Gå til innhold
Hundesonen.no

Pedigree Dogs Exposed 2 er på vei


Artemis

Recommended Posts

Da er det offentliggjort at Jemina Harrison skal lage en oppfølger til den første BBC-dokumentaren om helseproblemer hos rasehunder fra 2008. De skal visst bl.a. fokusere på hva slags utvikling som har skjedd når det gjelder helsefokus i raseavlen siden den første dokumentaren ble laget.

Pedigree Dogs Exposed - The Blog

(Scroll ned til det andre blogginnlegget fra toppen.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Synes det er flott - men samtidig er kanskje 3 års intervall ikke særlig interessant.. Det er jo bare EN generasjon, liksom..

Den dritten vi (mennesker) har brukt 50 år på å avle fram av ekstreme trekk er neppe særlig forbedret etter et par parrnger og noen nye retningslinjer for avl, vil jeg tro.

Også kommer det jo an på hvilke "briller" man har på seg når man lager en slik dokumentar også, da.

MEN hvis de undersøker litt utenfor de britiske øyene, hos de landene som har tenkt på dette leeenge før den dokumentaren kom, s ville det vært kjempeinteressant å se en nøktern dokumentar om dette, ja. Absolutt.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal uansett bli spennende å se "oppfølgeren". Jeg er nok blant de som ikke var imponert over den første filmen. Flott at det settes søkelys på sykdommer, usunn avl og raser det bør gjøres noe med. Men filmen (og bloggen hennes) er så ekstremt vinklet kun fra en side at det mister troverdighet i mine øyne.

Hun har bestemt seg for at de og de rasene er ute å kjøre og gjør alt for å få det frem. Ingen nyanserte batraktninger, ingenting om hva som faktisk gjøres av arbeid av raseklubber og oppdrettere. På meg så nærmer det seg fanatisme måten hun fremstiller raser/avl på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig at den første BBC-dokumentaren satte ting litt på spissen men det tror jeg var helt nødvendig, både for at allmennheten skulle få opp øynene for dyreplageriet som foregår i forfengelighetens navn, og for å vekke rasehundmiljøet selv for hva vi egentlig holder på med. Er vel kanskje på tide at oppdrettere, raseklubber og kennelklubber begynner å sette spørsmålstegn ved sin egen meget seiglivede definisjon av begrep som "renraset", "typelikhet", "linjeavl" osv. Ved mye av det renrasede oppdrettet som pågår rundt omkring i verden holder man dessverre fortsatt fast ved utdaterte avlsmetoder for å "forbedre" hunderaser selv etter at genetisk forskning og resten av verden vet bedre. Det handler ikke bare om hunderaser som har blitt dysfunksjonelle rent fysisk eller blitt belastet med unormal høy forekomst av enkelte arvelige sykdommer, men om at såkalt linjeavl og matadoravl for å "foredle og forbedre type" i raser har ført til utarming av gen-poolen og dertil tilhørende innavlsdepresjon (f.eks økning av autoimmune lidelser, dårligere gemytt, lavere fuktbarhet etc). Så ja, jeg synes det er bra at "noen utenfor" irriterer oss hundefolk og gir oss litt motstand. Det kan medføre at mange nok etterhvert tør å tenke nytt og å tenke selv, ikke bare akseptere "gammel kunnskap" og "sånn har vi alltid gjort det " :-).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg ikke klarer bære så tungt ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, og dermed mesteparten av vekten på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trøndersk) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid heller enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...