Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening i dårlig vær


Troika-09

Recommended Posts

Trener dere med hunden(e) i vær den ikke liker?

Troika liker ikke regnvær noe særlig, og jeg ser at hun mister alt fokus på lydighet og alt når det regner. I kveld skal vi egentlig på agility-kurs, og hun er litt skeptisk til noen av hindrene fremdeles, så jeg vurderer faktisk å ikke reise dersom det regner mer enn bare yr...

Jeg ønsker jo at all form for trening (spesielt nye ting) skal være positivt, men samtidig ønsker jeg en hund som kan være lydig i regnvær også :whistle: Vanskelig å vite på forhånd, så det ender vel opp med at jeg reiser en liten tur og heller lar henne slippe om hun viser tegn til misnøye :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel litt for sløv med å trene i dårlig vær selv (mest fordi det er hardt å dra seg ut når man trener alene - for ikke andre som gidder å trene i drittvær heller). Men man bør absolut trene i dårlig vær også, hvertfall om det å konkurrere er planen. Du kan ikke bestemme været på konkurranser, og er sure penger om man må trekke seg fordi det regner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin har jeg med vilje ikke trent med i dårlig vær, og han er lite værpysete som jeg. :P Kovu trener vi med i allslags vær (det er definitivt gubbens hund i dag).

Hvis du vil at hun skal kunne trene og fokusere i regn så ville jeg dratt, men senket kriteriene og oppgavene betraktelig, og brukt bedre belønning. Og vær veldig forsiktig med hindrene når det er vått, det kan være glatt (men det bør instruktøren vite).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et stk Tinka som er vant til å traske ut, i allslags vær, det er jeg glad for. Yaris syntes ikke det var noe gøy med første regnturen, derfor tenker jeg at jeg må gjøre en god jobb der for å trene endel i regn, ihvertfall sørge for å gå tur og ha det gøy :)

Det gjelder forsåvidt all slags vær, ikke alle hunder liker knallsol heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er dette 4-5 kurskveld, så noen konkurranse er vi langt unna, men jeg føler det er desto mer viktig å gjøre treningen morsom, hvilket er vanskelig når hun er så værsyk :)

Greit å legge grunnlaget FØR man har planer om å begynne og konkurrere. Nå vet jeg ikke OM det er planen. Men om du ikke er i godt humør og syns det er skikkelig dritt å trene i regn f.eks så smitter det over på hunden. Viktig at det er gøy, man kanskje gir litt mer av seg selv, bedre godbiter osv osv for å bygge det opp til å være noe mer positivt om bikkja syns det er pyton.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ut samme hvordan vær det er.

Nå er jeg heldig med denne hunden som ikke syntes regn er ille (nesten tvert imot, iallefall da hun var yngre), men vi har hatt noen som syntes vær er æsj og de har vært med ut på trening de også.

Jeg syntes det er viktig å trene i all slags vær hvis man skal konkurrere, kjedelig å være avhengig av penvær på konkurransedagen når man bor i Norge liksom :D:lol::whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener gjerne i all slags vær, men venter med utfordringene til hunden har øvelsen sånn nogenlunde på plass. Det blir jo som å tilføre en hvilken som helst annen forstyrrelse i treningen :)

Og ja, nesten et must om man vil konkurrere at hunden ikke pyser ut pga været :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ikke i dårlig vær jeg. Ikke fordi at bikkja har problemer med snø, regn eller kulde, men fordi at jeg har det :P Problemet med konkurranser og dårlig vær løses veldig greit - da stiller jeg ikke *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg trener i dårlig vær, men gjerne ikke de lengste øktene når det er dårlig.

Jeg er veldig konsekvent på det når hundene er yngre for at de ikke skal bli værsyke, men etterhvert som jeg ser at de fungerer så blir det ikke så mye. Da kan vi gjerne sittet inne en dag det plasker ned og heller ta det en annen gang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte faktisk litt på dette da jeg var på trening i kveld... Det øsregnet og jeg kom til å tenke på alle som skriver om hundene sine som IKKE liker regn. Også funderte jeg litt på om det ER hundene som ikke liker dette regnet, eller om det rett og slett er EIEREN som påfører hundene antipatien? :whistle:

Her i huset er det liksom utenkelig at en hund ikke vil ut i all slags vær, og jeg TROR ikke noen av mine hunder har hatt noen issues ang vær og trening. Jeg tror heller ikke jeg har merket noen forskjell på Willy om vi trener i sol eller regn - bortsett fra at JEG synes veldig synd på ham når det er sol og varmt *fnis*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte faktisk litt på dette da jeg var på trening i kveld... Det øsregnet og jeg kom til å tenke på alle som skriver om hundene sine som IKKE liker regn. Også funderte jeg litt på om det ER hundene som ikke liker dette regnet, eller om det rett og slett er EIEREN som påfører hundene antipatien? :whistle:

Ingen hemmelighet at staffen er kjent for å mislike regnvær, og jeg tviler i grunn på at det er eier-betinget for alle tilfellene i alle fall :)

Vi fikk til en bane med bare hoppehinder og da koste hun seg, men hun ble fort kald og ville i bilen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er lat og trener ikke i dårlig vær (kanskje derfor jeg ikke kommer så langt som jeg ønsker :P Det hjelper vist å trene ofte og mye). Vi med pelsa hunder kan nok ikke unnskylde oss med at dårlig vær preger hunden. De med korthårshunder, synes jeg skal få lov til å bruke den til en viss grad. De blir fort våte inn til skinnet og om det da er en kjølig dag, så blir det enda verre for dem. Vi kan jo tenke oss selv etter ett kaldt bad i sjøen og så komme opp til den norske sommeren som ikke er så varm :P Vi blir småkalde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...