Gå til innhold
Hundesonen.no

Kull på Toller


Line&Luna

Recommended Posts

har noen bekjente som har en tollertispe på fire år. Hun har flere ganger hatt innbildt svangerskap, men de ønsker ikke å sterilisere henne da de planlegger ett kull på henne ved neste løpetid.

Jeg har lest her på sonen tråder om tollere med dårlig gemytt, og bare lurer på om det er noen spesielle "lover og regler" de bør følge før de setter valper på henne?

Det sto lite på retrieverklubben sine sider, og tenkte at her inne kan jeg kanskje finne oppdrettere som vet hva de snakker om og som har erfart både gode og dårlige tollere...

Er bare ute etter råd, tror kanskje ikke de har satt seg nok inn i hva det vil si å bli oppdrettere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onkel og familien hans hadde en tollertispe som ble avlivet for noen år siden, hun ble vel 8 år. Hun var helt utrolig skuddredd og redd for raketter på nyttårsaften, hørte hun et skudd langt oppi skogen så fløy hun inn under sofaen i panikk. Hendte hun tissa på seg også av redsel. I tillegg var hun ganske nervøs av seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakt raserådet...

Sjekk helsestatus og ta påkrevde prøver...

Sjekk opp helse til søsken..

Sjekk slektskap med eventuelle hanner...

Sjekk helsestatus og slekt på eventuelle hanner...

Vær svært kritisk til gemytt og skuddredsel osv.. Kanskje en MH-test...

Den lave genpoolen bør taes i betraktning, og finn en hanne hvor innavlsgraden bli så lav som mulig...

Og sikkert 100 andre ting som bør tas med til vurdering.

Tolleren er en rase som jobbes hardt med for å bedre og ta vare på det avlsmaterialet som finnes å få en bredere avlsbase etterhver...

Et arbeid som lett settes tilbake ved ubevist avl..

Håper ikke noen setter kull på en toller bare for å ha et kull...

Det må være svært gjennomtenkt og planlagt..

Vet man ikke hva man gjør, så gjør det i samråd med raserådet i retrieverklubben...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon: Leste du startinnlegget? :P

Line: Det beste er nok at de kontakter avlsrådet i retrieverklubben for å få råd om hvordan de bør forberede seg og hva som kan være potensielle hannhunder.

"Det sto lite på retrieverklubben sine sider, og tenkte at her inne kan jeg kanskje finne oppdrettere som vet hva de snakker om og som har erfart både gode og dårlige tollere..."

Er ikke opdretter, men tolket det sånn at hun ville ha erfaringer fra folk med dårlige tollere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hun røntget/øyelyst etc? Hva er statusen hennes på CEA/PRA? Er hun mentalt god nok til at det vil gagne rasen at hun fører sine gener videre? Mentaltest kan være et godt hjelpemiddel der. Hvordan står det til med foreldre/søsken/linjer bakover når det kommer til mentalitet og helse? Er dette ei tispe fra velbrukte linjer? Rasen trenger større genpool, og har bruk for nytt blod, det gjennomføres alt for mye avl som gir veldig få hunder i veldig mange stamtavler, om det ble forståelig :P. Deretter må man finne en hannhund som er frisk både psykisk og fysisk, som matcher hennes resultat på CEA/PRA osv osv. :) Det er mye som skal klaffe for at en kombinasjon er god nok til å gjenomføres. Mener jeg da.

Jeg er også av den mening at tolleren (og andre raser, for den del) ikke "trenger" kull fra eiere som "bare vil ha et kull på tispa si fordi hun er verdens beste". Nå vet jeg selvfølelig ikke om dette er situasjonen her, men jeg må innrømme at jeg fikk litt følelsen av det. Det er såpass mye "søppel" hos rasen, både av nye individer, og av linjer bak nyere hunder at jeg mener man bør være veldig grundig i undersøkelser av helse/mentalitet og hannhundvalg før man parer ei tispe, og for å kunne være grundig må man ha/evt tilegne seg, en god del kunnskap om de aktuelle temaene. Problemet er at man får alltids solgt dem, for det er jo flotte hunder, og for veldig mange valpekjøpere er det desverre nok...

EDIT: Jeg er veldig enig med Tore ser jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har masse dårlige erfaringer med mange raser jeg også, men om noen spurte om noen oppdrettere har gode og dårlige erfaringer med grå elghund,

så hadde jeg ikke trekt fram det ene individet jeg har truffet som er helt hysterisk å stakk av etter mye styr å rassering, å ble kjørt hjem i politibil etter jeg var der på jobb?

(True story)

Det er kjent at Tolleren er en rase som har "utfordringer", arbeidet har kommet LANGT de siste årene.!

Å vi som har toller håper at ingen setter kull på en toller som absolutt ikke bude vært blandet inn i avlen...

Edit:

(Det er også en sjanse for at dette er en tispe fra en linje som er lite brukt, og som har mange gode kvaliteter og fordeler å bringe til rasen, men fordelene må kunne bevises.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne ikke sagt meg mer enig med MarieR og Tore. Vi har store utfordringer i tolleravlen, og man skal ha mye kunnskap før man avler for at det skal gagne rasen. Selv gransket jeg linjer i et par år før jeg kjøpte toller og har fortsatt det arbeidet siden jeg ble tollereier for drøyt 4 år siden. Til tross for dette hadde jeg aldri turt å sette mitt første kull til verden for et år siden om det ikke hadde vært for svært kunnskapsrike folk rundt meg. Det er et enormt ansvar som varer langt lengre enn de 8-9 ukene valpene er hos oppdretter.

Oppdretter må hele tiden ha i bakhodet målet med kombinasjonen, og være forberedt på at å være oppdretter ikke er noen dans på roser. Ting kan skje underveis i drektigheten, fødsel og mens valpene er hos en (og selvsagt også senere), og man blir snakket om, diskutert og skult på når man velger å sette kull. Tollermiljøet er splittet, så man vil alltid ha folk "med" og "mot" seg.

Har man kunnskapen og tjukk nok hud til å tåle motgang, er det derimot en flott opplevelse å ha kull og å få lov til å følge dem i årene fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også av den mening at tolleren (og andre raser, for den del) ikke "trenger" kull fra eiere som "bare vil ha et kull på tispa si fordi hun er verdens beste". Nå vet jeg selvfølelig ikke om dette er situasjonen her, men jeg må innrømme at jeg fikk litt følelsen av det.

Oj, da har jeg nok ordlagt meg litt feil :icon_redface:

Hunden er flott den, snill og ivrig, og ikke skuddredd. Jeg tror ikke hun er mentaltestet, men hun er B på HD, og frisk og rask ellers, så tror helsemessig at alt er i orden. Men vet ikke, er verken vet eller noen Cesar Milan :whistle::D

Uansett, takk for mange flotte innspill, skal se om jeg kan få bragt de videre på en måte som ikke blir tatt ille opp... Det er jo lillejenta deres, og vet selv at det kan være litt sårende å få "trøkt" andres meninger ned over øra. Men det er jo godt ment, så da går det nok bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at det er en lav genpool og at mange tollere sliter mentalt, er jo ikke noen hemmelighet, da. Tror du ikke de blir glade for å få tips. Det er noe med måten ting blir sagt på og jeg er sikker på at du klarer det utmerket :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun greier det. Jeg gjør det ikke.

For det her provoserer meg enormt.

...Dette er ikke en hund, som etter min mening, er mentalt god nok. Jeg opplever denne hunden som stresset og nervøs.

Ikke har den gjennomført MH, ikke er den stilt, ikke er den brukt til noe som helst. Den har ingen ting å vise til.

Hva har da denne hunder å bidra med?

Jeg opplever det som nettopp det at de "bare vil ha et kull på tispa si fordi hun er verdens beste", og ønsker en valp etter henne selv.

Det syntes jeg er enormt egoistisk, og uetisk.

Og nå var jeg moderat og snill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun greier det. Jeg gjør det ikke.

For det her provoserer meg enormt.

...Dette er ikke en hund, som etter min mening, er mentalt god nok. Jeg opplever denne hunden som stresset og nervøs.

Ikke har den gjennomført MH, ikke er den stilt, ikke er den brukt til noe som helst. Den har ingen ting å vise til.

Hva har da denne hunder å bidra med?

Jeg opplever det som nettopp det at de "bare vil ha et kull på tispa si fordi hun er verdens beste", og ønsker en valp etter henne selv.

Det syntes jeg er enormt egoistisk, og uetisk.

Og nå var jeg moderat og snill.

Jeg tar ut ifra dette at du kjenner hunden det er snakk om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar ut ifra dette at du kjenner hunden det er snakk om?

Kjenner henne ikke godt, men har møtt henne et par ganger. Og det er slik jeg oppfatter henne, og situasjonen.

Jeg er ikke ute etter å tråkke på noen, men når folk vil begi seg ut på noe de ikke har nok kunnskap om, som ikke gjør det av de riktige grunnene, og med feil hund, ja da....

Kort sagt, hun bør ikke gå i avel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem for meg å bli med ut til denne tispa på besøk og snakke litt om dette og hint. Fibi er jo egentlig en fôrtispe det skulle avles på. Nå ble dette ikke noe av, nettopp på grunn av gemyttet. Fysisk er det ikke noe galt med henne, men siden hun beit (ja, glefsa da) dommeren i hånda på sin første utstilling (første gang vi traff henne, to dager etter var hun vår. Herregud, hva tenkte jeg med? Ikke hodet, iallfall), ble den karrieren svært kort. I grunnen er det mye jeg kunne snakket om, men vil ikke ta det her på forumet. Så trengs det avlsaadvaringsstøtte, trår jeg gjerne til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nå var jeg moderat og snill.

Kan vel ikke si meg enig der, Grim, men kjenner ditt synspunkt på dette.

Ville bare høre om det var noen andre som ikke kjente individet som kanskje kunne komme med noen råd på hva jeg kan si

Men du ødla hvertfall muligheten for at jeg kan vise dem denne tråden... Thank U!! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vel ikke si meg enig der, Grim, men kjenner ditt synspunkt på dette.

Ville bare høre om det var noen andre som ikke kjente individet som kanskje kunne komme med noen råd på hva jeg kan si

Men du ødla hvertfall muligheten for at jeg kan vise dem denne tråden... Thank U! :P

:whistle: Du KAN jo det. Det er meg de blir sinte på, ikke deg. :P

Hvis ikke kan du jo uansett vidreformidle de svarene du vil. Klipp og lim! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig, jeg synes det står en go del informasjon på retrieverklubbens sider.

Bare at det kanksje virker litt gjemt siden det ligger i en lang menyliste...

Men ikke noe mer en man finner om andre raser...

http://retrieverklubben.no/index.cfm?id=351587

Videre nedover i venstremenyen under helse :

  • Helseundersøkelsen 2010
  • Gi en blodprøve til forskning
  • PRA-liste
  • Tollersyken
  • Helsinki-konferansen

Som er litt info om arbeidet som legges ned...

Men merkelig nok ikke en guide på "hvordan få kull på din toller" :ahappy:

Håper de kommer over denne trangen til å få et kull,

virker ikke spesielt gjennomtenkt, vertfall ikke enda...

Kontakt Raserådet, beste tipset man kan komme med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig, jeg synes det står en go del informasjon på retrieverklubbens sider.

Bare at det kanksje virker litt gjemt siden det ligger i en lang menyliste...

Men ikke noe mer en man finner om andre raser...

http://retrieverklubben.no/index.cfm?id=351587

Kontakt Raserådet, beste tipset man kan komme med..

Må kanskje lære meg å lete litt bedre, før jeg sier at det ikke er godt nok :icon_redface::icon_redface::icon_redface:

Der sto det jo masse, kjempespennende å lese resultatene av den undersøkelsen.

Takk for vink i riktig retning ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...