Gå til innhold
Hundesonen.no

Pedigree Dogs Exposed 2 er på vei


Artemis

Recommended Posts

Da er det offentliggjort at Jemina Harrison skal lage en oppfølger til den første BBC-dokumentaren om helseproblemer hos rasehunder fra 2008. De skal visst bl.a. fokusere på hva slags utvikling som har skjedd når det gjelder helsefokus i raseavlen siden den første dokumentaren ble laget.

Pedigree Dogs Exposed - The Blog

(Scroll ned til det andre blogginnlegget fra toppen.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Synes det er flott - men samtidig er kanskje 3 års intervall ikke særlig interessant.. Det er jo bare EN generasjon, liksom..

Den dritten vi (mennesker) har brukt 50 år på å avle fram av ekstreme trekk er neppe særlig forbedret etter et par parrnger og noen nye retningslinjer for avl, vil jeg tro.

Også kommer det jo an på hvilke "briller" man har på seg når man lager en slik dokumentar også, da.

MEN hvis de undersøker litt utenfor de britiske øyene, hos de landene som har tenkt på dette leeenge før den dokumentaren kom, s ville det vært kjempeinteressant å se en nøktern dokumentar om dette, ja. Absolutt.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal uansett bli spennende å se "oppfølgeren". Jeg er nok blant de som ikke var imponert over den første filmen. Flott at det settes søkelys på sykdommer, usunn avl og raser det bør gjøres noe med. Men filmen (og bloggen hennes) er så ekstremt vinklet kun fra en side at det mister troverdighet i mine øyne.

Hun har bestemt seg for at de og de rasene er ute å kjøre og gjør alt for å få det frem. Ingen nyanserte batraktninger, ingenting om hva som faktisk gjøres av arbeid av raseklubber og oppdrettere. På meg så nærmer det seg fanatisme måten hun fremstiller raser/avl på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig at den første BBC-dokumentaren satte ting litt på spissen men det tror jeg var helt nødvendig, både for at allmennheten skulle få opp øynene for dyreplageriet som foregår i forfengelighetens navn, og for å vekke rasehundmiljøet selv for hva vi egentlig holder på med. Er vel kanskje på tide at oppdrettere, raseklubber og kennelklubber begynner å sette spørsmålstegn ved sin egen meget seiglivede definisjon av begrep som "renraset", "typelikhet", "linjeavl" osv. Ved mye av det renrasede oppdrettet som pågår rundt omkring i verden holder man dessverre fortsatt fast ved utdaterte avlsmetoder for å "forbedre" hunderaser selv etter at genetisk forskning og resten av verden vet bedre. Det handler ikke bare om hunderaser som har blitt dysfunksjonelle rent fysisk eller blitt belastet med unormal høy forekomst av enkelte arvelige sykdommer, men om at såkalt linjeavl og matadoravl for å "foredle og forbedre type" i raser har ført til utarming av gen-poolen og dertil tilhørende innavlsdepresjon (f.eks økning av autoimmune lidelser, dårligere gemytt, lavere fuktbarhet etc). Så ja, jeg synes det er bra at "noen utenfor" irriterer oss hundefolk og gir oss litt motstand. Det kan medføre at mange nok etterhvert tør å tenke nytt og å tenke selv, ikke bare akseptere "gammel kunnskap" og "sånn har vi alltid gjort det " :-).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...