Hvordan finne en god oppdretter ?

[Imrus]

Ja som overskriften sier ... hvordan går man fram for å finne en god valp og en god oppdretter ... som fokuserer på friske linjer i virkeligheten, og ikke bare på papiret. Vi vurderer å kjøpe en valp det neste året, men synes det er vanskelig og vite hva man skal se etter. Erfaringsmessig blir syke hunder avlet på, men det er hysjhysj og snakkes ikke høyt om. Utad er man sååå opptatt av friske og sterke hunder, men så vet man at det avles på syke hunder, og det brys seg ikke noe om .... jeg antar det sikkert er forskjellige holdninger også innen forskjellige raser, og seriøse og useriøse aktører finnes overalt.

Så, når man er på valpejakt, hvordan bør man gå fram ?

Et spørsmål til i samme slengen ... er det vanligvis ventelister hos de bra oppdretterne ? Altså slik at de fleste valpene er egentlig solgt lenge før de i det hele tatt er født, eller legges valper ut til salgs når de er født, hvordan fungerer slikt egentlig ?

Vil gjerne ha litt generell informasjon om hvordan man går fram som valpekjøper

[Gullulven]

Nå vet ikke jeg om jeg gjorde det som er mest vanlig, men jeg oppsøkte 3 oppdrettere som jeg kunne tenkt meg kull fra (på papiret) og reiste å hilste på deres hunder. Traff de både på utstillig, trening og hjemme. Ut fra de samtale jeg hadde med oppdretter og så hvordan de forskjellige hundene deres fungerte valgte jeg oppdretter og jeg er veldig fornøyd både med hunden og den kontakten jeg har med oppdretter i ettertid.

Jeg vet at hos mange oppdrettere er valpene lagt av allerede før fødsel, det var halve kullet til min hund med forbehold at det ble født så og så mange i farge og kjønn.

Min søster tinget/bestilte valp så fort hun fikk vite hvilken hannhund som skulle brukes på den tispen hun ville ha avkom etter, det er vist veldig vanlig.

[Hermes]

For oss ble det mest research på nettet, da vi bodde i utlandet. Det optimale er kanskje å ikke tenke så mye på oppdretter i seg selv, men finne noen individer du kunne tenke deg valp etter, og følge med. Nå som jeg har blitt mer kjent med whippeten vet jeg i hvert fall én tispe jeg kunne ønsket meg valp etter, om oppdretter finner en god hanne. Men det forutsetter kanskje faktumet at jeg allerede stoler på oppdretter og vet de gjør en god jobb med valpene - så begge deler er selvsagt viktig.

[insolita]

Det er definitivt ikke lett å finne gode oppdrettere. Jeg har vært på leting en stund, og det å skille klinten fra hveten var sannelig ikke enkelt. Jeg trodde jeg hadde funnet "drømmeoppdretteren", med lang erfaring med rasen, tillitsverv i raseklubben, gode skussmål, trivelig med fornuftig hundesyn og alt det der. Når jeg så fikk tilgang til dogweb og sjekket, så viste det seg at vedkommende ikke var så seriøs som man skulle tro. Individene var i liten grad utstilt, og relativt lavt premierte. At man velger en høyt premiert far til kullet veier ikke opp for at mor og mors familie er lite stilt ut. For all del, det kan meget vel hende at hunden hadde kvaliteter som gjorde henne til en god avlstispe, men er det seriøst nok når rasens eneste "måling" av kvalitet utføres i utstillingsringen? Hvis tispa er god burde hun jo vært stilt. I det minste må man finne ut hvorfor hun ikke er stilt og hva som eventuelt er galt.

[Bananen]

Jeg synes det var supervanskelig. Jeg var egentlig på leting etter en Golden Retriever da jeg søkte etter ny hund sist. Men det ER ikke lett å finne oppdrettere som fokuserer på annet en utstilling. Eller som fokuserer egentlig på begge deler, men har ganske overdrevne hunder allikevel. Jeg fant tilslutt en oppdretter i Sverige jeg ble litt ivrig etter, og etter en tispe jeg liker veldig godt. Men jeg kom såpass "sent" inn med forespørsel, og det var få valper, og de var alle tingede. Da ga jeg opp, rett og slett.

Jeg har heldigvis fått gode "mentorer" i flatverden, og som hjalp meg mye på søken etter valp som passet mine kriterier. Og jeg har virkelig fått valpen jeg ønsket meg, altså!

Av og til tror jeg tilfeldighetene råder. Og ofte må man egentlig bare gå på magefølelsen ...

[Line&Luna]

Vi hadde ikke hatt hund før, og var helt ferske i denne fantastiske hundeverden. Så etter å ha bestemt rase, gikk vi inn på raseklubbens siden og søkte på oppdrettere som ikke bodde så langt fra oss, rett og slett. Mye for å ha kort reisevei for valpen når den skulle hentes hjem, og for å kunne ha en i nærheten som kunne hjelpe til hvis det var noe man lurte på. Snakket med to oppdrettere, og den siste hadde vi masse mailkorrenspondanse med, før de kom hjem til oss (de bor bare 15 min unna med bil ), med mammaen (dette 3-4 mnd før hun ble parret!). Etter det møtet fortsatte vi å holde kontakt pr mail, tispa ble drektig og vi prøvde å ikke glede oss for mye, men det er ikke lett...

Vi ville ha ei sjokoladebrun tispe, men den ene brune tispa som ble født, døde dessverre.

Så da oppdretter ringte oss og fortalte dette, sa hun at hun gjerne ville ha oss som valpekjøper, men at det da ville bli en av de 4 svarte tispene. Hun ønsket rask tilbakemeldin for det sto flere på venteliste (dette var ikke vi klar over, og heller ikke at vi var prioriterte) Vi valgte å følge magefølelsen og blåse lang marsj i farge, og har ikke angret ett sekund!

Jeg vet ikke om det har noe å si at dette er en liten oppdretter med bare ei avlstispe, men hun har drevet med hund i mange år, både med lavinehund, spor, lydighet og utstilling. Hun vet hva hun snakker om, men har drevet med andre raser tidliere. Ei fantastisk dame, med 5 labbiser, mann og 3 barn! Kjempeheldige har vi vært!

Oppdretter bor så nærme, og er det noe, så kan vi ringe nesten når som helst på døgnet.

Oppdretter har beholdt to av søsknene til vår Luna, og senest i dag var bror og onkel her og løp rundt i hagen sammen med Luna som var i ekstase Og vi har vært på skogsturer og badeturer, og kjemien mellom oppdretter og oss er veldig bra. Så vi gikk etter magefølelsen, og den var veldig riktig!

[Guest Belgerpia]

For det første så kommer det jo an på hva slags rase du skal ha, og hva du skal ha hunden til. Det er vanskelig å gi råd om hvordan man skal finne en god oppdretter når det handler om 400 forskjellige raser. Skal du ha kosehund, liten hund, stor hund, brukshund, selskapshund osv.? Skal du ha en stor eller liten selskapshund så er kanskje ikke temperament utover helt normalt temperament så viktig liksom. Skal du ha brukshund blir det faktisk vanskeligere å finne en ærlig og god oppdretter. Det er utrolig hva slags søppel som annonseres som duganes brukshunder liksom.

MEN alle oppdrettere vil hevde at de lager de ultimate hundene innen rasen, sånn er det bare - det er lett å gå seg bort i jungelen. Her kommer i alle fall mine råd om hvordan finne en god og ærlig oppdretter.

1. Oppsøk hundemiljø, utstillinger, konkurranser osv. Bli kjent med eiere av rasen du kan tenke deg.

2. Bruk raseklubbens hjemmeside for info og sett deg godt inn i hva som er viktig å passe på for akkurat den rasen. (HD, AA, øyne, epilepsi, patella, hjertelidelser, rygglidelser, vannhode osv.)

3. Sjekk hjemmesider til oppdrettere - så mange som mulig. Sorter de etter hva slags info de legger ut. En hjemmeside med bare positive ting tilsier at oppdretter ikke er ærlig og bør strykes. Når du har sortert bør du sitte igjen med kanskje en 3-4 oppdrettere av rasen. Det er også viktig å merke seg suksessen med tidligere avkom.

4. Bruk infoen fra de du har blitt kjent med - hvor har de hunder fra, hvordan er hundene deres, er de fornøyd osv. Krysssjekk dette mot listen du sitter igjen med på oppdrettersiden.

5. Besøk oppdretterne, sorter de kronologisk - de med lengst erfaring først. Dette fordi man lett blir stuck med den første man besøker og oftest så er de med lengst erfaring de beste. Det er en grunn til at de har vart så lenge i gamet.

6. Kombinasjoner med importer med fancy titler er ikke alltid bedre enn kombinasjoner med gamle velkjente linjer - så ikke la deg blende av at oppdretter har reist langt og lengre enn langt. Det er ikke nødvendigvis ett kvalitetsstempel på noe som helst måte da utenlandske oppdrettere er enda mindre medelssomme i forbindelse med defekter osv. enn de er her.

Vel, det var noen knagger, men jeg tror nok at punkt 1 er det viktigste av dem alle.

Sammen med punktet om å velge en erfaren oppdretter. Den oppdretteren er kanskje ikke den som er fullstendig euforisk i forhold til deg som valpekjøper og sine egne hunder og kombinasjonen. Kanskje til og med litt kjølig og avvisende - men i min verden er det ett kvalitetsstempel, for det tolker jeg dithen at oppdretter er sikker på hva h*n gjør, og vet valpene vil bli solgt og gidder derfor ikke å stresse som en leksikonselger for å smiske med deg som valpekjøper. Du vet du har funnet rett oppdretter tenker jeg når du føler deg heldig som får lov å kjøpe