Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan rettigheter har man om man har en hund på 3 år med HD?


vannmann

Recommended Posts

Skulle likt å vite hvor mange % av de som er røntget med C, D eller E som faktisk er plaget. Jeg tror at det er ganske få. Noen raser plages lettere enn andre av HD tror jeg.

Akkurat det skulle jeg også gjerne sett resultater på - men min oppfatning er faktisk helt motsatt av din. De fleste hundene jeg har kjent opp gjennom årene (heldigvis ikke mine, jeg har aldri hatt HD-hund) har på et tidspunkt i livet fått probemer med sine hofter. Dette gjelder hunder av både store og små raser (utrolig nok ganske mange hunder av små raser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar
Guest Dratini

Skulle likt å vite hvor mange % av de som er røntget med C, D eller E som faktisk er plaget. Jeg tror at det er ganske få. Noen raser plages lettere enn andre av HD tror jeg.

Av de hoffene jeg han møtt som har HD C-E er det kun en jeg har sett har hatt problemer, jeg vet også at denne hunden har en kullbror som ble avlivet mens han var sedert for røntging. De så at han ikke hadde hoftekuler i det heletatt :hmm: Eier og oppdretter er bevisst på dette med HD, og selv om hunden ble avlivet "der og da", ble regningen til NKK betalt og det offisielle resultatet kom.

Jeg syns det er sånn innmari overfokusering på HD. En hund består av så innmari mye mer enn to hofteledd.

a023.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er sånn innmari overfokusering på HD. En hund består av så innmari mye mer enn to hofteledd.

De to hofteleddene har skapt store problemer for svært mange av de hundene jeg har kjent som har hatt HD - de fleste har blitt avlivet pga lidelsen... Jeg er ganske sikker på at eierne av disse hundene synes fokuset på lidelsen er helt riktig :aww:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig mange som ikke får problemer selv om de er røntget med hofter som er C,D eller E, men det er, som noen sier, også mange som får det. Søsteren til min tispe ble røntget E, og blei avlivet før hun fylte 2 år, nettopp på grunn av dette. Videre var det noen C-hofter i kullet, og probleme kom med alderen. Hos min rase er det ikke uvanlig med forkalkninger som fører til stivhet og bevegelseshemming. Det at fokuset på HD her er stort syns jeg bare er positivt da det KAN gå utover hundens livskvalitet. At dette er en lidelse som er overfokuser kan jeg ikke helt se. Hvordan kan fokuset være for stort om det faktisk kan gi syke hunder? Joda, det er mange andre lidelser og sykdommer som hos enkelte raser bør vektlegges mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund løper rundt på sine HD-hofter og lever et innholdsrikt og smertefritt liv uten restriksjoner, er den da syk? Det er jo realiteten for mange HD hunder, og det er jo bl.a også derfor HD problematikk er kompleks.

ETA: Dysplasi betyr feilutvikling, ikke sykdom. Denne feilutviklingen kan gi symptomer som tilsier at hunden er syk, men HD i seg selv er ingen sykdom.

Så med andre ord, nå som jeg er forholdsvis symptomfri fra mine sykdommer, så er jeg ikke lenger revmatiker? :icon_confused:

---

Syns det er mye merkelig ansvarsfraskrivelse her - og da snakker jeg om den økonomiske biten. Hva så om valpekjøper har forsikring? Hvis jeg forsikrer mine hunder, så er ikke det for at oppdretteren skal fritas for økonomisk ansvar - det er JEG som betaler den forsikringa, det er MINE penger jeg får igjen. Og ikke gidd å si at folk kan spekulere i sånt, det er INGEN som med vilje kjøper seg en hund for at den skal få HD så man kan få igjen noen tusen, liksom..

Ja, det er usikkerhet hvor mye av HD som er miljø og arv, men det ER arvelig, vi veit bare ikke i hvilken grad og hvordan det nedarves.

Dina har en sønn med HD. Ikke noe annet enn A'er og B'er så langt jeg har sjekket (og tro meg, jeg har sjekket MYE, på både foreldre, foreldres søsken, avkom av foreldres søsken, avkom av søsken osv), men han fikk allikevel E på ene hofta, og skal man tro veterinærene så er det en medfødt defekt, som ikke nødvendigvis er arvelig. En medfødt defekt er en medfødt defekt selv om man ikke ser den før hunder er året gammel? Eller 5 år gammel - siden jeg er hun gærne øyelysedama, og utviklingskatarakt har det med å dukke opp når hunden er 5-6 år gammel på belgeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

JEg er helt enig med deg 2ne vedr valpekjøpere som har tegnet forsikring og oppdretters erstatningplikt. Men jeg antar at grunnen til at mange har dette som et eget punkt i kjøpekontrakten er at Forbrukerrådet har gitt dette som retningslinje i sine behandlede saker. Altså om hunden er forsikret så skal ikke valpekjøper "tjene" på dette, men oppdretter har fortsatt plikt til å dekke utgifter oppad til erstatningssum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...