Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundebur.


bikkjene

Recommended Posts

Fordi for eksempel hunden jeg overtok nå klarte jo ikke å være i huset uten å være i buret. du kan ha sunn burbruk eller ikke sunn burbruk. Den hunden jeg overtok gikk i siste katogori, en hund skal ikke leve i et bur og bare gå ut for tur. Det synes ikke jeg er så veldig verdig liv :) men nå har hun gitt seg og alle ligger strødd rundt og leker og rumler rundt i huset :D

Jeg har nevnt dette i tidligere innlegg, samt at jeg skrev i det siste: utifra hvordan hunden er.. Det var kanskje ikke tydelig nok formulert, men dvs er jeg helt enig med deg om at hvis man skal bruke bur, skal det være et sunt burbruk. En hund som er så engstelig at det flykter til og "lever" i buret, skal selvfølgelig avvennes eller ikke tilvennes buret. Det er selvfølgelig unntak, man må se an individet :) Synes bare det blir så fyfy bare man nevner at buret kan være som en hundeseng eller avslapnigssted for hunden - med åpen dør, så klart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke hva du mener med at jeg er veldig bombastisk - og referanser mhp hva etterlyser du? (Det der med å be om referanser i diskusjoner som dette er en slags hersketeknikk.. hva gjør du hvis jeg har en referanseliste på det du etterlyser? Kommer du å lese dem? Hvis du mener referanser til hundens "hule-adferd", så kan du jo begynne med å lese "Dogs" av Lorna&Ray Coppinger, spesifikt kapitlene som omhandler forvillede hunder. Og så kan du fylle på med "Genetics and the Social Behavior of the Dog" av SCott&Fuller. Videre kan jeg anbefale informasjonen i "The African Prosject" på basenji.org (mulig den har byttet site, men du blir forhåpentligvis omdirigert), mye materiale der er bare anekodotisk men interessant nok. I tillegg har man selvfølgelig adferd hos ulv, lang liste det også men personlig synes jeg ikke at man skal trekke ulve-paraleller for langt)

Du, beklager altså, jeg prøver overhodet ikke å herske i denne diskusjonen. Jeg spør om referanser av ren nysgjerrighet, og det er godt mulig jeg vil lese noe av det du nevner der. Spesielt de to første du nevner :) Jeg blir svært nysgjerrig når noen skriver at KUN skadede og engstelige hunder vil bruke bur, og jeg selv har erfart helt andre ting.. Da er det noe jeg gjerne vil gå nærmere inn på og lære mer om.. Da må jeg jo spørre meg selv om jeg har en engstelig hund, eller om det er så svart/hvitt som jeg får inntrykk av at du skrev i innlegget ditt. Man kan aldri bli perfekt i hundeholdet, det vil alltid være ting å lære, og det er derfor jeg er her på sonen. For å diskutere, få andre synspunkter, få mer kunnskap og tips om litteratur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ellers interessant å se bildene til Anette her, hvordan Issi, hjernevasket fengselsfugl, har søkt opp liten trang plass med teppet sitt. Godt at hun blir bedre Anette!

Hun blir stadig bedre og det er deilig å se, men er vi på kjøkkenet kryper hun inn der og Amiga under langbenken, fortsatt fult mulig å gå til soverommet og ligge i åpent bur. Er vi i stua ligger de strødd på gulvene. Men jeg har ikke noe imot lille hjørnet under benken, den er ikke stor svart og tar masse ekstra plass heller :P

Istad skulle nemlig Amiga også dele med issi, fikk plass begge to der og stor snorket :lol:

Men det er faktisk ganske intresangt og se hvordan hun slutter å bruke buret og finner andre ting å fortsatt gjemme seg under, hun la seg under tepper en periode i sofaen, og krøp under puter, litt som når jeg ser på skrekkfilm, gjemmer meg bak ting, Men blir mer og mer glad for hver dag hun velger å f.ex ligger midt i sofaen eller i gangen ol. Alt er et fremskritt fra hjernevasket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anette og amiga: Jeg må bare spørre.. Utifra det jeg leser så mener du at issi har et usunt forhold til bur.. Men kan det tenkes at siden du kun har hatt henne 1 mnd, at hun føler seg trygg i buret? At hun gjerne ikke har slått seg helt til ro hjemme hos deg?

Og det som du mener er framskritt fra et usunt burforhold, faktisk er at hun begynner å føle seg tryggere hjemme hos deg?

Bare en tanke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anette og amiga: Jeg må bare spørre.. Utifra det jeg leser så mener du at issi har et usunt forhold til bur.. Men kan det tenkes at siden du kun har hatt henne 1 mnd, at hun føler seg trygg i buret? At hun gjerne ikke har slått seg helt til ro hjemme hos deg?

Og det som du mener er framskritt fra et usunt burforhold, faktisk er at hun begynner å føle seg tryggere hjemme hos deg?

Bare en tanke..

japp, men jeg vet mye mer enn det jeg skriver her, historien bak og jeg vet ting som har skjedd som gjør at hun helst vil være i buret. og jeg kommer ikke til å legge ut alt her men usunt burbruk ja, det hadde hun :)

Kjenner også noen i familien som har hundet i bur natta og når de er på jobb og den har jo også burmania, klarer ikke slappe av hos andre uten bur ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...