffe og høre litt mer om rasen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Boxeren vi hadde prompet mye, det samme gjorde den franske bulldoggen til min tante. Har hørt at den engelske bulldoggen også gasser en del. Så ja, brakycefale raser har det nok med å fjerte mer enn andre raser. Hva som er årsaken skal jeg for øvrig ikke uttale meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd med en i ca et år (ikke min hund). Jeg har ikke erfaring med rasen generelt, men kun dette individet. Han fiser og bæsjer MYE og har ofte diare. Han er allergisk mot støv og pollen. Han har øyebetennelse og ørebetennelse en del ganger i året. Han har forhudsproblemer som gjør at det er gørr overalt hvor han har ligget. Han liker ikke å gå ut på vinteren, da må han bæres ut og gå hjemigjen og håpe at han bærjer og tisser på den strekningen. Han tåler ikke varme sommerdager, da har han pusteproblemer, så da kan han ikke gå tur.

Men bortsett fra det en trivelig fyr sånn i gemyttet :)

Edit: Tror han er hos dyrelgen i gj.sn to ganger i månenden pga diverse plager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Det er ikke noe mer vanlig med forskjellige sykdommer på Boston terrier enn andre rasehunder.

Seriøse oppdrettere er veldig opptatt av at hundene de avler på er friske og fine. Alle kan selv få valper i et kull som ikke er friske. sånn er det med alle raser. Velger du en seriøs oppdretter så vet man i så fall at alt er gjort for at din lille nye venn skal få et fint og friskt liv. Jeg har nå 3 stk. Den ene kommer fra en useriøs oppdretter masser helse plager og de 2 andre fra en seriøs oppdretter har ikke noe helseplager.

Det er den del av de useriøse ute der nå dessverre. så vil anbefale og kontakt Norsk Boston terrier klubb for mer info og der vet jo valpe formidler hvem som har valper for øyeblikket og slik!

De får i seg mye luft så kan prumpe litt. Jeg har høy mat og vann skål til mine. også må du finne foret som passer til DIN Boston terrier. så blir ikke Prumpingen så ille!

Anbefaler igjen virkelig Boston terrier. Fin familie hund, fin by hund, fin bondegård hund, fin hund til enslige osv osv. ;)

Håper dere fikk litt info som hjalp dere her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...