Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil dere anbefale å la en valp sove i bur om natten?


Timian

Recommended Posts

Blir snart hundeeier og forberedelsene både mentalt og innkjøpsmessig er godt i gang, men er fortsatt endel jeg er usikker på.

Hos oppdretter er visstnok flere av hundene vandt til å være i bur om natten og jeg lurer på om dette er å anbefale?

Jeg vet at det er mange meninger ang dette, og er ikke ute etter debatten men evt nytteverdien for eier og hund.

Jeg har egentlig aldri vært noe for å stenge hunder inn i bur, men kan jo selvfølgelig se at det kan spare eier for endel morgenopprydninger. Både med tanke på det at de fleste hunder ikke tisser i soveplassen sin, men også pga hva den kan finne på av hyss når eieren sover :innocent:

Om jeg skulle valgt å la hunden sove i bur, vil jeg selvfølgelig stå opp flere ganger om natten for å slippe den ut for å gå på do (noe jeg vil gjøre uansett hvordan den sover om natten).

Det ville heller ikke vært en varig løsning, men frem til han har vendt seg til å bo her og vi har blitt kjent med hverandre.

Så...Er det noen med erfaringer og meninger om dette? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 508
  • Created
  • Siste svar

For å gi deg et noen innspill:

1) At valpen sover i bur om natten hos oppdretter betyr ingenting i praksis. Der får den sove sammen med søsken og sover derfor ikke alene. At det tilfeldigvis er inni et bur, merker jo ikke den. Du vil med 99 % sannsynlighet erfare at når den kommer hjem til deg vil den aldeles ikke sove alene i bur om natten.

2) Å bruke bur for å slippe å tørke opp, er og blir bare forkastelig. Synd at valper ikke er født med vaskebøtte og klut. I valpetiden skal man være innstilt på at det blir mye vaskebøtte og klut. Valper blir husrene når de er modne for det fysisk/psykisk. Når de er små har de absolutt ingen styring, hvor mye man enn har dem i bur så går ikke prosessen noe fortere av den grunn. Jeg har aldri stresset med husrenhet, bare luftet ofte, og de er nå blitt husrene allikevel.

3)Valpen kan finne på mye hyss, da rydder man bort alt som den ikke skal ødelegge, fjerner tepper, løse ledninger så langt man kan etc smører tabasco på resten eller beskytter med kompostbinge-grinder (billige å kjøpe hos Biltema).

Man sover sammen med valpen til den er trygg. Sørg for at det rommet er så valpesikkert som mulig. Og kaver den rundt om natten, så våkner du vel av det? Mange ligger ved siden av valpen og valpen sover i egen hundeseng/egen plass, andre, meg selv inkludert, har valpen i sengen om natten/alternativt latt den sove sammen med meg på madrass. Små valper sover så uendelig mye bedre når de får sove inntil/sammen med noen (ikke så rart det da, de blir tatt fra mor og søsken til nytt sted, og er fremdeles helt avhengige av trygghet). Når de sover så sover jo kroppen også og det blir ikke så mange uhell inne om natten. Når de blir eldre kan man vende dem til annen soveplass, for stortsett vil de ikke sove i seng senere - det blir for varmt for dem simpelthen. Og bare for å ha sagt det - jeg har opp gjennom årene vært gjennom 7 valpetider (er på hund 6 og 7 nå).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du ikke vil ha noen diskusjon, blir det vanskelig med råd. Diskusjonene kommer jo gjerne, når vi har ulike meninger om hva som er gode råd. Men siden ingen har sagt noe, bortsett fra Emma som klokt nok henviser deg til tidligere tråder, kan jeg si nei, nei og atter nei. Valpen trenger deg og din trygghet om natten, ikke et bur :) Lykke til.

Edit: Tonje vant, men siden vi er enige, diskuterer vi fremdeles ikke :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ein skal vere forsiktig med å nemne bur her på forumet, som du ser om du søkjer litt i eldre tråder.

Til spørsmålet: Ein hund lir ikkje om han søv i bur, så lenge buret er stort nok, og du venner hunden til det på rett måte (masse godbitar og positivitet i buret). Det forutset òg sjølvsagt at du tek hunden ut så ofte som naudsynt, og ikkje brukar buret som "oppbevaringsplass" fordi du vil vere i fred.

Med desse forutsetningane for eit greit burbruk, kan ikkje eg sjå det store behovet, då hunden din truleg vil oppføre seg like greit og bli (omtrent) like fort husrein om du gjer det same når han er laus.

Det vi gjorde var å rydde eit rom fullstendig, og kun ha hundeleiker / hundeting og vatn / mat der. Der var han om natta. Då lærte han òg at dette var soverommet, her går ein ikkje på do. Derifrå var det kort veg til å lære at resten av huset var likestilt :). (han var ikkje 100% husrein før han nærma seg 5 månader, så ikkje ver utolmodig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig aldri vært noe for å stenge hunder inn i bur,

Det synes jeg er en god tanke som du godt kan fortsette med :).

Jeg har aldri hatt mine valper i bur, de har fått lov til å sove akkurat der de har ønsket, og jeg har hatt soverommet åpent og tilgjengelig om DET har vært ønskeplassen. De har også fått komme opp i senga om de har villet det. Jeg har aldri hatt trøbbel med at valpene har herpet rundt om natta - om natta sover man slik resten av flokken gjør :). Jeg har til og med vært så lat at jeg ikke har vært oppe noe særlig om natta med valpene heller - jeg har hatt aviser framme som de har tisset på ved behov, og har heller tatt den vasken om morgenen om det har kommet dammer på gulvet.

Jeg tror folk får problemer med valpene sine nettopp fordi de stresser så mye med dette å holde seg om natta. Jeg ville ikke laget noen rutiner på å opp om natta og forstyrre søvnmønsteret til valpen. Som TOnjeM sier: valpene blir stuerene når de er fysisk og mentalt klare for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar og innspill :)

Som nevnt i første innlegg er jeg i utgangspunktet imot bur, men ble plutselig usikker da jeg snakket med oppdretter.

Hun spurte meg hvor jeg hadde tenkt å la hunden sove og jeg svarte som sant var at jeg hadde tenkt å la den få en seng på soverommet og at jeg i begynnelsen skulle sove på madrass ved siden av ham. Dette både for at jeg raskt skal merke dersom han blir urolig og også for at han da skal få muligheten til å krype inntill meg dersom han ønsker det.

Og det var da hun nevnte at noen av hundene hennes sov i bur om natten og at det kunne være greit for min hund også.

Det er ikke dermed sagt at jeg kommer til å gjøre som hun foreslo, men ble bare litt usikker på om mine tanker og meninger var basert ut fra følelser om hvordan hunden bør ha det og ikke hva som var best for hunden.

Jeg regner ikke med at valpen vil bli husren den første uken akkurat, så tanken med bur var ikke for å spare meg arbeid i den forstand. Jeg er klar over at dette kan ta tid og vil ikke bruke bur for å gi meg selv en pause. Dette var kun et spørsmål ang hvordan natten skulle tilbringes ;)

Målet mitt er å få en glad og fornøyd hund :)

Og jeg føler nå at tanken min om å ikke ha hund i bur er riktig :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan nevne at Amiga måtte vi ha 4 netter i bur, forste uken lå hun på gulvet med teppe og åpent bur og grinder men lille amiga fant det for godt å sove så hun herjet,hun vekte meg for å holde meg våken,hun klarte å finne sprekker å presse seg under senga.hun sovnet jo selvfølgelig når vi sto opp,for hun var jo sliten.. etter en uke var vi ganske utslitte og oppdretter sa at hun er såpass sterk i psyken,putt hun i et bur i et annet rom,dekk til og legg dere!

forste dag skrek hun 20 min,andre 10,tredje 5, og siste dag var det helt knyst. Etter det har hun sovet løs på soverommet vårt og i senga. hun måtte rett å slett lære å sove om natta,så vi brukte buret som treningsverktoy.

Jeg kunne aldri gjort dette med borderen vår eller kelpien fordi de er så myke,men Amiga er veldig sterk i corgi vilja.

Nå til daglig bruker vi bare bur på stevner/utstillinger og i bil,og alle sover søtt.

med vår bc sov vi på madrass i gangen til hun ble trygg.

neste hund tror jeg går bare rett i senga og håper den også ikke må lære å sove :-p

lykke til,tror valpen vil få dey helt fint,jeg begynte iallefall å sove lett i valpeperioden og merket fort om hun måtte ut.

Og litt off topic jeg ble nesten sint i dyrebutikken igår,folk kom med valper og ble lempet bur etter seg,hunden kunne ikke leve uten bur,kjente jeg ble skikkelig oppgitt over at det nesten går automatikk i valp trenger bur. valpesikre rom er så vanskelig vistnok :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun spurte meg hvor jeg hadde tenkt å la hunden sove og jeg svarte som sant var at jeg hadde tenkt å la den få en seng på soverommet og at jeg i begynnelsen skulle sove på madrass ved siden av ham. Dette både for at jeg raskt skal merke dersom han blir urolig og også for at han da skal få muligheten til å krype inntill meg dersom han ønsker det.

Dette høres ut som en god plan :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bur er for Bil...

Bur inne finnes det ingen gode forklaringer på, annet en å slippe å vaske, slippe å se hunden, slippe å rydde, slippe å ditt, slippe å datt...

Som bunner ned i noe som ser ut som enten latskap, eller at man ikke egentlig ønsker å ta den fulle jobben med å ha hund på godt & vondt...

Om man har en hund som liker å gjemme seg under soffaen eller andre "huler" for å få fred og sove, så kan man jo prøve å sette inn et bur å dekke det til så det blir en hule, hvor man da, tar av døren.

Da står buret der for hunden bekvemelighet, ikke som en måte å stue den bort.

Tror du har en fin oppfatning av hva bur er godt for jeg, gjør som du føler er det beste for deg og hunden.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange fine innspill :)

Ja, kan jo ha i bakhodet å evt bruke bilburet til treningsverktøy som du nevner Anette&Amiga, dersom det skulle vise seg at han ikke klarer å falle til ro her.

Men blir nok mest sannsynlig ikke bur inne på oss :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du har en fornuftig plan!

Må innrømme at jeg som Siri, jeg har heller ikke giddet lufte eller ta ut valpen på natten.. et par aviser på gulvet der man er og litt årvåkenhet hvor man setter føttene om morgenen, synes jeg er langt å foretrekke for innlæring av nattesøvn (noen valper blir grassalt våkne og livate av å bli luftet ute om natten - det er hassle det!). Og jeg har definitivt prioritert nattesøvn over husrenhet som allikevel kommer når den kommer.

Også en ting til, små valper er ofte litt engstelige for å gjøre fra seg ute - de synes det er langt bedre å gjøre fra seg inne hvor det er trygt. Det er nok litt instinktivt det, at man ikke skal avsløre for potensielle farer hvor man befinner seg når man er så liten og forsvarsløs. Så det er derfor lurt å lufte dem ute på samme plassen, helst i nærheten av huset, sånn til å begynne med slik at den utvikler trygghet for den plassen også. Alt dette går relativt fort over altså (når de 3-4 mnd har man faktisk glemt det fenomenet), men greit å ha i bakhodet når man får valpen.

Hvor gammel er han når dere får han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm...aktiv om natten har jeg ikke lyst at han skal være.. :whistle:

Ikke mer enn det han evt i utgangspunktet er i hvert fall :)

Takk for tips :thumbs:

Så det er viktig å skille på dotrening og miljøtrening?

Jeg skjønner jo selvfølgelig at han må få lov til å gå på do når vi miljøtrener altså :P

Men jobbe med å bli kjent med hagen og luktene i bilen de første ukene?

Slik at han får "sitt" domene og kan lettere føle seg trygg på å gå på do der?

Han blir 8 uker i morgen :wub:

Og vi henter ham i begynnelsen av neste uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vil anbefale bur, eller for å si det på en annen måte: jeg ser ikke noen grunn til å anbefale å IKKE bruke bur.

Vi har akkurat fått en valp, og han sover i bur om natten. Det har han gjort fra dag 1. Den andre hunden vår ligger ikke i bur, men ved siden av på sin plass.

Valpen holder seg i buret sitt, og venter med å tisse og bæsje til han blir sluppet ut. Han sover også hele natten (ikke vår fortjeneste da, han bare gjør det). Når vi er på jobb, så er det liten fare for at han skal skade seg ved å velte ting over seg, eller tygge på ledninger etc.

I buret har jeg vann og tyggeleke.

Valpen trives godt i buret, og faller raskt til ro for natten (eller når vi er på jobb). På arbeidsdager er vi hjemme 1-2 ggr for å slippe han ut for å gjøre fra seg, samt for å få løpt og lekt litt. Når han da må i bur igjen, så er det ingen protester, og han legger seg ned for å sove.

Vi har brukt bur til alle våre hunder i starten, og har bare positiv erfaring med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp - jeg vil bruke bur på valper jeg anser passende til bur.

Bur er en vurderingssak. Man må se an valpen og din hverdag.

En riktig sammensatt valp blir ikke ødelagt av burbruk om natten i en periode på noen måneder. Det kan tvert i mot være et effektivt og korrekt hjelpemiddel for deg og valpen din i oppveksten. Det er ikke det torturredskapet noen fanatister prøver å fremme det som, men de om det.

Artig å se at de som "bare er i mot" burbruk uten å se nyanser på det gjerne er de samme som f.eks "bare er i mot flexiline fordi", uten å se an personen bak lina. Gjerne de samme menneskene som "ikke kan ta i hunden" fordi man da har vært dyremishandler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vil anbefale bur, eller for å si det på en annen måte: jeg ser ikke noen grunn til å anbefale å IKKE bruke bur.

Vi har akkurat fått en valp, og han sover i bur om natten. Det har han gjort fra dag 1. Den andre hunden vår ligger ikke i bur, men ved siden av på sin plass.

Valpen holder seg i buret sitt, og venter med å tisse og bæsje til han blir sluppet ut. Han sover også hele natten (ikke vår fortjeneste da, han bare gjør det). Når vi er på jobb, så er det liten fare for at han skal skade seg ved å velte ting over seg, eller tygge på ledninger etc.

I buret har jeg vann og tyggeleke.

Valpen trives godt i buret, og faller raskt til ro for natten (eller når vi er på jobb). På arbeidsdager er vi hjemme 1-2 ggr for å slippe han ut for å gjøre fra seg, samt for å få løpt og lekt litt. Når han da må i bur igjen, så er det ingen protester, og han legger seg ned for å sove.

Vi har brukt bur til alle våre hunder i starten, og har bare positiv erfaring med det.

Er du snill å fortelle meg hvordan valpen viser at den "trives godt i buret"?

(Selv om en hund har resignert og ikke protesterer når man stenger burdøra og går, så betyr ikke det at den synes buret er det beste stedet i verden å oppholde seg.

Jepp - jeg vil bruke bur på valper jeg anser passende til bur.

Bur er en vurderingssak. Man må se an valpen og din hverdag.

En riktig sammensatt valp blir ikke ødelagt av burbruk om natten i en periode på noen måneder. Det kan tvert i mot være et effektivt og korrekt hjelpemiddel for deg og valpen din i oppveksten. Det er ikke det torturredskapet noen fanatister prøver å fremme det som, men de om det.

Artig å se at de som "bare er i mot" burbruk uten å se nyanser på det gjerne er de samme som f.eks "bare er i mot flexiline fordi", uten å se an personen bak lina. Gjerne de samme menneskene som "ikke kan ta i hunden" fordi man da har vært dyremishandler.

Torturredskap eller ei - bur er ganske enkelt en lettvint løsning for folk som ikke har de ressursene som trengs for å oppdra en valp på normalt vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er normalt vis? Hvor er regelboka du referer til?

Oppdrar du en hard Hollandsk Gjeterhund/Malinois på samme måte som du oppdrar en myk Cavalier King Charles Spaniel?

På samme vis finnes det hunder som det fungerer å bruke bur på, og noen som ikke kan brukes bur på.

Hvorfor skal man IKKE kunne bruke en metode som er enkel for både hund og eier? Når hunden i seg selv ikke synes det er galt, skal jeg la meg påvirke av at noen i Norges land mener det jeg gjør er galt? På hvilket grunnlag kan noen på Nordkapp mene at hunden min har det vondt i Lindesnes? Eller noen oppe i Longyearbyen si at jeg er veik som ikke tør å la bikkja mi stå i kennel i Trondheim? Det er kun en selv som kjenner bikkja si.

På lik linje som at noen tror flexiline er roten til alt vondt "uansett hva" - så storkoser jeg og hundene oss med flexilina. Ingen av oss har vondt, og ingen av oss påfører andre noe vondt. Ser jeg at hundene ikke trives, så gjør jeg noe med det. Ser jeg valpen/bikkja ikke trives i bur, så gjør jeg noe med det. Rakettforskning? Næh ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er normalt vis? Hvor er regelboka du referer til?

Jeg refererer ikke til noen "regelbok" -jeg henviser til sunt folkevett, hunders og mennesker tusenårige sameksistens og -liv, empati, kunnskap og innsikt.

Oppdrar du en hard Hollandsk Gjeterhund/Malinois på samme måte som du oppdrar en myk Cavalier King Charles Spaniel?

Hva har oppdragelse med bur å gjøre?

På samme vis finnes det hunder som det fungerer å bruke bur på, og noen som ikke kan brukes bur på.

Det "fungerer" å bruke bur på en hvilket som helst hund - driver man bare på lenge nok vil samtlige på et eller annet tidspunkt resignere og finne seg i å være der.

Hvorfor skal man IKKE kunne bruke en metode som er enkel for både hund og eier?

Bur er ingen "metode" - det er et redskap enkelt velger å bruke i heimen for å gjøre livet lettere for seg selv.

Når hunden i seg selv ikke synes det er galt,

Øhhh - og du vet at hunden ikke "synes det er galt" fordi dere har hatt en lang og dypsindig samtale om emnet?

skal jeg la meg påvirke av at noen i Norges land mener det jeg gjør er galt?

Selvsagt skal du det - og så kan du la deg påvirke av det faktum at burbruk er ulovlig i Sverige, at det begrenser hundens bevegelsesfrihet og -behov, at det tvinger hunder til å holde seg lenger enn de er skapt til, og at om de ikke klarer det likevel, så blir de tvunget til å ligge i sitt eget piss og avføring, at det har skjedd en lang rekke skader og at hunder har dødd som følge av det.

På hvilket grunnlag kan noen på Nordkapp mene at hunden min har det vondt i Lindesnes? Eller noen oppe i Longyearbyen si at jeg er veik som ikke tør å la bikkja mi stå i kennel i Trondheim? Det er kun en selv som kjenner bikkja si.

Tja, de færreste av oss mener vel at sunt vett og empati er geografisk betinget?

På lik linje som at noen tror flexiline er roten til alt vondt "uansett hva" - så storkoser jeg og hundene oss med flexilina. Ingen av oss har vondt, og ingen av oss påfører andre noe vondt. Ser jeg at hundene ikke trives, så gjør jeg noe med det. Ser jeg valpen/bikkja ikke trives i bur, så gjør jeg noe med det. Rakettforskning? Næh ;)

Og hvis valpen din hadde stortrivdes så intenst i buret sitt, så hadde du vel neppe behøvd å lukke burdøra. Rocket science? Næh :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vil anbefale bur, eller for å si det på en annen måte: jeg ser ikke noen grunn til å anbefale å IKKE bruke bur.

Her har du en: Hunder er ikke burdyr.

Her har du enda en: Hunder er dyr med egenverdi, og de har krav på å bli behandlet godt.

Og en tredje: Fra Lov om dyrevelferd § 23:

"Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel."

Han sover også hele natten (ikke vår fortjeneste da, han bare gjør det).

Om "han bare gjør det", kan du ikke bare åpne døra?

Valpen trives godt i buret, og faller raskt til ro for natten (eller når vi er på jobb). På arbeidsdager er vi hjemme 1-2 ggr for å slippe han ut for å gjøre fra seg, samt for å få løpt og lekt litt. Når han da må i bur igjen, så er det ingen protester, og han legger seg ned for å sove.

Han er i bur på natten og mens dere er på jobb? Så, om jeg går utifra at dere sover åtte timer på natta og jobber åtte timer hver dag, så tilbringer hunden din nesten 2/3 av livet sitt i bur? Og du har ingen betenkeligheter med dette?

Selv med tisseturer på hverdagene og aktive helger er det mange timer hunden din må tilbringe uten et minimumskrav av bevegelsesfrihet. Helt ærlig, jeg mener det er i strid med vårt lovverk om dyrevelferd.

***

Seriøst. Det er pokker meg en systematisk indoktrinering av burbruk i dette landet. Jeg gremmes ved å måtte si at jeg har vært der selv en gang. Med min første hund som dessverre tilbrakte natt og arbeidsdag i bur sine første fem måneder av livet. Noe så forbanna ufortjent. Jeg er glad trådstarter har noe som jeg manglet da, nemlig folk med vett som tør å informere henne.

Ved å ha lært av mine feil har jeg innsett hvilket overtramp slik utstrakt burbruk faktisk er. Det føles det som en plikt å forsøke å bryte dette mønsteret hvor det er blitt normen at hunder tilbringer over halvparten av sitt liv innestengt i et bur. Tar man et skritt tilbake og faktisk ser på situasjonen blir det klart som solen, det er en skam.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...