Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundebur.


bikkjene

Recommended Posts

Skrevet

Fordi for eksempel hunden jeg overtok nå klarte jo ikke å være i huset uten å være i buret. du kan ha sunn burbruk eller ikke sunn burbruk. Den hunden jeg overtok gikk i siste katogori, en hund skal ikke leve i et bur og bare gå ut for tur. Det synes ikke jeg er så veldig verdig liv :) men nå har hun gitt seg og alle ligger strødd rundt og leker og rumler rundt i huset :D

Jeg har nevnt dette i tidligere innlegg, samt at jeg skrev i det siste: utifra hvordan hunden er.. Det var kanskje ikke tydelig nok formulert, men dvs er jeg helt enig med deg om at hvis man skal bruke bur, skal det være et sunt burbruk. En hund som er så engstelig at det flykter til og "lever" i buret, skal selvfølgelig avvennes eller ikke tilvennes buret. Det er selvfølgelig unntak, man må se an individet :) Synes bare det blir så fyfy bare man nevner at buret kan være som en hundeseng eller avslapnigssted for hunden - med åpen dør, så klart!

Skrevet

Nå vet jeg ikke hva du mener med at jeg er veldig bombastisk - og referanser mhp hva etterlyser du? (Det der med å be om referanser i diskusjoner som dette er en slags hersketeknikk.. hva gjør du hvis jeg har en referanseliste på det du etterlyser? Kommer du å lese dem? Hvis du mener referanser til hundens "hule-adferd", så kan du jo begynne med å lese "Dogs" av Lorna&Ray Coppinger, spesifikt kapitlene som omhandler forvillede hunder. Og så kan du fylle på med "Genetics and the Social Behavior of the Dog" av SCott&Fuller. Videre kan jeg anbefale informasjonen i "The African Prosject" på basenji.org (mulig den har byttet site, men du blir forhåpentligvis omdirigert), mye materiale der er bare anekodotisk men interessant nok. I tillegg har man selvfølgelig adferd hos ulv, lang liste det også men personlig synes jeg ikke at man skal trekke ulve-paraleller for langt)

Du, beklager altså, jeg prøver overhodet ikke å herske i denne diskusjonen. Jeg spør om referanser av ren nysgjerrighet, og det er godt mulig jeg vil lese noe av det du nevner der. Spesielt de to første du nevner :) Jeg blir svært nysgjerrig når noen skriver at KUN skadede og engstelige hunder vil bruke bur, og jeg selv har erfart helt andre ting.. Da er det noe jeg gjerne vil gå nærmere inn på og lære mer om.. Da må jeg jo spørre meg selv om jeg har en engstelig hund, eller om det er så svart/hvitt som jeg får inntrykk av at du skrev i innlegget ditt. Man kan aldri bli perfekt i hundeholdet, det vil alltid være ting å lære, og det er derfor jeg er her på sonen. For å diskutere, få andre synspunkter, få mer kunnskap og tips om litteratur :)

Skrevet

Det er ellers interessant å se bildene til Anette her, hvordan Issi, hjernevasket fengselsfugl, har søkt opp liten trang plass med teppet sitt. Godt at hun blir bedre Anette!

Hun blir stadig bedre og det er deilig å se, men er vi på kjøkkenet kryper hun inn der og Amiga under langbenken, fortsatt fult mulig å gå til soverommet og ligge i åpent bur. Er vi i stua ligger de strødd på gulvene. Men jeg har ikke noe imot lille hjørnet under benken, den er ikke stor svart og tar masse ekstra plass heller :P

Istad skulle nemlig Amiga også dele med issi, fikk plass begge to der og stor snorket :lol:

Men det er faktisk ganske intresangt og se hvordan hun slutter å bruke buret og finner andre ting å fortsatt gjemme seg under, hun la seg under tepper en periode i sofaen, og krøp under puter, litt som når jeg ser på skrekkfilm, gjemmer meg bak ting, Men blir mer og mer glad for hver dag hun velger å f.ex ligger midt i sofaen eller i gangen ol. Alt er et fremskritt fra hjernevasket :)

Skrevet

Anette og amiga: Jeg må bare spørre.. Utifra det jeg leser så mener du at issi har et usunt forhold til bur.. Men kan det tenkes at siden du kun har hatt henne 1 mnd, at hun føler seg trygg i buret? At hun gjerne ikke har slått seg helt til ro hjemme hos deg?

Og det som du mener er framskritt fra et usunt burforhold, faktisk er at hun begynner å føle seg tryggere hjemme hos deg?

Bare en tanke..

Skrevet

Anette og amiga: Jeg må bare spørre.. Utifra det jeg leser så mener du at issi har et usunt forhold til bur.. Men kan det tenkes at siden du kun har hatt henne 1 mnd, at hun føler seg trygg i buret? At hun gjerne ikke har slått seg helt til ro hjemme hos deg?

Og det som du mener er framskritt fra et usunt burforhold, faktisk er at hun begynner å føle seg tryggere hjemme hos deg?

Bare en tanke..

japp, men jeg vet mye mer enn det jeg skriver her, historien bak og jeg vet ting som har skjedd som gjør at hun helst vil være i buret. og jeg kommer ikke til å legge ut alt her men usunt burbruk ja, det hadde hun :)

Kjenner også noen i familien som har hundet i bur natta og når de er på jobb og den har jo også burmania, klarer ikke slappe av hos andre uten bur ol.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...