Gå til innhold
Hundesonen.no

Krav fra oppdretter


insolita

Recommended Posts

Guest Jonna

Det var her i tråden snakk om hva man syns om oppdrettere som ikke tilbyr seg ditt og datt etter kjøpsavtalen, men krever det ene og det andre, rent ut forlanger å få bestemme en del ting, med andre ord.

Jeg lurer nå litt på hvorfor man velger å kjøpe hund fra en oppdretter om man finner avtalen uriemlig jeg? Står man å lyver, signere og samtidig vet at man ikke kommer til å følge opp?

Selv har jeg ingen form for krav i min kontrakt. Men jeg får kjøpere til å bekrefte både en og to ganger muntlig og er rimelig klar på at jeg forventer at hunden skal bli HD røntget og at den mentaltestes. Det står både på siden min, når de kontakter meg første gang for valp og muntlig.

Om en valpekjøper sier ja alle de gangene også velger å IKKE følge opp dette så ville jeg blitt både irritert og skuffet. Det fins andre oppdrettere der ute og vet de ikke følge opp mine krav/ønsker så håper jeg virkelig at de er så ærlige at de sier det så kan de heller henvises til noen andre som ikke krever dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 173
  • Created
  • Siste svar
Guest Jonna

Er ikke den veien det skal gå, at forbrukere skal forholde seg til de "lover" som oppdretter setter. Oppdretter/selger skal følge norsk lov.

Så du mener det er etisk riktig å bryte muntlige avtaler du har bekreftet å gå med på både 2 og 3 ganger?

At det er riktig at du velger lyve til en oppdretter og muntlig bekrefte eller faktisk signere bekreftene på avtaler?

Eller velger du si at "Dette følger ikke Norsk lov og jeg kommer ikke til å følge det pålegget du gir her?" Slik at selger faktisk har mulighet til å si at du da bør titte deg etter en annen selger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var her i tråden snakk om hva man syns om oppdrettere som ikke tilbyr seg ditt og datt etter kjøpsavtalen, men krever det ene og det andre, rent ut forlanger å få bestemme en del ting, med andre ord.

Men hvordan skal en som oppdretter kunne tilby, uten å stille krav? Hvordan kan jeg avle videre på neste generasjon og tilby framtidige valpekjøpere valp etter avlsdyr hvor mest mulig er sjekket og gransket på forhånd - om jeg ikke stiller krav til valpekjøperne?

For meg handler det om et moralsk ansvar som kicker inn fordi vi snakker om "handel" av levende individ med genetiske disposisjoner. Valpene jeg har liggende i valpekassa her er etter foreldre som for eksempel kommer fra kull hvor samtlige søsken er røntget fri for HD og AA. Det er regnet som et pluss ved denne kombiasjonen, og vil være å regne som en styrke. Når det startes tråder her inne om hva en skal se etter ved kjøp av valp og søken etter seriøs oppdretter, så er røntgenstatus på flest mulig individ noe som stadig trekkes fram som viktig. Men hvordan skal en få kjent røntgenstatus på alle i et kull, om jeg som oppdretter ikke kan sette det som et krav overfor valpekjøperne? Hvordan kan en sette krav til kvaliteten på oppdretters avlsdyr og kombinasjoner, når en ikke får sette krav tilbake til valpekjøperne - krav som er nødvendige for å ha en sjanse til å møte kravene en får fra raseklubb og valpekjøpere (eller seg selv - jeg setter personlig strengere krav til mine avlsdyr og kombinasjoner enn hva raseklubben gir rom for).

Jeg tror faktisk veldig mange forstår at det er forskjell på å kjøpe seg en bil og en hund, sistnevnte lages ikke på samlebånd i ferdigstøpt form. Men om en skal insistere på å dra parallellen, er det ofte krav fra bilselger om å følge opp med servicer til anbefalt tid/kjørelengde for å kunne reklamere på feil og mangler som oppstår underveis.

Så synes jeg det må gå an å skille krav fra krav - krav som går på avkomstvurdering må da ikke ansees som like urimelige som en kontrakt som forbyr flexiline, gir påbud om å fôre med et konkret tørrfôr, som forbyr å snakke med oppdretter sånn og slik, og som krever at hunden står til gratis avlsdisposisjon for oppdretter (ikke fiktiv kontrakt, by the way).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma: Oppdretters krav er betaling for varen. For all del, jeg kan meget vel forstå oppdretteres selektering av valpekjøpere, og å henstille om diverse er helt ok, men i det man skrifteliggjør det i en kontrakt så blir det vel kontrollerende for min del, særlig når det er i konflikt med kjøpsloven. Ellers har jeg ikke fått noe særlige argumenter mot en liten økning i valpeprisen og tilbakebetaling av et bestemt beløp dersom hunden blir sjekket for visse sykdommer. Ja, det blir kanskje en liten utgift, men hvis det er veldig viktig er det kanskje verdt å betale for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma: Oppdretters krav er betaling for varen. For all del, jeg kan meget vel forstå oppdretteres selektering av valpekjøpere, og å henstille om diverse er helt ok, men i det man skrifteliggjør det i en kontrakt så blir det vel kontrollerende for min del, særlig når det er i konflikt med kjøpsloven. Ellers har jeg ikke fått noe særlige argumenter mot en liten økning i valpeprisen og tilbakebetaling av et bestemt beløp dersom hunden blir sjekket for visse sykdommer. Ja, det blir kanskje en liten utgift, men hvis det er veldig viktig er det kanskje verdt å betale for?

Men hvis man er interessert i å kjøpe friske hunder også i fremtiden, så er det vel bare en investering å helseundersøke sine egne hunder, slik at oppdretterene veit hva de har på sine linjer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så Møller setter som standard i sine kontrakter (Møller selger blant annet Audi i Norge) at etter at du har kjøpt bilen, så er det KUN orginaldeler du får lov å bruke, slik at den for alltid holdes original. Dette også når reklamasjonsfristen er ute.

Hvordan ville du ha reagert da?

Enn om du kjøper et hus, og selger har som krav at du kun får kjøpe det om du lover å ikke bytte farge på huset?

Eller om du kjøper deg en båt, men du må love å ikke bunnsmøre den med noen annen farge enn grønn..

Ja, for slik er det, en hund er definert av samme lov som en hvilken som helst annen ting eller tjeneste. Det er kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven som skal definere hvordan en handel skal være.

MEN nå må jeg korrigere meg selv litt i samme slengen. Det er ikke kjøpsloven som definerer råderetten! Skal se om jeg finner en forskrift som kan definere slikt bedre.

Det er helt greit at en oppdretter ØNSKER at man skal gjøre slik og slik, så får oppdretter selv finne noen de tror de kan stole på. En annen ting er å kreve, det er å gå for langt. Da får man heller beholde alle hundene selv, og så får man gjøre som man vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dette er en typisk diskusjon hvor "oppdrettere" blir stående mot valpekjøpere. Det jeg lurer på er hvorfor ønsker en valpekjøper å gå inn på en avtale de ikke er enige i. Jeg lurer på hvorfor er det så viktig å få DEN valpen at man er villig til å gå på bekostning av sine prinsipper? De fleste oppdrettere jeg kjenner har ikke urimelige kontrakter, det finnes sikkert noen råtne epler, men jeg tror ikke det er regelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis valpen var viktig for meg kunne jeg signert på ikke fleksibånd, spesielt fôr, raseklipp hele livet og slike ting. Altså ting som ikke går ut over oppdretter. Jeg ville ikke signert på at jeg skulle stille hunden hvis jeg ikke hadde intensjoner om å gjøre nettopp det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en typisk diskusjon hvor "oppdrettere" blir stående mot valpekjøpere. Det jeg lurer på er hvorfor ønsker en valpekjøper å gå inn på en avtale de ikke er enige i. Jeg lurer på hvorfor er det så viktig å få DEN valpen at man er villig til å gå på bekostning av sine prinsipper?

Det lurer jeg på også etter å ha lest tråden...

Eller er noens prinsipper at de IKKE har tenkt å holde det de lover...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg er veldig glad jeg ikke er oppdretter om det er mange slike valpekjøpere ute å går. Min oppdretter synes jeg tok litt i overkant av andre veien når jeg sa jeg skal øyenlyse, røntgen fra hue og ut til haletuppen og gå alle tester med han *ler* De vurderte vel ett øyeblikk om de turde å selge meg hund pga det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg er veldig glad jeg ikke er oppdretter om det er mange slike valpekjøpere ute å går. Min oppdretter synes jeg tok litt i overkant av andre veien når jeg sa jeg skal øyenlyse, røntgen fra hue og ut til haletuppen og gå alle tester med han *ler* De vurderte vel ett øyeblikk om de turde å selge meg hund pga det.

Helt enig. Jammen er jeg glad jeg bare er en ussel hannhundeier...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en typisk diskusjon hvor "oppdrettere" blir stående mot valpekjøpere. Det jeg lurer på er hvorfor ønsker en valpekjøper å gå inn på en avtale de ikke er enige i. Jeg lurer på hvorfor er det så viktig å få DEN valpen at man er villig til å gå på bekostning av sine prinsipper? De fleste oppdrettere jeg kjenner har ikke urimelige kontrakter, det finnes sikkert noen råtne epler, men jeg tror ikke det er regelen.

Nei, det kan ikke jeg fatte heller. Vi valgte å kjøpe en hund til full pris fremfor halv pris, fordi vi ikke ville kastrere den. Vi kunne jo løyet, men det er liksom ingen god start på det man vel håper skal bli et godt forhold? Nå skal det sies at vi også skrev under på at hunde skulle tilbake til oppdretter om den noen gang skulle omplasseres, det er åpenbart ikke aktuelt lenger. Og da er det jo fint at vi ikke er forpliktet til å følge det heller. Hadde vi visst da det vi vet nå så kunne vi godt løyet forsåvidt, men det er mer sannsynlig at vi hadde snudd i døra liksom.

Den andre hunden foreligger det også en liknende klausul på, men det er et tilbud og ikke et krav - hunden kan når som helst overlates tilbake til selger (oppdretter), no questions asked. Og der har vi ingen grunn til å gjøre noe annet heller (ikke at noen av dem er aktuelle kandidater for omplassering, men sånn i teorien). Vi signerte også på at den skulle HD og AA-røntges og vi fulgte det fordi vi følte oss moralsk forpliktet, ikke lovmessig. Man mener vel gjerne i utgangspunktet at oppdretteren man har valgt å kjøpe fra er en god en, og da ønsker man å bidra til at de kan få oversikt over sitt avlsmateriale.

Ting kan forandre seg, det hender man finner ut ting i ettertid som gjør at det man har sagt at man skal gjøre ikke fremstår som klokt likevel. Men er man uenig i kontrakten på dagen den skal signeres, så synes jeg det er uærlig å signere, kjøpslov eller ikke.

Jeg har ikke lyst til å kjøpe hund av en oppdretter som vil kontraktsfeste hvilket for hunden skal ha, hvilket bånd som skal brukes, antall minutter tur per dag som er for mye eller for lite, at den skal eller ikke skal kastreres, osv, ikke fordi jeg nødvendigvis er uenig men fordi det vitner om et kontrollbehov/detaljstyring som ikke hører hjemme i et tillitsforhold som det skal være mellom oppdretter og valpekjøper.

RÅD tar jeg gjerne imot, men det ER min hund og detaljer i hverdagen vil jeg bestemme selv uten å ha noen hengende over skuldra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig vil jeg kjøpe valp av oppdrettere som setter litt krav, særlig det som går på helse og mentalitet. Jeg anser det som en kvalitetssikring av oppdrettet jeg velger å kjøpe fra.

Har per idag en hund fra en oppdretter uten noe som helst krav, og den andre fra oppdretter med de nevnte krav. Og kvaliteten på dette gjenspeiler seg godt både på oppfølgingsbiten og i hundene, selv om jeg er like glad i begge to. ;):)

Edit: Til det om å søke råd fra oppdretter så mener jeg at de ofte er den sterkeste ressurs når det kommer til å spørre om ting som er rasespesifikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma: Oppdretters krav er betaling for varen. For all del, jeg kan meget vel forstå oppdretteres selektering av valpekjøpere, og å henstille om diverse er helt ok, men i det man skrifteliggjør det i en kontrakt så blir det vel kontrollerende for min del, særlig når det er i konflikt med kjøpsloven. Ellers har jeg ikke fått noe særlige argumenter mot en liten økning i valpeprisen og tilbakebetaling av et bestemt beløp dersom hunden blir sjekket for visse sykdommer. Ja, det blir kanskje en liten utgift, men hvis det er veldig viktig er det kanskje verdt å betale for?

Men hva er forskjellen på å selge en valp til 13.000 og kreve at den blir røntget fram og bak - eller å selge den til 14.000, og gi tilbake en tusenlapp når diagnose foreligger på DogWeb? Utover at valpekjøper gies et valg, som de også har når de kan velge å kjøpe valpen eller la være.

For meg handler det om tillit, og jeg synes ikke jeg oser tillit til mine valpekjøpere når jeg må "bestikke" eller "belønne" de for å gjøre det jeg setter som en forutsetning for å få kjøpe valp av meg. Men det er mulig jeg må innføre en slik gulrot/pisk, jeg blir skremt av å lese enkelte holdninger her. Mulig jeg bør tenke mer forretning rundt oppdrettet mitt, og litt mindre lidenskap og engasjement?

Jeg forsøker å trøste meg med at vi har hundre prosent røntgenoppslutning på de kullene mine foreldre har og at vi har over 80 prosent røntgenoppslutning på rasen som helhet i landet - og håper det gjør at jeg om cirka halvannet år har kjent røntgenstatus på alle de som ligger i valpekassa her nå. Men det er meg og mitt, jeg tenker også generelt - det er raser med annen røntgenkultur hvor det ikke er så lett å være oppdretter med krav og ambisjoner for sine linjer.

Det er vel ingen hemmelighet at jeg og flere mener at hundekjøp aldri skulle gått inn under kjøpsloven, fordi den ikke kan defineres og behandles som en samlebåndsprodusert vare, på lik linje med frosne erter, sykler og H&M-bukser. Jeg er for en regulering i forhold til oppdrettere og kjøperes ansvar og plikter, men det burde gått inn under for eksempel hundeloven eller NKKs kjøpskontrakt eller noe annet som tar høyde for at hunder kommer med gen og DNA og varierte oppvekstmiljø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste ikke at man brukte solgte biler, hus, båter osv i avlsarbeide. Er det sånn vi får matchboxbiler?

kjøpsloven gir seg katta i om det som selges har en puls eller ikke...

Det er vel ingen hemmelighet at jeg og flere mener at hundekjøp aldri skulle gått inn under kjøpsloven, fordi den ikke kan defineres og behandles som en samlebåndsprodusert vare, på lik linje med frosne erter, sykler og H&M-bukser. Jeg er for en regulering i forhold til oppdrettere og kjøperes ansvar og plikter, men det burde gått inn under for eksempel hundeloven eller NKKs kjøpskontrakt eller noe annet som tar høyde for at hunder kommer med gen og DNA og varierte oppvekstmiljø.

Der er vi helt enige, for vi hadde virkelig trengt en lovdefinisjon når det kommer til kjøp og salg av dyr. På den måten hadde mange useriøse selgere raskt blitt luket av banen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men hva er forskjellen på å selge en valp til 13.000 og kreve at den blir røntget fram og bak - eller å selge den til 14.000, og gi tilbake en tusenlapp når diagnose foreligger på DogWeb? Utover at valpekjøper gies et valg, som de også har når de kan velge å kjøpe valpen eller la være.

Himmelvid forskjell i juridisk forstand og noen av oss er mer opptatt av det enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er forskjellen på å selge en valp til 13.000 og kreve at den blir røntget fram og bak - eller å selge den til 14.000, og gi tilbake en tusenlapp når diagnose foreligger på DogWeb? Utover at valpekjøper gies et valg, som de også har når de kan velge å kjøpe valpen eller la være.

For meg handler det om tillit, og jeg synes ikke jeg oser tillit til mine valpekjøpere når jeg må "bestikke" eller "belønne" de for å gjøre det jeg setter som en forutsetning for å få kjøpe valp av meg. Men det er mulig jeg må innføre en slik gulrot/pisk, jeg blir skremt av å lese enkelte holdninger her. Mulig jeg bør tenke mer forretning rundt oppdrettet mitt, og litt mindre lidenskap og engasjement?

Jeg forsøker å trøste meg med at vi har hundre prosent røntgenoppslutning på de kullene mine foreldre har og at vi har over 80 prosent røntgenoppslutning på rasen som helhet i landet - og håper det gjør at jeg om cirka halvannet år har kjent røntgenstatus på alle de som ligger i valpekassa her nå. Men det er meg og mitt, jeg tenker også generelt - det er raser med annen røntgenkultur hvor det ikke er så lett å være oppdretter med krav og ambisjoner for sine linjer.

Det synes jeg ikke du skal tenke på. Det ser ut til at oppdrettere som faktisk stiller dette som et krav (jada jada, solgt er solgt i lovens øyne) får røntgenresultatene tikkende inn. Noen oppdrettere har røntgenprosent på rundt 100, konsekvent - mens andre snakker om at de ikke kan råde over hundene når de er solgt og at det er så vanskelig å få folk til å røntge. Det er nok ikke så vanskelig som de skal ha det til - klart folk kan lyve, men en kjøper som i ser verdien av å kjøpe hund etter HD-frie linjer forstår gjerne viktigheten, og det er også noe man må snakke med folk om fra starten av, ikke nevne det i forbifarten når hunden runder halvannet. Jeg synes også det er en god ide å ha det med i kontrakten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Himmelvid forskjell i juridisk forstand og noen av oss er mer opptatt av det enn andre.

Men altså, helt oppriktig uvitenhet fra meg: Det sies at en må tinglyse kontrakter for at de skal være gyldige. Hvordan kan det da være noen juridisk forskjell? For det må jo i kontrakten komme fram denne refusjonsordningen, det er vel ingen som sitter på gjerdet og fører over penger om valpekjøper skulle slumpe til på helt eget initiativ å stikke innom et røntgenapprat?

Det synes jeg ikke du skal tenke på. Det ser ut til at oppdrettere som faktisk stiller dette som et krav (jada jada, solgt er solgt i lovens øyne) får røntgenresultatene tikkende inn. Noen oppdrettere har røntgenprosent på rundt 100, konsekvent - mens andre snakker om at de ikke kan råde over hundene når de er solgt og at det er så vanskelig å få folk til å røntge. Det er nok ikke så vanskelig som de skal ha det til - klart folk kan lyve, men en kjøper som i ser verdien av å kjøpe hund etter HD-frie linjer forstår gjerne viktigheten, og det er også noe man må snakke med folk om fra starten av, ikke nevne det i forbifarten når hunden runder halvannet. Jeg synes også det er en god ide å ha det med i kontrakten.

Jeg ser jo mange, mange oppdrettere rundt meg ha borti hundre prosent oppslutning, uten å ha refusjonsordning - så om det er fordi det er mer fokus på HD og AA i min rase, eller om det er flaks (flaks, i 15-20 år, på 30-40 kull?), eller om det er godt forarbeid, eller hva det er. Men jeg har liksom tenkt at en kommer et stykke med åpenhet, kommunikasjon, god tone, oppfølging og velvilje. Jeg ønsker mer samarbeid med mine valpekjøpere enn med han jeg kjøpte bilen av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpsloven sier følgende:

Det er helt greit at en oppdretter ØNSKER at man skal gjøre slik og slik, så får oppdretter selv finne noen de tror de kan stole på. En annen ting er å kreve, det er å gå for langt. Da får man heller beholde alle hundene selv, og så får man gjøre som man vil.

Jada, du har rett i det at i følge kjøpsloven er krav til kjøper lovstridig, men å "sitere" en paragraf så dårlig som dette burde også vært lovstridig. Ikke ett ord du har skrevet der står i kjøpsloven, og når du presterer å skrive Kjøpsloven sier følgende, da bør det komme et korrekt sitat, ikke din tolkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, du har rett i det at i følge kjøpsloven er krav til kjøper lovstridig, men å "sitere" en paragraf så dårlig som dette burde også vært lovstridig. Ikke ett ord du har skrevet der står i kjøpsloven, og når du presterer å skrive Kjøpsloven sier følgende, da bør det komme et korrekt sitat, ikke din tolkning.

Her er hele loven:

Kjøpsloven

Kan du vise meg hvor i loven det står at man ikke kan komme med krav til kjøper? Jeg klarer nemlig ikke å finne det.

Kan jo tipse dere om å lese innlegg 132 en gang til...

Aaaaah, NÅ ser jeg hva dere sikter til. Ble en liten feil der...skal redigere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...