Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan vi ikke unne rovdyrene plass?


Artemis

Recommended Posts

Jo det synes jeg faktisk at vi kan...! Det er synd at mennesket skal være så egoistisk å gjøre krav på ALT som finnes i naturen.. Rovdyrene vi har her i Norge er utrolig praktfulle dyr! I forhold til mange andre land så har vi det ganske greit mtp rovdyr også. Ikke er de menneskeetere heller... Jeg blir oppgitt over rovdyrpolitikk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste av oss sier vel ja, men ikke i mitt nabolag...

Trist om disse flotte dyrene dør ut, men jeg vil absolutt ikke ha ulv, gaupe og bjørn på steder jeg ferdes.

Så egoistisk er dessverre jeg, så da er det bra man bor på et sted der det ikke er rovdyr.

Jeg kan vel også ganske sikkert si at jeg aldri kommer til å flytte til et sted med feks en stor ulvebestand, mye bjørn eller gaupe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke mange ukene siden det vandret en forvirra ungbjørn i sentrum her. Så jeg sier jatakk til rovdyr, men vil helst ikke ha dem inn på tunet. Tar konsekvenene av at jeg bor en plass med tidvis både ulv, bjørn, gaupe og jerv. Men klart, mister jeg hund/hest til en av dem, så tar det nok litt tid før jeg taler deres sak igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som ønsker å få huset sitt rivd i stykker av tornadoer, eller ha innbrudd, eller få åkeren sin spist opp av mus, ei heller vandre i samme områder hvor bjørnen er.

Saken er jo det at vi mennesker har ikke enerett på å bestemme hva som får lov til å være rundt oss. Hadde det vært opp til hva mennesker ønsker, ville verden vært i ekstrem ubalanse.

Hvis rovdyr hadde tatt mine hunder, så hadde jeg så klart vært sint. Men jeg ville vært mest sint på meg selv hvis hendelsen skjedde fordi jeg ikke var ansvarlig til å passe på dyra mine i et område hvor jeg visste det fantes ulv eller bjørn. Man tar jo forholdsregler utifra hvilken situasjon man er i. Hvis man har mye ulv i området man bor, så lar man ikke bikkja løpe fritt rundt på gårdsplassen uten at vi er tilstedet, samme grunn til hvorfor vi ikke lar små barn på 5 år vandre alene rundt i Oslo pga muligheten for å bli påkjørt, eller kidnappet.

Norge er et heldig land hvor vi har få naturkatastrofer, og omtrent ingen farlige rovdyr. Jeg syns det er flaut at vi enda ikke klarer å akseptere at naturen ikke er 110% barnevennlig, at naturens lover fremdeles gjelder for selv oss Nordmenn. Det er en absurd tanke at de fleste mennesker har fått for seg at det er en selvfølge at alle skal leve til de enten dør av uheldbredelig sykdom eller alderdom. Syns det egentlig på mange måter er synd at survival of the fittest omtrent ikke gjelder for mennesker lengre pga alle sikkerhetsnett vi lager rundt oss.

Og nå er det jo ikke engang snakk om rovdyr som er kjent for å ta mennesker heller.. Ulven i Norge har ikke drept mennesker de siste 200 år. Jeg ser ikke akkurat på disse som en reel trussel. Verre med nabobikkja som fråder og glefser manisk i lufta hver gang den ser en annen hund.

Så klart litt ironisk at folk som vil at rovdyra skal bli i Norge bor på områder hvor rovdyrene ikke finnes. Men av erfaring så tror jeg folk er flinke med å skremme seg selv om at dyr er "farligere" enn hva de egentlig er. Samt vår oppførsel rundt dem gjerne trigger farlige situasjoner, fordi vi rett og slett ikke vet bedre, og ender opp med å skylde på rovdyret som reagerte. Mye likt hvordan man skal oppføre seg rundt papegøyer - viser man at man er litt redd, så vil fuglen fullstendig overkjøre deg, i verste fall angripe. Ikke fuglens feil, din mangel på selvtillit trigger frykt i fuglen også.

Kan fotografer bli akseptert inn i en utemmet hyeneflokk uten å bli rivd i filler, så klarer da vi nordmenn å akseptere at det finnes rovdyr i Norge uten å være hysteriske over det. Jeg skjønner hvorfor rovdyr har blitt et "problem", men jeg syns det er frustrerende at det er et problem i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så på Animal Planet i går, om løver i et eller annet naturreservat. En fyr som drev med å bråke rundt løvene, skulle gjøre de vant til mennesker - løvene måtte nemlig tilpasse seg mennesker, slik at de ikke gjemte seg for eller kunne finne på å skremme turistene.

Hele ideen er så absurd at jeg ikke har ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...