Gå til innhold
Hundesonen.no

Ørehår,


Recommended Posts

Bajasen har en del "øregørr" bl.a i forbinelse med allergi.

Hårene jeg lurer på om jeg kan klippe er egentlig konstant "seige", så jeg lurer på om det kan lønne seg å fjerne dem slik at det ikke blir fullt så tett under der. Eller har de en funksjon? Mye mulig dette er et dumt spm, men er litt redd for å tulle rundt for mye i ørene hans.

Ørene blir renset jevnlig og er blitt bedre etter fòrendring etc.

Det er den lille pelstusten nederst i øret, i overgangen til der det blir vanlig pels. (Klarer rett og slett ikke forklare det bedre :whistle: )

(Første hund med tette, problematiske hengeører..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske vanlig å nappe hår i øregangen på hunden, hvis det er det du mener. På selve øret, altså på den frie delen av øret, er det jo mulig å f.eks. barbere dersom håret her er i veien eller plagsomt.

Som sagt - hår i øregangen er det mange som napper ut. På min rase "skal" det liksom gjøres, men siden min hund hater det, og siden hun aldri har hatt et eneste problem med ørene gjør jeg det aldri. Vetten mener disse hårene har en funksjon, og ikke trenger fjernes i det hele tatt.

Når det er sagt kan du nappe de ut om de er til bry. Da bruker du fingrene, rett og slett. Tommel og pekefinger og napper ut litt etter litt. Håret løsner lettere dersom du bruker "ørenappepulver". De fleste hunder synes det er ubehagelig å nappe slike hår. Min HATER det helt intenst, andre bryr seg knapt.

Vet ikke om det gav deg noen svar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg napper ørene til begge mine hunder. Det virker ikke som de synes det er vondt eller ubehagelig. Jeg bruker et spesielt pulver på fingrene for å få skikkelig tak (fås kjøpt på dyrebutikker). Det som ikke er aller innerst i øret kan man barbere eller klippe forsiktig bort. Bruk helst potesaks eller annen saks som ikke er så spiss hvis du ikke har full kontroll på hodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, det gjorde det, litt hvertfall :lol:

Bajasens hår er liksom ikke i øregangen, mer i overgangen øret/hodet. Men er fortsatt redd for at det er for nærme. Pelstusten er såpass lang at den liksom legger seg over øregangen. Det er derfor jeg tenker den "tetter", men det kan jo like gjerne være positivt :icon_confused:

Redd for å vaske det også, i tilfelle han får vann i øret..

Men det er vel ikka vanlig å ørenappe Golden? Sluntrer jeg unna her? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er vel ikka vanlig å ørenappe Golden? Sluntrer jeg unna her? :o

Det er først og fremst folk med raser med hår inne i selve øregangen som napper ører, så jeg ville slappet helt av der. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er først og fremst folk med raser med hår inne i selve øregangen som napper ører, så jeg ville slappet helt av der. :P

Det var da godt å høre! :innocent:

Ellers syns jeg dette med å "klippe rent" høres ut som det jeg ser for meg, så tror vi får prøve oss litt forsiktig med det. Satser på han ikke får varige mèn :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klipp bort tusten, du :D Retrivere har da ikke hår inni øra og da er der heller intet å nappe bort. Raser som har hår som vokser langt ned i ytre øregang, bør jo jevnlig nappes fri for hår for å unngå smuss, bakterier, betennelse, men det er da noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klipp bort tusten, du :D Retrivere har da ikke hår inni øra og da er der heller intet å nappe bort. Raser som har hår som vokser langt ned i ytre øregang, bør jo jevnlig nappes fri for hår for å unngå smuss, bakterier, betennelse, men det er da noe helt annet.

Der er jeg litt uenig med deg. For jeg vet at mange sier dette burde gjøres, da også på min rase. Men jeg tenker at hunder er nå født med de hårene i ørene av en grunn. Og min har som sagt aldri slitt med noen form for øreplager, tross hårene hun har i øregangen. Jeg vet også om tilfeller der menneskets overdrevne fokus på å stelle og fikse på ører har ført til, mest sannsynlig, at hundens ører blir mye mer irriterte. Såå.. Det jeg mener er at - når det gjelder slike ting synes jeg man skal bruke litt skjønn. Gir ørehår problemer, napp dem vekk. Hvis ikke, la dem være slik de er fra naturens side! :)

Forøvrig bruker jeg å barbere innsiden av ørene på min innimellom. Hodet hennes ser ut som en golfball fordi hun har så tykk pels på ørene :P Dessuten synes jeg det er tryggere enn saks. Er livredd for å klippe feil i nærheten av ørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal klippe bort ørehåret slik at ørene får mest mulig luft. Bruk en klippemaskin eller butt saks(potesaks). Har hunden din øreproblemer er det viktig at de får mye luft slik at det ikke blir tett og fuktig nedi ørene.

Når det gjelder ørenapping (som bare gjøres på pelsstellraser) er det veldig omstridt og det er slettes ikke alle som napper. Jeg napper ved behov, men ser ofte at ørene til min hund blir litt irriterte etterpå og vurderer å kun barbere det ytterste øre for å åpne opp for luft.

Jeg legger ved linken til en blogg skrevet av en erfaren hundefrisør som viser hvordan hun klipper guggete hårete ører. Grooming smarter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...