Gå til innhold
Hundesonen.no

en ny hund, men hvilken rase


Imrus

Recommended Posts

Hei :)

Jeg er ny på forumet, og tenkte å starte en post mens jeg leser rundt omkring på forumene :) Vi vurderer å kjøpe oss valp, og det er jo så mange flotte raser der ute, mange flere enn man selv er kjent med. Derfor tenkte jeg og starte en tråd hvor folk kanskje kan fortelle om sin rase, om den passer til *kravene* ,eller komme med anbefalninger på hvilke raser vi kan titte videre på. Vi ønsker å bruke tid å å finne rett rase, og vil derfor også se litt bredere på dette :)

Det vi ønsker er en hund som er middels stor eller stor (i utgangspunktet ikke helt små hunder men de er ikke utelukket) Det er en hund som kan trives som *hobbyhund* dvs turer i skog og mark, sammen folk eller også gjerne sammen hest, og lett dressurtrening. Vi er altså ikke på jakt etter en brukshund som trenger ekstra mye mentalt stimuli. Vi ønsker en hund med *normal energi*, altså ingen høyenergihund som blir veldig stresset eller urolig om den ikke får maks trening hver eneste dag. VI ønsker en hund uten ekstremt jaktinstinkt, som , etter å ha bli trent dit selvsagt, kan gå løs i skog og mark, uten å forsvinne etter alt av rådyr ;). Pelsen er ikke så viktig egentlig om er kort eller litt lengde på, litt pels er egentlig ønskelig, men ikke noe krav. Men hunder som må børstes to timer hver dag er ikke ønskelig, normal børsting holder. og aller helst en hund med pels og ikke hår, så den tåler skog og snø uten at alt blir med inn ;). Det er heller ikke ønskelig med hund som har ekstrem pels, hunden skal bo inne. En hund som mer lett og trene og ha med seg overalt, og som trives i familiesituasjon (forøvrig uten barn) framfor på ipobanen. En rase som ikke er kjent for alvorlige sykdommer.

Altså, VELDIG mange raser kommer under disse kravene, derfor vil jeg gjerne høre hva folk anbefaler oss og titte nærmere på. Vi har fra før erfaringer med Schæfere og huskier, så vi er ikke uerfarne med hund :)

Håper noen har lyst til å fortelle litt :)

edit for å legge til hva vi kan tilby en hund :)

To voksne mennesker som bor i enebolig med stor inngjerdet hage (glemte det, vi ønsker hund som fint kan være løs i hagen uten å hoppe ut :) ) Vi har hatt hund før og er vant med store hunder. Vi har ingen stor intr av å dra på dressurkurs og andre kurs med hund, vi vil ha hunden som en del av familien. Men synes det er morsomt med lett dressurtrening hjemme, litt sporttrening eller andre ting som hunden synes er gøy. altså lett hjernetrim. til familien hører også hester, men det er ikke noe must at hunden skal kunne være med på rideturer, da de fleste turer vil bli til fots. men supert om hund kan være med i foringssituasjoner, og på turer sammen med hest osv. Vi har arbeidstider som gjør at hunden ikke er veldig mye alene hjemme, og derfor også har mulighet til å være mye ute i hagen og kose seg. Den ene voksne har vokst opp med hund, den andre har ikke så mye erfaring med hund fra tidligere, men vi har hatt en hund sammen. Sistnevnte er hestemennesket, og er mer enn normalt opptatt av innlæringsteori og hvordan man best mulig lærer og kommuniserer. Vi kan tilby daglige turer, men ikke høyenergisk trening. VI føler det er viktig med en rase som normalt kan gå løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du skal ta en titt på retrieverne jeg. Jeg har selv en golden, og de passer godt til de kravene du stiller og til deres livsstil. Så lenge hunden får vært mye med dere, får mye fysisk trening og dere er flinke til aktivisere den mentalt er golden retriever/labrador retriever supert!

Når det gjelder jaktinstinkt kan det være mye av det. Det må dere være forbredt på. Innenfor golden retriever er dette veldig varierende. Jeg har selv en tispe som ikke kan gå løs i områder som er uoversiktlige eller som kan ha vilt/husdyr. Altså går hun i bånd store deler av tiden. Flere goldner jeg kjenner til bryr seg derimot ikke om andre dyr i det hele tatt.

Disse rasene sliter også med helseproblemer. Det er utbredt med HD/AA innenfor begge rasene, og golden har også problemer med øyesykdommer som katarakt, og det forekommer også ofte øreproblemer og eksem.

Labrador kjenner jeg ikke like godt til, så sykdomsbildet her kan kanskje noen andre svare for.

Om dere gjør et grundig forarbeid med å finne linjer og en oppdretter dere liker og stoler på kan dere få en flott hund som kommer til å gi dere masse positivt de neste 15 årene! :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange raser som kan passe til din beskrivelse - min egen rase inkludert.

Berner sennenhund er en rase som fortjener jevnlig god fysisk trening for å holde kroppen i god kondisjon og unngå slitasje- og belastningsplager på grunn av sin store størrelse. I tillegg er det en familiekjær og rolig rase, som trives på tur med "flokken sin" - den kan trekke, bære kløv, snørekjøre eller gå løs alt ettersom vær, føre, ønsker og behov.

Det er også en rase som har litt mellom ørene, så om en ønsker å trene litt så er det en veldig takknemlig rase å jobbe med - de liker å samarbeide med sin eier, men går ikke på veggen om det ikke skjer noe. Jeg trener selv både lydighet og spor med min berner, og konkurrerer fordi det motiverer meg i min trening og gir dermed hunden mer variert aktivisering. Jeg tror nok hun ikke bryr seg så mye om konkurransene, hehehe.

Jeg vet om flere som har hest og berner, og har med seg bernerne på tur med hesten - både på ridetur og på tur i kjerre.

En må selvfølgelig ta det rolig mens hunden er i oppvekst, og ikke overdrive mosjoneringen - men det gjelder alle raser. En går ikke Besseggen med en toårig menneskebaby heller.

Ja, det er sykdommer på berner sennenhund - men etter min erfaring er det sykdommer på alle raser. Min raseklubb har vært flinke til å kartlegge rasens helsebilde, finne statistikker og sette søkelyset på det i avlsarbeidet sitt. Resultatet er at mange tror berner er ekstremt mye mer utsatt for sykdom enn andre raser det er naturlig å sammenligne seg med. En rase blir ikke friskere av å ikke vite noe om levealder :aww:

Vi har knappe 25 prosent HD og AA på rasen - men mange raser har mer, inkludert schäferhund. Og halvparten av de med belastning på berner, har en C-grad (svak grad), som i de aller aller fleste tilfeller ikke har noen som helst betydning for hunden utover at den ikke får brukes i avl i henhold til våre avlsregler. Vi har selv hatt hund med C på hoftene, og ja, hun ble stiv i bakparten når hun ble gammel. Men hennes nevø som vi hadde, slet også med forkalkninger i bakparten de siste årene han levde, og han var frirøntget. Så gammelhundsplager må ikke nødvendigvis forveksles med generelle helseproblem på rasen.

Cirka hver tredje berner dør av kreft, men en må da også huske på at de kan dø seks måneder gammel eller 14 år gammel av kreft.

Nyresvikt er også et større problem på rasen.

Vi har en bøyg på rasen når den er fra fem til syv år, hvor en del faller fra. Men om de kommer seg gjennom den "krisealderen", kan de fint bli godt og vel gamle.

Vi har satt fokus på levealder i vår rase, og det slår litt tilbake - i forhold til ditt fokus på at du vil ha en rase uten kjente helseproblem. Hvordan vet en om en rase har helseproblem eller ei?

Som en kuriosa kan jeg jo ta med at på vår hovedspesial i pinsa deltok det 14 veteraner - det er ikke mange raser som kan skilte med så stor andel veteraner i ringen på sin spesial - bare for å skryte litt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dalmatiner, og kan anbefale den rasen.

Laid back inne, og fart når det trengs. Familiekjær og vennlig.

Kan dog trenge dekken på vinter for ikke å fryse (har ikke underull)

Fysiske plager på rasen er nyrestein, men ikke noe jeg selv har opplevd på dalmis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar så langt :) Veldig fint at dere skriver litt generelt om rasene :) ville bare kommentere denne :

Vi har satt fokus på levealder i vår rase, og det slår litt tilbake - i forhold til ditt fokus på at du vil ha en rase uten kjente helseproblem. Hvordan vet en om en rase har helseproblem eller ei?

Som du kanskje ser, så skrev jeg ikke en rase uten kjente helseproblem, men en rase som ikke er kjent for store helseproblemer. Det blir litt anderledes. En schæfer er foreksempel kjent for å ha mye atopi, immunsvikt, forintoleranse, det er veldig mange schæfere som har dette. Noen raser er kjent for at de ofte får problemer med øyne. Endel får rett og slett problemer pga utseendet sitt. . Vi har scfæfer som absolutt nr 1 rase, og aller helst ville vi nok ha det. Men erfaringer har vist oss, at det er veldig vanskelig og finne informasjon om syke schæfere, og vi vet det avles bevisst på schæfere med både allergier ,atopisk eksem, immunproblemer osv. Siden det er veldig utbredt, og også veldig vanskelig og finne informasjon om hundene faktisk er friske eller ikke (symtpomfri er ikke frisk i mine øyne) så utgår foreksempel schæfer som rase for ny hund, mest sannsynlig i allfall. Vi ønsker ingen ny syk hund, om vi kan greie å unngå det ...Noen raser har kjent trøbbel pga mye rynker, ører, øyne osv, og det er kjekt å få opplyst slike ting, så kan man veie fordeler og ulemper opp mot hverandre. At en stor rase har trøbbel med hofter og albuer foreksempel, er ikke noe problem, så lenge det er nøye med røntging og publisering av dette. de fleste store raser har trøbbel med dette. Raseklubbers intr for å opplyse om sykdomspregede linjer osv, vil også kanskje veie opp for slike ting. Altså, kjente helseproblemer gjør ikke nødvendigvis hunden utelukket, men graden av problem, og tilgjengelighet på problemet, er veldig vesentlig faktor.

Jeg tenkte å lage egne tråder etterpå om raser som virker intr, så man kanskje kan få litt ekstra info der ? Jeg visste ikke at det var såpass med problematikk på golden ... det har absolutt vært en rase som er intr, både golden og labrador ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du kanskje ser, så skrev jeg ikke en rase uten kjente helseproblem, men en rase som ikke er kjent for store helseproblemer. Det blir litt anderledes.

Da misforsto jeg deg, jeg trodde du ønsket en rase hvor en ikke hadde sykdom - og de finnes etter min erfaring ikke. For når alt kommer til alt, så blir de aller fleste hunder i Norge avlivet framfor å dø av seg selv, og de blir avlivet på grunn av en eller annen sykdom eller plage som gjør at det er det rette å la de få slippe (et privilegium hunder har, spør du meg, men så er jeg pro aktiv dødshjelp også). De viktige spørsmålene er hva slags livskvalitet har hunden, hvor mange år "stjeler" sykdommen, og hvor utbredt er den. Om "alle" i en slekt må avlives 10 år gamle på grunn av forkalkninger, er det etter min mening ikke et helseproblem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nei jeg tenker på kjente helseproblemer, som allergi/atopi/intoleranse, øyensykdommer, hjertesykdommer osv, som rasen er kjent for å ha , i en slik grad at det er stor fare for at man ender opp med en slik hund. Alle kan bli syke, det er klart :)

De viktige spørsmålene er hva slags livskvalitet har hunden, hvor mange år "stjeler" sykdommen, og hvor utbredt er den. Om "alle" i en slekt må avlives 10 år gamle på grunn av forkalkninger, er det etter min mening ikke et helseproblem.

det er sant. men det er et helseproblem om mange hunder blir 3-5 år gamle pga samme tingen inni samme rase, og slikt vil jeg gjerne opplyses om før jeg velger meg en rase :) Det er dessverre endel raser som har avlsrelaterte problemer. Mens mange andre raser har ikke noe spesielt å snakke om i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett på eurasier?

Min erfaring med rasen er at det er veldig behagelige hunder å ha i hus, så snart de er ferdig med unghundsperioden. Rasen krever ikkje mye, men er gjerne med på hva du enn finner på, om det er skogstur i flere timer, lydighetstrening, agility eller spor. HUndene liker å jobbe :) Vet om flere som har viltsporchampionat, og vet om flere som trener agility og lydighet. Det er stort sett heller ikkje noe problem å ha de løs, men enkelte individer kan ha jaktinnstinkt. Viktig å legge ett godt grunnlag når de er valper/unghunder, eurasier er en spisshund med til dels sterke meninger :whistle:

Til tross for mye pels, er det en lettstelt rase. Pelsen er selvrensende, og utenom røyteperiodene holder det med børsting 1-2ggr pr mnd. Må regne med litt oftere pelsstell frem til valpepelsen er skiftet ut.

Helse: Generelt er rasen veldig frisk, noe HD og patella, og det har begynt å dukke opp litt mer stoffskifteproblemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke peiling på hvorfor, men leonberger er det første som poppet inn i hodet mitt etter å ha lest innlegget ditt.

Det virker som en enkel og ganske ukomplisert rase, som ikke er avhengig av de helt store utfoldelsene men som kan være med i et aktivt liv også. De virker ikke å slite med de helt store helseplagene heller, ymse må man alltid regne med slik som Emma skriver.

Det halvraggete og bamsete utseendet er muligens av elsk/hat type. Jeg for min del tiltales av det og synes leonbergere er ganske fine å se på, men folk har jo veldig forskjellig smak.

Det største aberet er kanskje at de jo er store. Dermed er de også veldig sterke, og lydighet blir automatisk viktigere enn med en liten hund. Uansett hvilken rase dere ender opp med så vil jeg anbefale dere et valpekurs, det er udelt positivt både for hund og eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange svar!!

Eurasier har jeg ikke hørt om. *lese litt om dem*. Leonberger har jeg endel erfaring med fra en venninne, det er nydelige hunder, men føler det blir litt mer hund og pels enn det vi ønsker. Men godt forslag er det, har igrunn ikke noe negativt og si om dem. Vakre er de også, helt klart. Føler litt det samme med Berner sennen, de er nydelige, og er ikke fullt så store, men er ikke den pelsen veldig varm på sommerhalvåret ? Eller er det kanskje bare noe jeg innbilder meg ? Blir kanskje akkurat samme pelsen som golden osv ?

Spanieler har jeg veldig liten erfaring med ... eller null er vel mer korrekt. FOrtelle litt om dem ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange svar!

Eurasier har jeg ikke hørt om. *lese litt om dem*. Leonberger har jeg endel erfaring med fra en venninne, det er nydelige hunder, men føler det blir litt mer hund og pels enn det vi ønsker. Men godt forslag er det, har igrunn ikke noe negativt og si om dem. Vakre er de også, helt klart. Føler litt det samme med Berner sennen, de er nydelige, og er ikke fullt så store, men er ikke den pelsen veldig varm på sommerhalvåret ? Eller er det kanskje bare noe jeg innbilder meg ? Blir kanskje akkurat samme pelsen som golden osv ?

Spanieler har jeg veldig liten erfaring med ... eller null er vel mer korrekt. FOrtelle litt om dem ?

Send en PM til moderator Anette, kanskje? Hun har to av dem. Jeg kan egentlig mest om toller og de faller nok utenfor dine ønsker :D Bortsett fra utseende som kanskje er midt i blinken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med de belgiske schäferne da? Eller, de kalles vel ikke det, men belgere bare. Groenendal f.eks.? De kan kanskje være litt hyper og trenger sin mosjon, men likevel... dere har en svakhet for schäfere tydeligvis, og da er jo den helsvarte belgeren med lang pels et godt alternativ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasier har jeg ikke hørt om. *lese litt om dem*. Leonberger har jeg endel erfaring med fra en venninne, det er nydelige hunder, men føler det blir litt mer hund og pels enn det vi ønsker. Men godt forslag er det, har igrunn ikke noe negativt og si om dem. Vakre er de også, helt klart. Føler litt det samme med Berner sennen, de er nydelige, og er ikke fullt så store, men er ikke den pelsen veldig varm på sommerhalvåret ? Eller er det kanskje bare noe jeg innbilder meg ? Blir kanskje akkurat samme pelsen som golden osv ?

Ja, det kan bli varmt om sommeren for en berner - men jeg har sett enkelte barbere ned sin berner, og de får det enda varmere. Varmen går ikke like mye inn til huden, og pelsen beskytter kroppen noe.

Mange bernere røyter ned på sommeren, og løser problemet på den måten. Da har de dekkhårene til å beskytte seg noe, men slipper underullen som varmer.

Ellers er det en vanesak. Min berner er ikke flink til å håndtere varmen - fordi jeg ikke liker varmen, jeg holder meg inne til det blir skygge og kjøligere og mer behagelig å gå tur. Hadde jeg vært mer ute i all slags sol, hadde hunden også blitt mer vant til det og tålt mer.

Dette vil gjelde alle raser med underull, tenker jeg.

Det er også ganske avgrenset og krot periode på året det er så varmt at det eventuelt er noe problem. Er det 35 grader i skyggen kan en jo vurdere å dra til et vann i stedet for å jogge ei mil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Min første tanke var Finsk Lapphund - en rase som alltid er i upåklagelig humør, den er lettlært og liker å jobbe med eier, den har litt drifter dog ikke utover det den bør ha for å funke i hverdagen. Kan nok ha noe jaktlyst, men de jeg kjenner jakter mer på brødskiva til turgåere enn vilt, den trives svært godt med mye mosjon samtidig som den ikke dør av to dager i hagen. Den kan brukes til det meste, kløv, lett trekk/snørekjøring og er utholdende. Den har selvrensende pels og trenger svært lite pelsstell. En herlig rase som man blir i godt humør av.

aIMG_4881.jpg

Lapphund valp 4,5 uke gammel hann farge brun/tan

aIMG_9254.jpg

Tispe 1 år - farge Domino

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dette er jo i praksis umulig oppgave. ETter det du beskriver her, så kan dere i teorien ha de fleste raser kanskje med unntak av mynder og fugliser. Alt fra border collie til lapsk vallhund er jo helt ok liksom. Jeg anbefaler dere å lese en hundebok skrive en liste med raser som dere selv mener kan være aktuelle, så presentere lista her, så kan folk komme med sine erfaringer på rasen. Hvis det er schäfer dere egentlig vil ha, så syns jeg dere skal legge litt tid og jobb ned i det, så finnes det garantert et eksemplar som passer dere der ute et sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo i praksis umulig oppgave. ETter det du beskriver her, så kan dere i teorien ha de fleste raser kanskje med unntak av mynder og fugliser. Alt fra border collie til lapsk vallhund er jo helt ok liksom. Jeg anbefaler dere å lese en hundebok skrive en liste med raser som dere selv mener kan være aktuelle, så presentere lista her, så kan folk komme med sine erfaringer på rasen. Hvis det er schäfer dere egentlig vil ha, så syns jeg dere skal legge litt tid og jobb ned i det, så finnes det garantert et eksemplar som passer dere der ute et sted.

HVis folk synes det er en umulig oppgave, så er det bare å la være å svare :) Jeg spør bare om folk har lyst til å fortelle om sin hunderase, som kan passe innunder kravene, så kanskje det dukker opp raser vi ikke har tenkt på :) Og mange har jo svart :) Jeg synes det er dumt å gå glipp av raser bare fordi jeg ikke tenker på dem. Og bordercollie er ikke en aktuell rase, det er en rase som må ha mye hjernetrim. Vi er ikke intr i en rase som MÅ ha noe som helst ;).

Hvis noen kan fortelle oss hvordan jobb vi skal legge i det for å greie å finne en frisk schæfer med skikkelig bakpart, tro meg ,da skal vi gladelig bruke både tiden og jobben til det. Men helt ærlig er neppe det noe vi tør sjanse på igjen. Det blir for mye hjertesorg og utgifter og ubehag for hund.

Ang de belgiske rasene, så er schæfer den eneste av de *skarpe* rasene som er intr dessverre. Vi skal ikke ha brukshund sånn sett.

Tusen takk for alle svar, jeg skal titte innom alle raser som er nevnt og se nøye på dem. Ekstra takk til alle som har skreet utfyllende om sin hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo bare dra fram etnahunden da, siden jeg har den selv. Det største aberet med denne rasen, er jo at de fryser lett på vinteren. Dog, det er store individuelle forskjeller på hvor godt de tåler kulde, faren til hunden min var ingen frysepinne, mens Lundii, min etna, er en frysepinne uten like, mistrives i regnvær og er litt pinglete sånn sett. Det hjelper å slenge på et dekken og potesokker, eller om hun har noen å leke med(da "glemmer" hun at hun fryser), men å gå tur i kulde eller pøsregn, synes hun ikke noe om, egentlig. Da vil hun bare ut for å tisse, og så inn igjen.

Ellers synes jeg de passer ganske godt til kravene deres. De er mellomstore hunder, tispene er fra 42-46 cm med avvik til 50 cm, 8-10 kg, hannhundene er 46-50 cm, avvik til 52 cm, 10-12 kg. Lettlærte, lekne hunder, som nesten ikke krever noe som helst, men er med på absolutt alt! Jaktinstinktet er til stede, mer på enkelte individer enn på andre, Lundii stikker ikke på tur, hun holder seg innenfor synsvidde til enhver tid, og blir litt urolig hvis jeg plutselig blir "borte". (jeg har det med å gjemme meg bak en busk så snart hun ser vekk eller går rundt en sving, så hun faktisk må lete for å finne meg, fantastisk måte å få hunden til å holde seg i nærheten på) Hun jakter ikke på katter, som hun er vokst opp med, selv om hun kan halvveis løpe etter dem hvis de løper. Hun har likevel skikkelig jaktinstinkt på Lure Coursing-banen, der er hun i sitt ess! :ahappy:

Men de er lette å lære inn innkalling på, synes jeg. De jeg har møtt, og min egen, har iallefall god innkalling, ihvertfall hvis jeg har noe godt i lomma! :lol:

Tispa mi er liten, veldig liten, på nedre grense av standarden. Hun hadde nok vært en for liten hund etter deres smak, tror jeg. Men en stor tispe, eller en hannhund, hadde nok passet dere utmerket.

Det er lite sykdom på rasen. Faren til Lundii ble avlivet pga hjertet i en alder av 11 år, da hadde han hatt testikkelkreft i en alder av 10 år, og en kul på siden av brystkassen. Det finnes noe øyeproblemer, men alle de seriøse oppdretterne øyelyser sine hunder. Mange HD- og AA-røntger også, jeg har selv røntga min både foran og bak nå. Annet enn dette vet jeg ikke om særlig mye sykdom, det er en generelt frisk rase, selv om alt selvsagt KAN dukke opp.

Lundii er flott å ha med med hest, hun er utrolig rask og utholdende(pleier å være med på 1 times treningstur med travhest, hesten er svett før hunden begynner å pese), og hun er veldig oppmerksom, så hun går aldri i veien for hesten dersom hun går løs(utenom båndtvangen)

Regner nok med at dette kanskje blir en litt for "pinglete" rase for dere i forhold til kulde og regn(selv om jo alt kan tilvennes, hadde jeg vært gladere i å være ute i kulde og regn hadde sikkert hunden min også vært det), men nå vet dere iallefall litt om den. :ahappy:

Edit: La til et par bilder her :ahappy:

Ellers må jeg si at Berner Sennenhund høres ut som et godt alternativ for dere! Det er en rase jeg selv kunne tenkt meg når jeg får meg bil, dersom jeg noengang skal ha pelshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...