Gå til innhold
Hundesonen.no

Malinois


Malamuten

Recommended Posts

Har pr dags dato to malamuter, og er veldig fornøyd med de, men siden min interesse heller mer og mer mot spor/rundering, lydighet, forsvarsarbeid og kanskje ettersøkshund så ønsker jeg for fremtiden en helt annen type hund. Har ikke valgt noen gren enda da jeg ikke er helt inne på det området enda, men det regner jeg med kommer etterhvert. Jeg trener litt kun på hobbynivå med de jeg har, men det er jo ikke til og stikke under en stol at en malamute aldrig blir en schæfer eller en border collie når det kommer til trenbarhet eller fører orientering.

Liker dobermann veldig godt, og bruks schæfer, men er også litt nysgjerrig på mallen, men vet ikke så mye om den da jeg ikke kjenner noen. Evt hundekjøp er jo noen år fram i tid da jeg ikke kommer til og ta på meg et slikt prosjekt før de jeg har begynner og trekke på årene. Skal jeg skaffe meg hund og trene seriøst med skal jeg ha tid til det.

Men aldrig for tidlig og begynne research om rasen, få kontakt med opdrettere og bli med i miljøet, slik at man vet hva man evt går til.

Noen med malle som vil dele sin oppfatning av rasen? Hvordan den er mtp andre mennesker, hunder, jaktinnstinkter, vokt/vakt osv, generell helse på rasen, hva den krever av fysisk og psykisk stimulering og gjerne også hva som kreves om man vil trene seriøst på lydighet, spor/rundering, IPO i sin helhet eller vil ha en ettersøkshund. Hvordan er det med maller og utstilling? Er det slik som schæfer at avl er litt delt i to eller er det fult mulig og få en brukshund som man også kan farte litt på utstilling med? Utstilling er ikke noe jeg MÅ bedrive, men synes det er greit og få en helhetlig vurdering på hunden, slik at jeg uansett hvilken rase jeg har kan ha en hund som (forhåpentligvis) både fungerer fysisk, men også har rett eksteriør.

Ønsker tips til gode oppdrettere, gjerne her i norge evt i sverige :) Er det noen som har tips til hvilke man bør styre unna, og hvorfor, så vil jeg gjerne vite det også, men ta det på PM.

Edit: rettet opp et par skrivefeil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke malle, men jeg har belger og kan svare på noe av det du lurer på.

Etter det jeg har forstått avles maller i Norge til brukshunder/tjenestehunder. Eksteriør er ikke prioritert ut over at hunden skal ha et funksjonelt eksteriør. Dette medfører at utseendet på mallen kan sprike i mange ulike retninger. Mye blått og gult i forhold til utstilling.

Det finnes malle av utstillingslinjer og det finnes noen få i Norge tror jeg? Dette er importe®. Etter det jeg har hørt er disse sånn bruksmessig tilsvarende langhårsbelgere avlet med hensyn på bruks.

I forhold til helse så bør du sette deg inn i hvilke helseproblem belgiske fårehunder kan ha. I tillegg skal du for malle være oppmerksom på forkalkninger i ryggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Vil det si at det ikke er noe krav til premiering på utstilling om man vil avle feks? Greit og vite, men om det er slik er det nok 'brukslinjene' som blir mest aktuel her, om det skulle bli malle en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan den er mtp andre mennesker?

Maller er svært forskjellige. Man kan få en malle som er som en labrador, en som vil bli håndtert på dens premisser, en som kun vil bli håndtert av kjente,og man kan få en malle som ikke vil bli håndtert av fremmende i det hele tatt. Det er veldig vanskelig å si, rett og slett. Man kan se det litt ut i fra linjer, men her er det også individuell forskjell. Malle er ikke en rase jeg hadde kjøpt hvis jeg ønsker å gå i parken og at alle og alt skal få hilse på den.

Hunder?

Det er også veldig vanskelig å svare på, da det er store forskjeller ute og går. Det er absolutt ikke en rase som man kan forvente å dra med på hundetreff og ha i lag med ti andre av samme kjønn. Igjen, det er forskjeller, en godt sosialisert hund osv. Jeg er forsiktig med dette. En malle som sloss er ikke en fint syn, rett og slett.... Mine er vokst opp med flere andre hunder, og går med hunder av samme kjønn. Men er det en hund som prøver seg på tispen min, så svarer hun opp. Hun overser andre hunder, kan gå tur med "hva som helst", bare de ikke prøver seg. Ingen av mine har vært slik at de springer bort til en fremmed hund for å yppe/ryke i. Du kan sikkert sammenligne litt med den rasen du har selv.

Jeg må legge til at jeg er veldig streng med hundene mine. De får ikke lov å gå bort til andre hunder uten kommando. Så hadde jeg ikke hatt kontroll over de, så vet jeg ikke hva de hadde gjort.

Jaktinnstinkter?

Det er helt klart masse jakt i rasen. At de springer etter katter og andre ting som rører seg må man regne med. Det er selvfølgelig en trenings sak, og forskjeller her også.

Forskjellen fra feks. de border colliene jeg har hatt er at mallen ikke snur seg når katten snur seg. Det er flere maller som har et par katter på samvittigheten.

De er avlet med ekstrem jakt, noe som selvfølgelig får andre konsekvenser enn at de bare jakter biteskinnet.

Vokt/vakt?

Jeg vil påstå at de fleste maller har vakt. Hvor mye tyngde som ligger bak, varierer jo. Man skal ikke bli sjokkert om man får et individ som ikke slipper inn fremmende folk feks.

Generell helse på rasen?

I forskjell til andre raser, så er det en frisk rase. Man må være litt obs på forkalkninger i ryggen (L7-S1), eneste.

Hva den krever av fysisk og psykisk stimulering og gjerne også hva som kreves om man vil trene seriøst på lydighet, spor/rundering, IPO i sin helhet eller vil ha en ettersøkshund.

Jeg synes at dette er veldig vanskelig å svare på. Frem til Extra var 2,5 år, så måtte hun ha trening både fysisk og psykisk hver dag. Vi trente minst 1 time pr dag, pluss 1 time tur.

Nå kan hun gå en dag uten noe, og gjerne en liten tur andre dagen. Må hun være i ro, så klarer hun fint å slapp av. Her står det litt på meg også, da jeg er veldig opptatt av å holde henne i god fysisk form til en hver tid.

Ang. konkurranse så spørs det helt hvilke ambisjoner man har. Jeg trener i hvert fall fem ganger i uken. Når jeg kjører ut for å trene og trimme de, så går det fort 2-4 timer. Skal man rundere bør man være fire stk. Skal man da ta to økter pr hund, så går det fort seks timer (spørs hvilket nivå hundene er på).

Hvordan er det med maller og utstilling?

Så lenge de ikke har hengeører, så pleier man å få det som kreves til championat i LP, AG og bruks. Man trenger ikke å forvente å klare et N uch på en bruksmalle. Selv om det er mange som har fått det til. Det er ikke en rase jeg hadde kjøpt om man ønsker å stille, rettere sagt.

Er det slik som schæfer at avl er litt delt i to eller er det fult mulig og få en brukshund som man også kan farte litt på utstilling med?

Leter man, så finner man det. Det er i hvert fall en utstillingsmalle i norge som fungerer godt til begge deler. Så det finnes :) Igjen, så spørs det hvilke ambisjoner man har.

Ønsker tips til gode oppdrettere, gjerne her i norge evt i sverige :) Er det noen som har tips til hvilke man bør styre unna, og hvorfor, så vil jeg gjerne vite det også, men ta det på PM.

Det handler mest om kombinasjoner. Det er viktig å ikke henge seg opp i kennelnavn :)

For de fleste så er nok det beste å velge en annen rase for å finne ut hva man liker å trene, og hva man vil satse på. Malle er ikke en rase som man i utgangspunktet kjøper som en prøveklut.

Det er mange som lar seg fascinere av bitearbeid/IPO. Husk at det er mye som skal klaffe for at man skal klare å satse der. Det er vanskelig å komme seg inn i treningsgrupper hvor de har flinke folk. De åpne gruppene har ofte "nybegynnere" som styrer showet, noe som absolutt ikke bør prøve og feile med en malle i bitearbeidet.

Man skal huske at mallen er avlet mer mot tjeneste, enn en "sportshund". Får man en malle som det bor litt i, og man ikke har erfaring og klarer å ta kontroll, så er det en potensielt farlig hund.

Jeg har akkurat kjøpt min tredje malle, og er svært fornøyd med rasen til mitt bruk, men at det ligger ufattelig mange timer trening bak hundene, er det ikke tvil om. Det er absolutt ikke en rase som passer for alle. Den er avlet for spesielt interesserte, og sånn kommer det til å forbli :)

Jeg er ærlig, og snakker rett i fra leveren når det gjelder rasen. Folk er flinke til å pynte på sannheten, noe som er totalt unødvendig.

Man får "labrador" maller, helt klart. Jeg har møtt mange som fint kan forveksles med en labrador når det kommer til gemyttet. De har ofte for lite drifter, noe som gjør at de ikke fungerer godt nok i diverse hundesporter. Da er det ikke lengre en malle for meg.

Man må ha i bakhodet hva de er avlet for, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for veldig godt svar Marthe :) Ingen grunn til og pynte på sannheten, best og vite hva man går til!

Foreløpig litt ubestemt for hvilken gren som blir 'min' gren, men det har jeg tenkt og finne ut av lenge før jeg evt går til anskaffelse av malle eller annen brukshund. Om det blir en annen hund først eller om det holder og bli en del av miljøet, uten hund til og begynne med eller hva som skal til finner jeg nok ut etterhvert som jeg blir kjent med dyktige folk og denne delen av hundesporten, evt så trenger jeg jo ikke og trene bitearbeid med min første malle i det hele tatt. Spor og lydighet gir nok like mye til både meg og hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Vil det si at det ikke er noe krav til premiering på utstilling om man vil avle feks? Greit og vite, men om det er slik er det nok 'brukslinjene' som blir mest aktuel her, om det skulle bli malle en gang.

Malinois er en av 4 varianter av belgisk fårehund. Se www.nbfk.no for hvilke retningslinjer raseklubben har for avl. Ellers er det NKK sine krav som gjelder i forhold til registrering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...