Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke folk selger dere ikke valper til?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke folk selger dere ikke valper til?

Skriver dere dette på hjemmesiden, eller sier dere det til de som ringer og blir uaktuelle?

Tenker litt på folk som har små barn, dette er noe jeg selv ikke ønsker å selge til. Og har også hørt om de som har små babyer og vil ha valp. Det er vel ikke det beste? Hvilken alderstrinn er ok? Reagerer folk negativt på slike krav?

Fortell gjerne deres ønsker på valpekjøpere:)

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg hadde ingen konkrete grupper jeg ikke solgte til, det kom helt an på personen og hvordan denne var. Det heter seg at man ikke skal selge Rottweiler til førstegangs hundeeier, men i mine øyne blir man ikke nødvendigvis en bedre Rottweilereier av å ha hatt Labrador i 10 år først. Så det kom an på holdningen, hva de var villige til å jobbe med ol.

Å selge til folk med barn så jeg heller ikke på som noe problem, men det hele kom igjen an på hvordan foreldrene og også barna var.

Baby og valp, vel, jeg sa vel aldri direkte til de som kontaktet meg og som ville kjøpe valp og hadde en baby på 1 mnd at de ikke fikk kjøpe. Men jeg informerte dem om hva en valp trengte og hva som kunne bli av problematikk rundt det å ha baby og valp. Og at jeg personlig ville ventet en stund før jeg skaffet valp når jeg hadde spedbarn. De tok det til ettertanke og ventet halvannet år før de skaffet seg valp. Dette fungerte veldig bra og de tok sitt ansvar som forelder og valpeeier veldig seriøst.

Narkomane og alkoholikere, alt for unge og uetablerte, det er mennesker jeg ikke solgte til.

Fra valpekjøpere ønsket jeg at de viste interesse for hundene, for rasen og at de hadde sunn fornuft og var villige til å lære. Deres personlighet og fremferd var også avgjørende.

Hvorfor vil du ikke selge til foreldre med små barn? Hvor gammelt skal barnet være før du selger?

Skrevet

Jeg ser ikke på barn som et problem, men vil gjerne møte barn med foreldrene sine når de skal hilse på valpene. Man ser veldig fort samspillet mellom barn og foreldre og om barna oppfører seg helt tullerusk og foreldrene aksepterer det, eller om barna bare ignorerer foreldrene selv og kjører sitt eget løp, eller om de er grei barn som hører etter :)

Ang baby så ville jeg ikke solgt en valp til førstegangs hundeeiere til noen med baby. Herre, etter å ha vært inne på babyforum og lest hva de skriver der når det kommer til hund så vil jeg egentlig ikke selge til noen som har tenkt på baby engang :lol: (Dette var tatt til spissen om dere ikke skjønte det.)

Men selvsagt så spørs dette veldig på personen som tar kontakt :)

Unge og uetablerte, med mindre kjemien er god og de har foreldrene i ryggen 100%

Narkomane og alkoholikere selvsagt om de fremstår som det.

Noen som har tenkt at hunden skal bo i hundegård hele livet.

Skrevet

Hvorfor vil du ikke selge til foreldre med små barn? Hvor gammelt skal barnet være før du selger?

Personlig syns jeg barn under 5 år er litt for smått. Når man har med såpass store hunder å gjøre ihvertfall og greyhound er ganske ville som unghunder og har en lang hale som slår sinnsykt!. Greyhounder er fine familiehunder, men med små barn kan de bli for voldsomme. Og da er det gjerne hunden det går ut over tilslutt. Hunden løper rett inn i barnet og barnet skader seg, og hvem vet kanskje hunden blir avlivet. Ungene må være såpass store at de forstår det man sier til dem, og lar hunden være ifred. Jeg har hørt flere som har sagt at greys kan si ifra hvis de er sure etc og knurre, det gjør også Nitro, og da må man gi dem plass ifred.

Så større barn er noe jeg ville ha ønsket. Små barn krever mye mer oppmerksomhet også, og en valp oppi det hele da blir det jo gjerne valpen som taper den oppmerksomheten.

Også er jeg enig i at narkiser og alkiser er uaktuellt, samt utegårdsliv. Og ikke til personer under 18 år.

Hva med folk fra andre land? Sender dere valper jorden rundt?

Skrevet

Nå har jeg ingen valper å selge, da. Men hvisomatte:

o De som har bur som oppbevaringsplass til bikkja

o De som har tatt en ukes ferie og så skal jobbe fullt, mens valpen er alene hele dagen etter en uke

Jeg fikk min første hund da jeg var tjueto. Jeg har fått to barn og har alltid hatt både hunder og barn og stort sett vært alene om ansvaret for begge deler. Begge gangene jeg fikk baby, hadde jeg en to år gammel hund fra før. Det gikk da veldig fint. Eller har jeg fortrengt noe, kanskje? Tror ikke det :D

Skrevet

Forståelig nok det :-)

Nei, jeg sender ikke valper verden rundt. Liker å treffe folk personlig før jeg selger dem valp.

Skrevet

Hva med folk fra andre land? Sender dere valper jorden rundt?

Det spørs veldig. Ville ikke solgt til noen der valpen endte som kennelhund eller der fremtiden etter avl/utstilling er usikker.

Men om det ikke er issue så er det ikke noe problem :)

Ellers så syntes jeg baby og hund går lekende lett personlig ihvertfall. Yngste her er 10 mnd (hunden altså) og vi venter ny valp nå i slutten av høsten/begynnelse av vinteren. Hadde jeg ikke hatt hundene hadde jeg virkelig kjedet vettet av meg i permisjonstiden :lol: Det som jeg ser på som står fordel med valp i permisjonstiden er at den slipper å måtte plutselig være alene hele arbeidsdager.

Skrevet

Baby: kommer an på om det er hundevante folk.

Alder: samme som over.

Rusmisbrukere: Aldri (om jeg hadde visst det da..).

Kanskje man skal grave frem den gamle tråden om temaet som AS deltok i? :lol:

Skrevet

Baby: kommer an på om det er hundevante folk.

Alder: samme som over.

Rusmisbrukere: Aldri (om jeg hadde visst det da..).

Kanskje man skal grave frem den gamle tråden om temaet som AS deltok i? :lol:

Jaaa :lol:

Skrevet

Dere som ikke selger hund til folk som har små barn, selger kanskje ikke hund til folk som er barnløse heller da? For de kan jo komme til å FÅ barn en gang, selv om de ikke har barn når de kjøper valp? :icon_confused:

Skrevet

Det hadde vært interessant å lest tråden. kan ikke huske den selv:)

Noen er jo heldige med babyene og får snille små, andre sliter mer og gjør ikke annet enn å mate, skifte og sove det første året nesten. Kjenner jo mange med barn selv, og å ha en valp oppi det hele hadde nok vært usannsynlig. I deres tilfelle da. :P Når permen er over, er det i jobb igjen og opp tidlig for å ornde seg og barnet, spise, bringe og hente ungen i barnehagen, så hjem og mate, stelle, leke og legge. og så sløver man den lille tiden man har igjen trøtt som en dupp. Hvor kommer de timene hunden skal ha? Jeg har netopp vært på besøk hos tanteungen min som er 16 mnd, og barnet tar alt av tid når den er våken.

Edit: 2ne- Når de ikke har barn når de får hund, men alikevel velger å få det etterpå, så får jo valpen tid til å bli stor før barnet kommer og forhåpentligvis den værste valpe/unghundtiden bak seg. Noen ting rår man ikke med, og velger folk å få barn rett etter valpen har kommet i hus, så er det lite jeg kan gjøre noe med det. Jeg kan bare gi mine anbefalinger til saken og si hva jeg mener.

Skrevet

Jeg kjeda meg når jeg hadde små barn jeg, men mine var kanskje englebarn alt da, og jeg hadde faktisk en far til dem også.

Skrevet

Dere som ikke selger hund til folk som har små barn, selger kanskje ikke hund til folk som er barnløse heller da? For de kan jo komme til å FÅ barn en gang, selv om de ikke har barn når de kjøper valp? :icon_confused:

Veldig godt poeng det. Så jeg har sett an foreldre og barn. Jeg kunne solgt til noen med baby og jeg, eller som ventet, det hele hadde kommet an på. Jeg synes det er viktig å informere om hva som kreves av en valp, og også av en baby.

Selv hadde jeg ei voksen tispe som ikke hadde vært spesielt med barn da jeg fikk guttungen. Vi hadde også ei anna tispe som knapt hadde sett et barn før. Men jeg tok det med knusende ro, fordi jeg forventet at jeg ville takle dette. Og hadde jeg møtt valpekjøper som var av samme oppfatning som meg, ikke noe problem med å selge til dem da. Selv om man aldri har noen garanti for at det vil gå bra.

Jeg er også der at jeg ikke vil bli grinete om jeg selger valp til noen som etter hvert får barn og det ikke fungerer for dem å ha både hund og barn, enten det er ene eller andre årsaken til det. Noen takler det, andre ikke. Sånn er det bare. Og det aksepterer jeg.

Men jeg har også respekt for de oppdrettere som velger å ikke selge til de som har barn under en viss alder. Det er deres valg og er de ærlige på det så helt ok. Problematikken med at disse kjøperene etter hvert kan få barn, det er jo noe man bør ha i bakhodet. Eller man kan gjøre som AS: har du barn får du ikke kjøpe. Skal du ha barn får du ikke kjøpe!

Guest Gråtass
Skrevet

Dere som ikke selger hund til folk som har små barn, selger kanskje ikke hund til folk som er barnløse heller da? For de kan jo komme til å FÅ barn en gang, selv om de ikke har barn når de kjøper valp? :icon_confused:

Nope, ikke til de med barn, ikke til de uten for de kan få barn. Ikke til eldre for de kan dø, ikke til yngre for de har usikker framtid, ikke til studenter de kan jo flytte, ikke til arbeidende for valpen kan ikke være alene. Man kan ikke selge til utlendinger for de er skumle og ikke til å stole på. Man kan ikke selge til folk som kommer til å ha hunden i hundegård, for det er dyremihandling, uansett rase... Man bør ikke selge til folk som er usikre økonomisk, følelsesmessig eller mentalt. Så da bortfaller alle trygede og navianere selvfølgelig. Alkoholikere og narkomane er jo en selvfølge at ikke får kjøpe, for det syns jo på alle og det er selvfølgelig noe folk informerer om som potensielle valpekjøpere.. Og ja ALLE valpekjøpere er 100% ærlige, oppriktige og ikke minst dedikerte til alle de planene de skal og kommer til å gjennomføre med sine planer for den perfekte valpen som selvfølgelig er helt frisk fra en frisk slekt helt uten lyter og mentalesvakheter. :whistle::innocent::icon_confused:

Skrevet

Skjønner godt at folk er skeptiske til å selge valper til folk som akkurat har fått baby eller venter baby innen kort tid. Man skal da ha tid til både baby og valp. Valpen er kanskje litt mer kravstor når babyen er bitteliten, men ser for meg litt kræsj etterhvert som begge vokser. Og alle vil jo at valpen skal komme til et hjem hvor man er sikker på at eierne har nok tid til valpen.

Skrevet

Godt gjort at jeg har fått meg hund, gitt! For meg var det ingen sak når jeg var 14, 17 og 20 år... Har flyttet masse ift skole, lever på studielån, fester, har hundene mye ute i hundegård og har valper i bur hvis jeg vil det. :icon_confused: Jaja...

Glad jeg bare har truffet på fornuftige oppdrettere. Jeg vil påstå at jeg til et hvert tidspunkt har vært ansvarlig nok til å ha hund/valp, på tross av at jeg hverken er hjemmeværende skattesnylter eller barnløs dame i 40-åra.

Skrevet

Nope, ikke til de med barn, ikke til de uten for de kan få barn. Ikke til eldre for de kan dø, ikke til yngre for de har usikker framtid, ikke til studenter de kan jo flytte, ikke til arbeidende for valpen kan ikke være alene. Man kan ikke selge til utlendinger for de er skumle og ikke til å stole på. Man kan ikke selge til folk som kommer til å ha hunden i hundegård, for det er dyremihandling, uansett rase... Man bør ikke selge til folk som er usikre økonomisk, følelsesmessig eller mentalt. Så da bortfaller alle trygede og navianere selvfølgelig. Alkoholikere og narkomane er jo en selvfølge at ikke får kjøpe, for det syns jo på alle og det er selvfølgelig noe folk informerer om som potensielle valpekjøpere.. Og ja ALLE valpekjøpere er 100% ærlige, oppriktige og ikke minst dedikerte til alle de planene de skal og kommer til å gjennomføre med sine planer for den perfekte valpen som selvfølgelig er helt frisk fra en frisk slekt helt uten lyter og mentalesvakheter. :whistle::innocent::icon_confused:

Her har vi det :lol:

Skrevet

Føler det blir et vanskelig spørsmål egentlig men jeg vil at mine fremtidige valpekjøpere skal ha ide om hvordan hundeholdet skal være og helst ønsker å oppnå noe med hunden. Jeg kan godt selge som familiehund men da som et medlem av en familie og ikke noen som bare kommer "på toppen" av alt det andre i hverdagen, den skal være inkludert. Jeg vil at de skal kunne fortelle meg hvordan de ser for seg hverdagen med en hund og så kan jeg igjen si om det er ca sånn det vil bli eller at NEI sånn blir det nåkk ikke du må regner med at...

Unge personen som ikke vil noe med hunden vil jeg ikke selge til for jeg føler at det da fort kan gå galt, men hvis de vil noe med hunden, oppnå noe så kan jeg derimot vurdere det.

Barnefamilier er jeg spektisk til. Hvis det er en aktiv familie som går mye turer og en eller begge er villige til å trene hunden i en klubb eller gå kurs så kan nåkk de få en valp. Hvis de er en normal familie med en hektisk hverdag men at en av de eller begge har stor interesse for trening av hund og ønsker å gå kurs og trene hunden ikke bare tur så ville jeg nåkk da også solgt en valp.

Aller helst kunne jeg tenkt meg personer som vil godkjenne hunden som redningshund, tjenestehund, konkurrere i lp, bruks, ag +++. Tenkt å bare få sånne valpekjøpere :wub:

Skrevet

Jeg kjeda meg når jeg hadde små barn jeg, men mine var kanskje englebarn alt da, og jeg hadde faktisk en far til dem også.

:yes:

Her har jeg bare fortalt de to dagene i uken jeg skal på hundetrening, sånn at han vet det i tilfelle han planlegger noe. De dagene er hellige og nåde om de blir rokket på :lol:

Jeg tror det handler mye om prioritering og hva man gjør det til selvsagt, men nå er jeg vandt med hund fra før og har en generell rutine på valper. Gå tur med baby er jo ikke noe problem, aldri gått så mye tur som etter at jeg fikk baby, dytter jo rundt på den vogna dag inn og dag ut, og turer i skogen er også null problem, på med et bæresjal så ut med hundene. Forrige uke lånte jeg hundene til naboen og gikk tur i skogen med to sheltie, en golden og mine to collies og unge i bære greiene null problem det.

Skrevet

Godt gjort at jeg har fått meg hund, gitt! For meg var det ingen sak når jeg var 14, 17 og 20 år... Har flyttet masse ift skole, lever på studielån, fester, har hundene mye ute i hundegård og har valper i bur hvis jeg vil det. :icon_confused: Jaja...

Glad jeg bare har truffet på fornuftige oppdrettere. Jeg vil påstå at jeg til et hvert tidspunkt har vært ansvarlig nok til å ha hund/valp, på tross av at jeg hverken er hjemmeværende skattesnylter eller barnløs dame i 40-åra.

Hehe jeg var 15 når ivo kom i hus. Men jeg hadde en plan, jeg ville oppnå noe og ønsket og trene hunden. Men min fremtid var jo usikker, jeg skulle jo studere videre på universitet og da måtte jeg flytte men det har visst gått bra det også. De fleste blir veldig glad i hunden sin og da løser det meste seg. Men jeg ville ikke solgt til unge personen som ikke ville trene hunden innen noe. Jeg visste ikke selv hva jeg ville trene min hund i men jeg ville trene. Ivo var og er en "test". Han har prøvt alt han men nå har jeg funnet ut hva jeg skal satse på videre men bra har det nå gått! Oppdretteren har rost meg opp i skyene selv og jeg var ung da jeg fikk an og enda er det.

Skrevet

Nope, ikke til de med barn, ikke til de uten for de kan få barn. Ikke til eldre for de kan dø, ikke til yngre for de har usikker framtid, ikke til studenter de kan jo flytte, ikke til arbeidende for valpen kan ikke være alene. Man kan ikke selge til utlendinger for de er skumle og ikke til å stole på. Man kan ikke selge til folk som kommer til å ha hunden i hundegård, for det er dyremihandling, uansett rase... Man bør ikke selge til folk som er usikre økonomisk, følelsesmessig eller mentalt. Så da bortfaller alle trygede og navianere selvfølgelig. Alkoholikere og narkomane er jo en selvfølge at ikke får kjøpe, for det syns jo på alle og det er selvfølgelig noe folk informerer om som potensielle valpekjøpere.. Og ja ALLE valpekjøpere er 100% ærlige, oppriktige og ikke minst dedikerte til alle de planene de skal og kommer til å gjennomføre med sine planer for den perfekte valpen som selvfølgelig er helt frisk fra en frisk slekt helt uten lyter og mentalesvakheter. :whistle::innocent::icon_confused:

Så da selger du til alle uansett?

Skjønner hva du sikter til, men jeg personlig syns ikke det er så dumt å ha noen ønsker på hvilke mennesker som skal kjøpe valp. Jeg vil min valp sitt beste og da må man prøve å være realist. Hunden skal jo passe inn i familien også, og ikke bli et problem.

Ja folk er uærlige og kjipe, det er det jeg gruer meg mest til når jeg skal selge valper. Det å prøve å finne rette folkene og det å skal stole på folk..

Jeg har ingenting imot at folk har både små unger og hunder, og det er jo familier som har store beist sammen med små barn, men når det er snakk om små valper så syns jeg det er bedre at folk har litt større barn, kontra en 1 åring som krever mye oppmerksomhet. Vi vet jo alle hvor mye tid og oppmerksomhet en liten valp krever. Og så vokser den fort opp og blir høyere enn barnet, logrer neseblod og blåflekker på dem, løper dem overende, hopper, klorer, skaller, og stjeler leker og kanskje blir pøblete og tester grenser for alt man vet. Ja en hund på 30-40 kg som tror den er en liten valp fortsatt. Da tror jeg en 5-6 åring takler det bedre enn en 2 åring. Og ikke minst blir det nok lettere for foreldrene også som slipper å passe så ekstremt mye på.

Guest Gråtass
Skrevet

Hvor mange av dere som har så himla mye regler for hvem dere vil selge til, har faktisk hatt valpekull og skulle selge valper? Jeg er oppriktig nysgjerrig, for min erfaring er at når valpene er leveringsklare så har man svært ofte svelget noen kameler, ikke fordi man skal bli kvitt valper, men fordi den utopiske valpekjøperen er like skjelden som den utopiske hunden..

Skrevet

Jeg har ikke hatt valper enda nei, men jeg syns heller ikke at jeg har så himla mange krav/regler. De reglene jeg ser for meg er regler andre oppdrettere jeg har snakket også har, så syns ikke det er urealistisk.

Skrevet

Hvor mange av dere som har så himla mye regler for hvem dere vil selge til, har faktisk hatt valpekull og skulle selge valper? Jeg er oppriktig nysgjerrig, for min erfaring er at når valpene er leveringsklare så har man svært ofte svelget noen kameler, ikke fordi man skal bli kvitt valper, men fordi den utopiske valpekjøperen er like skjelden som den utopiske hunden..

*rekke opp hånda*. Jeg har hatt kull på første tispa mi. Såkalte designhunder, faktisk :lol: Eller mer presist, barnevakten hadde sluppet hannbikkja ut av kjøkkenet fordi han peip sånn og det var jo ikke så rart for tispa var på sitt deiligste. Da jeg kom fra jobb, var han atter på kjøkkenet og jeg visste ingenting før pattene vokste på tispa og jeg fikk bekreftet svangerskap og naturen måtte bare få gå sin gang :blink: . Bedlintonpappa og svart blandingssak fikk verdens snåleste, strihåra små valper og vi lekte mor og far og seks små i åtte uker og med det ga jeg meg som oppdretter av bedlingdoodle. Barnevakten fikk så øra flagra, men gjort var gjort. Men altså, de fikk gode hjem alle de små, så vidt jeg vet ...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...