Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva tenker dere om å røntge blandingshunder? Jeg tror nemlig de færeste røntger blandingshunden sin. Jeg, blant annet har tenkt lite på og røntge hunden min siden den er blanding, men det er bare en "naturlig tanke" i mitt hode.

Men nå begynner jeg og tenke, burde jeg røntge henne? Hun er tross alt en stor hund (nærmere 30 kg), og jeg trener akivt agility med henne, en sport som kan være litt tøff for en hunds albumer og hofter.

Jeg spørr litt generelt om røntging av blandings, men også, burde jeg røntge Milla?

Priser i Trondheim på slikt?

Skrevet

Jeg ville definitivt røntget en blandingshund som blir utsatt for agility og annen trening som belaster noe særlig. Tenker litt på opphavsrasene også da, hvor belastet de er.

Skrevet (endret)

Jeg har ikke blandingshund, men jeg har ikke røngtet ham fordi han er renraset, heller. Jeg har røntget ham bak fordi jeg bruker ham til trekk, og foran fordi han skal kløve mye - og også for å være sikker på at han ikke har vondt av å hoppe over hinder på hardt underlag o.l. Min hovedgrunn til å røntge er altså å sjekke om hunden tåler de belastningene jeg vil utsette den for (hvis N feks hadde hatt en C bak hadde han fortsatt fått lov til å trekke, siden han er så himla glad i det, men jeg hadde nok vært litt mer påpasselig med hvor stor belastning, hvor lange turer, og hvor god oppvarming/nedkjøling han skulle fått!). Røntger altså hverken fordi oppdretter krever det eller fordi jeg skal godkjenne ham til avl.

Hadde jeg trent agility, hadde jeg i det minste røntget albuer. Hundene blir ganske heftig belasta på forparten, og jeg vil gjerne vite om hunden faktisk tåler de belastningene :)

Vet ikke hvordan det er med briarden, men golden retrievere er ganske utsatt for HD/AD-problematikk...

EDIT: Røntget Nansen foran + bak for knapt 1800 (Heimdal Dyreklinikk) nå i vår! Pappa sa at det var 800 kr mer enn han betalte for røntging av kun hofter på sin hund i 1970... :blink:

Endret av Vims
Skrevet

Jeg røntget min blandingshund fordi han var så stor og tung, og jeg ville utelukke at han hadde noe form for AD/HD. Han var fri på begge, så da hadde jeg ihvertfall funnet ut av det, og slapp å gå og lure :)

Skrevet

Jeg røntget Garm, litt fordi han er en såpass stor hund, litt fordi noen av rasene i ham er mer utsatt for HD, og litt fordi jeg ønsket å være oppdatert på helsa hans :)

Skrevet

Klart en skal røntge en blandingshund om du skal bruke/belaste den. Det ligger jo i en egeninteresse å vite om en hund er frisk eller ikke, det er jo ikke for oppdretters skyld jeg røntger. Røntget blandingshunden min (AH) for 6år siden, selv om jeg var temmelig sikker på at hun var fri.

Skrevet

EDIT: Røntget Nansen foran + bak for knapt 1800 (Heimdal Dyreklinikk) nå i vår! Pappa sa at det var 800 kr mer enn han betalte for røntging av kun hofter på sin hund i 1970... :blink:

Jøss, hadde forventet betydelig større prisvekst enn som så på 40 år!

Skrevet

Jøss, hadde forventet betydelig større prisvekst enn som så på 40 år!

Det har jo blitt mye billigere, hurra! :ahappy: 1000 kr i 1970 tilsvarer drøyt 7000 kr i dag, det. Og attpåtil måtte man dra inn til Oslo fordi det bare var veterinærhøgskolen som kunne røntge, gikk med noen tusenlapper på fly Alta-Oslo + røntgenbetaling mens gamlingene drev oppdrett, vil jeg tro :)

Skrevet

Det har jo ikke noe å si om hunden er rase eller blanding, man røntger jo for å vite helsa til hunden og hvor mye man kan belaste den i det man skal bruke hunden til :) Jeg ville absolutt røntget en hund som går agility!

Skrevet
Jeg spørr litt generelt om røntging av blandings, men også, burde jeg røntge Milla?

Ja, det synes jeg du burde gjøre. Hun er jo en blanding av to raser med dårlig statistikk på hoftene, så jeg ville definivt gjort det slik at jeg hadde visst om jeg burde trene forebyggende dersom hoftene ser dårlige ut (briarden har vel en hd-prosent på rundt 25 % pr i dag).

Skrevet

Jeg syntes egentlig det er samme om det er blanding eller renraset hund, den bør røntges samme hva, da vet man hva man "har".

Og du som trener agility aktivt burde røntget før du begynte å hoppe osv for mye, jeg ville iallefall fått det gjort så fort som mulig ;)

Skrevet

Ja man bør røntge blandingshunder også, ihvertfall hvis de brukes. Jeg skal røntge huskyen min etterhvert, fordi jeg vil vite at det står bra til med albuer og hofter osv.

Skrevet

For meg var det en selvfølge røntge blandings frøkena her.Tok både hofter og albuer.Synes det er veldig greit så fikk høre hvordan det sto til.Forrige hunden min hadde jo hd og jeg tok jo så klart hensyn til det fra var ung.

Skrevet

Hmm.. Kjerringa mot strømmen vil si: Hvorfor røntge, egentlig?

Okey, hvis man har tenkt til å bruke hunden til ekstremsport (daglig, veldig hard bruk, laangt over trekk/agility til hverdagsbruk) kan det kanskje være en idè.

Dessuten kan det være viktig om man ikke ønsker å beholde hunden hvis det er noe feil, så er det såklart en fornuftig ting å gjøre så tidlig som mulig.

Men til normal hverdagsbruk av hunden - hvorfor betale dyrt for å få et "skrivebordsproblem"? Hva om hunden får en C eller D, da - er den automatisk "syk" fordet og man da dropper endel av moroa man har tenkt til å gjøre sammen?

Eller vil man uansett bruke hunden til det man ønsker til man faktsk kan SE at hunden får problemer?

Hunden er vel IKKE syk bare fordi et eller annet papir sier det - hvis man faktisk ikke merker noe på hunden?

Susanne

Skrevet

Jeg kommer til å røntge Amiga selvom hun nå er sterilisert og ikke skal i avl, men vi er ganske aktive innen mye annet.

Jeg røntger for å rett å slett vite om hun har noen svakheter, rasen blir knapt røntget fordi ingen vil finne ut om de har problemer. Mine hunder skal bli røntget, jeg vil vite :)

Amiga har hatt litt problemer med en skulder som alt er røntget, men jeg vil uansett røntge hele hunden. Samme gjør jeg med Issi, selvom vi ikke driver aktivt med agility enda.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hmm.. Kjerringa mot strømmen vil si: Hvorfor røntge, egentlig?

Okey, hvis man har tenkt til å bruke hunden til ekstremsport (daglig, veldig hard bruk, laangt over trekk/agility til hverdagsbruk) kan det kanskje være en idè.

Dessuten kan det være viktig om man ikke ønsker å beholde hunden hvis det er noe feil, så er det såklart en fornuftig ting å gjøre så tidlig som mulig.

Men til normal hverdagsbruk av hunden - hvorfor betale dyrt for å få et "skrivebordsproblem"? Hva om hunden får en C eller D, da - er den automatisk "syk" fordet og man da dropper endel av moroa man har tenkt til å gjøre sammen?

Eller vil man uansett bruke hunden til det man ønsker til man faktsk kan SE at hunden får problemer?

Hunden er vel IKKE syk bare fordi et eller annet papir sier det - hvis man faktisk ikke merker noe på hunden?

Susanne

Nei, jeg er enig i at det ikke er nødvendig å røntge om det er en normalt bygd blandingshund som skal brukes som familiehund og moderat turhund osv, men når det er en stor hund av raser med mye HD som skal brukes til å konkurrere aktivt i agility (som ts sin hund) ville jeg definitivt skjekka både hofter og albuer.

At hunden ikke er syk fordi et papir sier det, er helt sant. Og en hund med HD eller AD skal selvfølgelig ikke pakkes inn i papir og ses på som syk bare fordi den har det papir som sier det. De skal få leve og være aktive som alle andre hunder. Men en hund med HD, og spesielt AD, på papiret mener jeg fortsatt ikke bør brukes aktivt til agility fordi det er en spesielt belastende aktivitet. Og ja, agility er faktisk litt ekstremsport i form av at det er belastende og stor fare for skader.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...