Gå til innhold
Hundesonen.no

Besseggen


Recommended Posts

Jeg skal snart gå besseggen med tuppa mi. Har lest litt rundtomkring, både her på forumet og på andre sider, og ser noen anbefaler potesokker til hunden. Jeg skal selvfølgelig ta med noen, i tilfelle skader, men er det virkelig nødvendig å ha de på underveis? Jeg vil si potene til Aïda er relativ godt herdet siden vi sykler en del på asfalt. Holder det kun med litt potefett? Jeg vil gjerne ha erfaring fra dere som har gått der selv med hund! Brukte dere sokker på hunden eller ikke? Dere som brukte det: hvilken type brukte dere? Og til dere som ikke brukte det, hvordan var potene etter turen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke gått Besseggen med hund, men har gått mye med hund i fjellet, året rundt. Har ikke med potesokker, og bruker ikke potefett. Kun en eneste gang har en av hundene blitt sårbent. Det var etter en uvanlig lang tur, som gikk i terreng med mye mye sten, som slet mye på potene. Dette var dessuten om høsten, slik at hunden løp løs hele dagen, ergo større slitasje. Du kan godt ta med potesokker i tilfelle, men ser ingen grunn til å bruke det med mindre mindre du ser at hunden blir sårbent underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg spurt noen i huset som faktisk har gått Besseggen. :lol: Konklusjonen var at turen slett ikke var så fryktelig lang, og selv om det var mye sten, så var det ikke nødvendig med potesokker. Men om du er usikker, så er det vel bare å ta med potesokkene i sekken, og ta dem på hvis behovet skulle være der? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka gikk Besseggen sånn ved 10mnd alder, det gikk helt fint. Uten potesokker eller andre hjelpemidler, Chico var forøvrig også med.

Trengte ikke akkurat å hjelpe henne så mye, men på klatredelen var det endel mennesker å "kø" altså det var ikke bare å ha slapp line å la henne gjøre ting selv, jeg måtte kontrollere henne så hun ikke surret seg inn i andre osv.

Flott tur! Og min lille miniatyrhund trengte bare to timers søvn etterpå før det var full guffe i henne igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Måtte dere hjelpe hundene mye?

Nei, vi hjalp dem ikke i det hele tatt, men det var topptrente jakthunder. Mulig det er nødvendig med hjelp på mindre hunder. Noen steder var det ganske bratt, så da hadde vi dem stramt i båndet, tilfelle dem skulle vippe, skli osv.

Men jeg synes turen gikk uproblematisk med hund! :) Bare spør om du lurer på noe mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer å gå Besseggen i sommer med Amigo. Han er godt trent så jeg regner ikke med at det blir noen problemer i forhold til såre poter osv.

Men har litt spørsmål rundt selve turen (vet ingenting fra før). Hvor er det best å gå fra og hvor lang tid tar turen? Går man opp og ned samme vei eller fortsetter man til andre siden og tar båt/tog/bil tilbake til utgangspunktet?

Er det så smalt at man risikerer å havne utfor? Jeg har ikke høydeskrekk men tenker på en bikkje i bånd og så møter vi køen på vei opp eller ned.

Hva slags terreng? Jeg er i god form men jeg er også ryggoperert og har mine stunder der med stivhet og smerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer å gå Besseggen i sommer med Amigo. Han er godt trent så jeg regner ikke med at det blir noen problemer i forhold til såre poter osv.

Men har litt spørsmål rundt selve turen (vet ingenting fra før). Hvor er det best å gå fra og hvor lang tid tar turen? Går man opp og ned samme vei eller fortsetter man til andre siden og tar båt/tog/bil tilbake til utgangspunktet?

Er det så smalt at man risikerer å havne utfor? Jeg har ikke høydeskrekk men tenker på en bikkje i bånd og så møter vi køen på vei opp eller ned.

Hva slags terreng? Jeg er i god form men jeg er også ryggoperert og har mine stunder der med stivhet og smerte.

Vi tok båten fra Gjendesheim over til Memurubu, og gikk tilbake til Gjendesheim, hvor vi parkerte bilen :) Man kan også gå fra Gjendesheim, men da må man gå ned den bratte skråningen, og jeg vil tro det er bedre å gå opp der, enn ned! Da tar man båten tilbake.

Mener vi brukte 5 timer? Husker ikke helt. Turen skal ta mellom 5-7 timer ca.

Det er smalt på eggen, men det var ikke kjempe skummelt for å falle utenfor. Men vil tro det er mulig :P Noen steder smalere enn andre, men man må bare være forsiktig og ta seg god tid :)

Det er vel mest stein hele veien :) Små og store. Mye opp på begynnelsen før det flater ut, og er nedover på slutten :) På slutten er det vel mer gress, busker, jord, og ikke så mye stein.

http://www.besseggen.net/turer/besseggenturen.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for flere svar :lol: Aïda er godt trent, så er ikke redd for det, men med tanke på høyden kan det jo hende jeg må hjelpe henne på de høyeste hoppene :) Da baserer jeg meg på å gå uten sokker, men bare ha med i tilfellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk over der i fjor sommer/høst. Siste båten før det stengte for sesongen. Hadde med en liten sheltie, byvant liten sak. Selve vandringen fra memurubu og oppover gikk greit uten noen problemer i heletatt, men fra toppen av klatreområdet (hvor han måtte ha hjelp til tider, steder ikke engang jeg kom opp uten hjelp :getlost: ) og innover mot toppen og ned igjen var det MYE småstein og sårt for små sheltiepoter å gå på, han måtte bæres i store områder over der for han la seg rett og slett ned pga såre poter.

Etter vi kom hjem ble det potefett hos meg og minimalt med gåing på asfalt o.l. når han kom hjem til oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenker at det er bedre å ha på potesokker for å forebygge skader heller enn å vente til skaden er ett faktum å riskikere å måtte bære hunden store deler av turen.

Bessegen er stein, stein, stein, stein - store, små, runde, skarpe - dritalt for hundepoter rett og slett. En ok tur, men jeg ville nok valgt å gå den uten hund jeg da - det finnes hyggeligere "hundeturer" å gå enn Besseggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har gått over besseggen med en flat en gang og med to vorsteh og en flat en anne gang ingen av dem ble sårbeinte. Så ikke på turen som noe som helst problematisk. Hadde ikke problemer med å komme meg fram noen steder heller. Eneste jeg gjorde. Jeg tok en dagstur sekk og sendte den store tur sekken med båten så jeg hadde en lettere sekk. Hundene var san ca normalt oppdratt. Syntes det ikke var så mye stein heller.Det er så klart fjell på den ene siden da og ser man veldig stort på det så kan det jo gå under stein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ok tur, men jeg ville nok valgt å gå den uten hund jeg da - det finnes hyggeligere "hundeturer" å gå enn Besseggen.

Nå tenkte ikke jeg at jeg skulle finne en fin tur for meg og hunden - og så ble det besseggen. Jeg ble invitert med, og når jeg først skal gå tur - så går jeg ikke uten hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi gått Besseggen :D Og det gikk kjempebra! Vi var nesten helt alene der, møtte kanskje 3 grupper med mennesker som gikk motsatt vei, og 2 jenter som gikk samme vei. Ellers hadde vi fjellet for oss selv, så herlig :) Sannsynligvis en kombinasjon av tidlig sesong + sen start (vi begynte kl 15) + tåkete vær. Dessverre var det mye tåke, så vi gikk glipp av mye utsikt :hmm:

Steinete var det! Men jeg syns ikke at det var så mye skarpe stener... Aïda løp foran hele tiden, var et par steder på det bratteste at hun trengte litt hjelp. Hun ble ikke sårbeint :ahappy: Bilder kommer vel i løpet av morgendagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg anbefaler å overnatte på Valdresflya vandehjem! Der er det tillatt med hunder på alle rom, og betjeningen er kjempehyggelig :) På Gjendesheim har de bare et par hundevenlige rom, og de er ofte booket lang tid i forveien. Valdresflya ligger 10 min før man kommer til Gjendesheim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...