Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan rettigheter har man om man har en hund på 3 år med HD?


vannmann

Recommended Posts

Guest Dratini
Skrevet

Skulle likt å vite hvor mange % av de som er røntget med C, D eller E som faktisk er plaget. Jeg tror at det er ganske få. Noen raser plages lettere enn andre av HD tror jeg.

Av de hoffene jeg han møtt som har HD C-E er det kun en jeg har sett har hatt problemer, jeg vet også at denne hunden har en kullbror som ble avlivet mens han var sedert for røntging. De så at han ikke hadde hoftekuler i det heletatt :hmm: Eier og oppdretter er bevisst på dette med HD, og selv om hunden ble avlivet "der og da", ble regningen til NKK betalt og det offisielle resultatet kom.

Jeg syns det er sånn innmari overfokusering på HD. En hund består av så innmari mye mer enn to hofteledd.

a023.gif

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Jeg syns det er sånn innmari overfokusering på HD. En hund består av så innmari mye mer enn to hofteledd.

De to hofteleddene har skapt store problemer for svært mange av de hundene jeg har kjent som har hatt HD - de fleste har blitt avlivet pga lidelsen... Jeg er ganske sikker på at eierne av disse hundene synes fokuset på lidelsen er helt riktig :aww:.

Skrevet

Det er selvfølgelig mange som ikke får problemer selv om de er røntget med hofter som er C,D eller E, men det er, som noen sier, også mange som får det. Søsteren til min tispe ble røntget E, og blei avlivet før hun fylte 2 år, nettopp på grunn av dette. Videre var det noen C-hofter i kullet, og probleme kom med alderen. Hos min rase er det ikke uvanlig med forkalkninger som fører til stivhet og bevegelseshemming. Det at fokuset på HD her er stort syns jeg bare er positivt da det KAN gå utover hundens livskvalitet. At dette er en lidelse som er overfokuser kan jeg ikke helt se. Hvordan kan fokuset være for stort om det faktisk kan gi syke hunder? Joda, det er mange andre lidelser og sykdommer som hos enkelte raser bør vektlegges mer.

Skrevet

Hvis en hund løper rundt på sine HD-hofter og lever et innholdsrikt og smertefritt liv uten restriksjoner, er den da syk? Det er jo realiteten for mange HD hunder, og det er jo bl.a også derfor HD problematikk er kompleks.

ETA: Dysplasi betyr feilutvikling, ikke sykdom. Denne feilutviklingen kan gi symptomer som tilsier at hunden er syk, men HD i seg selv er ingen sykdom.

Så med andre ord, nå som jeg er forholdsvis symptomfri fra mine sykdommer, så er jeg ikke lenger revmatiker? :icon_confused:

---

Syns det er mye merkelig ansvarsfraskrivelse her - og da snakker jeg om den økonomiske biten. Hva så om valpekjøper har forsikring? Hvis jeg forsikrer mine hunder, så er ikke det for at oppdretteren skal fritas for økonomisk ansvar - det er JEG som betaler den forsikringa, det er MINE penger jeg får igjen. Og ikke gidd å si at folk kan spekulere i sånt, det er INGEN som med vilje kjøper seg en hund for at den skal få HD så man kan få igjen noen tusen, liksom..

Ja, det er usikkerhet hvor mye av HD som er miljø og arv, men det ER arvelig, vi veit bare ikke i hvilken grad og hvordan det nedarves.

Dina har en sønn med HD. Ikke noe annet enn A'er og B'er så langt jeg har sjekket (og tro meg, jeg har sjekket MYE, på både foreldre, foreldres søsken, avkom av foreldres søsken, avkom av søsken osv), men han fikk allikevel E på ene hofta, og skal man tro veterinærene så er det en medfødt defekt, som ikke nødvendigvis er arvelig. En medfødt defekt er en medfødt defekt selv om man ikke ser den før hunder er året gammel? Eller 5 år gammel - siden jeg er hun gærne øyelysedama, og utviklingskatarakt har det med å dukke opp når hunden er 5-6 år gammel på belgeren.

Guest Gråtass
Skrevet

JEg er helt enig med deg 2ne vedr valpekjøpere som har tegnet forsikring og oppdretters erstatningplikt. Men jeg antar at grunnen til at mange har dette som et eget punkt i kjøpekontrakten er at Forbrukerrådet har gitt dette som retningslinje i sine behandlede saker. Altså om hunden er forsikret så skal ikke valpekjøper "tjene" på dette, men oppdretter har fortsatt plikt til å dekke utgifter oppad til erstatningssum.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...