Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det en norsk Cesar Millan?


julnil

Recommended Posts

Skrevet

Gjør det der? Finnes det instruktører her i Norge som jobber etter samme prinsipper som Millan?

Kan ikke tro han er den eneste i verden, uten at jeg vet av noe.

Noen andre som vet?

Guest Belgerpia
Skrevet

Det finnes wannabes - men NEI, det finnes ingen norsk utgave av Cæsar Milan. NEVVER! Var en suppegjøk som var i avisen, eller på lokaltv eller noe for en tid tilbake og vedkommede forsøkte å fremstå som om han var Norges svar på CM, hele fyren var en vits og det var rimelig tydelig at han ikke hadde forstått noe som helst.... Latterlig!

Så nei, det finnes ingen norsk CM

Skrevet

Det finnes wannabes - men NEI, det finnes ingen norsk utgave av Cæsar Milan. NEVVER! Var en suppegjøk som var i avisen, eller på lokaltv eller noe for en tid tilbake og vedkommede forsøkte å fremstå som om han var Norges svar på CM, hele fyren var en vits og det var rimelig tydelig at han ikke hadde forstått noe som helst.... Latterlig!

Så nei, det finnes ingen norsk CM

Var det jeg tenkte, mange som prøver, men ingen som fikser det på samme måte nei. Så jeg er litt spent på hvem KarpeSkrotum tenker på.

Skrevet

Det er vel han med nettsiden som hubro, hubo, et eller annet. Ser at han også annonserer i avisen.

Skrevet

Denne Jim-et-eller-annet på Sør/Vestlandet? Og var det ikke en jente som arrangerte "hundehviskertrening" i Bergen? Spørs litt hva man ser etter hvorfor og hvor seriøst man vil ha det?

Skrevet

En venn av meg synes jeg kjører en Cesar Milan aktig greie med sine hunder. Når Milan er på sitt beste altså. :P Avslappet og rolig, men er ikke redd for å ta i de om de ikke oppfører seg. Han bruker ord som lederskap og sånn. Han har drevet mye med hundesport da, (han har noen lydighetschampionat under beltet) og det vet jeg ikke om Milan gjør eller har gjort. På et tidspunkt hadde han sju schäfere hjemme. 6 hanner og ei løpsk tispe til tider, alle gikk løse både hjemme og på tur. Det var enkelt sa han. Han har også rehabilitert masse problemhunder som var på avlivningens rand, type red zone eller hva det nå er Milan kaller dem.

Vi har hatt mange interessante diskusjoner jeg og han. En knakanes kul dude. :)

For øvrig var det utrolig artig når han fikk seg bulldog! En helt annen type hund enn det han er vant til, da måtte selv en gammel og megaerfaren hundemann innse at det er fortsatt ting å lære. :)

Skrevet

Joda, det er mange som prøver å melke av CM suksessen og er useriøse/kunnskapsløse i metoden(e) som blir brukt. Men CM roen og hans metoder har jeg erfart (sett på) blitt gjort her i Norge og denne personen kunne sine saker. Nå er ikke jeg enig i metoden(e) som brukes og ser derfor ingen grunn til å oppgi dennes navn - Svaret på spørsmålet blir uansett ... det fins norsk(e?) de som virkelig kan disse metodene og som utfører de meget bra.

Skrevet

Enkelte mennesker har rett og slett noe ved seg som hunder faller for. Mennesker som leser hunder godt og gir tydlige signaler som ikke vi "vanlig dødlige" ser. For meg som har en til tider hyper og oversosial/nervøs hund i møte med mennesker, så ser jeg lett hvem som kan ha litt eller mye av denne egenskapen.

Et morsomt eksempel var da jeg og samboeren var å skulle møte en RR-oppdretter for noen månder siden, og ungen til fôrverten (som hadde tispa som skulle parres) hadde en helt utrolig innvirking på min lille sprellefant - og han er alt annet enn vant med unger.

Mange av disse "hundeviskerne", CM m.f., har nok en slik egenskap, men de bruker den (desverre) på helt forskjellige måter.

Skrevet

Hvis han gir så tydlige signaler hadde han vel ikke trengt å bruke strupehalsbånd og strupe bikkja tom for luft og tuppe den i sia? :icon_confused:

Skrevet

Hvis han gir så tydlige signaler hadde han vel ikke trengt å bruke strupehalsbånd og strupe bikkja tom for luft og tuppe den i sia? :icon_confused:

Som jeg sa; (desverre) forskjellige metoder. Men selv om han bruker metoder (og fikser og trikser litt med kameraet skrudd av) så betyr det ikke at han ikke kan være flink med hunder. Det som er viktig å huske på er at han jobber med hunder med ekstreme adferdsproblemer, så selv om jeg og de fleste andre av oss ikke ville tydd til samme metoder, så betyr ikke det at det ikke funker og kan være til hundens beste.

97% OT: Anbefaler alle å se South Park-episoden "Tssst". Genial episode! :D

Skrevet

Som jeg sa; (desverre) forskjellige metoder. Men selv om han bruker metoder (og fikser og trikser litt med kameraet skrudd av) så betyr det ikke at han ikke kan være flink med hunder. Det som er viktig å huske på er at han jobber med hunder med ekstreme adferdsproblemer, så selv om jeg og de fleste andre av oss ikke ville tydd til samme metoder, så betyr ikke det at det ikke funker og kan være til hundens beste.

97% OT: Anbefaler alle å se South Park-episoden "Tssst". Genial episode! :D

Nei tviler ikke på at han er rolig og flink, bare tankegangen hans og metodene han bruker jeg ikke er så begeistra for. Men at det hjelper å være rolig og sanset er det jo ingen tvil om :) Men, hvis hunden har så ekstreme adferdsproblemer - kanskje det beste for hunden faktisk er å sovne inn? :icon_confused: Selvom det høres brutalt ut..

Haha, sett south park episoden flere ganger, morsom - og jeg synes det er bra Cesar har selvironi som bruker den episoden på forestillinger :)

Skrevet

Men, hvis hunden har så ekstreme adferdsproblemer - kanskje det beste for hunden faktisk er å sovne inn? :icon_confused: Selvom det høres brutalt ut..

Ja, det er jo det enkleste, så la oss gjøre det :rolleyes2:

Skrevet

Hvis han gir så tydlige signaler hadde han vel ikke trengt å bruke strupehalsbånd og strupe bikkja tom for luft og tuppe den i sia? :icon_confused:

*trykker på liker-knappen* ;)

Skrevet

Ja, det er jo det enkleste, så la oss gjøre det :rolleyes2:

Det handler jo ikke om at det alltid er det enkleste (selvom det helt sikkert er derfor i situasjoner også), men at det er det beste for hunden. Det å være død er ikke noe velferdsproblem - det kan (og er veldig ofte) atferdsproblemer være (for ikke å snakke om enkelte treningsmetoder som blir brukt på atferdsproblemer).

Jeg synes man skal være forsiktig med å kimse av avliving pga atferdsproblemer. Jeg skjønner ikke hvorfor dette blir sett på som det værste alternativet. Det er mange som går mange runder med seg selv etter måneder og år med tilrettelegging, motbetinging, trening. Man ser at hunden ikke takler situasjoner uansett hva man gjør, og da må det være bedre å få slippe (for både hund og eier). Også er den harde sannhet sånn at det er mindretallet av oss som ønsker/velger å flytte førtito mil til gokk og stå opp klokka 4 om natta for å lufte bikkja sånn at man slipper unna de verste problemene. En hund som ikke klarer å tilpasse seg kravene våre, de dør. Og det er kanskje greit med tanke på hvilken retning avlen ville tatt om alt fikk leve (skjønner at ikke alt som lever blir avlet på, men du ser poenget ;) ).

Skrevet

Det handler jo ikke om at det alltid er det enkleste (selvom det helt sikkert er derfor i situasjoner også), men at det er det beste for hunden. Det å være død er ikke noe velferdsproblem - det kan (og er veldig ofte) atferdsproblemer være (for ikke å snakke om enkelte treningsmetoder som blir brukt på atferdsproblemer).

Jeg synes man skal være forsiktig med å kimse av avliving pga atferdsproblemer. Jeg skjønner ikke hvorfor dette blir sett på som det værste alternativet. Det er mange som går mange runder med seg selv etter måneder og år med tilrettelegging, motbetinging, trening. Man ser at hunden ikke takler situasjoner uansett hva man gjør, og da må det være bedre å få slippe (for både hund og eier). Også er den harde sannhet sånn at det er mindretallet av oss som ønsker/velger å flytte førtito mil til gokk og stå opp klokka 4 om natta for å lufte bikkja sånn at man slipper unna de verste problemene. En hund som ikke klarer å tilpasse seg kravene våre, de dør. Og det er kanskje greit med tanke på hvilken retning avlen ville tatt om alt fikk leve (skjønner at ikke alt som lever blir avlet på, men du ser poenget ;) ).

Likevel, denne floskelen om at døde hunder ikke lider, og at man gjør det for hundens beste er helt på trynet. Hvis du kunne spurt hunden, og den faktisk var i stand til å forstå konseptet - hva tror du den ville svart? En hvilken som helst hund med et middels til alvorlig adferdsproblem?

Og så dette med at "hunder som er så aggressive kan ikke ha det godt med seg selv" - jo, klart de kan. Det er ikke alt som er fryktaggresjon og selv fryktaggresjon er uproblematisk hvis man kan unngå å skremme hunden, sant? Men det funker ikke FOR OSS. Og det er greit at man faktisk ikke kan ha en hund som er direkte farlig, men vær nå ærlig om det da, kall en spade for en spade.

Joda, en del hunder har så store problemer med seg selv at de faktisk lider i hverdagen, selv om man legger opp ting for dem. Men for en stor del så er det vi som definerer forholdsvis naturlig adferd som problematisk og uønsket og gjemmer oss bak tomme floskler. Jeg synes det er helt teit å si "en død hund lider ikke" og får lyst å svare like teit - hvordan vet du det? Har du vært død noen gang? Vi skal alle dø en gang, men vil du ikke helst leve en god stund til? Hvorfor skulle det være annerledes for en hund?

Hvis jeg kunne velge mellom å bli avlivet og at noen ga meg juling i håp om at det ville gjøre meg i stand til å fortsette å leve, så vet jeg hva jeg ville valgt. Og det er worst case scenario med noen av de hundene det er mest blest om, enten så får man orden på dem med kanskje kraftige midler eller så mister de livet.

<end rant>

Skrevet

Så riktig og så viktig, Argyros!

Jeg tror det kan være så vanskelig for oss å skille på hva som er et problem for oss og hva det er som faktisk er et problem for hunden. Og hele den der "en død hund lider ikke" blir fort både en ansvarsfraskrivelse og en minimalisering av egenverdien i et hundeliv. Selv om det ikke gjør vondt å være død, så skal man ikke glemme at selve livet er unikt og har enorm verdi, og det er verdt en ekstra innsats for å redde.

Skrevet

Nei tviler ikke på at han er rolig og flink, bare tankegangen hans og metodene han bruker jeg ikke er så begeistra for. Men at det hjelper å være rolig og sanset er det jo ingen tvil om :) Men, hvis hunden har så ekstreme adferdsproblemer - kanskje det beste for hunden faktisk er å sovne inn? :icon_confused: Selvom det høres brutalt ut..

Hvorfor avlive bikkja, når han faktisk får den til en balansert hund som kan leve et normalt hundeliv med andre hunder? :icon_confused:

Skrevet

Hvorfor avlive bikkja, når han faktisk får den til en balansert hund som kan leve et normalt hundeliv med andre hunder? :icon_confused:

Sikker på at bikkja er så balansert som du prøverå si? Agressive og usikre hunder som blir trent med straff kan bli tikkende bomber, vet du. Men selvfølgelig, man bør jo selvsagt jobbe mye med problemet før man evt. avliver. "Er dette noe jeg vil og KAN leve med i 10 år til?" bør man vel egentlig spørre seg..

Når det jeg har sagt har jeg selv en agressiv 4,5 år gammel hund som ikke er "helt god". MEN vi bor faktisk hundreogførti mil i gokk (:P) og kan tilpasse oss henne. Hun trenger aldri å være med meg på steder jeg vet hun ikke takler å være på og jeg har lært å unngå situasjoner hun ikke takler og når jeg flytter ut, så blir hun ikke med meg, men blir igjen hos pappa og der skal hun forhåpentligvis leve til hun blir gammel og grå ;) Så jeg "tror" jeg vet endel mer om hvordan det er å ha en agressiv hund enn folk som aldri har hatt det og vil redde alle hunder med adferdsproblemer for enhver pris..

Skrevet

Sikker på at bikkja er så balansert som du prøverå si? Agressive og usikre hunder som blir trent med straff kan bli tikkende bomber, vet du. Men selvfølgelig, man bør jo selvsagt jobbe mye med problemet før man evt. avliver. "Er dette noe jeg vil og KAN leve med i 10 år til?" bør man vel egentlig spørre seg..

Når det jeg har sagt har jeg selv en agressiv 4,5 år gammel hund som ikke er "helt god". MEN vi bor faktisk hundreogførti mil i gokk (:P) og kan tilpasse oss henne. Hun trenger aldri å være med meg på steder jeg vet hun ikke takler å være på og jeg har lært å unngå situasjoner hun ikke takler og når jeg flytter ut, så blir hun ikke med meg, men blir igjen hos pappa og der skal hun forhåpentligvis leve til hun blir gammel og grå ;) Så jeg "tror" jeg vet endel mer om hvordan det er å ha en agressiv hund enn folk som aldri har hatt det og vil redde alle hunder med adferdsproblemer for enhver pris..

Hvordan kan han ha et titalls pitbuller og amstaffer i en stor flokk sammen om de er tikkende bomber?

Skrevet

Hvordan kan han ha et titalls pitbuller og amstaffer i en stor flokk sammen om de er tikkende bomber?

Hæh? Hvem har sagt at hundene hans er tikkende bomber? Og hvor kommer rase inn? Just whaaat?

Forresten, hundene hans er ikke løse sammen uten at det er noen tilstede. Og til og med Cesar Milan anbefaler å avlive hunder han mener ikke har livskvalitet og gode framtidsutsikter.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...