Gå til innhold
Hundesonen.no

Fremtidig Rase. Briard vs. Aussie


Kristiin

Recommended Posts

Jeg kjenner jeg sliter litt når jeg tenker på min neste hunderase. (som dog ikke kommer for om lenge) Rasene jeg har forelsket meg i gjeterhundene briard og aussie.

Min nårværende hund er en briardblanding og hun har flere egenskaper som appellerer til meg. Jeg vill ha en hund fra gjeterhund- gruppen, ingen tvil om det, men ikke så ekstremt som border collie.

Egenskapene jeg liker ved briarden ska jeg kort prøve og omfatte meg. Jeg vill ikke ha en "retrievertype" som har behov for kos, klem og lek med alle, vill ha en hund som gjerne bryr seg katta om fremmed, trenger med andre ord, og ikke ha noe til overs med folk "utenfor vennekrets og familie". Milla er eierkjær, noe jeg virkelig digger, aldri hatt en hund deg jeg virkelig er i sentrum, og det det er JEG som er fokuset når vi trener. Vill også ha en hund som vokter, men så virkelig ikke overvokt. Bruks og lærevillighet er også viktige stikkord, når jeg tenker på en "lærevillig" hund, tenker jeg på en hund som ønsker og jobbe. Jeg vill nå langt innen hundesporter med hunden. Det eneste som trekker ned på briarden er agility, jeg brenner for agility, men kommer jeg til og gjøre det i framtiden? Jeg vill også ha en hund som jeg kan bruke i lydighet og bruks også, men nå er agilityen prioritert over de andre sportene.

briard i agility:

Denne er grei, noe hvordan Milla er i agility.

Dette er jeg usikker på, men har et inntrykk av at Milla er litt sånn typisk briard på agilitybanen, hun er litt vimsete og klumpete på banen.

Aussien har jeg alltid vært fan av, gjerne med tanke på agility, mange aussier med kjemperesultater i agility. Har ett inntrykk av at de ikke er like inntense som border collien, og det appellerer til meg. Men jeg er redd for dårlig avl, mye overvokt og slikt. Har ett inntrykk av at aussien har blitt overavlet på de siste årene. Jeg synes også aussien er litt (for) "myk" Milla er en hard og røff, noe jeg digger.

Så, innspill, kommentarer, meninger?

Konklusjonen er vell at briarden appellerer mest til meg, men kommer jeg alltid til og brenne slikt for agility, hvordan blir det med en briard?

Hvordan er en aussie, satt i mot en briard?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor VIL du ha vokt? Noen spesiell grunn til det? :) Bare lurer.

Jeg vet ikke helt jeg.. Liker den følelsen av og ha en hund som passer på. Liker og ha en hund som varsler når noen kommer også. :) Bor jo midt i skogen jo .. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min corgi har vokt, ok vokt. Men en Aussie har mye mer :P Amiga varsler om folk kommer, går forbi, varsler om natta om noe bråker rundt huset.

Du har jo individre på aussie også men generelt føler jeg de har mye mer overalt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min corgi har vokt, ok vokt. Men en Aussie har mye mer :P Amiga varsler om folk kommer, går forbi, varsler om natta om noe bråker rundt huset.

Du har jo individre på aussie også men generelt føler jeg de har mye mer overalt :)

Slik som Amiga er nok Milla også, og såppas med vokt liker jeg. Men det er jo som jeg skreiv, det som er cluet med aussien, vokten. Hørt om my dårlig på aussie på tanke på vokt.. Jeg vill jo ikke ha en hund/rase som vokter for my.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt jeg.. Liker den følelsen av og ha en hund som passer på. Liker og ha en hund som varsler når noen kommer også. :) Bor jo midt i skogen jo .. :P

Det kalles vakt om jeg ikke tar helt feil. Papillonen min vakter som bare det liksom, spessielt om hun hører en elg utenfor om natten :D Blir feil å kalle det vokt. Trodde vokt var mere sånn "her slipper du ikke forbi"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kalles vakt om jeg ikke tar helt feil. Papillonen min vakter som bare det liksom, spessielt om hun hører en elg utenfor om natten :D Blir feil å kalle det vokt. Trodde vokt var mere sånn "her slipper du ikke forbi"?

Er det ikke det samme da? :icon_redface:

En hund som ligger på "vakt" vokter jo området sitt?

F.eks. om Milla ligger ute på gårdsplassen og noen kommer/går forbi, er det varskling for full hals. Er ikke det vokt da? vakt? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke det samme da? :icon_redface:

En hund som ligger på "vakt" vokter jo området sitt?

F.eks. om Milla ligger ute på gårdsplassen og noen kommer/går forbi, er det varskling for full hals. Er ikke det vokt da? vakt? :P

Etter hva jeg har hørt er det ikke det :) Vakt tror jeg er mere varsling VOVVVOVVVOOVV og ikke gjør noe mere ut av det, mens en hund som vokter eiendommen vil stille seg mot personen og ikke la personen komme nærmere.

Kanskje noen eksperter kan forklare? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg har hørt er det ikke det :) Vakt tror jeg er mere varsling VOVVVOVVVOOVV og ikke gjør noe mere ut av det, mens en hund som vokter eiendommen vil stille seg mot personen og ikke la personen komme nærmere.

Kanskje noen eksperter kan forklare? :P

Jeg er ikke noen ekspert. Men de fletse aussier jeg kjenner er mer VOVVVOVVVOOVV enn 'her komme du ikke forbi'. Vil heller si at assien er mer en varsler enn en vokter, en kjefte smelle om skal gi beskjed om alt. Ressursforsvar har de også, og kan kanskje opfattes som voktende pga det?

Uansett, ut i fra TS sin beskrivelse, vil jeg si at en aussie passer bra. Kan igjen ting om briard, men vil tro de har temmelig likt behov for mental og fysisk stimli ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg har hørt er det ikke det :) Vakt tror jeg er mere varsling VOVVVOVVVOOVV og ikke gjør noe mere ut av det, mens en hund som vokter eiendommen vil stille seg mot personen og ikke la personen komme nærmere.

Kanskje noen eksperter kan forklare? :P

Du har oppfattet korrekt. Vokt og vakt/varsling er to forskjellige ting. Så kommer skarp vakt i tillegg, slik som feks dober, som både varsler og vokter. Den sier ifra, samtidig som den ikke viker, ergo slipper ikke folk inn/forbi ol. Gd er en vokter, de stiller seg opp og bare seeer på "inntrengeren" Sjeldent de gir lyd fra seg når de vokter. De kan dog boffe som varsel innendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke noen ekspert. Men de fletse aussier jeg kjenner er mer VOVVVOVVVOOVV enn 'her komme du ikke forbi'. Vil heller si at assien er mer en varsler enn en vokter, en kjefte smelle om skal gi beskjed om alt.

Kjenner meg igjen med BC'en her. Enya varsler når det er noen utenfor inne i hagen, det ringer på osv. Type VOVVOVVOVVOVVOV og gjerne i fistel. Men hun flytter seg for et godt ord og stikker hvis noen sier "bø", og slutter også om jeg ber henne om det. Skikkelig tøffing... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en aussie har mye vakt, ikke vokt (slipper ikke inn fremmede)? Hvordan er briarden der da? med vakt vs. vokt?

Vel. Her hadde du nok kommet inn, og ut :). Hvis ikke du hadde blitt skremt vekk av ' VOVVOVVOVOV' først da :P . Når du først kommer inn, blir du hoppet på og slikket ned av to logrerumper som er overbevisste om at de har møtt deg før. Men det er nå mine aussier da, og jeg vil også ta meg selv i å skryte, og si at begge mine er godt sosialiserte. Jeg føler slik at med aussie, så går MYE på sosialisering. Jeg føler iallefall at de må ha kjøreregler og oppdragelse for å fungere normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg omgåttes en del med ulike aussier i treningssammenheng de siste årene og kan vel si at på individnivå er det ganske store forskjeller på dem - på samme måte som på briarden. Du får arbeidssomme hunder, du får stressa hunder, du får sedate hunder, du får avbalanserte hunder etc etc. Jeg vil vel si at en aussie kanskje egner seg bedre i agility enn en briard - briarden blir fort for tung til å hevde seg når det kommer til fart (de minste og letteste tispene vil kanskje gå greit, men de normalstore - store ser jeg for meg kan bli noe i tyngste laget).

Briarden er jo litt mer bulldozer kanskje enn den mye lettere og mindre aussien, men innen bruks og lydighet kan jeg ikke si at det er spesielle forskjeller på dem mht potensialet for å nå et godt stykke. Forskjellen går vel mer på måten de jobber på. Egentlig synes jeg det er litt vanskelig å sette fingeren på forskjellene her - det er kanskje lettere å få mer stress og lyd på en aussie enn en briard, mens de til gjengjeld er kjappere i kroppen (men Willersen er da mer enn kjapp nok for mitt bruk ser jeg). Briarden har kanskje mer trøkk fysisk - men utholdenheten sitter jo mellom ørene på hundene, så det er vel mer hvilke linjer man kjøper hund fra enn direkte rasen som vil være begrensningen her tror jeg (dog er vel verken aussie eller briard en rase man kjøper seg dersom man har ambisjoner om å nå langt i lp eller bruks - men man KAN nå langt med gode individer og rett trening).

Det er sagt at briarden er en vakt- og gjeterhund. Den passer på flokken sin, men ikke på samme måte som vokterhundene. Hva som er eksakt forskjell her skal jeg ikke uttale meg om, men det er som regel mest lyd på briarden, de varsler om inntrengere liksom. For min del kunne de vel bare drite i å ha den egenskapen også - hos meg er det JEG som passer på, men det er nå likevel noe som ligger der og som man må forholde seg til. Jeg demper dog den egenskapen så mye som mulig (jeg hater bjeffing).

Om det er agility du vil satse på, så ville jeg nok gått for en aussie da jeg mener de har bedre fysiske forutsetninger for å gjøre det bra der. Om det er lp eller bruks du vil satse mot, så tror jeg en briard vil være like bra som en aussie. Det er bare litt mer hund å håndtere :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg all verdens erfaring med briarden ennå men jeg ser allerede tydlige tegn på at agility blir kun for moroskyld. Bremser er ikke helt hennes styrke så hun ramler ofte dersom hun prøver å ta en litt for brå sving. Dette kan man jo alltids unngå i en konkuranse men da taper man jo mye tid i forhold til andre raser. Så dersom det virkelig er det du vil med hunden så bør du nok gå for en aussi. Personlig er jeg glad for at jeg prioriterte personligheten ovenfor eventuell bruksegenskap selv om jeg ønsker å konkurere. Jeg kan ikke forutse hvordan Chewie kommer til å utvikle seg innen lydighet, men jeg vet at hun kommer til å få meg til å le under hele reisen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er frykten for å få.en dårlig skrudd sammen hund om du velger aussie kan du komme langt ved å lete etter valp i f.eks sverige. Prat med f.eks Mailin her inne som er valpeformidler for aussieklubben, oppdrettere i Norge (f.eks Aussieboxy) om hva du leter etter. Kanskje blir du brått positivt overrasket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor syns du en BC blir for "ekstrem"? I forhold til briard og aussie liksom?

Jeg skal prøve og vri tankene litt, og være så ærlig som mulig.

Jeg føler at BC er en mye mer "ekstrem" rase enn aussie på gjeting og jobbing. Border collier blir lett så arbeidsnarkoman med tvangstanker. (bare mine tanker) Jeg ser også på aussien som litt mer jordnær. Den er også litt "kraftigere" vill ikke ha en liten hund. Vill også ha den muligheten til ustiling. :)

Nå har ikke jeg all verdens erfaring med briarden ennå men jeg ser allerede tydlige tegn på at agility blir kun for moroskyld. Bremser er ikke helt hennes styrke så hun ramler ofte dersom hun prøver å ta en litt for brå sving. Dette kan man jo alltids unngå i en konkuranse men da taper man jo mye tid i forhold til andre raser. Så dersom det virkelig er det du vil med hunden så bør du nok gå for en aussi. Personlig er jeg glad for at jeg prioriterte personligheten ovenfor eventuell bruksegenskap selv om jeg ønsker å konkurere. Jeg kan ikke forutse hvordan Chewie kommer til å utvikle seg innen lydighet, men jeg vet at hun kommer til å få meg til å le under hele reisen.

Det tenker jeg også.. Det blir kanskje litt dumt, men vill ha en litt særr og utennom det vanlige hund. Jeg tenker litt sånn, skal jeg virkelig jobbe og stå på med en briard i agility, og vise folk at DETTE ER MULIG, med en briard også! :) Også tenker jeg, om et par-tre år, hvor langt har jeg kommet i agility, er jeg like intr. i den hundesporten da?

Om det er frykten for å få.en dårlig skrudd sammen hund om du velger aussie kan du komme langt ved å lete etter valp i f.eks sverige. Prat med f.eks Mailin her inne som er valpeformidler for aussieklubben, oppdrettere i Norge (f.eks Aussieboxy) om hva du leter etter. Kanskje blir du brått positivt overrasket :)

Ja :-) Men, så "langt" har jeg ikke kommet enda, hehe.

Jeg trener noe med faren (Cicso) til den gamle aussien til Mailin(?). Og han synes jeg virkelig er en herlig aussie, hadde alle vært slik, hadde ikke tvilen vært like stor :-)

Takk for innspill folkens, settes pris på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er frykten for å få.en dårlig skrudd sammen hund om du velger aussie kan du komme langt ved å lete etter valp i f.eks sverige. Prat med f.eks Mailin her inne som er valpeformidler for aussieklubben, oppdrettere i Norge (f.eks Aussieboxy) om hva du leter etter. Kanskje blir du brått positivt overrasket :)

Jeg er ikke valpeformidler nå.

Cisco er flott ja, jeg liker ham, og jeg likte sønnen hans ;)

Aussien er veldig forskjellig, du får alt fra de som ikke liker å trene til de som er like kjapp som gode bc'er. Du får alt fra de som ikke varsler engang, til de som har så mye vakt og agressjon at de ber alle pelle seg unna, og de mener det (du kommer deg ikke inn oppkjørsla der engang). Det finnes aussier som er veldig usikre, har dårlig avreagering eller annet, via de som er reserverte (ikke bryr seg om folk, skal IKKE blandes med nervøse/redde) til de som er sosiale. Du kan enkelt og greit få alt fra trivelige, men lite treningsvillige hunder, til veldig treningsvillige, men vanskelige hunder (i hverdagen), satt på spissen. Aussien er en veldig lite homogen rase, og jeg vil anbefale at du får sett flest mulig fra rasen i jobb, og sett hvordan de er treningsmessig, og gjerne ellers også. Selv om foreldre har lite vakt eller varsling, så betyr det desverre ikke at valpene heller ikke får noe, det kan plutselig dukke opp i noen kombinasjoner.

Som på alle andre raser er det en del oppdrettere som er stamtavlejegere, og det har blitt veldig "in" å ha den stiligste stamtavla med flest mulig gamle hunder i, men det betyr ikke nødvendigvis at det blir en bra kombinasjon selv om det ser fancy ut fra stamtavla. Skal du ha deg en "arbeidshund" så burde du også kjøpe fra de oppdretterene som faktisk driver aktivt med hundene sine. De som synes det er inspirerende å trene og konkurrere med sine hunder. Samt møt flere, prat med mange. Det finnes nok en aussie for hvert bruk, en får finne ut selv hva slags type en vil ha.

Så skal det sies at jeg vet om veldig mange som har byttet rase til retriever, border collie og annet, som synes at de har fått et enklere liv uten en hund som har vakt eller varsling.. Det får bli opp til deg selv å bedømme hva du vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...