Gå til innhold
Hundesonen.no

Leela By Kijaxx


idaemiliee
 Share

Recommended Posts

Etter mange ukers ventetid, har endelig tollervalpen kommet hjem :ahappy: !

I går hentet vi lille frøkna, og bilturen gikk kjempefint. Hun la seg raskt til ro, og sovnet raskt. :) Når vi kom hjem var det veldig skummelt å gå ut av bilen. Hun var ikke helt trygge på oss, og naboen var veldig skummel, så vi bestemte oss for å ta henne med inn, selv om det hadde vært en stund siden hun hadde tisset.

Hun turte ikke helt å gå inn i stua og kjøkkenet, men ville helst holde seg på gangen og soverommet. Etter en timestid inne tok jeg med henne ut, og tisset. *Hurrameirundt* :D

I natt har det ikke vært noen uhell. Vi tuslet ut for å tisse i syv-tiden og gikk og la oss igjen. Når vi skulle ut igjen etter at vi sto opp hadde nesten et lite uhell, men kun fordi jeg var for treg med å ta på skoen. Løftet henne opp med en gang hun satte seg ned, og bar henne ut - uten sko, og hun både bimmelimmet og bommelommet. Masse jubel og glede, og mange rare blikk fra naboene.

Leela er veldig forsiktig og litt redd for fremmede ting, men det skal vi ordne på. Hun elsker å ligge i fanget, og kose. :wub:

Gleder meg masse til å bli ordentlig kjent med henne, og livet vi skal ha sammen :ahappy: Blitt så glad i henne allerede :wub:

Her er bilder av vakreste tollerfrøkna :aww:

post-8247-0-03358800-1308409160_thumb.jp

post-8247-0-52186300-1308409170_thumb.jp

post-8247-0-30456000-1308409181_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk :D

Vi stortrives med frøkna! Hun er så herlig :ahappy: Og fortsatt ingen uhell inne :thumbs:

Legger ved litt bilder av søta :)

post-8247-0-04321500-1308659231_thumb.jp

På søndag var vi å besøkte "bestemor" og "oldemor", "morfar", "mormor" og enda en "oldemor". Leela var ganske usikker til å begynne med, men når det var nammenam å få, så gikk det ganske greit. ...men hun skulle ha aaalt samtidig, hun!

post-8247-0-43475000-1308659240_thumb.jp

I går hilste vi på Sarah - irsk setteren som vi har hos farmor ("oldemor"). Det var kjempegøy! Men så begynte det å tordne, og da blir Sarah livredd, så det ble ikke så mye lek. Også ble "tante" med hjem for å leke.

post-8247-0-79529300-1308662818_thumb.jp

I dag har hun vært med på skolen. Hun var kjempeflink på bussen! Hun la seg ned med en gang, men hun syns den ene mannen som kom på bussen var veldig skummel, så da knurra hun litt. (Selv om mannen ikke brydde seg om henne i det hele tatt)

Leela var ganske usikker på de i klassen også, vi kom en time før skolen startet så hun fikk hilse på noen få først. Når de andre kom da, var fantes det ikke skummelt. Var bare gøy å få så mye oppmerksomhet, og kos!

post-8247-0-12278100-1308662848_thumb.jp

Hun elsker å kose, og å ligge i fanget :ahappy:

Nå sover hun og vil ikke bli forstyrret. Søtingen. :wub:

post-8247-0-05639400-1308663723_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå har vi snart hatt Leela i tre uker. Vi trives!

leela.jpg?w=213&h=300

Det har vært noen uhell inne, men det må vi jo bare regne med. Vi merker godt på henne når hun må bæsje, men det er vanskeligere å se at hun må tisse - annet enn når hun tisser. De gangene vi har hatt uhell har gjerne vært kort tid etter at vi har kommet inn, og akkurat det er litt frustrerende. Men vi tar henne med ut, tørker opp og later som ingenting.

rottaogleela.jpg

Vi har trent litt på kloklipp og børsting, men dette liker hun virkelig ikke. Kloklippen klarer jeg ikke alene fordi hun spreller som en gal. Har ikke børstet henne ordentlig ennå, men fokusert mest på at hun skal bli vandt til børsten. Når vi trener på å børstes tar vi det mest som en kosestund. Koser masse, spiser godbiter og roser masse hver gang børsten glir over pelsen hennes.

Vi har trent forskjellige kommandoer, og jeg merker at denne treningen sliter henne ganske raskt ut. Derfor blir det korte treningsøkter, men heller flere om dagen.

leelaa.jpg

- Litt overivrig i "rull rundt"

Vi har også trent litt på å være alene hjemme. Har gått ut med søpla etc uten å ta henne med, men nå kan jeg ikke gå ut av døren i 2 sekunder uten at hun blir helt hysterisk.. Så lenge jeg går i rom som er i leiligheten går det fint, men ut ytterdøren blir det værre. Så må nok begynne på nytt.

Vi har også prøvd oss på bading! Litt skeptisk, men hun fikk da svømt så vidt det var. Ellers elsker hun å "bade" i vannskåla si.. :whistle:

post-8247-0-49908000-1309976625_thumb.jp

Ellers er pelsfrøkna bare helt utrolig herlig. :wub: Hun tar ting lett, sitter for å ta på båndet og gå ut, før hun får mat etc. Kommer fint på innkalling (enn så lenge), og er blitt mer sikker når det kommer til nye mennesker. Ikke så lett å gå forbi mennesker uten å hilse - noe jeg ønsker å trene på, fordi absolutt alle vil jo hilse på skjønnheten.

Vi koser oss masse med henne, og om et par dager skal hun bli med på ferietur. Det blir kos!

leelamor.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Nå er det kanskje på tide med en liten opdatering igjen!

reddsc_0164.jpg?w=300&h=193

Leela har tippet 5mnd, og veier nå rundt 10 kg. :wub:

Vi har hatt en utrolig fin sommer. Hun var med på ferietur til hytta vi har i Sverige, og der storkoste vi oss. Hytta ligger veldig landlig til, så hun fikk stort sett gå løs.

reddsc_0462.jpg?w=300&h=199

Før var hun veldig usikker, og ville helst ikke hilse på fremmede mennesker. Nå hilser hun stort sett mer enn gjerne, men er fortsatt forsiktig. Det skal sies at det finnes mennesker hun absolutt ikke vil hilse på, som for eksempel høye mørke menn, eller mennesker som ser litt annerledes ut enn andre. Hun er veldig opp og ned på om hun vil hilse på andre hunder eller ikke, og bruker gjerne litt tid på å bli kjent før hun leker. Møter vi et menneske eller en hund hun har hilst på før, blir hun i helt ekstase når hun ser dem igjen.

Hun har også fått seg en bestevenn: Leo

img_0610.jpg?w=300&h=224

Hun elsker å kose, og gledes hvis hun får oppmerksomhet hele tiden. Hun ligger veldig gjerne i fanget på kvelden mens vi ser på tv, og ligger også veldig gjerne helt inntil oss i senga om natten. Det kan bli litt irriterende etterhvert, så da får hun beskjed om å gå ned, så sover i buret sitt.

Når vi går ut uten henne hopper hun et par ganger på døra (dette gjør hun generelt når vi er hjemme også, prøver å trene det bort), men faller raskt til ro. Vi har testet ut litt hvordan hun oppfører seg når hun er alene. Ringer det på døra bjeffer hun et par ganger, men lager ikke noe stort ut av det. Sånt blir jeg glad av! Ellers har vi hørt med naboer om de hører noe mens vi er borte, og de forteller at de ikke hører noenting.

Har vært et par ganger hvor jeg har kommet hjem til at klærne som hang til tørk har ligget utover hele huset, men det har aldri vært noe som har vært ødelagt eller spist noe særlig på.

redigertt.jpg?w=300&h=199

redigertt_1.jpg?w=300&h=205

lillefamilien.jpg?w=300&h=203

Vi storkoser oss med henne, hun er virkelig en gledesspreder! Gleder meg til hver dag jeg får med henne. :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...