Gå til innhold
Hundesonen.no

En hund, to hund, femten hund?


SuperMarvin

Recommended Posts

Ja, valpesyken er vell ikke noe man kommer seg igjennom hundetiden uten?

Jeg har ivartfall tenkt mye fram og tilbake på å skaffe meg en hund nr. 2, og det veier såklart vekter på begge sider, siden jeg fremdeles sitter med bare 1.

Kan først ramse opp litt hva jeg har kommet fram til av for og imot: Det er vell her jeg hovedsakelig ønsker tips og ting jeg kanskje har glemt å tenke på.

+ Jeg skal gå vgs enda et år 60% så jeg har endel fri.

+ Min nåværende har selskap i en annen, når jeg driver med min andre hobby (ca 2 ettermiddager i uka).

+ Ingen store utgifter det neste året pga eier leilighet sammen samboeren min

+ fast forhold, andre parten deltar i hverdagen med hund.

+ tidspunkt, sommer føles mye enklere enn vinter og mye minusgrader og dotrening

+ overskudd og mye iver innen hundetrening, trenger aktivt og konkurrerer. Mye bra folk rundt meg som stiller opp.

+ hunden er "voksen" nok når jeg begynner på videre utdanning, renslig og kan være hjemme alene sammen andre hunden.

- Vi bpr i terasseleilighet, og har ikke egen hage

- vi må ut 4 dører, 3 trapper og 1 garasje før vi er ute = dotrening, er ikke bare trening for å gå på do, men kondisjonstrening og vasketrening av uhell på vei ut.

- student, valpen i seg selv blir en utgift, men utover det så bruker jeg stort sett penger kun på hobbyene mine og nødvendige ting.

- pass av hund i ferier. Foreldrene mine er glad i min nåværene, og passer gjerne han. å spørre om 2, kan bli mye.

Det er vell det jeg har tenkt litt fram og tilbake på fram til nå.

Det står i tillegg spørsmål om hvilket kjønn jeg vil ha. Nå har jeg hannhund som ikke kan avles på, så hannhund er vell mest praktisk uansett.

Rase så blir det vell Bc, men har også tenkt på aussie og kelpie. Aussien liker jeg godt, kelpie har jeg liten erfaring med annet enn at jeg har møtt noen herlige individer.

Jeg har med meg hunden stort sett over alt jeg kan, så rasevalg er ikke det jeg tenker mest på. Vi er aktive, også før vi fikk i hund, og trives godt med bc.

Hva tror dere?

Om den rette valpen dukker opp, skal man slå til? eller vente til man flytter og har tilgang på hage etc? Noen innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har desverre ikke så mye å komme med, men jeg er i samme situasjon som deg for øyeblikket. Har 1 år igjen på vidergående men tar bare opp noen fag så er ikke mye på skolen. Jeg jobber utenom så det blir ofte lange dager. Bor i leilighet med samboer(som skal sier at er en utfordring til tider for jeg forstår meg ikke på mannfolk til tider :icon_confused: )

Har vell alle punktene som du har i for og imot listen din utenom det med lang vei ut for do trening. Jeg er usikker på hvordan ting vil bli når jeg begynner på universitetet, men valpen er da blitt litt mer voksen, renslig og vant med å være hjemme, men alikevell så bekymrer økonomien meg. Jeg skal ha tid til å jobb utenom skolen også og med skoledager som jeg ikke vet hvordan bli så vet jeg ikke om jeg klarer å ha utgifter med 2 hunder, leilighet og bil. Regner med å måtte selge bilen jeg da men synes det er bedre og ha noen kroner ekstra til å bruke på en hund, gå flere kurs ol. med han en å så vidt ha rådt til begge.

Jeg er VELDIG usikker på hva jeg skal men har nokk egentlig konkludert med at jeg tørr ikke skaffe meg hund nr. 2. Kan legge til at jeg har 1 times reise hver vei når jeg begynner på universitetet. Det å skaffe meg hund der et an grunnene er at jeg har typen som hjelper til både med det praktiske og økonomiske tørr jeg rett og slett ikke for jeg vil at jeg skal klare det selv hvis det blir nødvendig og heller ta hans help som et pluss. Måtte ha funnet meg en billiger leilighet hvis jeg skulle bodd alene men vil at jeg skal klare meg alene liksom med 2 hunder. MEN det gjelder MEG og jeg skal ikke si at du skal tenke sånn men jeg tørr ikke, men så har vi ikke bodd sammen lenge heller og det er jo en del utfordringer i starten så kanskje jeg tenker annerledes om en stund?!

Var sikkert ikke så mye fornuftig jeg hadde å komme med men jeg ønsker deg i hvert fall lykke til med valget. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har vell tenkt litt i din rettning jeg også. jeg eller samboern har heldigvis ingen planer om å skille lag med det første (forlovet), og viss det skulle skje noe så kan jeg alltid flytte hjem til foreldrene mine i en periode til jeg finner jobb etc.

Økonomisk så stiller begge opp på hunden/hundene, men jeg må selv kjøpe hunden. Han er heldigvis av typen som er fleksibel, og glad i å ta med hunden på tur, løping, får gjerne bli med på jobb med han egang i blandt osv.

Jeg har alltid også stått for det å kjøpe når jeg vet selv at jeg er 100% sikker, men begynner å lure på om jeg kanskje tenker på formye?

bc'en jeg har nå er min første hund, og jeg har fått mye positive tilbakemeldinger på han, og det er kjempegøy så klart, så noe må jeg gjøre rett. Du sitter vell i samme situasjon som meg, om at ting kunne vært bra, og det kan fungere, men at det er småting som gjør at man venter. Men enn om den perfekte valp dukker opp? hadde du da sagt nei, om du hadde penger til egangsum+hverdagsøkonomien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På minus-siden skriver du:

"- pass av hund i ferier. Foreldrene mine er glad i min nåværene, og passer gjerne han. å spørre om 2, kan bli mye. "

Det spørs jo helt hvor man velger å reise på ferie da ;) Hundene KAN være med på ferie!

Som eier av to hunder, kanskje man bør droppe syden-turene, og heller ta en bilferie i Norge og Sverige? Evt sørge for nok vaksiner osv og helsepass til hunden, og reise til feriemålet i Europa med bil slik at hundene kan være med?

Jeg pleide å synes at tanken på bilferie i Norge var noe av det mest gørrkjedelige som tenkes kan da jeg var yngre, og var lite villig til å gi opp noen sydenturer, så derfor skaffet jeg ikke hund heller i den alderen (20 + årene). Jeg vet ikke om det er likedan med deg mht hva slags reisemål du vil ha? :whistle: Men etter hvert som tiden har gått, så forandret jeg mening, og i dag syns jeg Norge/Sverige ferier er helt topp! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant egentlig ikke noen særlige fordeler me å kjøpe hund nr 2, annet enn at jeg trengte en ny hund hvis jeg vil drive me den sporten jeg ønsker. Gamlemor har ikke anleggene som trengs og begynner egentlig å bli gammel nok..

Så da ble det en hund til :P

Alle andre problemer tar jeg som de kommer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har vell tenkt litt i din rettning jeg også. jeg eller samboern har heldigvis ingen planer om å skille lag med det første (forlovet), og viss det skulle skje noe så kan jeg alltid flytte hjem til foreldrene mine i en periode til jeg finner jobb etc.

Økonomisk så stiller begge opp på hunden/hundene, men jeg må selv kjøpe hunden. Han er heldigvis av typen som er fleksibel, og glad i å ta med hunden på tur, løping, får gjerne bli med på jobb med han egang i blandt osv.

Jeg har alltid også stått for det å kjøpe når jeg vet selv at jeg er 100% sikker, men begynner å lure på om jeg kanskje tenker på formye?

bc'en jeg har nå er min første hund, og jeg har fått mye positive tilbakemeldinger på han, og det er kjempegøy så klart, så noe må jeg gjøre rett. Du sitter vell i samme situasjon som meg, om at ting kunne vært bra, og det kan fungere, men at det er småting som gjør at man venter. Men enn om den perfekte valp dukker opp? hadde du da sagt nei, om du hadde penger til egangsum+hverdagsøkonomien?

Hmmm jeg har egentlig allerede sakt nei til 2 hunder. En av de kunne godt ha vært den perfekte hund for meg for han var bare rålekker, var ivrig, stødig og akkurat en sånn hund jeg kunne tenkt meg til mitt bruk, men så var den allerede 6 mnd gammel jeg ville egentlig ha en tispe selv og jeg har innsett at det må bli en hannhund siden jeg har en fra før av.

Jeg har hatt lyst på valp etter en bestemt kombinasjon i over 1 år nå og endelig ble tispen drektig og valpene kommer om 1 ukes tid. Jeg har SÅÅÅÅ lyst på en liten krabat og har fått beskjed mange ganger om at hvis jeg vil ha så skal jeg få den jeg vil. Men er det rett tidspunkt? Jeg er sååå usikker og vet ikke helt va jeg skal gjøre, men har egentlig bestemt meg for at det ikke blir ny hund på meg enda men hvem vet når jeg går å besøker dem? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to hunder nå, og ser bare positive sider med det!

Greit, det er litt vanskeligere å finne noen å passe og det er en større utgift med fôr og nødvendig utstyr til hver enkelt hund.

Ellers kan jeg ramse opp de positive sidene:

- Hundene aktiverer seg MYE selv (de aktiverer seg mye mer selv på tur og i hagen, samt inne)

- Hunden min ble mye roligere generelt, samt at han ble mye mindre opptatt av andre hunder.

- Er dere to , så er det ofte en fordel å ha en hund hver på trening osv.

- Hundene lærer utrolig mye av hverandre, min yngste har lært så mye av den eldre at jeg har nesten ikke trengt å lære han noe selv utenom innen AG, osv. (Dogåing f.eks)

- Er de hjemme alene har de selskap av hverandre.

Dette er bare det jeg kommer på i farten..:)

Ellers er en av mine en aussie (så du vurderte rasen), og jeg må bare få anbefale rasen!

Men vær nøye hvor du får tak i en, mange linjer er det mye innavl i pluss at de har ikke vært nøye med å ikke avle på dyr med helseproblemer (HD, osv), da det har vært få individer å avle på, så pass på det. Vil anbefale å kjøpe fra Leading Angel's i Danmark, de har flotte linjer og gode hunder.

Aussien (tar utgangspunkt i min) er en mildere rase enn f.eks BC og Belgisk Fårehund (som jeg også har), men den har likevel utrolig arbeidsvilje og drifter, men har samtidig en "av"-knapp som jeg sjeldent har sett maken til.

Han kan (og vil) bli brukt til alt, vi trener aktivt agility, LP og spor, og han er med på ALT han blir tatt med på :-) Vi har han med overalt, og han er utrolig tilpasningsdyktig. Han er frempå og veldig glad i både folk og hunder, har aldri vist agressive tegn til verken mennesker og hunder.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Har rotet frem noen gamle tråder om det å ha to eller flere hunder kontra det å ha en. Kanskje du finner noe interessant der?

Noen som kan fortelle litt om fordeler/ulemper ved å ha 2 hunder i hus?

Fordeler med to eller flere hunder

http://hundesonen.no/forum/topic/40196-hvorfor-har-du-2-eller-flere-hunder/Hvorfor har du 2 eller flere hunder?

Hund nr.2

Hvor mange hunder har du? Fordeler og ulemper

Fordeler/ulemper med å ha 2 hunder

Å ha to hunder, hvordan er det egentlig?

Når anskaffe hund nr. 2?

Èn eller flere hunder? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Ellers finner du sikkert tråder om hvordan det er å være student med hund/valp om det skulle bli aktuelt siden.

Jeg synes at to er "mer å ta i, mer å være glad i" :D, men det ER selvsagt lurt å tenke skikkelig over det før man går til anskaffelse av nummer to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for mange (bare) gode innspill :D setter stor pris på det.

Jeg har passet en aussie endel siste året, en som har både gjeting og vokt i seg, og en ellers kanskje ikke perfekt hund, men jeg digget henne helt klart. Vokt delen passet ikke så bra, pga boplassen enest, men blir det sin egen, så er det helt klart noe jeg vil ha fokus på om det blir aussie.

Jeg vil gjerne ha en hund med masse energi. Det er vell også litt hvorfor jeg vil ha en til, jeg synes min nåværende bc kunne hatt enda mer energi, og han er fra brukslinjer(akersborg)og er generelt superglad i hunder som vil være med på alt hele tia.

Samboern trener ikke hund, men han aktiviserer i hverdagen. Fordelen jeg ser med 2 på trening, er trene en, slippe pause når man trener nr 2, osv..

Så jeg vet egentlig ikke. Jeg har ingen store grunner til å IKKE skaffe nr. 2 annet enn dotrening blir mye løping første tia kombinert med vaksing av fellesgang osv:P

Mer om rase: jeg kjenner mange aussier, og noen liker jeg, andre ikke fult så godt, liker aussier av typen som heller mot bc har jeg funnet ut. Bc har jeg en oppdretter i tyskland som jeg har lyst å se på.

Konklusjon: kjør på viss jeg finner den rette valpen? eller vente?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...