Gå til innhold
Hundesonen.no

Etter operasjon


Recommended Posts

Skrevet

Har nå min første opererte hund noensinne, så dette er nytt teritorie for meg :icon_redface:

Emma ble operert på mandag for å se hva som feiler blæra hennes.

Så nå har hun jo sydd og geier, 21 sting ble det :) Jeg er jo virkelig hønemor, så jeg har panikk for alt, hvor mye kan hun bevege seg? er såret normalt? hva om det skjer noe galt? osv:P

Så da tenkte jeg jeg kunne spørre her om erfaringer.

Hun går med halskrage(den takes av når jeg føler meg trygg på at jeg følger med hele tiden), potesokker på bakføttene(prøver og klø seg) og innimellom har vi på en bandage, men den er ikke på ofte da jeg tenker såret må ha luft:)

Hun ser ikke ut til å vere plaget noe mere en at det klør litt når det gror, men det regna jeg med uansett.

Bilder av syklingen:

DSC_0024-2.jpg

DSC_0004-1.jpg

Her er stingene hennes:

DSC_0034-1.jpg

Er litt usikker på de blodutredelsene, men fått besked om at det er vist normalt og kommer fra plasteret som har vert på

Skrevet

Så lenge såret gror normalt uten noe form forendringer eller væskeoppfyllinger, så trenger du ikke bekymre deg. Ha på kragen og pass på at alt av underlag er helt rent. Har du vært ute kan du dryppe litt pyrisept over såret, men ikke gni. det er viktig å la såret få luft. Er hunden i fin form og normal matlyst er det et bra tegn. Pass på aktivitet og ta det med ro helt til stingene er tatt. Ingen løping og brå bevegelser eller strekk.

Skrevet

Når Mira ble sterilisert var jeg i samme situasjon som deg, nervøs for alt, men hun hadde boddy på, så slapp krage.

Men så lenge såret ser bra ut, at det ikke blir rødt og hovent eller vamt så skal dette gå bra, hvis hun blir skitten så drypp på pyrisept så går det nok bra. Jeg hadde hun i bånd den første uken, så hun fikk ikke mulgihet til å løpe noe særlig før det var grodd litt. Hønemor som jeg er så turte jeg ikke noe annet da jeg var redd det skulle revne eller noe :lol: Haha. Men det gikk helt fint og hun taklet det helt uten problemer. Jeg ville også passe på at såret fikk luft, da det gror fortere, men det kan jo være lurt å dekke det til hvis det er skikkelig grisevær ute og det skvetter opp under magen hennes, enklere å hindre at det kommer unødvendig bakterier o.l i såret.

Dette ble et skikkelig rotete innlegg, men håper du får bruk for noe av det. :lol:

Skrevet

Ville ganske enkelt ha holdt meg til tisseturer til stingene taes. Ja det er ikke greit når de begynner å bli i form igjen og vil ut og gå, men det er bare til deres eget beste.

Så lenge såret ikke ser rødt eller hovent ut, er det bare å sørge for å ha hunden ren på magen som de sier over her, og ikke gjøre noe mer med det.

Saltvannsløsning eller pyrisept er supert å bare rense forsiktig rundt med hvis det skulle komme noe.

Pleier som oftest å klare seg selv helt fint :)

Skrevet

Min ene hund var gjennom et stort inngrep kun 4 mnd gammel..

Da var oppskriften veldig grei.

KUN tisseturer frem til stingene var tatt.

Skjerm ble brukt når jeg ikke fulgte med, men siden jeg på tidspunktet var sykmeldt satt jeg stort sett med Pan på fanget fra tidlig om morgen til sent på kveld.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...