Gå til innhold
Hundesonen.no

en ny hund, men hvilken rase


Imrus

Recommended Posts

Hei :)

Jeg er ny på forumet, og tenkte å starte en post mens jeg leser rundt omkring på forumene :) Vi vurderer å kjøpe oss valp, og det er jo så mange flotte raser der ute, mange flere enn man selv er kjent med. Derfor tenkte jeg og starte en tråd hvor folk kanskje kan fortelle om sin rase, om den passer til *kravene* ,eller komme med anbefalninger på hvilke raser vi kan titte videre på. Vi ønsker å bruke tid å å finne rett rase, og vil derfor også se litt bredere på dette :)

Det vi ønsker er en hund som er middels stor eller stor (i utgangspunktet ikke helt små hunder men de er ikke utelukket) Det er en hund som kan trives som *hobbyhund* dvs turer i skog og mark, sammen folk eller også gjerne sammen hest, og lett dressurtrening. Vi er altså ikke på jakt etter en brukshund som trenger ekstra mye mentalt stimuli. Vi ønsker en hund med *normal energi*, altså ingen høyenergihund som blir veldig stresset eller urolig om den ikke får maks trening hver eneste dag. VI ønsker en hund uten ekstremt jaktinstinkt, som , etter å ha bli trent dit selvsagt, kan gå løs i skog og mark, uten å forsvinne etter alt av rådyr ;). Pelsen er ikke så viktig egentlig om er kort eller litt lengde på, litt pels er egentlig ønskelig, men ikke noe krav. Men hunder som må børstes to timer hver dag er ikke ønskelig, normal børsting holder. og aller helst en hund med pels og ikke hår, så den tåler skog og snø uten at alt blir med inn ;). Det er heller ikke ønskelig med hund som har ekstrem pels, hunden skal bo inne. En hund som mer lett og trene og ha med seg overalt, og som trives i familiesituasjon (forøvrig uten barn) framfor på ipobanen. En rase som ikke er kjent for alvorlige sykdommer.

Altså, VELDIG mange raser kommer under disse kravene, derfor vil jeg gjerne høre hva folk anbefaler oss og titte nærmere på. Vi har fra før erfaringer med Schæfere og huskier, så vi er ikke uerfarne med hund :)

Håper noen har lyst til å fortelle litt :)

edit for å legge til hva vi kan tilby en hund :)

To voksne mennesker som bor i enebolig med stor inngjerdet hage (glemte det, vi ønsker hund som fint kan være løs i hagen uten å hoppe ut :) ) Vi har hatt hund før og er vant med store hunder. Vi har ingen stor intr av å dra på dressurkurs og andre kurs med hund, vi vil ha hunden som en del av familien. Men synes det er morsomt med lett dressurtrening hjemme, litt sporttrening eller andre ting som hunden synes er gøy. altså lett hjernetrim. til familien hører også hester, men det er ikke noe must at hunden skal kunne være med på rideturer, da de fleste turer vil bli til fots. men supert om hund kan være med i foringssituasjoner, og på turer sammen med hest osv. Vi har arbeidstider som gjør at hunden ikke er veldig mye alene hjemme, og derfor også har mulighet til å være mye ute i hagen og kose seg. Den ene voksne har vokst opp med hund, den andre har ikke så mye erfaring med hund fra tidligere, men vi har hatt en hund sammen. Sistnevnte er hestemennesket, og er mer enn normalt opptatt av innlæringsteori og hvordan man best mulig lærer og kommuniserer. Vi kan tilby daglige turer, men ikke høyenergisk trening. VI føler det er viktig med en rase som normalt kan gå løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du skal ta en titt på retrieverne jeg. Jeg har selv en golden, og de passer godt til de kravene du stiller og til deres livsstil. Så lenge hunden får vært mye med dere, får mye fysisk trening og dere er flinke til aktivisere den mentalt er golden retriever/labrador retriever supert!

Når det gjelder jaktinstinkt kan det være mye av det. Det må dere være forbredt på. Innenfor golden retriever er dette veldig varierende. Jeg har selv en tispe som ikke kan gå løs i områder som er uoversiktlige eller som kan ha vilt/husdyr. Altså går hun i bånd store deler av tiden. Flere goldner jeg kjenner til bryr seg derimot ikke om andre dyr i det hele tatt.

Disse rasene sliter også med helseproblemer. Det er utbredt med HD/AA innenfor begge rasene, og golden har også problemer med øyesykdommer som katarakt, og det forekommer også ofte øreproblemer og eksem.

Labrador kjenner jeg ikke like godt til, så sykdomsbildet her kan kanskje noen andre svare for.

Om dere gjør et grundig forarbeid med å finne linjer og en oppdretter dere liker og stoler på kan dere få en flott hund som kommer til å gi dere masse positivt de neste 15 årene! :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange raser som kan passe til din beskrivelse - min egen rase inkludert.

Berner sennenhund er en rase som fortjener jevnlig god fysisk trening for å holde kroppen i god kondisjon og unngå slitasje- og belastningsplager på grunn av sin store størrelse. I tillegg er det en familiekjær og rolig rase, som trives på tur med "flokken sin" - den kan trekke, bære kløv, snørekjøre eller gå løs alt ettersom vær, føre, ønsker og behov.

Det er også en rase som har litt mellom ørene, så om en ønsker å trene litt så er det en veldig takknemlig rase å jobbe med - de liker å samarbeide med sin eier, men går ikke på veggen om det ikke skjer noe. Jeg trener selv både lydighet og spor med min berner, og konkurrerer fordi det motiverer meg i min trening og gir dermed hunden mer variert aktivisering. Jeg tror nok hun ikke bryr seg så mye om konkurransene, hehehe.

Jeg vet om flere som har hest og berner, og har med seg bernerne på tur med hesten - både på ridetur og på tur i kjerre.

En må selvfølgelig ta det rolig mens hunden er i oppvekst, og ikke overdrive mosjoneringen - men det gjelder alle raser. En går ikke Besseggen med en toårig menneskebaby heller.

Ja, det er sykdommer på berner sennenhund - men etter min erfaring er det sykdommer på alle raser. Min raseklubb har vært flinke til å kartlegge rasens helsebilde, finne statistikker og sette søkelyset på det i avlsarbeidet sitt. Resultatet er at mange tror berner er ekstremt mye mer utsatt for sykdom enn andre raser det er naturlig å sammenligne seg med. En rase blir ikke friskere av å ikke vite noe om levealder :aww:

Vi har knappe 25 prosent HD og AA på rasen - men mange raser har mer, inkludert schäferhund. Og halvparten av de med belastning på berner, har en C-grad (svak grad), som i de aller aller fleste tilfeller ikke har noen som helst betydning for hunden utover at den ikke får brukes i avl i henhold til våre avlsregler. Vi har selv hatt hund med C på hoftene, og ja, hun ble stiv i bakparten når hun ble gammel. Men hennes nevø som vi hadde, slet også med forkalkninger i bakparten de siste årene han levde, og han var frirøntget. Så gammelhundsplager må ikke nødvendigvis forveksles med generelle helseproblem på rasen.

Cirka hver tredje berner dør av kreft, men en må da også huske på at de kan dø seks måneder gammel eller 14 år gammel av kreft.

Nyresvikt er også et større problem på rasen.

Vi har en bøyg på rasen når den er fra fem til syv år, hvor en del faller fra. Men om de kommer seg gjennom den "krisealderen", kan de fint bli godt og vel gamle.

Vi har satt fokus på levealder i vår rase, og det slår litt tilbake - i forhold til ditt fokus på at du vil ha en rase uten kjente helseproblem. Hvordan vet en om en rase har helseproblem eller ei?

Som en kuriosa kan jeg jo ta med at på vår hovedspesial i pinsa deltok det 14 veteraner - det er ikke mange raser som kan skilte med så stor andel veteraner i ringen på sin spesial - bare for å skryte litt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dalmatiner, og kan anbefale den rasen.

Laid back inne, og fart når det trengs. Familiekjær og vennlig.

Kan dog trenge dekken på vinter for ikke å fryse (har ikke underull)

Fysiske plager på rasen er nyrestein, men ikke noe jeg selv har opplevd på dalmis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar så langt :) Veldig fint at dere skriver litt generelt om rasene :) ville bare kommentere denne :

Vi har satt fokus på levealder i vår rase, og det slår litt tilbake - i forhold til ditt fokus på at du vil ha en rase uten kjente helseproblem. Hvordan vet en om en rase har helseproblem eller ei?

Som du kanskje ser, så skrev jeg ikke en rase uten kjente helseproblem, men en rase som ikke er kjent for store helseproblemer. Det blir litt anderledes. En schæfer er foreksempel kjent for å ha mye atopi, immunsvikt, forintoleranse, det er veldig mange schæfere som har dette. Noen raser er kjent for at de ofte får problemer med øyne. Endel får rett og slett problemer pga utseendet sitt. . Vi har scfæfer som absolutt nr 1 rase, og aller helst ville vi nok ha det. Men erfaringer har vist oss, at det er veldig vanskelig og finne informasjon om syke schæfere, og vi vet det avles bevisst på schæfere med både allergier ,atopisk eksem, immunproblemer osv. Siden det er veldig utbredt, og også veldig vanskelig og finne informasjon om hundene faktisk er friske eller ikke (symtpomfri er ikke frisk i mine øyne) så utgår foreksempel schæfer som rase for ny hund, mest sannsynlig i allfall. Vi ønsker ingen ny syk hund, om vi kan greie å unngå det ...Noen raser har kjent trøbbel pga mye rynker, ører, øyne osv, og det er kjekt å få opplyst slike ting, så kan man veie fordeler og ulemper opp mot hverandre. At en stor rase har trøbbel med hofter og albuer foreksempel, er ikke noe problem, så lenge det er nøye med røntging og publisering av dette. de fleste store raser har trøbbel med dette. Raseklubbers intr for å opplyse om sykdomspregede linjer osv, vil også kanskje veie opp for slike ting. Altså, kjente helseproblemer gjør ikke nødvendigvis hunden utelukket, men graden av problem, og tilgjengelighet på problemet, er veldig vesentlig faktor.

Jeg tenkte å lage egne tråder etterpå om raser som virker intr, så man kanskje kan få litt ekstra info der ? Jeg visste ikke at det var såpass med problematikk på golden ... det har absolutt vært en rase som er intr, både golden og labrador ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du kanskje ser, så skrev jeg ikke en rase uten kjente helseproblem, men en rase som ikke er kjent for store helseproblemer. Det blir litt anderledes.

Da misforsto jeg deg, jeg trodde du ønsket en rase hvor en ikke hadde sykdom - og de finnes etter min erfaring ikke. For når alt kommer til alt, så blir de aller fleste hunder i Norge avlivet framfor å dø av seg selv, og de blir avlivet på grunn av en eller annen sykdom eller plage som gjør at det er det rette å la de få slippe (et privilegium hunder har, spør du meg, men så er jeg pro aktiv dødshjelp også). De viktige spørsmålene er hva slags livskvalitet har hunden, hvor mange år "stjeler" sykdommen, og hvor utbredt er den. Om "alle" i en slekt må avlives 10 år gamle på grunn av forkalkninger, er det etter min mening ikke et helseproblem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nei jeg tenker på kjente helseproblemer, som allergi/atopi/intoleranse, øyensykdommer, hjertesykdommer osv, som rasen er kjent for å ha , i en slik grad at det er stor fare for at man ender opp med en slik hund. Alle kan bli syke, det er klart :)

De viktige spørsmålene er hva slags livskvalitet har hunden, hvor mange år "stjeler" sykdommen, og hvor utbredt er den. Om "alle" i en slekt må avlives 10 år gamle på grunn av forkalkninger, er det etter min mening ikke et helseproblem.

det er sant. men det er et helseproblem om mange hunder blir 3-5 år gamle pga samme tingen inni samme rase, og slikt vil jeg gjerne opplyses om før jeg velger meg en rase :) Det er dessverre endel raser som har avlsrelaterte problemer. Mens mange andre raser har ikke noe spesielt å snakke om i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett på eurasier?

Min erfaring med rasen er at det er veldig behagelige hunder å ha i hus, så snart de er ferdig med unghundsperioden. Rasen krever ikkje mye, men er gjerne med på hva du enn finner på, om det er skogstur i flere timer, lydighetstrening, agility eller spor. HUndene liker å jobbe :) Vet om flere som har viltsporchampionat, og vet om flere som trener agility og lydighet. Det er stort sett heller ikkje noe problem å ha de løs, men enkelte individer kan ha jaktinnstinkt. Viktig å legge ett godt grunnlag når de er valper/unghunder, eurasier er en spisshund med til dels sterke meninger :whistle:

Til tross for mye pels, er det en lettstelt rase. Pelsen er selvrensende, og utenom røyteperiodene holder det med børsting 1-2ggr pr mnd. Må regne med litt oftere pelsstell frem til valpepelsen er skiftet ut.

Helse: Generelt er rasen veldig frisk, noe HD og patella, og det har begynt å dukke opp litt mer stoffskifteproblemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke peiling på hvorfor, men leonberger er det første som poppet inn i hodet mitt etter å ha lest innlegget ditt.

Det virker som en enkel og ganske ukomplisert rase, som ikke er avhengig av de helt store utfoldelsene men som kan være med i et aktivt liv også. De virker ikke å slite med de helt store helseplagene heller, ymse må man alltid regne med slik som Emma skriver.

Det halvraggete og bamsete utseendet er muligens av elsk/hat type. Jeg for min del tiltales av det og synes leonbergere er ganske fine å se på, men folk har jo veldig forskjellig smak.

Det største aberet er kanskje at de jo er store. Dermed er de også veldig sterke, og lydighet blir automatisk viktigere enn med en liten hund. Uansett hvilken rase dere ender opp med så vil jeg anbefale dere et valpekurs, det er udelt positivt både for hund og eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange svar!!

Eurasier har jeg ikke hørt om. *lese litt om dem*. Leonberger har jeg endel erfaring med fra en venninne, det er nydelige hunder, men føler det blir litt mer hund og pels enn det vi ønsker. Men godt forslag er det, har igrunn ikke noe negativt og si om dem. Vakre er de også, helt klart. Føler litt det samme med Berner sennen, de er nydelige, og er ikke fullt så store, men er ikke den pelsen veldig varm på sommerhalvåret ? Eller er det kanskje bare noe jeg innbilder meg ? Blir kanskje akkurat samme pelsen som golden osv ?

Spanieler har jeg veldig liten erfaring med ... eller null er vel mer korrekt. FOrtelle litt om dem ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange svar!

Eurasier har jeg ikke hørt om. *lese litt om dem*. Leonberger har jeg endel erfaring med fra en venninne, det er nydelige hunder, men føler det blir litt mer hund og pels enn det vi ønsker. Men godt forslag er det, har igrunn ikke noe negativt og si om dem. Vakre er de også, helt klart. Føler litt det samme med Berner sennen, de er nydelige, og er ikke fullt så store, men er ikke den pelsen veldig varm på sommerhalvåret ? Eller er det kanskje bare noe jeg innbilder meg ? Blir kanskje akkurat samme pelsen som golden osv ?

Spanieler har jeg veldig liten erfaring med ... eller null er vel mer korrekt. FOrtelle litt om dem ?

Send en PM til moderator Anette, kanskje? Hun har to av dem. Jeg kan egentlig mest om toller og de faller nok utenfor dine ønsker :D Bortsett fra utseende som kanskje er midt i blinken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med de belgiske schäferne da? Eller, de kalles vel ikke det, men belgere bare. Groenendal f.eks.? De kan kanskje være litt hyper og trenger sin mosjon, men likevel... dere har en svakhet for schäfere tydeligvis, og da er jo den helsvarte belgeren med lang pels et godt alternativ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasier har jeg ikke hørt om. *lese litt om dem*. Leonberger har jeg endel erfaring med fra en venninne, det er nydelige hunder, men føler det blir litt mer hund og pels enn det vi ønsker. Men godt forslag er det, har igrunn ikke noe negativt og si om dem. Vakre er de også, helt klart. Føler litt det samme med Berner sennen, de er nydelige, og er ikke fullt så store, men er ikke den pelsen veldig varm på sommerhalvåret ? Eller er det kanskje bare noe jeg innbilder meg ? Blir kanskje akkurat samme pelsen som golden osv ?

Ja, det kan bli varmt om sommeren for en berner - men jeg har sett enkelte barbere ned sin berner, og de får det enda varmere. Varmen går ikke like mye inn til huden, og pelsen beskytter kroppen noe.

Mange bernere røyter ned på sommeren, og løser problemet på den måten. Da har de dekkhårene til å beskytte seg noe, men slipper underullen som varmer.

Ellers er det en vanesak. Min berner er ikke flink til å håndtere varmen - fordi jeg ikke liker varmen, jeg holder meg inne til det blir skygge og kjøligere og mer behagelig å gå tur. Hadde jeg vært mer ute i all slags sol, hadde hunden også blitt mer vant til det og tålt mer.

Dette vil gjelde alle raser med underull, tenker jeg.

Det er også ganske avgrenset og krot periode på året det er så varmt at det eventuelt er noe problem. Er det 35 grader i skyggen kan en jo vurdere å dra til et vann i stedet for å jogge ei mil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Min første tanke var Finsk Lapphund - en rase som alltid er i upåklagelig humør, den er lettlært og liker å jobbe med eier, den har litt drifter dog ikke utover det den bør ha for å funke i hverdagen. Kan nok ha noe jaktlyst, men de jeg kjenner jakter mer på brødskiva til turgåere enn vilt, den trives svært godt med mye mosjon samtidig som den ikke dør av to dager i hagen. Den kan brukes til det meste, kløv, lett trekk/snørekjøring og er utholdende. Den har selvrensende pels og trenger svært lite pelsstell. En herlig rase som man blir i godt humør av.

aIMG_4881.jpg

Lapphund valp 4,5 uke gammel hann farge brun/tan

aIMG_9254.jpg

Tispe 1 år - farge Domino

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dette er jo i praksis umulig oppgave. ETter det du beskriver her, så kan dere i teorien ha de fleste raser kanskje med unntak av mynder og fugliser. Alt fra border collie til lapsk vallhund er jo helt ok liksom. Jeg anbefaler dere å lese en hundebok skrive en liste med raser som dere selv mener kan være aktuelle, så presentere lista her, så kan folk komme med sine erfaringer på rasen. Hvis det er schäfer dere egentlig vil ha, så syns jeg dere skal legge litt tid og jobb ned i det, så finnes det garantert et eksemplar som passer dere der ute et sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo i praksis umulig oppgave. ETter det du beskriver her, så kan dere i teorien ha de fleste raser kanskje med unntak av mynder og fugliser. Alt fra border collie til lapsk vallhund er jo helt ok liksom. Jeg anbefaler dere å lese en hundebok skrive en liste med raser som dere selv mener kan være aktuelle, så presentere lista her, så kan folk komme med sine erfaringer på rasen. Hvis det er schäfer dere egentlig vil ha, så syns jeg dere skal legge litt tid og jobb ned i det, så finnes det garantert et eksemplar som passer dere der ute et sted.

HVis folk synes det er en umulig oppgave, så er det bare å la være å svare :) Jeg spør bare om folk har lyst til å fortelle om sin hunderase, som kan passe innunder kravene, så kanskje det dukker opp raser vi ikke har tenkt på :) Og mange har jo svart :) Jeg synes det er dumt å gå glipp av raser bare fordi jeg ikke tenker på dem. Og bordercollie er ikke en aktuell rase, det er en rase som må ha mye hjernetrim. Vi er ikke intr i en rase som MÅ ha noe som helst ;).

Hvis noen kan fortelle oss hvordan jobb vi skal legge i det for å greie å finne en frisk schæfer med skikkelig bakpart, tro meg ,da skal vi gladelig bruke både tiden og jobben til det. Men helt ærlig er neppe det noe vi tør sjanse på igjen. Det blir for mye hjertesorg og utgifter og ubehag for hund.

Ang de belgiske rasene, så er schæfer den eneste av de *skarpe* rasene som er intr dessverre. Vi skal ikke ha brukshund sånn sett.

Tusen takk for alle svar, jeg skal titte innom alle raser som er nevnt og se nøye på dem. Ekstra takk til alle som har skreet utfyllende om sin hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo bare dra fram etnahunden da, siden jeg har den selv. Det største aberet med denne rasen, er jo at de fryser lett på vinteren. Dog, det er store individuelle forskjeller på hvor godt de tåler kulde, faren til hunden min var ingen frysepinne, mens Lundii, min etna, er en frysepinne uten like, mistrives i regnvær og er litt pinglete sånn sett. Det hjelper å slenge på et dekken og potesokker, eller om hun har noen å leke med(da "glemmer" hun at hun fryser), men å gå tur i kulde eller pøsregn, synes hun ikke noe om, egentlig. Da vil hun bare ut for å tisse, og så inn igjen.

Ellers synes jeg de passer ganske godt til kravene deres. De er mellomstore hunder, tispene er fra 42-46 cm med avvik til 50 cm, 8-10 kg, hannhundene er 46-50 cm, avvik til 52 cm, 10-12 kg. Lettlærte, lekne hunder, som nesten ikke krever noe som helst, men er med på absolutt alt! Jaktinstinktet er til stede, mer på enkelte individer enn på andre, Lundii stikker ikke på tur, hun holder seg innenfor synsvidde til enhver tid, og blir litt urolig hvis jeg plutselig blir "borte". (jeg har det med å gjemme meg bak en busk så snart hun ser vekk eller går rundt en sving, så hun faktisk må lete for å finne meg, fantastisk måte å få hunden til å holde seg i nærheten på) Hun jakter ikke på katter, som hun er vokst opp med, selv om hun kan halvveis løpe etter dem hvis de løper. Hun har likevel skikkelig jaktinstinkt på Lure Coursing-banen, der er hun i sitt ess! :ahappy:

Men de er lette å lære inn innkalling på, synes jeg. De jeg har møtt, og min egen, har iallefall god innkalling, ihvertfall hvis jeg har noe godt i lomma! :lol:

Tispa mi er liten, veldig liten, på nedre grense av standarden. Hun hadde nok vært en for liten hund etter deres smak, tror jeg. Men en stor tispe, eller en hannhund, hadde nok passet dere utmerket.

Det er lite sykdom på rasen. Faren til Lundii ble avlivet pga hjertet i en alder av 11 år, da hadde han hatt testikkelkreft i en alder av 10 år, og en kul på siden av brystkassen. Det finnes noe øyeproblemer, men alle de seriøse oppdretterne øyelyser sine hunder. Mange HD- og AA-røntger også, jeg har selv røntga min både foran og bak nå. Annet enn dette vet jeg ikke om særlig mye sykdom, det er en generelt frisk rase, selv om alt selvsagt KAN dukke opp.

Lundii er flott å ha med med hest, hun er utrolig rask og utholdende(pleier å være med på 1 times treningstur med travhest, hesten er svett før hunden begynner å pese), og hun er veldig oppmerksom, så hun går aldri i veien for hesten dersom hun går løs(utenom båndtvangen)

Regner nok med at dette kanskje blir en litt for "pinglete" rase for dere i forhold til kulde og regn(selv om jo alt kan tilvennes, hadde jeg vært gladere i å være ute i kulde og regn hadde sikkert hunden min også vært det), men nå vet dere iallefall litt om den. :ahappy:

Edit: La til et par bilder her :ahappy:

Ellers må jeg si at Berner Sennenhund høres ut som et godt alternativ for dere! Det er en rase jeg selv kunne tenkt meg når jeg får meg bil, dersom jeg noengang skal ha pelshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...