Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags kurs?


sham

Recommended Posts

Hei!

Typen min har en hund som er 4 år som ikke har blitt brukt noe spesielt til mentaltrening. Han kan ikke noen LP øvelser. Han kan bare sitt, ligg, rull rundt og er helt rå på innkalling ;) (noe jeg har problemer med min hund :P)

Han er en kelpie blanding så jeg tror nok jeg kan komme lengere med han enn med min hund, han er egentlig ganske smart :) Så jeg har smått begynt med kontakt og på plass. Leking er det beste han vet, liker best sosial kamp :) Så jeg tenkte jeg skulle begynne å trene han med et mål om å prøve å konkurere med han. Han kan bli litt ivring når vi "trener", med forventingsbjeff så jeg må ta det litt rolig med han.

Så over til spørsmålet. Hvilket kurs anbefaler dere for en slik en? :P Starte på grunnkurs? Og evt med hvilken hundeskole?

Litt vanskelig for meg å trene alt for mye han, da han bor med typen min i Oslo og jeg i Moss, men det ordner seg alltid ;) Så alle tips om gode kurs i Oslo og Østfold er det bare å komme med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste grunnkurs tar vel for seg øvelser som sitt, dekk, innkalling osv, så det blir kanskje litt for basic? Men hva med å ta et bronsemerkekurs? Jeg har tatt et kurs i Oslo Hundeskole (agility), de har avdeling både i Oslo og Moss :) Jeg var veldig fornøyd med det kurset, treneren brukte klikkermetoden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste grunnkurs tar vel for seg øvelser som sitt, dekk, innkalling osv, så det blir kanskje litt for basic? Men hva med å ta et bronsemerkekurs? Jeg har tatt et kurs i Oslo Hundeskole (agility), de har avdeling både i Oslo og Moss :) Jeg var veldig fornøyd med det kurset, treneren brukte klikkermetoden.

Ja sant det. Han er liksom kanskje litt for "god" til grunnkurs, men for dårlig til litt høyere kurs? Vet ikke helt jeg ;) hehe

Ja Oslo hundeskole har jeg trent med i flere år og vet hvordan kurset dems er :) Bronsemerke er en stor mulighet. Hvis ikke har jeg trent på et kurs som varer et halvt år, hver mandag som man kan trene på hva man vil, men de har også organiserte treninger, samt at instruktøren er der hele tiden. Kanskje jeg skal høre om jeg får lov til å gå ditt. Jeg vet at egentlig må de vært igjennom noen kurs før de får lov til å gå ditt men ;)

Edit: Han bryr seg ikke om andre hunder når han trener, iallefall ikke med leke ;) Så jeg har forhåpentligvis et godt utgangspunt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste grunnkurs tar vel for seg øvelser som sitt, dekk, innkalling osv, så det blir kanskje litt for basic? Men hva med å ta et bronsemerkekurs? Jeg har tatt et kurs i Oslo Hundeskole (agility), de har avdeling både i Oslo og Moss :) Jeg var veldig fornøyd med det kurset, treneren brukte klikkermetoden.

Hæ? Oslo hundeskole kjører vel ikke klikkertrening? Eller har de slått seg på det også, innimellom lokking og struphalsbånd? :P

Det er mange gode hundeskoler i Oslo. Hva dere bør gå avhenger litt av målsetningene. Men grunnleggende lydighet er uansett bra, så er grunnkurs, bronsemerkekurs er nok en god start. Ellers er det kurs og treninger i rallylydighet, lp, agility, triks og litt av hvert på de ulike hundeskolene, så da er det jo bare opp til dere å finne et kurs som passer.

Hundeakademiet har noen morsomme kurs, og er veldig flinke. Familiehunden også, og de har ihvertfall kurs i Østfold et sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Oslo hundeskole kjører vel ikke klikkertrening? Eller har de slått seg på det også, innimellom lokking og struphalsbånd? :P

Jeg har hørt mye rart om OHS. Og det er vel noe tvang og litt forskjellig... Men det er vel forskjell på trenerne :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt mye rart om OHS. Og det er vel noe tvang og litt forskjellig... Men det er vel forskjell på trenerne :aww:

Derfor det kan være lurt å velge en hundeskole som har en gjennomgående ideologi med mindre vet om en konkret instruktør man ønsker å gå hos som man vet er dyktig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har siden desember gått valpekurs, grunnkurs, hverdagslydighet og startet på bronsemerket hos Oslo hundeskole og er veldig fornøyd. Har hatt forskjellige instruktører hvert kurs, men har aldri opplevd noe til denne tvangen dere snakker om. Litt lokking blir det jo, spesielt på valpekurset, men godbiten forsvinner etter hvert. De som ville kunne også bruke klikker dersom de ønsket det.

Ingen mennesker er like, og dette merker man også på kurs. Det er nok ingen hundeskoler hvor alle instruktørene bruker akkurat de samme metodene, og tenker helt likt. Oslo hundeskole har nok gjennomgående ideologi, men instruktørene tar også med seg egne erfaringer til kursplassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...