Gå til innhold
Hundesonen.no

Besseggen


Recommended Posts

Jeg skal snart gå besseggen med tuppa mi. Har lest litt rundtomkring, både her på forumet og på andre sider, og ser noen anbefaler potesokker til hunden. Jeg skal selvfølgelig ta med noen, i tilfelle skader, men er det virkelig nødvendig å ha de på underveis? Jeg vil si potene til Aïda er relativ godt herdet siden vi sykler en del på asfalt. Holder det kun med litt potefett? Jeg vil gjerne ha erfaring fra dere som har gått der selv med hund! Brukte dere sokker på hunden eller ikke? Dere som brukte det: hvilken type brukte dere? Og til dere som ikke brukte det, hvordan var potene etter turen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke gått Besseggen med hund, men har gått mye med hund i fjellet, året rundt. Har ikke med potesokker, og bruker ikke potefett. Kun en eneste gang har en av hundene blitt sårbent. Det var etter en uvanlig lang tur, som gikk i terreng med mye mye sten, som slet mye på potene. Dette var dessuten om høsten, slik at hunden løp løs hele dagen, ergo større slitasje. Du kan godt ta med potesokker i tilfelle, men ser ingen grunn til å bruke det med mindre mindre du ser at hunden blir sårbent underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg spurt noen i huset som faktisk har gått Besseggen. :lol: Konklusjonen var at turen slett ikke var så fryktelig lang, og selv om det var mye sten, så var det ikke nødvendig med potesokker. Men om du er usikker, så er det vel bare å ta med potesokkene i sekken, og ta dem på hvis behovet skulle være der? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka gikk Besseggen sånn ved 10mnd alder, det gikk helt fint. Uten potesokker eller andre hjelpemidler, Chico var forøvrig også med.

Trengte ikke akkurat å hjelpe henne så mye, men på klatredelen var det endel mennesker å "kø" altså det var ikke bare å ha slapp line å la henne gjøre ting selv, jeg måtte kontrollere henne så hun ikke surret seg inn i andre osv.

Flott tur! Og min lille miniatyrhund trengte bare to timers søvn etterpå før det var full guffe i henne igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Måtte dere hjelpe hundene mye?

Nei, vi hjalp dem ikke i det hele tatt, men det var topptrente jakthunder. Mulig det er nødvendig med hjelp på mindre hunder. Noen steder var det ganske bratt, så da hadde vi dem stramt i båndet, tilfelle dem skulle vippe, skli osv.

Men jeg synes turen gikk uproblematisk med hund! :) Bare spør om du lurer på noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer å gå Besseggen i sommer med Amigo. Han er godt trent så jeg regner ikke med at det blir noen problemer i forhold til såre poter osv.

Men har litt spørsmål rundt selve turen (vet ingenting fra før). Hvor er det best å gå fra og hvor lang tid tar turen? Går man opp og ned samme vei eller fortsetter man til andre siden og tar båt/tog/bil tilbake til utgangspunktet?

Er det så smalt at man risikerer å havne utfor? Jeg har ikke høydeskrekk men tenker på en bikkje i bånd og så møter vi køen på vei opp eller ned.

Hva slags terreng? Jeg er i god form men jeg er også ryggoperert og har mine stunder der med stivhet og smerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer å gå Besseggen i sommer med Amigo. Han er godt trent så jeg regner ikke med at det blir noen problemer i forhold til såre poter osv.

Men har litt spørsmål rundt selve turen (vet ingenting fra før). Hvor er det best å gå fra og hvor lang tid tar turen? Går man opp og ned samme vei eller fortsetter man til andre siden og tar båt/tog/bil tilbake til utgangspunktet?

Er det så smalt at man risikerer å havne utfor? Jeg har ikke høydeskrekk men tenker på en bikkje i bånd og så møter vi køen på vei opp eller ned.

Hva slags terreng? Jeg er i god form men jeg er også ryggoperert og har mine stunder der med stivhet og smerte.

Vi tok båten fra Gjendesheim over til Memurubu, og gikk tilbake til Gjendesheim, hvor vi parkerte bilen :) Man kan også gå fra Gjendesheim, men da må man gå ned den bratte skråningen, og jeg vil tro det er bedre å gå opp der, enn ned! Da tar man båten tilbake.

Mener vi brukte 5 timer? Husker ikke helt. Turen skal ta mellom 5-7 timer ca.

Det er smalt på eggen, men det var ikke kjempe skummelt for å falle utenfor. Men vil tro det er mulig :P Noen steder smalere enn andre, men man må bare være forsiktig og ta seg god tid :)

Det er vel mest stein hele veien :) Små og store. Mye opp på begynnelsen før det flater ut, og er nedover på slutten :) På slutten er det vel mer gress, busker, jord, og ikke så mye stein.

http://www.besseggen.net/turer/besseggenturen.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for flere svar :lol: Aïda er godt trent, så er ikke redd for det, men med tanke på høyden kan det jo hende jeg må hjelpe henne på de høyeste hoppene :) Da baserer jeg meg på å gå uten sokker, men bare ha med i tilfellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk over der i fjor sommer/høst. Siste båten før det stengte for sesongen. Hadde med en liten sheltie, byvant liten sak. Selve vandringen fra memurubu og oppover gikk greit uten noen problemer i heletatt, men fra toppen av klatreområdet (hvor han måtte ha hjelp til tider, steder ikke engang jeg kom opp uten hjelp :getlost: ) og innover mot toppen og ned igjen var det MYE småstein og sårt for små sheltiepoter å gå på, han måtte bæres i store områder over der for han la seg rett og slett ned pga såre poter.

Etter vi kom hjem ble det potefett hos meg og minimalt med gåing på asfalt o.l. når han kom hjem til oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenker at det er bedre å ha på potesokker for å forebygge skader heller enn å vente til skaden er ett faktum å riskikere å måtte bære hunden store deler av turen.

Bessegen er stein, stein, stein, stein - store, små, runde, skarpe - dritalt for hundepoter rett og slett. En ok tur, men jeg ville nok valgt å gå den uten hund jeg da - det finnes hyggeligere "hundeturer" å gå enn Besseggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har gått over besseggen med en flat en gang og med to vorsteh og en flat en anne gang ingen av dem ble sårbeinte. Så ikke på turen som noe som helst problematisk. Hadde ikke problemer med å komme meg fram noen steder heller. Eneste jeg gjorde. Jeg tok en dagstur sekk og sendte den store tur sekken med båten så jeg hadde en lettere sekk. Hundene var san ca normalt oppdratt. Syntes det ikke var så mye stein heller.Det er så klart fjell på den ene siden da og ser man veldig stort på det så kan det jo gå under stein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ok tur, men jeg ville nok valgt å gå den uten hund jeg da - det finnes hyggeligere "hundeturer" å gå enn Besseggen.

Nå tenkte ikke jeg at jeg skulle finne en fin tur for meg og hunden - og så ble det besseggen. Jeg ble invitert med, og når jeg først skal gå tur - så går jeg ikke uten hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi gått Besseggen :D Og det gikk kjempebra! Vi var nesten helt alene der, møtte kanskje 3 grupper med mennesker som gikk motsatt vei, og 2 jenter som gikk samme vei. Ellers hadde vi fjellet for oss selv, så herlig :) Sannsynligvis en kombinasjon av tidlig sesong + sen start (vi begynte kl 15) + tåkete vær. Dessverre var det mye tåke, så vi gikk glipp av mye utsikt :hmm:

Steinete var det! Men jeg syns ikke at det var så mye skarpe stener... Aïda løp foran hele tiden, var et par steder på det bratteste at hun trengte litt hjelp. Hun ble ikke sårbeint :ahappy: Bilder kommer vel i løpet av morgendagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler å overnatte på Valdresflya vandehjem! Der er det tillatt med hunder på alle rom, og betjeningen er kjempehyggelig :) På Gjendesheim har de bare et par hundevenlige rom, og de er ofte booket lang tid i forveien. Valdresflya ligger 10 min før man kommer til Gjendesheim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...