Gå til innhold
Hundesonen.no

Besseggen


Recommended Posts

Jeg skal snart gå besseggen med tuppa mi. Har lest litt rundtomkring, både her på forumet og på andre sider, og ser noen anbefaler potesokker til hunden. Jeg skal selvfølgelig ta med noen, i tilfelle skader, men er det virkelig nødvendig å ha de på underveis? Jeg vil si potene til Aïda er relativ godt herdet siden vi sykler en del på asfalt. Holder det kun med litt potefett? Jeg vil gjerne ha erfaring fra dere som har gått der selv med hund! Brukte dere sokker på hunden eller ikke? Dere som brukte det: hvilken type brukte dere? Og til dere som ikke brukte det, hvordan var potene etter turen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke gått Besseggen med hund, men har gått mye med hund i fjellet, året rundt. Har ikke med potesokker, og bruker ikke potefett. Kun en eneste gang har en av hundene blitt sårbent. Det var etter en uvanlig lang tur, som gikk i terreng med mye mye sten, som slet mye på potene. Dette var dessuten om høsten, slik at hunden løp løs hele dagen, ergo større slitasje. Du kan godt ta med potesokker i tilfelle, men ser ingen grunn til å bruke det med mindre mindre du ser at hunden blir sårbent underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg spurt noen i huset som faktisk har gått Besseggen. :lol: Konklusjonen var at turen slett ikke var så fryktelig lang, og selv om det var mye sten, så var det ikke nødvendig med potesokker. Men om du er usikker, så er det vel bare å ta med potesokkene i sekken, og ta dem på hvis behovet skulle være der? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka gikk Besseggen sånn ved 10mnd alder, det gikk helt fint. Uten potesokker eller andre hjelpemidler, Chico var forøvrig også med.

Trengte ikke akkurat å hjelpe henne så mye, men på klatredelen var det endel mennesker å "kø" altså det var ikke bare å ha slapp line å la henne gjøre ting selv, jeg måtte kontrollere henne så hun ikke surret seg inn i andre osv.

Flott tur! Og min lille miniatyrhund trengte bare to timers søvn etterpå før det var full guffe i henne igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Måtte dere hjelpe hundene mye?

Nei, vi hjalp dem ikke i det hele tatt, men det var topptrente jakthunder. Mulig det er nødvendig med hjelp på mindre hunder. Noen steder var det ganske bratt, så da hadde vi dem stramt i båndet, tilfelle dem skulle vippe, skli osv.

Men jeg synes turen gikk uproblematisk med hund! :) Bare spør om du lurer på noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer å gå Besseggen i sommer med Amigo. Han er godt trent så jeg regner ikke med at det blir noen problemer i forhold til såre poter osv.

Men har litt spørsmål rundt selve turen (vet ingenting fra før). Hvor er det best å gå fra og hvor lang tid tar turen? Går man opp og ned samme vei eller fortsetter man til andre siden og tar båt/tog/bil tilbake til utgangspunktet?

Er det så smalt at man risikerer å havne utfor? Jeg har ikke høydeskrekk men tenker på en bikkje i bånd og så møter vi køen på vei opp eller ned.

Hva slags terreng? Jeg er i god form men jeg er også ryggoperert og har mine stunder der med stivhet og smerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer å gå Besseggen i sommer med Amigo. Han er godt trent så jeg regner ikke med at det blir noen problemer i forhold til såre poter osv.

Men har litt spørsmål rundt selve turen (vet ingenting fra før). Hvor er det best å gå fra og hvor lang tid tar turen? Går man opp og ned samme vei eller fortsetter man til andre siden og tar båt/tog/bil tilbake til utgangspunktet?

Er det så smalt at man risikerer å havne utfor? Jeg har ikke høydeskrekk men tenker på en bikkje i bånd og så møter vi køen på vei opp eller ned.

Hva slags terreng? Jeg er i god form men jeg er også ryggoperert og har mine stunder der med stivhet og smerte.

Vi tok båten fra Gjendesheim over til Memurubu, og gikk tilbake til Gjendesheim, hvor vi parkerte bilen :) Man kan også gå fra Gjendesheim, men da må man gå ned den bratte skråningen, og jeg vil tro det er bedre å gå opp der, enn ned! Da tar man båten tilbake.

Mener vi brukte 5 timer? Husker ikke helt. Turen skal ta mellom 5-7 timer ca.

Det er smalt på eggen, men det var ikke kjempe skummelt for å falle utenfor. Men vil tro det er mulig :P Noen steder smalere enn andre, men man må bare være forsiktig og ta seg god tid :)

Det er vel mest stein hele veien :) Små og store. Mye opp på begynnelsen før det flater ut, og er nedover på slutten :) På slutten er det vel mer gress, busker, jord, og ikke så mye stein.

http://www.besseggen.net/turer/besseggenturen.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for flere svar :lol: Aïda er godt trent, så er ikke redd for det, men med tanke på høyden kan det jo hende jeg må hjelpe henne på de høyeste hoppene :) Da baserer jeg meg på å gå uten sokker, men bare ha med i tilfellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk over der i fjor sommer/høst. Siste båten før det stengte for sesongen. Hadde med en liten sheltie, byvant liten sak. Selve vandringen fra memurubu og oppover gikk greit uten noen problemer i heletatt, men fra toppen av klatreområdet (hvor han måtte ha hjelp til tider, steder ikke engang jeg kom opp uten hjelp :getlost: ) og innover mot toppen og ned igjen var det MYE småstein og sårt for små sheltiepoter å gå på, han måtte bæres i store områder over der for han la seg rett og slett ned pga såre poter.

Etter vi kom hjem ble det potefett hos meg og minimalt med gåing på asfalt o.l. når han kom hjem til oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenker at det er bedre å ha på potesokker for å forebygge skader heller enn å vente til skaden er ett faktum å riskikere å måtte bære hunden store deler av turen.

Bessegen er stein, stein, stein, stein - store, små, runde, skarpe - dritalt for hundepoter rett og slett. En ok tur, men jeg ville nok valgt å gå den uten hund jeg da - det finnes hyggeligere "hundeturer" å gå enn Besseggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har gått over besseggen med en flat en gang og med to vorsteh og en flat en anne gang ingen av dem ble sårbeinte. Så ikke på turen som noe som helst problematisk. Hadde ikke problemer med å komme meg fram noen steder heller. Eneste jeg gjorde. Jeg tok en dagstur sekk og sendte den store tur sekken med båten så jeg hadde en lettere sekk. Hundene var san ca normalt oppdratt. Syntes det ikke var så mye stein heller.Det er så klart fjell på den ene siden da og ser man veldig stort på det så kan det jo gå under stein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ok tur, men jeg ville nok valgt å gå den uten hund jeg da - det finnes hyggeligere "hundeturer" å gå enn Besseggen.

Nå tenkte ikke jeg at jeg skulle finne en fin tur for meg og hunden - og så ble det besseggen. Jeg ble invitert med, og når jeg først skal gå tur - så går jeg ikke uten hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi gått Besseggen :D Og det gikk kjempebra! Vi var nesten helt alene der, møtte kanskje 3 grupper med mennesker som gikk motsatt vei, og 2 jenter som gikk samme vei. Ellers hadde vi fjellet for oss selv, så herlig :) Sannsynligvis en kombinasjon av tidlig sesong + sen start (vi begynte kl 15) + tåkete vær. Dessverre var det mye tåke, så vi gikk glipp av mye utsikt :hmm:

Steinete var det! Men jeg syns ikke at det var så mye skarpe stener... Aïda løp foran hele tiden, var et par steder på det bratteste at hun trengte litt hjelp. Hun ble ikke sårbeint :ahappy: Bilder kommer vel i løpet av morgendagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler å overnatte på Valdresflya vandehjem! Der er det tillatt med hunder på alle rom, og betjeningen er kjempehyggelig :) På Gjendesheim har de bare et par hundevenlige rom, og de er ofte booket lang tid i forveien. Valdresflya ligger 10 min før man kommer til Gjendesheim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...