Gå til innhold
Hundesonen.no

Kull på Toller


Line&Luna

Recommended Posts

Skrevet

har noen bekjente som har en tollertispe på fire år. Hun har flere ganger hatt innbildt svangerskap, men de ønsker ikke å sterilisere henne da de planlegger ett kull på henne ved neste løpetid.

Jeg har lest her på sonen tråder om tollere med dårlig gemytt, og bare lurer på om det er noen spesielle "lover og regler" de bør følge før de setter valper på henne?

Det sto lite på retrieverklubben sine sider, og tenkte at her inne kan jeg kanskje finne oppdrettere som vet hva de snakker om og som har erfart både gode og dårlige tollere...

Er bare ute etter råd, tror kanskje ikke de har satt seg nok inn i hva det vil si å bli oppdrettere...

Skrevet

Onkel og familien hans hadde en tollertispe som ble avlivet for noen år siden, hun ble vel 8 år. Hun var helt utrolig skuddredd og redd for raketter på nyttårsaften, hørte hun et skudd langt oppi skogen så fløy hun inn under sofaen i panikk. Hendte hun tissa på seg også av redsel. I tillegg var hun ganske nervøs av seg.

Skrevet

Papillon: Leste du startinnlegget? :P

Line: Det beste er nok at de kontakter avlsrådet i retrieverklubben for å få råd om hvordan de bør forberede seg og hva som kan være potensielle hannhunder.

Skrevet

Kontakt raserådet...

Sjekk helsestatus og ta påkrevde prøver...

Sjekk opp helse til søsken..

Sjekk slektskap med eventuelle hanner...

Sjekk helsestatus og slekt på eventuelle hanner...

Vær svært kritisk til gemytt og skuddredsel osv.. Kanskje en MH-test...

Den lave genpoolen bør taes i betraktning, og finn en hanne hvor innavlsgraden bli så lav som mulig...

Og sikkert 100 andre ting som bør tas med til vurdering.

Tolleren er en rase som jobbes hardt med for å bedre og ta vare på det avlsmaterialet som finnes å få en bredere avlsbase etterhver...

Et arbeid som lett settes tilbake ved ubevist avl..

Håper ikke noen setter kull på en toller bare for å ha et kull...

Det må være svært gjennomtenkt og planlagt..

Vet man ikke hva man gjør, så gjør det i samråd med raserådet i retrieverklubben...

Skrevet

Papillon: Leste du startinnlegget? :P

Line: Det beste er nok at de kontakter avlsrådet i retrieverklubben for å få råd om hvordan de bør forberede seg og hva som kan være potensielle hannhunder.

"Det sto lite på retrieverklubben sine sider, og tenkte at her inne kan jeg kanskje finne oppdrettere som vet hva de snakker om og som har erfart både gode og dårlige tollere..."

Er ikke opdretter, men tolket det sånn at hun ville ha erfaringer fra folk med dårlige tollere.

Skrevet

Er hun røntget/øyelyst etc? Hva er statusen hennes på CEA/PRA? Er hun mentalt god nok til at det vil gagne rasen at hun fører sine gener videre? Mentaltest kan være et godt hjelpemiddel der. Hvordan står det til med foreldre/søsken/linjer bakover når det kommer til mentalitet og helse? Er dette ei tispe fra velbrukte linjer? Rasen trenger større genpool, og har bruk for nytt blod, det gjennomføres alt for mye avl som gir veldig få hunder i veldig mange stamtavler, om det ble forståelig :P. Deretter må man finne en hannhund som er frisk både psykisk og fysisk, som matcher hennes resultat på CEA/PRA osv osv. :) Det er mye som skal klaffe for at en kombinasjon er god nok til å gjenomføres. Mener jeg da.

Jeg er også av den mening at tolleren (og andre raser, for den del) ikke "trenger" kull fra eiere som "bare vil ha et kull på tispa si fordi hun er verdens beste". Nå vet jeg selvfølelig ikke om dette er situasjonen her, men jeg må innrømme at jeg fikk litt følelsen av det. Det er såpass mye "søppel" hos rasen, både av nye individer, og av linjer bak nyere hunder at jeg mener man bør være veldig grundig i undersøkelser av helse/mentalitet og hannhundvalg før man parer ei tispe, og for å kunne være grundig må man ha/evt tilegne seg, en god del kunnskap om de aktuelle temaene. Problemet er at man får alltids solgt dem, for det er jo flotte hunder, og for veldig mange valpekjøpere er det desverre nok...

EDIT: Jeg er veldig enig med Tore ser jeg :)

Skrevet

Jeg har masse dårlige erfaringer med mange raser jeg også, men om noen spurte om noen oppdrettere har gode og dårlige erfaringer med grå elghund,

så hadde jeg ikke trekt fram det ene individet jeg har truffet som er helt hysterisk å stakk av etter mye styr å rassering, å ble kjørt hjem i politibil etter jeg var der på jobb?

(True story)

Det er kjent at Tolleren er en rase som har "utfordringer", arbeidet har kommet LANGT de siste årene.!

Å vi som har toller håper at ingen setter kull på en toller som absolutt ikke bude vært blandet inn i avlen...

Edit:

(Det er også en sjanse for at dette er en tispe fra en linje som er lite brukt, og som har mange gode kvaliteter og fordeler å bringe til rasen, men fordelene må kunne bevises.)

Skrevet

Kunne ikke sagt meg mer enig med MarieR og Tore. Vi har store utfordringer i tolleravlen, og man skal ha mye kunnskap før man avler for at det skal gagne rasen. Selv gransket jeg linjer i et par år før jeg kjøpte toller og har fortsatt det arbeidet siden jeg ble tollereier for drøyt 4 år siden. Til tross for dette hadde jeg aldri turt å sette mitt første kull til verden for et år siden om det ikke hadde vært for svært kunnskapsrike folk rundt meg. Det er et enormt ansvar som varer langt lengre enn de 8-9 ukene valpene er hos oppdretter.

Oppdretter må hele tiden ha i bakhodet målet med kombinasjonen, og være forberedt på at å være oppdretter ikke er noen dans på roser. Ting kan skje underveis i drektigheten, fødsel og mens valpene er hos en (og selvsagt også senere), og man blir snakket om, diskutert og skult på når man velger å sette kull. Tollermiljøet er splittet, så man vil alltid ha folk "med" og "mot" seg.

Har man kunnskapen og tjukk nok hud til å tåle motgang, er det derimot en flott opplevelse å ha kull og å få lov til å følge dem i årene fremover.

Skrevet

Jeg er også av den mening at tolleren (og andre raser, for den del) ikke "trenger" kull fra eiere som "bare vil ha et kull på tispa si fordi hun er verdens beste". Nå vet jeg selvfølelig ikke om dette er situasjonen her, men jeg må innrømme at jeg fikk litt følelsen av det.

Oj, da har jeg nok ordlagt meg litt feil :icon_redface:

Hunden er flott den, snill og ivrig, og ikke skuddredd. Jeg tror ikke hun er mentaltestet, men hun er B på HD, og frisk og rask ellers, så tror helsemessig at alt er i orden. Men vet ikke, er verken vet eller noen Cesar Milan :whistle::D

Uansett, takk for mange flotte innspill, skal se om jeg kan få bragt de videre på en måte som ikke blir tatt ille opp... Det er jo lillejenta deres, og vet selv at det kan være litt sårende å få "trøkt" andres meninger ned over øra. Men det er jo godt ment, så da går det nok bra :)

Skrevet

Det at det er en lav genpool og at mange tollere sliter mentalt, er jo ikke noen hemmelighet, da. Tror du ikke de blir glade for å få tips. Det er noe med måten ting blir sagt på og jeg er sikker på at du klarer det utmerket :D

Skrevet

Hun greier det. Jeg gjør det ikke.

For det her provoserer meg enormt.

...Dette er ikke en hund, som etter min mening, er mentalt god nok. Jeg opplever denne hunden som stresset og nervøs.

Ikke har den gjennomført MH, ikke er den stilt, ikke er den brukt til noe som helst. Den har ingen ting å vise til.

Hva har da denne hunder å bidra med?

Jeg opplever det som nettopp det at de "bare vil ha et kull på tispa si fordi hun er verdens beste", og ønsker en valp etter henne selv.

Det syntes jeg er enormt egoistisk, og uetisk.

Og nå var jeg moderat og snill.

Skrevet

Hun greier det. Jeg gjør det ikke.

For det her provoserer meg enormt.

...Dette er ikke en hund, som etter min mening, er mentalt god nok. Jeg opplever denne hunden som stresset og nervøs.

Ikke har den gjennomført MH, ikke er den stilt, ikke er den brukt til noe som helst. Den har ingen ting å vise til.

Hva har da denne hunder å bidra med?

Jeg opplever det som nettopp det at de "bare vil ha et kull på tispa si fordi hun er verdens beste", og ønsker en valp etter henne selv.

Det syntes jeg er enormt egoistisk, og uetisk.

Og nå var jeg moderat og snill.

Jeg tar ut ifra dette at du kjenner hunden det er snakk om?

Skrevet

Jeg tar ut ifra dette at du kjenner hunden det er snakk om?

Kjenner henne ikke godt, men har møtt henne et par ganger. Og det er slik jeg oppfatter henne, og situasjonen.

Jeg er ikke ute etter å tråkke på noen, men når folk vil begi seg ut på noe de ikke har nok kunnskap om, som ikke gjør det av de riktige grunnene, og med feil hund, ja da....

Kort sagt, hun bør ikke gå i avel.

Skrevet

Det er ikke lenge siden raserådet skrev noe om den typen "oppdrettere" i Retrievernytt. Kan være verdt å lese.

Skrevet

Det er ikke noe problem for meg å bli med ut til denne tispa på besøk og snakke litt om dette og hint. Fibi er jo egentlig en fôrtispe det skulle avles på. Nå ble dette ikke noe av, nettopp på grunn av gemyttet. Fysisk er det ikke noe galt med henne, men siden hun beit (ja, glefsa da) dommeren i hånda på sin første utstilling (første gang vi traff henne, to dager etter var hun vår. Herregud, hva tenkte jeg med? Ikke hodet, iallfall), ble den karrieren svært kort. I grunnen er det mye jeg kunne snakket om, men vil ikke ta det her på forumet. Så trengs det avlsaadvaringsstøtte, trår jeg gjerne til :D

Skrevet

Og nå var jeg moderat og snill.

Kan vel ikke si meg enig der, Grim, men kjenner ditt synspunkt på dette.

Ville bare høre om det var noen andre som ikke kjente individet som kanskje kunne komme med noen råd på hva jeg kan si

Men du ødla hvertfall muligheten for at jeg kan vise dem denne tråden... Thank U!! :P

Skrevet

Det er ikke lenge siden raserådet skrev noe om den typen "oppdrettere" i Retrievernytt. Kan være verdt å lese.

Takk for godt tips. Skal bla gjennom de siste bladene og se om jeg finner det :thumbsup:

Skrevet

Kan vel ikke si meg enig der, Grim, men kjenner ditt synspunkt på dette.

Ville bare høre om det var noen andre som ikke kjente individet som kanskje kunne komme med noen råd på hva jeg kan si

Men du ødla hvertfall muligheten for at jeg kan vise dem denne tråden... Thank U! :P

:whistle: Du KAN jo det. Det er meg de blir sinte på, ikke deg. :P

Hvis ikke kan du jo uansett vidreformidle de svarene du vil. Klipp og lim! :P

Skrevet

Forøvrig, jeg synes det står en go del informasjon på retrieverklubbens sider.

Bare at det kanksje virker litt gjemt siden det ligger i en lang menyliste...

Men ikke noe mer en man finner om andre raser...

http://retrieverklubben.no/index.cfm?id=351587

Videre nedover i venstremenyen under helse :

  • Helseundersøkelsen 2010
  • Gi en blodprøve til forskning
  • PRA-liste
  • Tollersyken
  • Helsinki-konferansen

Som er litt info om arbeidet som legges ned...

Men merkelig nok ikke en guide på "hvordan få kull på din toller" :ahappy:

Håper de kommer over denne trangen til å få et kull,

virker ikke spesielt gjennomtenkt, vertfall ikke enda...

Kontakt Raserådet, beste tipset man kan komme med..

Skrevet

Forøvrig, jeg synes det står en go del informasjon på retrieverklubbens sider.

Bare at det kanksje virker litt gjemt siden det ligger i en lang menyliste...

Men ikke noe mer en man finner om andre raser...

http://retrieverklubben.no/index.cfm?id=351587

Kontakt Raserådet, beste tipset man kan komme med..

Må kanskje lære meg å lete litt bedre, før jeg sier at det ikke er godt nok :icon_redface::icon_redface::icon_redface:

Der sto det jo masse, kjempespennende å lese resultatene av den undersøkelsen.

Takk for vink i riktig retning ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...