Gå til innhold
Hundesonen.no

Forvert


Epson

Recommended Posts

vi har sitti og tenkt litt på å kanskje være forvert etterhvert, men lurer på litt ting rundt det før vi kontakter oppdretter/e.

1: regner med vi betaler forsikring, men hvilken forsikring bestemmes det av oppdretter?

2: Hvem (vanligvis) betaler eks. HD/ øye-lysning osv.( sånne typisk oppdretter veterinær undersøkelser).

Vi betaler vel vaksiner, alle andre veterinær utgifter.

3: Utstilling, er det noe JEG må gjøre? Jeg kunne tenkt meg å vært med å sett på, kanskje trent hunden til det men aldri i verden om jeg hadde gått inn i "ringen" selv.

4: Står jeg fritt til å være med på hvilke kurs/treninger som helst jeg vil være med på?

5: Hvordan er det vanlig å gjøre når tispen skal ha valper?

6: utvalg av hund man "får" velges vel av oppdretter? Hva om man ikke passer sammen med denne hunden whatsoever?

7: Hvilke kontrakter/ting bør jeg styre unna?

og pluss/minus sider ved å være forvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo veldig vanskelig å svare på, for dette varierer jo fra oppdretter til oppdretter.

MINE fôrverter betaler AGRIA forsikring, jeg har avlsforsikring, de betaler det "vanlige" og jeg det lille ekstrabeløpet som kommer til med tanke på avlsforsikringsdelen.

Helsesjekkingen som jeg skal ha med tanke på avl, betaler jeg.

Jeg velger valpen de skal få, passer de ikke sammen med hunden får jeg hunden tilbake så får de heller prøve ved neste valpekull om det ønskes.

Jeg stiller ut hundene mine, fôrvertene kan få stille om de har lyst :) Men jeg krever at mine fôrverter vender hunden til utstillingslinen, å stå på bord, stå pent og gå pent.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har sitti og tenkt litt på å kanskje være forvert etterhvert, men lurer på litt ting rundt det før vi kontakter oppdretter/e.

1: regner med vi betaler forsikring, men hvilken forsikring bestemmes det av oppdretter?

Noen oppdrettere betaler forsikringen selv slik at de er sikre på at hunden er forsikret. Ellers tegner noen oppdrettere livsforsikring og oppfordrer forvert til å tegne veterinærforsikring.

2: Hvem (vanligvis) betaler eks. HD/ øye-lysning osv.( sånne typisk oppdretter veterinær undersøkelser).

Dette er ting som oppdretter påkoster. I alle fall har jeg gjort det og de oppdrettere jeg kjenner og som har hunder ute på foravtale.

Vi betaler vel vaksiner, alle andre veterinær utgifter.

De "daglige" veterinærutgifter står dere som forverter for.

3: Utstilling, er det noe JEG må gjøre? Jeg kunne tenkt meg å vært med å sett på, kanskje trent hunden til det men aldri i verden om jeg hadde gått inn i "ringen" selv.

Nei, dette er ikke noe du må gjøre. Oppdretter har gjerne i kontrakten at h*n skal kunne stille hunden når denn eønsker det. Forvert kan stilleom ønskelig selv.

4: Står jeg fritt til å være med på hvilke kurs/treninger som helst jeg vil være med på?

Vil ikke tro noen oppdrettere/eiere har noe i mot at du melder på kurs.

5: Hvordan er det vanlig å gjøre når tispen skal ha valper?

Oppdretter/eier sørger for parring. Oppdretter tar hunden hjem til seg i god tid før tispa skal nedkomme og har tispa der under valping og frem til valpene er leveringsklare. Noen ganger får forverten ha valpekullet også om de ønsker det. Da mot kompensasjon ofte.

6: utvalg av hund man "får" velges vel av oppdretter? Hva om man ikke passer sammen med denne hunden whatsoever?

Oppdretter/eier velger den valp de vil sette ut på foravtale. Fordelen med å ha hund på foravtale er at man faktisk kan ombestemme seg dersom ting ikke blir som forventet og kjemien ikke stemmer overens med hunden. Dette vil stå i kontrakten, at forvert kan heve avtalen uten spesiell årsak.

7: Hvilke kontrakter/ting bør jeg styre unna?

De som vil ha penger av deg også. Enkelte setter ut valper på foravtale og skal ha halv valpepris av hunden, eventuellt at du kan kjøpe ut hunden etter at den har hatt de valpekull oppdretter/eier skal ha på denne. De oppdrettere/eiere som mener at du skal stå for kostnader i forbindelse med røntging og klargjøring for avlsgodkjenning etc. Jeg kjenner ei som ble tilbudt Schäfer på foravtale. Hun skulle da betale 5000 kroner for hunden. Oppdretter skulle ha tre kull på tispa. Etter dette skulle forverten få overta hunden. Forverten skulle også stå for avlsgodkjenning og kostnader ved HD røntgen. Hun styrte fornuftig nok unna.

og pluss/minus sider ved å være forvert :)

Du slipper kjøpskostnaden. Du får god oppfølging, som regel bedre enn ved valpekjøp. Du får god veiledning. Noen forverter kompenserer for oppnådde resultater som hunden måtte få, enten det er på utstilling eller innen annen hundesport.

jeg er forvert for ei Lancashire Heeler tispe og er kjempe fornøyd med ordningen jeg har, noe som i grunnen bare skulle mangle siden vi brukte kontrakten min :-p Også har jeg en super hundeeier som jeg er forvert for da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1: regner med vi betaler forsikring, men hvilken forsikring bestemmes det av oppdretter?

- Dette varierer. Noen oppdrettere sørger for hele forsikringen, mens andre har livs- og avlsforsikring og forvert forventes å stå for veterinærforsikringen.

2: Hvem (vanligvis) betaler eks. HD/ øye-lysning osv.( sånne typisk oppdretter veterinær undersøkelser).

- Oppdretter.

Vi betaler vel vaksiner, alle andre veterinær utgifter.

- Ja. Dette er vanlige daglige utgifter.

3: Utstilling, er det noe JEG må gjøre? Jeg kunne tenkt meg å vært med å sett på, kanskje trent hunden til det men aldri i verden om jeg hadde gått inn i "ringen" selv.

- Du må som regel sørge for at hunden er velstelt og tilgjengelig. Det er imidlertid normalt at oppdretter og forvert sammen avgjør når hunden skal være tilgjengelig for oppdretter. Forverten forventes jo ikke å alltid være tilgjengelig.

4: Står jeg fritt til å være med på hvilke kurs/treninger som helst jeg vil være med på?

- Ja.

5: Hvordan er det vanlig å gjøre når tispen skal ha valper?

- Det vanlige er at tispen flytter hjem til oppdretter i forkant av valping og bor der til valpene er 8 uker ca.

6: utvalg av hund man "får" velges vel av oppdretter? Hva om man ikke passer sammen med denne hunden whatsoever?

- Det er oppdretter som velger hund ja, da det er en hund vedkommende skal bruke i sitt oppdrett. Hvis man mangler kjemi med hunden må man si fra og oppdretter får finne en annen løsning.

7: Hvilke kontrakter/ting bør jeg styre unna?

- Styr unna avtaler som stiller urimelige krav og som krever betaling i tillegg. Enkelte rasemiljøer kjører rovdrift på forverter og tisper og overfører ikke hunden til forverten før den har hatt 5 kull. Det vanklige er 2 kull eller et gitt antall valper tilsvarende to normalstore kull for rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen fasit på spørsmålene dine, oppdretterere opererer med ulike avtaler.

1: regner med vi betaler forsikring, men hvilken forsikring bestemmes det av oppdretter?

Noen oppdretter betaler ALL forsikring for hunden, så lenge den er i deres eie. Andre betaler det av forsikring som er knyttet til avl/skjulte feil, men lar fôrvert betale livs-, medisin- og ulykkesforsikring. Ha en klar avtale med oppdretter om hvem som betaler hva og hvem som får utbetalt hva - som regel får oppdretter livsforsikringen hvis hunden dør i oppdretters formelle eie, da bør de også betale for forsikringen.

2: Hvem (vanligvis) betaler eks. HD/ øye-lysning osv.( sånne typisk oppdretter veterinær undersøkelser). Vi betaler vel vaksiner, alle andre veterinær utgifter.

Som regel betaler oppdretter for det som er knyttet til oppdrett og avlsklarering - for eksempel HD, AA, øyelysning, patella, DNA-tester, etc. Fôrvert betaler for dagliglivet, oppdretter det utover. Men ha gjerne en samtale om hva som skjer ved ulykke, operasjon, store medisinske problem, etc. Og spør hva som skjer om tispa må fjerne livmora i forhold til forsikring, overdragelse, medisinering versus operasjon, etc.

3: Utstilling, er det noe JEG må gjøre? Jeg kunne tenkt meg å vært med å sett på, kanskje trent hunden til det men aldri i verden om jeg hadde gått inn i "ringen" selv.

Som regel vil oppdretter gjerne stille sin hund selv, mens andre oppdrettere har så mange hunder å stille at de trenger hjelp til å få stilt alle. Om oppdretter vil ha hunden utstilt, skal det være dennes utgifter. Men jeg vet om fôrverter som betaler noen utstillinger og stiller selv, fordi de også synes det er morsomt og vil stille hunden mer enn oppdretter hadde tenkt. Det viktigste er å ha en klar avtale om hva som er greit og ønsket.

4: Står jeg fritt til å være med på hvilke kurs/treninger som helst jeg vil være med på?

I utgangspunktet skal fôrvert være ansvarlig for hunden i hverdagen - altså også valpekurs, bronsemerkekurs, viltsporkurs, whateverkurs. Men det hender jo at oppdrettere har preferanser på treningsmetoder, kan anbefale og fraråde kurs/instruktører. Det viktigste er at dere kommuniserer, slik at du ikke må avbryte et kurs fordi tispa skal føde eller må droppe et helgekurs du var påmeldt fordi hunden skal stilles. Det meste løses gjennom god kommunikasjon og felles planlegging. Om ikke oppdretter klarer å kommunisere med dere og viser vilje til samarbeid og smidighet FØR dere blir fôrvert, så anbefaler jeg å velge en annen oppdretter.

5: Hvordan er det vanlig å gjøre når tispen skal ha valper?

Det vanligste er at oppdretter har alt arbeid og utgifter og inntekter. Det vil si at de tar tispa med til parring, henter henne hjem igjen en stund før fødsel, og har henne til valpene er avvent/levert. Men det varierer - noen fôrtisper føder hos fôrvert, hvor de er kjent og trygge, så kommer valpene til oppdretter etter hvert. Spør oppdretter hva de har som praksis, og om dere har preferanser er det bare å si fra. Å ha fôrtispe kan være en ypperlig anledning til å lære, så en kan for eksempel bli med på parringsturen, bli med på fødselen, hjelpe til i valpekassa hos oppdretter, etc. uten å ha ansvaret for ting hjemme hos seg.

6: utvalg av hund man "får" velges vel av oppdretter? Hva om man ikke passer sammen med denne hunden whatsoever?

Ja, i og med at en fôrhund er oppdretter sin hund, er det også oppdretter som velger hvilken hund du får - du får jo den hunden de ellers hadde beholdt i eget hjem om det passet slik. Å være fôrvert betyr altså at du får muligheten til på sikt å få den potensielt beste hunden i kullet, mens en valpekjøper ofte må nøye seg med nestbest eller "dårligere".

I de fleste tilfeller går hund og eier/fôrvert fint sammen - men snakk gjerne med oppdretter på forhånd om dette; hva skjer om dere av en eller annen grunn ikke lenger kan være fôrvert.

7: Hvilke kontrakter/ting bør jeg styre unna?

Sørg for at kontrakten er klar og tydelig på hvem som betaler hva, hvilke plikter du har og hva oppdretter forventer av deg - og hva du kan forvente av oppdretter. Sørg for at det står klart når hunden føres over i ditt eie. Noen er fôrvert for hunden hele dens liv, og får den aldri i sitt navn, og er happy med det. Andre operer med at du får hunden etter to kull/X antall valper, også videre. Det er store variasjoner, så finn ut hva du synes virker rimelig. Om du for eksempel selv ønsker å avle på tispa du er fôrvert for, er det jo viktig at du blir ført over som eier i god tid før tispa er for gammel til å få et nytt kull.

Ha også tydelighet rundt hva som skjer om tispa ikke egner seg i avl for oppdretter - og hva som skjer om du vil bruke hunden i avl likevel.

og pluss/minus sider ved å være forvert :)

Fordeler er at du får tilgang til førstevalget i et kull (som oppdrettere som regel alltid forbeholder seg selv), du får potensielt et godt og nært samarbeid med en erfaren oppdretter (om du velger den rette oppdretteren), du får en fin mulighet til å lære mye av denne oppdretteren, du slipper unna noen utgifter og får hjelp til å avlsklarere framtidig egen hund.

Ulemper er at ikke alle oppdrettere er like reale og seriøse, så du må gjøre nesten enda mer research enn om du skal kjøpe valpen for å sikre deg mot å bli lurt og utnyttet. Du står ikke som formell eier av hunden, så alt skryt og heder tilfaller oppdretter - selv om det er du som holder hunden i god kondisjon, trener den og oppdrar den til det den er. Du styrer ikke hundeholdet ditt 100 prosent i forhold til for eksempel trening og konkurranser, fordi det også må passe inn i oppdretters planer for utstilling/avl. Noen kjenner et lite ubehag ved at hunden ikke er deres, og er litt engstelig for å gjøre noe feil/føler seg ikke helt fri (mens andre gir rakkeren i hvem som står som eier på stamtavla, og føler at hunden er deres som bare det). Du kan risikere at oppdretter bruker en hannhund på tispa som du ikke liker, uten at du har noe å si på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for supre svar:)

ja, god kommunikasjon er viktig, og som dere sier kommer man ikke overens med oppdretter velger jeg heller en annen.

MiO ja, det er jo like mange dårlige sider som bra. Det er det jeg kvier meg litt for også, at oppdretter plutselig kan bare snu på hæla og hente hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simira: Hvis du betaler halv pris, skal du vel egentlig stå som del-eier, altså at du faktisk EIER halve hunden. Fôrvert eier jo ingenting, og skal derfor heller ikke behøve å betale noe for hunden. Selv om noen oppdrettere opererer med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde det var vanlig å betale halv pris for fôrtispe jeg? Halv pris pluss to kull? Det er altså vanlig å ikke betale noe som helst for hunden?

Det er forskjell på halvfôr og helfôr - halvfôr er som regel å betale halv pris for hunden, stå som medeier, og få hunden etter et kull/halvparten av antall valper som normalt er i slike kontrakter (om en kan snakke om noen normal). Mens helfôr er gratis hund mot avlsrett for oppdretter.

Men, om noen har fire kull som vanlig fôravtale, vil jo en halvfôrhund være halv pris og to kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er kill-joy her, men det er ikke bare bare å troppe opp på trappa til en oppdretter å si at man ønsker å være forvert..

Det er derfor jeg vil vite litt mer om det, om det i det hele tatt er noen vits å kontakte oppdrettere.

Men man får jo aldri ja eller nei hvis man ikke prøver :)

Men skal det være vanskeligere å få være forvert enn å få kjøpe valp hos den enkelte oppdretter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er kill-joy her, men det er ikke bare bare å troppe opp på trappa til en oppdretter å si at man ønsker å være forvert..

Nei, men veldig mange oppdrettere vil gjerne ha gode forverter.

Men skal det være vanskeligere å få være forvert enn å få kjøpe valp hos den enkelte oppdretter?

Ja, man skal ha en god kjemi - man skal tross alt samarbeide i mange år i lagt større grad enn hva man gjør med en vanlig valpekjøper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...