Gå til innhold
Hundesonen.no

Forvert


Epson

Recommended Posts

vi har sitti og tenkt litt på å kanskje være forvert etterhvert, men lurer på litt ting rundt det før vi kontakter oppdretter/e.

1: regner med vi betaler forsikring, men hvilken forsikring bestemmes det av oppdretter?

2: Hvem (vanligvis) betaler eks. HD/ øye-lysning osv.( sånne typisk oppdretter veterinær undersøkelser).

Vi betaler vel vaksiner, alle andre veterinær utgifter.

3: Utstilling, er det noe JEG må gjøre? Jeg kunne tenkt meg å vært med å sett på, kanskje trent hunden til det men aldri i verden om jeg hadde gått inn i "ringen" selv.

4: Står jeg fritt til å være med på hvilke kurs/treninger som helst jeg vil være med på?

5: Hvordan er det vanlig å gjøre når tispen skal ha valper?

6: utvalg av hund man "får" velges vel av oppdretter? Hva om man ikke passer sammen med denne hunden whatsoever?

7: Hvilke kontrakter/ting bør jeg styre unna?

og pluss/minus sider ved å være forvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo veldig vanskelig å svare på, for dette varierer jo fra oppdretter til oppdretter.

MINE fôrverter betaler AGRIA forsikring, jeg har avlsforsikring, de betaler det "vanlige" og jeg det lille ekstrabeløpet som kommer til med tanke på avlsforsikringsdelen.

Helsesjekkingen som jeg skal ha med tanke på avl, betaler jeg.

Jeg velger valpen de skal få, passer de ikke sammen med hunden får jeg hunden tilbake så får de heller prøve ved neste valpekull om det ønskes.

Jeg stiller ut hundene mine, fôrvertene kan få stille om de har lyst :) Men jeg krever at mine fôrverter vender hunden til utstillingslinen, å stå på bord, stå pent og gå pent.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har sitti og tenkt litt på å kanskje være forvert etterhvert, men lurer på litt ting rundt det før vi kontakter oppdretter/e.

1: regner med vi betaler forsikring, men hvilken forsikring bestemmes det av oppdretter?

Noen oppdrettere betaler forsikringen selv slik at de er sikre på at hunden er forsikret. Ellers tegner noen oppdrettere livsforsikring og oppfordrer forvert til å tegne veterinærforsikring.

2: Hvem (vanligvis) betaler eks. HD/ øye-lysning osv.( sånne typisk oppdretter veterinær undersøkelser).

Dette er ting som oppdretter påkoster. I alle fall har jeg gjort det og de oppdrettere jeg kjenner og som har hunder ute på foravtale.

Vi betaler vel vaksiner, alle andre veterinær utgifter.

De "daglige" veterinærutgifter står dere som forverter for.

3: Utstilling, er det noe JEG må gjøre? Jeg kunne tenkt meg å vært med å sett på, kanskje trent hunden til det men aldri i verden om jeg hadde gått inn i "ringen" selv.

Nei, dette er ikke noe du må gjøre. Oppdretter har gjerne i kontrakten at h*n skal kunne stille hunden når denn eønsker det. Forvert kan stilleom ønskelig selv.

4: Står jeg fritt til å være med på hvilke kurs/treninger som helst jeg vil være med på?

Vil ikke tro noen oppdrettere/eiere har noe i mot at du melder på kurs.

5: Hvordan er det vanlig å gjøre når tispen skal ha valper?

Oppdretter/eier sørger for parring. Oppdretter tar hunden hjem til seg i god tid før tispa skal nedkomme og har tispa der under valping og frem til valpene er leveringsklare. Noen ganger får forverten ha valpekullet også om de ønsker det. Da mot kompensasjon ofte.

6: utvalg av hund man "får" velges vel av oppdretter? Hva om man ikke passer sammen med denne hunden whatsoever?

Oppdretter/eier velger den valp de vil sette ut på foravtale. Fordelen med å ha hund på foravtale er at man faktisk kan ombestemme seg dersom ting ikke blir som forventet og kjemien ikke stemmer overens med hunden. Dette vil stå i kontrakten, at forvert kan heve avtalen uten spesiell årsak.

7: Hvilke kontrakter/ting bør jeg styre unna?

De som vil ha penger av deg også. Enkelte setter ut valper på foravtale og skal ha halv valpepris av hunden, eventuellt at du kan kjøpe ut hunden etter at den har hatt de valpekull oppdretter/eier skal ha på denne. De oppdrettere/eiere som mener at du skal stå for kostnader i forbindelse med røntging og klargjøring for avlsgodkjenning etc. Jeg kjenner ei som ble tilbudt Schäfer på foravtale. Hun skulle da betale 5000 kroner for hunden. Oppdretter skulle ha tre kull på tispa. Etter dette skulle forverten få overta hunden. Forverten skulle også stå for avlsgodkjenning og kostnader ved HD røntgen. Hun styrte fornuftig nok unna.

og pluss/minus sider ved å være forvert :)

Du slipper kjøpskostnaden. Du får god oppfølging, som regel bedre enn ved valpekjøp. Du får god veiledning. Noen forverter kompenserer for oppnådde resultater som hunden måtte få, enten det er på utstilling eller innen annen hundesport.

jeg er forvert for ei Lancashire Heeler tispe og er kjempe fornøyd med ordningen jeg har, noe som i grunnen bare skulle mangle siden vi brukte kontrakten min :-p Også har jeg en super hundeeier som jeg er forvert for da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1: regner med vi betaler forsikring, men hvilken forsikring bestemmes det av oppdretter?

- Dette varierer. Noen oppdrettere sørger for hele forsikringen, mens andre har livs- og avlsforsikring og forvert forventes å stå for veterinærforsikringen.

2: Hvem (vanligvis) betaler eks. HD/ øye-lysning osv.( sånne typisk oppdretter veterinær undersøkelser).

- Oppdretter.

Vi betaler vel vaksiner, alle andre veterinær utgifter.

- Ja. Dette er vanlige daglige utgifter.

3: Utstilling, er det noe JEG må gjøre? Jeg kunne tenkt meg å vært med å sett på, kanskje trent hunden til det men aldri i verden om jeg hadde gått inn i "ringen" selv.

- Du må som regel sørge for at hunden er velstelt og tilgjengelig. Det er imidlertid normalt at oppdretter og forvert sammen avgjør når hunden skal være tilgjengelig for oppdretter. Forverten forventes jo ikke å alltid være tilgjengelig.

4: Står jeg fritt til å være med på hvilke kurs/treninger som helst jeg vil være med på?

- Ja.

5: Hvordan er det vanlig å gjøre når tispen skal ha valper?

- Det vanlige er at tispen flytter hjem til oppdretter i forkant av valping og bor der til valpene er 8 uker ca.

6: utvalg av hund man "får" velges vel av oppdretter? Hva om man ikke passer sammen med denne hunden whatsoever?

- Det er oppdretter som velger hund ja, da det er en hund vedkommende skal bruke i sitt oppdrett. Hvis man mangler kjemi med hunden må man si fra og oppdretter får finne en annen løsning.

7: Hvilke kontrakter/ting bør jeg styre unna?

- Styr unna avtaler som stiller urimelige krav og som krever betaling i tillegg. Enkelte rasemiljøer kjører rovdrift på forverter og tisper og overfører ikke hunden til forverten før den har hatt 5 kull. Det vanklige er 2 kull eller et gitt antall valper tilsvarende to normalstore kull for rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen fasit på spørsmålene dine, oppdretterere opererer med ulike avtaler.

1: regner med vi betaler forsikring, men hvilken forsikring bestemmes det av oppdretter?

Noen oppdretter betaler ALL forsikring for hunden, så lenge den er i deres eie. Andre betaler det av forsikring som er knyttet til avl/skjulte feil, men lar fôrvert betale livs-, medisin- og ulykkesforsikring. Ha en klar avtale med oppdretter om hvem som betaler hva og hvem som får utbetalt hva - som regel får oppdretter livsforsikringen hvis hunden dør i oppdretters formelle eie, da bør de også betale for forsikringen.

2: Hvem (vanligvis) betaler eks. HD/ øye-lysning osv.( sånne typisk oppdretter veterinær undersøkelser). Vi betaler vel vaksiner, alle andre veterinær utgifter.

Som regel betaler oppdretter for det som er knyttet til oppdrett og avlsklarering - for eksempel HD, AA, øyelysning, patella, DNA-tester, etc. Fôrvert betaler for dagliglivet, oppdretter det utover. Men ha gjerne en samtale om hva som skjer ved ulykke, operasjon, store medisinske problem, etc. Og spør hva som skjer om tispa må fjerne livmora i forhold til forsikring, overdragelse, medisinering versus operasjon, etc.

3: Utstilling, er det noe JEG må gjøre? Jeg kunne tenkt meg å vært med å sett på, kanskje trent hunden til det men aldri i verden om jeg hadde gått inn i "ringen" selv.

Som regel vil oppdretter gjerne stille sin hund selv, mens andre oppdrettere har så mange hunder å stille at de trenger hjelp til å få stilt alle. Om oppdretter vil ha hunden utstilt, skal det være dennes utgifter. Men jeg vet om fôrverter som betaler noen utstillinger og stiller selv, fordi de også synes det er morsomt og vil stille hunden mer enn oppdretter hadde tenkt. Det viktigste er å ha en klar avtale om hva som er greit og ønsket.

4: Står jeg fritt til å være med på hvilke kurs/treninger som helst jeg vil være med på?

I utgangspunktet skal fôrvert være ansvarlig for hunden i hverdagen - altså også valpekurs, bronsemerkekurs, viltsporkurs, whateverkurs. Men det hender jo at oppdrettere har preferanser på treningsmetoder, kan anbefale og fraråde kurs/instruktører. Det viktigste er at dere kommuniserer, slik at du ikke må avbryte et kurs fordi tispa skal føde eller må droppe et helgekurs du var påmeldt fordi hunden skal stilles. Det meste løses gjennom god kommunikasjon og felles planlegging. Om ikke oppdretter klarer å kommunisere med dere og viser vilje til samarbeid og smidighet FØR dere blir fôrvert, så anbefaler jeg å velge en annen oppdretter.

5: Hvordan er det vanlig å gjøre når tispen skal ha valper?

Det vanligste er at oppdretter har alt arbeid og utgifter og inntekter. Det vil si at de tar tispa med til parring, henter henne hjem igjen en stund før fødsel, og har henne til valpene er avvent/levert. Men det varierer - noen fôrtisper føder hos fôrvert, hvor de er kjent og trygge, så kommer valpene til oppdretter etter hvert. Spør oppdretter hva de har som praksis, og om dere har preferanser er det bare å si fra. Å ha fôrtispe kan være en ypperlig anledning til å lære, så en kan for eksempel bli med på parringsturen, bli med på fødselen, hjelpe til i valpekassa hos oppdretter, etc. uten å ha ansvaret for ting hjemme hos seg.

6: utvalg av hund man "får" velges vel av oppdretter? Hva om man ikke passer sammen med denne hunden whatsoever?

Ja, i og med at en fôrhund er oppdretter sin hund, er det også oppdretter som velger hvilken hund du får - du får jo den hunden de ellers hadde beholdt i eget hjem om det passet slik. Å være fôrvert betyr altså at du får muligheten til på sikt å få den potensielt beste hunden i kullet, mens en valpekjøper ofte må nøye seg med nestbest eller "dårligere".

I de fleste tilfeller går hund og eier/fôrvert fint sammen - men snakk gjerne med oppdretter på forhånd om dette; hva skjer om dere av en eller annen grunn ikke lenger kan være fôrvert.

7: Hvilke kontrakter/ting bør jeg styre unna?

Sørg for at kontrakten er klar og tydelig på hvem som betaler hva, hvilke plikter du har og hva oppdretter forventer av deg - og hva du kan forvente av oppdretter. Sørg for at det står klart når hunden føres over i ditt eie. Noen er fôrvert for hunden hele dens liv, og får den aldri i sitt navn, og er happy med det. Andre operer med at du får hunden etter to kull/X antall valper, også videre. Det er store variasjoner, så finn ut hva du synes virker rimelig. Om du for eksempel selv ønsker å avle på tispa du er fôrvert for, er det jo viktig at du blir ført over som eier i god tid før tispa er for gammel til å få et nytt kull.

Ha også tydelighet rundt hva som skjer om tispa ikke egner seg i avl for oppdretter - og hva som skjer om du vil bruke hunden i avl likevel.

og pluss/minus sider ved å være forvert :)

Fordeler er at du får tilgang til førstevalget i et kull (som oppdrettere som regel alltid forbeholder seg selv), du får potensielt et godt og nært samarbeid med en erfaren oppdretter (om du velger den rette oppdretteren), du får en fin mulighet til å lære mye av denne oppdretteren, du slipper unna noen utgifter og får hjelp til å avlsklarere framtidig egen hund.

Ulemper er at ikke alle oppdrettere er like reale og seriøse, så du må gjøre nesten enda mer research enn om du skal kjøpe valpen for å sikre deg mot å bli lurt og utnyttet. Du står ikke som formell eier av hunden, så alt skryt og heder tilfaller oppdretter - selv om det er du som holder hunden i god kondisjon, trener den og oppdrar den til det den er. Du styrer ikke hundeholdet ditt 100 prosent i forhold til for eksempel trening og konkurranser, fordi det også må passe inn i oppdretters planer for utstilling/avl. Noen kjenner et lite ubehag ved at hunden ikke er deres, og er litt engstelig for å gjøre noe feil/føler seg ikke helt fri (mens andre gir rakkeren i hvem som står som eier på stamtavla, og føler at hunden er deres som bare det). Du kan risikere at oppdretter bruker en hannhund på tispa som du ikke liker, uten at du har noe å si på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for supre svar:)

ja, god kommunikasjon er viktig, og som dere sier kommer man ikke overens med oppdretter velger jeg heller en annen.

MiO ja, det er jo like mange dårlige sider som bra. Det er det jeg kvier meg litt for også, at oppdretter plutselig kan bare snu på hæla og hente hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simira: Hvis du betaler halv pris, skal du vel egentlig stå som del-eier, altså at du faktisk EIER halve hunden. Fôrvert eier jo ingenting, og skal derfor heller ikke behøve å betale noe for hunden. Selv om noen oppdrettere opererer med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde det var vanlig å betale halv pris for fôrtispe jeg? Halv pris pluss to kull? Det er altså vanlig å ikke betale noe som helst for hunden?

Det er forskjell på halvfôr og helfôr - halvfôr er som regel å betale halv pris for hunden, stå som medeier, og få hunden etter et kull/halvparten av antall valper som normalt er i slike kontrakter (om en kan snakke om noen normal). Mens helfôr er gratis hund mot avlsrett for oppdretter.

Men, om noen har fire kull som vanlig fôravtale, vil jo en halvfôrhund være halv pris og to kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er kill-joy her, men det er ikke bare bare å troppe opp på trappa til en oppdretter å si at man ønsker å være forvert..

Det er derfor jeg vil vite litt mer om det, om det i det hele tatt er noen vits å kontakte oppdrettere.

Men man får jo aldri ja eller nei hvis man ikke prøver :)

Men skal det være vanskeligere å få være forvert enn å få kjøpe valp hos den enkelte oppdretter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er kill-joy her, men det er ikke bare bare å troppe opp på trappa til en oppdretter å si at man ønsker å være forvert..

Nei, men veldig mange oppdrettere vil gjerne ha gode forverter.

Men skal det være vanskeligere å få være forvert enn å få kjøpe valp hos den enkelte oppdretter?

Ja, man skal ha en god kjemi - man skal tross alt samarbeide i mange år i lagt større grad enn hva man gjør med en vanlig valpekjøper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...