Gå til innhold
Hundesonen.no

Besseggen


Recommended Posts

Jeg skal snart gå besseggen med tuppa mi. Har lest litt rundtomkring, både her på forumet og på andre sider, og ser noen anbefaler potesokker til hunden. Jeg skal selvfølgelig ta med noen, i tilfelle skader, men er det virkelig nødvendig å ha de på underveis? Jeg vil si potene til Aïda er relativ godt herdet siden vi sykler en del på asfalt. Holder det kun med litt potefett? Jeg vil gjerne ha erfaring fra dere som har gått der selv med hund! Brukte dere sokker på hunden eller ikke? Dere som brukte det: hvilken type brukte dere? Og til dere som ikke brukte det, hvordan var potene etter turen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke gått Besseggen med hund, men har gått mye med hund i fjellet, året rundt. Har ikke med potesokker, og bruker ikke potefett. Kun en eneste gang har en av hundene blitt sårbent. Det var etter en uvanlig lang tur, som gikk i terreng med mye mye sten, som slet mye på potene. Dette var dessuten om høsten, slik at hunden løp løs hele dagen, ergo større slitasje. Du kan godt ta med potesokker i tilfelle, men ser ingen grunn til å bruke det med mindre mindre du ser at hunden blir sårbent underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg spurt noen i huset som faktisk har gått Besseggen. :lol: Konklusjonen var at turen slett ikke var så fryktelig lang, og selv om det var mye sten, så var det ikke nødvendig med potesokker. Men om du er usikker, så er det vel bare å ta med potesokkene i sekken, og ta dem på hvis behovet skulle være der? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka gikk Besseggen sånn ved 10mnd alder, det gikk helt fint. Uten potesokker eller andre hjelpemidler, Chico var forøvrig også med.

Trengte ikke akkurat å hjelpe henne så mye, men på klatredelen var det endel mennesker å "kø" altså det var ikke bare å ha slapp line å la henne gjøre ting selv, jeg måtte kontrollere henne så hun ikke surret seg inn i andre osv.

Flott tur! Og min lille miniatyrhund trengte bare to timers søvn etterpå før det var full guffe i henne igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Måtte dere hjelpe hundene mye?

Nei, vi hjalp dem ikke i det hele tatt, men det var topptrente jakthunder. Mulig det er nødvendig med hjelp på mindre hunder. Noen steder var det ganske bratt, så da hadde vi dem stramt i båndet, tilfelle dem skulle vippe, skli osv.

Men jeg synes turen gikk uproblematisk med hund! :) Bare spør om du lurer på noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer å gå Besseggen i sommer med Amigo. Han er godt trent så jeg regner ikke med at det blir noen problemer i forhold til såre poter osv.

Men har litt spørsmål rundt selve turen (vet ingenting fra før). Hvor er det best å gå fra og hvor lang tid tar turen? Går man opp og ned samme vei eller fortsetter man til andre siden og tar båt/tog/bil tilbake til utgangspunktet?

Er det så smalt at man risikerer å havne utfor? Jeg har ikke høydeskrekk men tenker på en bikkje i bånd og så møter vi køen på vei opp eller ned.

Hva slags terreng? Jeg er i god form men jeg er også ryggoperert og har mine stunder der med stivhet og smerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer å gå Besseggen i sommer med Amigo. Han er godt trent så jeg regner ikke med at det blir noen problemer i forhold til såre poter osv.

Men har litt spørsmål rundt selve turen (vet ingenting fra før). Hvor er det best å gå fra og hvor lang tid tar turen? Går man opp og ned samme vei eller fortsetter man til andre siden og tar båt/tog/bil tilbake til utgangspunktet?

Er det så smalt at man risikerer å havne utfor? Jeg har ikke høydeskrekk men tenker på en bikkje i bånd og så møter vi køen på vei opp eller ned.

Hva slags terreng? Jeg er i god form men jeg er også ryggoperert og har mine stunder der med stivhet og smerte.

Vi tok båten fra Gjendesheim over til Memurubu, og gikk tilbake til Gjendesheim, hvor vi parkerte bilen :) Man kan også gå fra Gjendesheim, men da må man gå ned den bratte skråningen, og jeg vil tro det er bedre å gå opp der, enn ned! Da tar man båten tilbake.

Mener vi brukte 5 timer? Husker ikke helt. Turen skal ta mellom 5-7 timer ca.

Det er smalt på eggen, men det var ikke kjempe skummelt for å falle utenfor. Men vil tro det er mulig :P Noen steder smalere enn andre, men man må bare være forsiktig og ta seg god tid :)

Det er vel mest stein hele veien :) Små og store. Mye opp på begynnelsen før det flater ut, og er nedover på slutten :) På slutten er det vel mer gress, busker, jord, og ikke så mye stein.

http://www.besseggen.net/turer/besseggenturen.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for flere svar :lol: Aïda er godt trent, så er ikke redd for det, men med tanke på høyden kan det jo hende jeg må hjelpe henne på de høyeste hoppene :) Da baserer jeg meg på å gå uten sokker, men bare ha med i tilfellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk over der i fjor sommer/høst. Siste båten før det stengte for sesongen. Hadde med en liten sheltie, byvant liten sak. Selve vandringen fra memurubu og oppover gikk greit uten noen problemer i heletatt, men fra toppen av klatreområdet (hvor han måtte ha hjelp til tider, steder ikke engang jeg kom opp uten hjelp :getlost: ) og innover mot toppen og ned igjen var det MYE småstein og sårt for små sheltiepoter å gå på, han måtte bæres i store områder over der for han la seg rett og slett ned pga såre poter.

Etter vi kom hjem ble det potefett hos meg og minimalt med gåing på asfalt o.l. når han kom hjem til oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenker at det er bedre å ha på potesokker for å forebygge skader heller enn å vente til skaden er ett faktum å riskikere å måtte bære hunden store deler av turen.

Bessegen er stein, stein, stein, stein - store, små, runde, skarpe - dritalt for hundepoter rett og slett. En ok tur, men jeg ville nok valgt å gå den uten hund jeg da - det finnes hyggeligere "hundeturer" å gå enn Besseggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har gått over besseggen med en flat en gang og med to vorsteh og en flat en anne gang ingen av dem ble sårbeinte. Så ikke på turen som noe som helst problematisk. Hadde ikke problemer med å komme meg fram noen steder heller. Eneste jeg gjorde. Jeg tok en dagstur sekk og sendte den store tur sekken med båten så jeg hadde en lettere sekk. Hundene var san ca normalt oppdratt. Syntes det ikke var så mye stein heller.Det er så klart fjell på den ene siden da og ser man veldig stort på det så kan det jo gå under stein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ok tur, men jeg ville nok valgt å gå den uten hund jeg da - det finnes hyggeligere "hundeturer" å gå enn Besseggen.

Nå tenkte ikke jeg at jeg skulle finne en fin tur for meg og hunden - og så ble det besseggen. Jeg ble invitert med, og når jeg først skal gå tur - så går jeg ikke uten hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi gått Besseggen :D Og det gikk kjempebra! Vi var nesten helt alene der, møtte kanskje 3 grupper med mennesker som gikk motsatt vei, og 2 jenter som gikk samme vei. Ellers hadde vi fjellet for oss selv, så herlig :) Sannsynligvis en kombinasjon av tidlig sesong + sen start (vi begynte kl 15) + tåkete vær. Dessverre var det mye tåke, så vi gikk glipp av mye utsikt :hmm:

Steinete var det! Men jeg syns ikke at det var så mye skarpe stener... Aïda løp foran hele tiden, var et par steder på det bratteste at hun trengte litt hjelp. Hun ble ikke sårbeint :ahappy: Bilder kommer vel i løpet av morgendagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler å overnatte på Valdresflya vandehjem! Der er det tillatt med hunder på alle rom, og betjeningen er kjempehyggelig :) På Gjendesheim har de bare et par hundevenlige rom, og de er ofte booket lang tid i forveien. Valdresflya ligger 10 min før man kommer til Gjendesheim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det regner stadig, men oppunder taket energi inne, det tillater ikke Ede's forplan å holde orientert mot noe konstruktivt hele dagen, så tur må vi gå, tenkte Maskot. På med regndekken og potesokker for å holde ham så komfortabel som mulig. Etter 10 minutter forkastet vi planer om å gå i 30, og tok bussen resten av veien til posten istedenfor, for å hente flere par sturdy Fjällräven bukser til å berge muttern gjennom Ede's pågående wannabe a mondio star fase.  Det bebreidende blikket forteller alt.  ..og våtere skulle han bli, for det var et stykke å gå mellom bussen og posten også, og det begynte bøtte ned. Ede tråkket i en dyp dam og fikk vann i tre av sokkene, hvilket han ble så kald av at han skalv da bussen tilbake endelig kom etter 15 min venting på holdeplasen. Helt ok å gå tom for Nom Moms minuttet før bussen kom, for no reward var nødvendig for å bekrefte Edes kjærlighet til den deilig tørre og varme bussen. Ede var allerede så glad i å reise med buss at han trekker mot bussholdeplasser og ser forventingsfullt på bussene når de kommer, og er skuffet når de passerer. I dag skled 'liker buss' over i 'elsker buss'.  ..og mutteren elsker sine nye, solide bukser som tåler wannabe ringsportstjerne valp. 
    • Takk for svar! Ja så klart miniatyrrase! 🙈😂 Mor fikk løpetid når hun var 8 mnd og var eneste tispe i kullet, halvsøsken som jeg vet om har hatt vanlig løpetid. Har vært på årskontroll, alt var normalt da ☺️
    • 6 kg er en miniatyrrase. Manglende løpetid kan skyldes alt fra genetikk, stress, sykdom eller andre ting. Hvordan var moren? Evt. søsken? Hvis det var melketann hun mistet så kan hun jo bare være sent utviklet, men du kan jo ta en tur til dyrlegen å få sjekket det ut og snakke med dem, det er jo uansett tid for årskontroll og helsesjekker.
    • Hei! Tispa mi som er rett over året mistet en tann her om dagen (P4) kan det være veldig sen utvikling og melketann? Veldig merkelig å miste voksen tanna si også. Hun har heller enda ikke fått løpetid, noen som har erfaring eller vet hva det kan skyldes, eller er hun bare suuuper treg utviklet?  Hun er en meduim rase på 6 kg.
    • Jeg dømmer deg ikke om du velger la han gå. Det er bare du selv som kan avgjøre hva som er best for dere begge. Om du har kvaler med hvor permanent det er å "drepe" ham og føler deg egoistisk som lar ham i stikken på den måten: Før eller siden vil han dø uansett. Det er ikke noen vei utenom det for ham, eller deg.  Synes han selv livskvaliteten sin er bra? Er han lykkelig?  Jeg har selv avlivet 5 år gammel hund fordi livskvaliteten hans ble dramatisk redusert etter en uunngåelig endring i livssituasjon. Jeg følte skam over å avlive en fysisk frisk hund. Min egen bestevenn som jeg hadde tilbrakt så mye tid med, hatt det så gøy sammen med og var så glad i, og så bare DREPE ham for å lette en byrde. Jeg KUNNE beholdt ham. MÅTTE ikke avlive ham, men vurderte det som det riktige valget fra summen av elementer i situasjonen vår.  SAVNER ham fortsatt, og kan felle en tåre innimellom, men det var det riktige å gjøre, for han levde ikke lenger et tilfredsstillende liv, utviklet problematisk adferd som var potensielt farlig for omgivelsene og ingen andre ville ha ham og dekke behovene hans. Spurte alle jeg kjente og forsøkte gi ham bort på Finn i 6 mnd uten hell.  Det er bare du som vet hva som vil være best for dere. Mange vil sikkert dømme deg uansett hva du velger. De fleste vil forstå både dilemmaet og valget uavhengig av hvilket du tar.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...