Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresjon i utstillingsringen


Guest Dratini

Recommended Posts

(min mening:)Det handler vel så mye om at når familiefolket ønsker seg kosehund i brukshundpels, så avles gemyttet ned (og eksteriøret opp) - og med på ferden fra intensitet og skarphet ryker motet. Ergo sitter man igjen med en gjeng myke drittbikkjer som ikke vet hvordan de skal håndtere egne nerver og ender med å skremme både fanden og naboen på flatmark. Dette problemet er en kombinasjon av kjøpergruppe som vil ha mer enn de kan håndtere, oppdrettere som er villig til å ofre rasen for omsetningen, og et overfokus på utstillingsresultater foran mentale evalueringer. Hadde oppdrettere vært mindre på utstilling og mer på treningsfeltet så hadde man stått bedre rustet til å bevare de raseriktige hundene i avl. :punk:

Helt enig, det ser man også på aussien som jeg har hørt folk kalle en rottweiler i border-collie klær *ler*

Og oppdretterne gir blaffen. Så lenge hundene er pene og vinner på utstilling så MÅ de avles på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar
Det var dette med å ha mer enn en tanke i hodet om gangen da. Klart, en hund som stadig vekk har dårlige dager, burde ikke unnskyldes med at det er BARE dårlige dager. Men det er mange nyanser mellom å knurre til andre hunder, og å kaste seg over de for å drepe dem, så for MEG er det ingen automatikk i at en hund som knurrer ikke skal brukes i avl. Ikke engang om den skulle finne på å gjøre det i en utstillingsring. Man merker seg det, tar hensyn til det, men det blir fint lite avlsmateriale igjen om man skal utelukke alt som kan være negativt, og jeg syns vel ikke at det er all verden å velge i fra før av..

Men selvsagt er det mange nyanser her, jeg har vel ikke sagt noe annet heller (blant alt våset jeg har skrevet)? *ler*. Det er vel i grunnen svært sjelden en hund kaster seg over en annen for å drepe - men det er vel ikke så uvanlig at hunder knurrer til hverandre, så kan man jo diskutere hvor grensa går? Hva er uakseptabel adferd og hva kan man godta? Og det er nok litt ulikt fra rase til rase tror jeg. Om vi skulle utelukket alle briardhannhunder som hadde knurret en gang til en annen hund, ville vi nok fått VELDIG lite avlsmateriale å rutte med gitt *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MEN - jeg konkluderer jo med at uansett hva som er årsaken, så er det jæv&"%¤ vondt å bli bitt, åkke som :)

Helt klart. Og farlige hunder har vi ikke plass til i samfunnet.

Nå høres det jo ut som disse hårdåttene er noen monstre da, og jeg får det vel til å høres verre ut enn det er - for de fleste briarder bor jo i barnefamilier uten at det skaper videre trøbbel altså :D. Bare for å forsvare dem litt også :).

Neida, jeg synes du er ganske edruelig jeg. Men jeg kjenner følelsen, hver gang jeg skal si noe om hundeaggresjon på bullehunder så høres de ut som fråtsende beist liksom. Det føles iallfall sånn. Men det er jo veldig viktig da, at man tør å fortelle om sånt. Ellers kjøper hundejordet-folket bullehunder, og Octomom kjøper seg briard. Vi vil jo at folk skal trives og lykkes med hundene sine, det er det det handler om, ikke om at rasene er dårlige bare fordi de har skyggesider, sant.

Jeg ble litt opptatt så jeg får ikke skrevet så mye som jeg kunne tenkt meg. Men jeg er enig med 2ne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for meg er ikke sammekjønnsaggresivitet et problem (da hadde jeg vel heller ikke valgt den rasen jeg har) Jeg leer heller ikke på et øyebryn hvis det er noen kjekkaser i ringen som brumler og tøffer seg. det er bare sånn det er. Men, det er noen hunder jeg reagerer på som skal drepe alt dem ser og gjør utfall titt og ofte. Sånn skal det ikke være. Hvis en annen har stirrelek med min hanne så "forventer" jeg at han skal reagere, derfor får han heller ikke lov til å stirre på andre, vi behøver ikke å be om bråk liksom. Nå er ikke min hanne så veldig ille heller, men hadde den som mener at man ikke skal avle på aggresivitet (husker ikke hvem det var) sett hann på NKK Kristiansand så hadde nok den personen ment at han skulle man ihvertfall aldri avla på :lol: For da var eieren hans (les meg) så dum at jeg gikk veldig nærme en annen staff som jeg veit ikke liker andre gutter, og da svarte min selvfølgelig, og det så nok veldig gæernt ut for dem som ikke kjenner denne rasen, men ingen av hundene var borti hverandre og dem roa seg fort etterpå(selv om dem prøvde å glane hverandre ihjel etterpå, men ingen av dem fikk lov til det)

Så derfor skal noen som ikke kjenner rasen, hunden min og meg si at han ikke burde avles på? Jeg veit hva slags gemytt han har, og hvordan rasen skal være. Så jeg hadde ikke nølt med å avle på han pga gemyttet hans, det er rett og slett fantastisk, og det kan alle som kjenner han skrive under på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og derfor vil det alltid være hundeaggresjon og bråk rundt diverse ringer. Fordi de bare er sånn. Det virker jo som om at det er de som ikke har rasen selv som syns det er et problem. Som nevnt over her, samt Mari, så syns ikke de som har slike hunder at det er noe problem at de bråker litt mot andre hunder.

Ja og for oss andre, så styrer vi bare unna de rasene som er kjent for å være sånn hvis vi ikke ønsker en slik hund.

Men klart, farlige hunder må man holde unna utstillinger, med tanke på at andre folk skal føle en viss trygghet av å bevege seg rundt i området. De som har utagerende hunder vet nok det selv og da må man ha ekstra kontroll. (veldig trist å høre om de episodene hvor dette ikke er tilfelle)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Og vettu, jeg kom bort til Dratini bakra på Støren, og jeg tok på henne. Hun beit ikke meg, knurra ikke bittelitt engang :whistle:

Og bikkja hun sto med/ved, satt bare og kikka seg rundt :D

Både jeg og Zira-Pira er utagerende, ikke sant? Vel Zira-pira fikk iallefall bekreftet på den søndagen at hun er god i hodet (oppdretteren har enda ikke blitt testet, men det ryktes at denne har gått ut av avl pga helsen og er skuddberørt :o ) :lol:

--------

Skulle quote flere men har visst trykket litt feil. Men her er essensen av det jeg skulle skrive:

Det er vel slik at en del av de hundene som "er tøff i trynet" til andre har endel falsk dominans ("jeg sparker i bakken og brommer litt, så kanskje den andre gir seg, for egentlig så er jeg ikke tøff i det heletatt")?

Om man ser på min egen rase, så var det en grunn til at det ble strenge krav med tanke på avl på midten/slutten av '90-tallet. Og vi ønsker heller ikke rasen tilbake slik den var den gangen, da de ofte "bet først og spurte etterpå". Og som det er med avl så er det noen som skiller seg ut, både i denne rasen og i andre raser. Men jeg synes at noe må gjøres når overvekten av hunder i en rase (av de som stilles på utstilling) ikke oppfører seg skikkelig, så må det være noe mer som ligger bak.

At en hund en gang (eller to eller 10) knurrer (i forskjellieg situasjoner) skal ikke utelukke den fra avl, men når den gjengse oppførselen i ringene er knurr/glefs/snerr mener jeg at man må ta affære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel slik at en del av de hundene som "er tøff i trynet" til andre har endel falsk dominans ("jeg sparker i bakken og brommer litt, så kanskje den andre gir seg, for egentlig så er jeg ikke tøff i det heletatt")?

Tja. Se på historiene til bullehundene, som jo er min nerdegreie. Staffen og pit bullen (som amstaffen igjen stammer fra) ble opprinnelig avlet for å slåss med dyr og andre hunder, amerikansk bulldog er en villsvinjeger som skal bite og holde i dyret til jegeren kommer. Fellesnevneren er at de ikke skulle gi seg, tross for stor motgang, smerter eller reell fare. Det er derfor de gjerne har en høy smerteterskel bl.a. En amerikansk bulldog blir kastet rundt av villsvinet på jakt, og om den slipper blir den lett drept av en innsint gris. Da er den ubrukelig, og det har konsekvenser for jeger og nærmiljø. Bullehundene er avlet for ekstremsport for å si det sånn. I hvilken grad dette henger igjen i hundene i dag er svært variabelt. Noen ytterst få har igjen det opprinnelige, de går heller inn i døden enn å gi seg. (Dette var den egenskapen som var så ettertraktet hos pit bullen. Og det var derfor de ble testet mot andre hunder faktisk, ikke omvendt. Til og med da var det ytterst få som hadde den.) Men som vi enkelt kan konkludere, er det ikke så utbredt med den hundeaggresjon til det nivå. Da hadde de ikke vært så populære ei heller hadde den passet så godt for selv uerfarne hundeeiere. Poenget mitt er vel at bullehundenes hundeaggresjon ikke skal være av den typen du beskriver. De skal være selvsikre og trygge, de skal ikke ha det i kjeften. De skal ha mentaliteten til å fullføre om det skulle være behov for det.

Dette betyr ikke at de er ute etter å drepe alle hunder, ei heller at de sloss til en av partene dør om de havner i slosskamp. Viktig viktig! Men de skal ha både fysisk og mental stamina, sant? Om det er forståelig.

Dette er en positiv egenskap, en av de egenskapene jeg beundrer mest hos bullerasene. Og den er ikke farlig. Den kan man ta med seg i så mye, til og med i det gjennomsnittlige familielivet. Faktum er at bullehunder er svært gode familiehunder, og det er nettopp mye på grunn av dens historie. For andre kan den fort bli en utfordring.

Som nevnt tidligere, dette er en stor diskusjon i seg selv. Jeg vet ikke om jeg får skrevet det jeg vil få fram tydelig nok, og jeg håper på bullehundens vegne at jeg ikke blir misforstått.

(Se Siri, jeg får litt noia for at jeg svartmaler jeg også. Komisk nok er det ment som skryt. :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil egentlig bare stille et spørsmål. Det er sikkert litt OT, men hvordan er intimsonen deres? Takler dere at alle kommer borti dere til enhver anledning uavhengig av kjønn? Takler dere at hvem som helst kommer bort å klapper dere på rumpa? Ikke det nei? Nei, ikke hunden heller ;)

Edit: bare for at det ikke skal oppstå missforståelser.

Jeg syns ikke det er greit med feks skildringen av hendelsen med Rottisene lenger oppi her. Jeg prøver bare å få frem at alle har en intimsone, noen større, noen mindre en andre. Det har hundene også.

Ikke sammenligne mennesker med dyr- vi er like, men likevell så forskjellige. Jeg hadde nok ikke likt at noen fremmede kommer og trekker opp leppene mine for og se på tennene min (tannvisning). Men nå har det seg slik at det er jeg som bestemmer, og jeg bestemmer at det er greit at han fremmedemannen kommer og ser på tennene dine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sammenligne mennesker med dyr- vi er like, men likevell så forskjellige. Jeg hadde nok ikke likt at noen fremmede kommer og trekker opp leppene mine for og se på tennene min (tannvisning). Men nå har det seg slik at det er jeg som bestemmer, og jeg bestemmer at det er greit at han fremmedemannen kommer og ser på tennene dine.

Om hunder ikke har "intimsone" i mangel på bedre ord, hvordan forklarer du da at enkelte aggresive/fryktaggresive hunder fungerer fint frem til en viss avstand fra f.eks en annen hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje bra jeg aldri har gått i avl, for i går i Drammen var det jeg som var den utagerende i "familien"... Jeg brøla både til den idiotiske doberman-saken som lå i buret sitt og gaula uten at eierne gjorde en dritt for å få den til å ti still, og jeg sa ganske klart og tydelig hva jeg syntes om han fyren som satte stolen sin omtrent inni teltet mitt og la den digre hannhunden sin INNI teltet mitt foran burene til mine hunder :aww:.

Synes du var veldig søt og blid jeg :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utagere må være et fremmed ord. Det er ikke noe jeg noen gang har sett når jeg har vært på utstilling. Jeg tror ikke jeg ville valgt en hunderase med slikt gemytt.

Vi er så forskjellige. Andre igjen ville ikke valgt en bitteliten tass med fotsid pels og strikk i luggen. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utagere må være et fremmed ord. Det er ikke noe jeg noen gang har sett når jeg har vært på utstilling. Jeg tror ikke jeg ville valgt en hunderase med slikt gemytt.

Virkelig? Jeg syns nesten jeg ser det oftere med små hunder enn med de rasene som ellers er nevnt i tråden her. Nå snakker jeg ikke spesifikt om din rase, men en del av rasene i den gruppen. Riktignok kanskje ikke aggresjon og utagering i ringen, men i langt større grad utenfor ringen og på utstillingsområdet generelt. Ofte lurer jeg litt om folk ville sett annerledes på en del av oppførselen til små hunder om de hadde vært 20 kg større...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes alt for få dommere tar stilling til agressivitet i ringen.

Innen mine 3 raser, DSG, shiba og boston terrier, er det oftest i DSG-ringen jeg møter utrivelige hunder.

Som feks nå i helga i Tallin, da den andre hannen gjorde utfall mot Hampus som stod med ryggen til 2 meter unna...

Nå fikk eier riktignok tilsnakk i dette tilfellet og beskjed om at "dette liker jeg ikke, hold i din hund bedre" fra dommeren, men jeg føler at det bør få litt mer konsekvenser enn som så.

Og som sagt, så synes jeg det skjer litt for ofte i DSG-ringen.

Har dog aldri sett at det har utviklet seg til noe mer enn "brøling" og snerring, men det er vel egentlig bare flaks.

Kun en gang har jeg sett en dommer som virkelig tok tak, og da i shibaringen.

En eldre, Norsk dommer.

Hunden som var satt opp som beste hanne gjorde utfall mot nr 2, og vips, så ble han satt bakerst.

Ble en del forbausa utstillere, personlig syntes jeg det var helt på sin plass!

Skulle gjerne sett at flere dommere virkelig tok standpunkt på denne ganske så tydelige måten.

Kanskje lett å si for meg som har 2 voksne hanner som ikke tar etter bråk, samt en junior som fortsatt er på utstilling kun for å leke, tror han da.

Men uansett hvor stressa situasjonen på utstilling faktisk er, så synes jeg ingenting om at hundene bak eller foran meg i ringen plutselig flyr på hundene mine.

Det verste er at eierne av slike hunder i grunnen ikke tar sine forholdsregler, neida, de skal trø bikkja si inntil mine uansett liksom.

Nå i helga, i bostonringen i Tallin, da var det såååå rolig rundt ringen.

19 hunder, og samtlige gikk der og var så fredelige.

Måtte si det til gubben, herregud så rolig og fredfullt det er her.

Det var sååååå deilig, og det er vel sånn det burde være på utstilling både i og utenfor ringen.

På utsisden av ringen kan det jo fort være risikosport å bevege seg.

Fordi det er trangt og seriøst mange uoppmerksomme hundeeiere som står med verdens snilleste hund på 2 meters bånd bak seg og skravler.

Samt de som er der for at hundene deres SKAL hilse på alle de andre.

Hender seg at jeg tar hundene under armen på "transportetapper" inne på utstillingsområdet... :lol:

For deres egen sikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utagere må være et fremmed ord. Det er ikke noe jeg noen gang har sett når jeg har vært på utstilling. Jeg tror ikke jeg ville valgt en hunderase med slikt gemytt.

Jeg ser mye mer utagering hos små hunder enn hos store. Det er generellt sett mye mer lyd i de små. Både mot folk og hunder, på utstillinger og i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser mye mer utagering hos små hunder enn hos store. Det er generellt sett mye mer lyd i de små. Både mot folk og hunder, på utstillinger og i hverdagen.

Har bare en ting å si og det er et rungende ENIG!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hender seg at jeg tar hundene under armen på "transportetapper" inne på utstillingsområdet... :lol:

For deres egen sikkerhet.

:whistle:

Det gjør jeg å :ahappy:

Rett og slett fordi min yngste spesielt tror alle hunder er like søte og snille som henne og hennes "søster" :lol: Og hun er ikke noe mester på å forstå at ikke alle er så snille og søte, hehe. Så hun bærer jeg ofte gjennom trangt område på utstilling.

Eldste skjønner mer greia og skygger unna der hun ser det behøves, så ikke det samme behovet for å bære henne. Men innimellom gjør jeg det å, siden det er umulig for henne og komme unna flere hunder som er tydelig aggressive.

Forrige utstilling, i Førde, var det en i samme rase som gjorde tydelig forsøk på angrep på eldste. Heldigvis hadde hun vett til og skygge unna og hunden fikk da ikke tatt hun. Eieren, ja de brydde seg lite. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ring det ofte er mye spetakkel rundt synes jeg er cocker spaniel-ringen. Både den amerikanske og den engelske forøvrig. Gikk forbi Am.Cocker-ringen på Dogs4All i vinter, og gudameg for et leven fra alle som satt i bur rundt ringen. Mulig det var meg de reagerte på, men jeg har i alle fall ikke opplevd sånn bråk ved å gå rundt andre ringer tidligere, selv om hunder også der har stått i bur.

Forøvrig er jeg helt enig med det mange har sagt - aggresjon i ringen hører ikke hjemme der. Hverken ovenfor dommer eller ovenfor andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den whippeten det er bilde av hadde en genfeil (mutasjon) som gjorde at den fikk dobbeltmuskulatur ala belgisk blå (kurase). Det er IKKE en ønsket egenskap hos whippet, og skyldes nok ikke seleksjon for raske hunder men mer "uhell"

Når det for noen raser ikke er noe krav til annet enn utstillingsresultater, skulle jeg ønske dommere slo hardere ned på utagering. Hunder BØR tåle såpass (altså utstillingsopplegget, med mange hunder rundt og styr og ståk) om de skal brukes i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den whippeten det er bilde av hadde en genfeil (mutasjon) som gjorde at den fikk dobbeltmuskulatur ala belgisk blå (kurase). Det er IKKE en ønsket egenskap hos whippet, og skyldes nok ikke seleksjon for raske hunder men mer "uhell"

Nei. Mutasjonen er en konsekvens av selektering for hurtighet på løpshunder. Heterozygote hunder for defekten er kjappere enn whippets som ikke har genet i det hele tatt. Heterozygot + heterozygot = 25% homozygot = Wendy. Klart det var et uhell, det der er jo ikke ønskelig på noen slags måte, men så var det nettopp poenget mitt også.

Mer her for de som ønsker å lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ville frem til i innlegget mitt var noe forferdelig som skjedde på Drammen i går - to hunder som flyr på en er rimelig lost i min bok.

Jeg håper virkelig de to rottweilerne ble diskvalifisert fra å stille overhodet, selv om opptrinnet skjedde utenfor selve ringen og ikke inni, så var det fremdeles på utstillingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At enkelte rottweilere ikke er helt "gode" gemyttsmessig fikk jeg erfare i dag.

Ser på NKK Drammen - en dame som går med en fuglehund av ett ellerannet slag - mulig engelsk setter - det så jeg ikke orntlig - så vil ikke påstå det ene eller det andre.

En dame som går med to rottweilere - mener det er to hanner - de var i allefall svære . Dama har sitt store med og holde de igjen når de ser denne stakkar andre bikkja - før jeg aner ordet av det - så har først ene rottisen flydd i nakken på denne stakkar bikkja - dama som eide den hyla og sparka og sto i - da river rottweiler nr 2 damen sin over ende og er med på kalas bank opp fuglehund..

Utifra det jeg har hørt så var dette to rottweiler tisper! Sønnen til dama glapp den ene og dama gikk bort for å få tak i deg og hadde da med seg hund nr 2 som da gjorde at alt ble aaalt for mye for henne... Hun skulle selvsagt ikke tatt med seg tispe nr 2 for å få reddet ut tispe nr 1!

Men når sant skal sier så blir man litt lurt på utstilling! Det er sååå mange momenter som spiller inn at man egentlig ikke vet hvordan hundene er...

Ellers! Det er ikke bare store raser og slikt som sliter med utaggering! Det er maange raser og forskjellige individ og noen ganger kanskje eierforskyldt også...

Sist utstilling så skøt det en tibetansk spaniel ut fra under en stol med sikkert 3 meter bånd og var illsint og bjeffet, knurret og glefset etter bena på hunden til venninna mi mens vi prøvde å komme oss unna denne saken... Var jo ikke så enkelt når den hadde laaangt bånd og en eier i stolen som slettes ikke hadde det travelt med å dra inn båndet :hmm:

Samme på Letohallen i februar så ble min hund nesten angrepet av to spanske vannhunder! Eier stod på båndet og var opptatt med å snakke med en gjeng der. Hundene stod med 1 meter bånd og bjeffet og gjorde utfall mot passerende hunder, og kastet seg mot oss når vi skulle passere... jeg rykker hunden min unna de og sier "****, TA BIKKJA DI!" (eier såg ikke ut til å reagere særlig) og forter meg å gå videre! jeg blir såååå provosert av slik slapphet :getlost: Man står ikke der med 1 meter bånd, to hunder og med ryggen til dem MOT passasjen der folk passerer!

Så sunndalsutstillingen ble en bulldog sendt ut for å ha knurret til dommeren! På støren ble en dalmatiner sendt ut fordi den knurret på dommeren, mens en annen fikk advarsel fordi den "brølte" litt i ringen...

Så dette gjelder mange raser! OG jeg tror MYE av skylden er stress og alt som skjer på en utstilling... Det påvirker myye og da skal det mindre til for å bikke en hund over grensa!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...