Gå til innhold
Hundesonen.no

Malinois


Malamuten

Recommended Posts

Har pr dags dato to malamuter, og er veldig fornøyd med de, men siden min interesse heller mer og mer mot spor/rundering, lydighet, forsvarsarbeid og kanskje ettersøkshund så ønsker jeg for fremtiden en helt annen type hund. Har ikke valgt noen gren enda da jeg ikke er helt inne på det området enda, men det regner jeg med kommer etterhvert. Jeg trener litt kun på hobbynivå med de jeg har, men det er jo ikke til og stikke under en stol at en malamute aldrig blir en schæfer eller en border collie når det kommer til trenbarhet eller fører orientering.

Liker dobermann veldig godt, og bruks schæfer, men er også litt nysgjerrig på mallen, men vet ikke så mye om den da jeg ikke kjenner noen. Evt hundekjøp er jo noen år fram i tid da jeg ikke kommer til og ta på meg et slikt prosjekt før de jeg har begynner og trekke på årene. Skal jeg skaffe meg hund og trene seriøst med skal jeg ha tid til det.

Men aldrig for tidlig og begynne research om rasen, få kontakt med opdrettere og bli med i miljøet, slik at man vet hva man evt går til.

Noen med malle som vil dele sin oppfatning av rasen? Hvordan den er mtp andre mennesker, hunder, jaktinnstinkter, vokt/vakt osv, generell helse på rasen, hva den krever av fysisk og psykisk stimulering og gjerne også hva som kreves om man vil trene seriøst på lydighet, spor/rundering, IPO i sin helhet eller vil ha en ettersøkshund. Hvordan er det med maller og utstilling? Er det slik som schæfer at avl er litt delt i to eller er det fult mulig og få en brukshund som man også kan farte litt på utstilling med? Utstilling er ikke noe jeg MÅ bedrive, men synes det er greit og få en helhetlig vurdering på hunden, slik at jeg uansett hvilken rase jeg har kan ha en hund som (forhåpentligvis) både fungerer fysisk, men også har rett eksteriør.

Ønsker tips til gode oppdrettere, gjerne her i norge evt i sverige :) Er det noen som har tips til hvilke man bør styre unna, og hvorfor, så vil jeg gjerne vite det også, men ta det på PM.

Edit: rettet opp et par skrivefeil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke malle, men jeg har belger og kan svare på noe av det du lurer på.

Etter det jeg har forstått avles maller i Norge til brukshunder/tjenestehunder. Eksteriør er ikke prioritert ut over at hunden skal ha et funksjonelt eksteriør. Dette medfører at utseendet på mallen kan sprike i mange ulike retninger. Mye blått og gult i forhold til utstilling.

Det finnes malle av utstillingslinjer og det finnes noen få i Norge tror jeg? Dette er importe®. Etter det jeg har hørt er disse sånn bruksmessig tilsvarende langhårsbelgere avlet med hensyn på bruks.

I forhold til helse så bør du sette deg inn i hvilke helseproblem belgiske fårehunder kan ha. I tillegg skal du for malle være oppmerksom på forkalkninger i ryggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Vil det si at det ikke er noe krav til premiering på utstilling om man vil avle feks? Greit og vite, men om det er slik er det nok 'brukslinjene' som blir mest aktuel her, om det skulle bli malle en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan den er mtp andre mennesker?

Maller er svært forskjellige. Man kan få en malle som er som en labrador, en som vil bli håndtert på dens premisser, en som kun vil bli håndtert av kjente,og man kan få en malle som ikke vil bli håndtert av fremmende i det hele tatt. Det er veldig vanskelig å si, rett og slett. Man kan se det litt ut i fra linjer, men her er det også individuell forskjell. Malle er ikke en rase jeg hadde kjøpt hvis jeg ønsker å gå i parken og at alle og alt skal få hilse på den.

Hunder?

Det er også veldig vanskelig å svare på, da det er store forskjeller ute og går. Det er absolutt ikke en rase som man kan forvente å dra med på hundetreff og ha i lag med ti andre av samme kjønn. Igjen, det er forskjeller, en godt sosialisert hund osv. Jeg er forsiktig med dette. En malle som sloss er ikke en fint syn, rett og slett.... Mine er vokst opp med flere andre hunder, og går med hunder av samme kjønn. Men er det en hund som prøver seg på tispen min, så svarer hun opp. Hun overser andre hunder, kan gå tur med "hva som helst", bare de ikke prøver seg. Ingen av mine har vært slik at de springer bort til en fremmed hund for å yppe/ryke i. Du kan sikkert sammenligne litt med den rasen du har selv.

Jeg må legge til at jeg er veldig streng med hundene mine. De får ikke lov å gå bort til andre hunder uten kommando. Så hadde jeg ikke hatt kontroll over de, så vet jeg ikke hva de hadde gjort.

Jaktinnstinkter?

Det er helt klart masse jakt i rasen. At de springer etter katter og andre ting som rører seg må man regne med. Det er selvfølgelig en trenings sak, og forskjeller her også.

Forskjellen fra feks. de border colliene jeg har hatt er at mallen ikke snur seg når katten snur seg. Det er flere maller som har et par katter på samvittigheten.

De er avlet med ekstrem jakt, noe som selvfølgelig får andre konsekvenser enn at de bare jakter biteskinnet.

Vokt/vakt?

Jeg vil påstå at de fleste maller har vakt. Hvor mye tyngde som ligger bak, varierer jo. Man skal ikke bli sjokkert om man får et individ som ikke slipper inn fremmende folk feks.

Generell helse på rasen?

I forskjell til andre raser, så er det en frisk rase. Man må være litt obs på forkalkninger i ryggen (L7-S1), eneste.

Hva den krever av fysisk og psykisk stimulering og gjerne også hva som kreves om man vil trene seriøst på lydighet, spor/rundering, IPO i sin helhet eller vil ha en ettersøkshund.

Jeg synes at dette er veldig vanskelig å svare på. Frem til Extra var 2,5 år, så måtte hun ha trening både fysisk og psykisk hver dag. Vi trente minst 1 time pr dag, pluss 1 time tur.

Nå kan hun gå en dag uten noe, og gjerne en liten tur andre dagen. Må hun være i ro, så klarer hun fint å slapp av. Her står det litt på meg også, da jeg er veldig opptatt av å holde henne i god fysisk form til en hver tid.

Ang. konkurranse så spørs det helt hvilke ambisjoner man har. Jeg trener i hvert fall fem ganger i uken. Når jeg kjører ut for å trene og trimme de, så går det fort 2-4 timer. Skal man rundere bør man være fire stk. Skal man da ta to økter pr hund, så går det fort seks timer (spørs hvilket nivå hundene er på).

Hvordan er det med maller og utstilling?

Så lenge de ikke har hengeører, så pleier man å få det som kreves til championat i LP, AG og bruks. Man trenger ikke å forvente å klare et N uch på en bruksmalle. Selv om det er mange som har fått det til. Det er ikke en rase jeg hadde kjøpt om man ønsker å stille, rettere sagt.

Er det slik som schæfer at avl er litt delt i to eller er det fult mulig og få en brukshund som man også kan farte litt på utstilling med?

Leter man, så finner man det. Det er i hvert fall en utstillingsmalle i norge som fungerer godt til begge deler. Så det finnes :) Igjen, så spørs det hvilke ambisjoner man har.

Ønsker tips til gode oppdrettere, gjerne her i norge evt i sverige :) Er det noen som har tips til hvilke man bør styre unna, og hvorfor, så vil jeg gjerne vite det også, men ta det på PM.

Det handler mest om kombinasjoner. Det er viktig å ikke henge seg opp i kennelnavn :)

For de fleste så er nok det beste å velge en annen rase for å finne ut hva man liker å trene, og hva man vil satse på. Malle er ikke en rase som man i utgangspunktet kjøper som en prøveklut.

Det er mange som lar seg fascinere av bitearbeid/IPO. Husk at det er mye som skal klaffe for at man skal klare å satse der. Det er vanskelig å komme seg inn i treningsgrupper hvor de har flinke folk. De åpne gruppene har ofte "nybegynnere" som styrer showet, noe som absolutt ikke bør prøve og feile med en malle i bitearbeidet.

Man skal huske at mallen er avlet mer mot tjeneste, enn en "sportshund". Får man en malle som det bor litt i, og man ikke har erfaring og klarer å ta kontroll, så er det en potensielt farlig hund.

Jeg har akkurat kjøpt min tredje malle, og er svært fornøyd med rasen til mitt bruk, men at det ligger ufattelig mange timer trening bak hundene, er det ikke tvil om. Det er absolutt ikke en rase som passer for alle. Den er avlet for spesielt interesserte, og sånn kommer det til å forbli :)

Jeg er ærlig, og snakker rett i fra leveren når det gjelder rasen. Folk er flinke til å pynte på sannheten, noe som er totalt unødvendig.

Man får "labrador" maller, helt klart. Jeg har møtt mange som fint kan forveksles med en labrador når det kommer til gemyttet. De har ofte for lite drifter, noe som gjør at de ikke fungerer godt nok i diverse hundesporter. Da er det ikke lengre en malle for meg.

Man må ha i bakhodet hva de er avlet for, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for veldig godt svar Marthe :) Ingen grunn til og pynte på sannheten, best og vite hva man går til!

Foreløpig litt ubestemt for hvilken gren som blir 'min' gren, men det har jeg tenkt og finne ut av lenge før jeg evt går til anskaffelse av malle eller annen brukshund. Om det blir en annen hund først eller om det holder og bli en del av miljøet, uten hund til og begynne med eller hva som skal til finner jeg nok ut etterhvert som jeg blir kjent med dyktige folk og denne delen av hundesporten, evt så trenger jeg jo ikke og trene bitearbeid med min første malle i det hele tatt. Spor og lydighet gir nok like mye til både meg og hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Vil det si at det ikke er noe krav til premiering på utstilling om man vil avle feks? Greit og vite, men om det er slik er det nok 'brukslinjene' som blir mest aktuel her, om det skulle bli malle en gang.

Malinois er en av 4 varianter av belgisk fårehund. Se www.nbfk.no for hvilke retningslinjer raseklubben har for avl. Ellers er det NKK sine krav som gjelder i forhold til registrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...