Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening i dårlig vær


Troika-09

Recommended Posts

Skrevet

Trener dere med hunden(e) i vær den ikke liker?

Troika liker ikke regnvær noe særlig, og jeg ser at hun mister alt fokus på lydighet og alt når det regner. I kveld skal vi egentlig på agility-kurs, og hun er litt skeptisk til noen av hindrene fremdeles, så jeg vurderer faktisk å ikke reise dersom det regner mer enn bare yr...

Jeg ønsker jo at all form for trening (spesielt nye ting) skal være positivt, men samtidig ønsker jeg en hund som kan være lydig i regnvær også :whistle: Vanskelig å vite på forhånd, så det ender vel opp med at jeg reiser en liten tur og heller lar henne slippe om hun viser tegn til misnøye :)

Skrevet

Er vel litt for sløv med å trene i dårlig vær selv (mest fordi det er hardt å dra seg ut når man trener alene - for ikke andre som gidder å trene i drittvær heller). Men man bør absolut trene i dårlig vær også, hvertfall om det å konkurrere er planen. Du kan ikke bestemme været på konkurranser, og er sure penger om man må trekke seg fordi det regner.

Skrevet

Odin har jeg med vilje ikke trent med i dårlig vær, og han er lite værpysete som jeg. :P Kovu trener vi med i allslags vær (det er definitivt gubbens hund i dag).

Hvis du vil at hun skal kunne trene og fokusere i regn så ville jeg dratt, men senket kriteriene og oppgavene betraktelig, og brukt bedre belønning. Og vær veldig forsiktig med hindrene når det er vått, det kan være glatt (men det bør instruktøren vite).

Skrevet

Nå er dette 4-5 kurskveld, så noen konkurranse er vi langt unna, men jeg føler det er desto mer viktig å gjøre treningen morsom, hvilket er vanskelig når hun er så værsyk :)

Skrevet

Jeg har et stk Tinka som er vant til å traske ut, i allslags vær, det er jeg glad for. Yaris syntes ikke det var noe gøy med første regnturen, derfor tenker jeg at jeg må gjøre en god jobb der for å trene endel i regn, ihvertfall sørge for å gå tur og ha det gøy :)

Det gjelder forsåvidt all slags vær, ikke alle hunder liker knallsol heller.

Skrevet

Nå er dette 4-5 kurskveld, så noen konkurranse er vi langt unna, men jeg føler det er desto mer viktig å gjøre treningen morsom, hvilket er vanskelig når hun er så værsyk :)

Greit å legge grunnlaget FØR man har planer om å begynne og konkurrere. Nå vet jeg ikke OM det er planen. Men om du ikke er i godt humør og syns det er skikkelig dritt å trene i regn f.eks så smitter det over på hunden. Viktig at det er gøy, man kanskje gir litt mer av seg selv, bedre godbiter osv osv for å bygge det opp til å være noe mer positivt om bikkja syns det er pyton.

Skrevet

Her er det ut samme hvordan vær det er.

Nå er jeg heldig med denne hunden som ikke syntes regn er ille (nesten tvert imot, iallefall da hun var yngre), men vi har hatt noen som syntes vær er æsj og de har vært med ut på trening de også.

Jeg syntes det er viktig å trene i all slags vær hvis man skal konkurrere, kjedelig å være avhengig av penvær på konkurransedagen når man bor i Norge liksom :D:lol::whistle:

Skrevet

Jeg er nok ikke så flink til å gå ut å trene i dårlig vær - burde være flinkere på det. For det er veldig greit å ha det "inne" at det er ok å trene i allslags vær, om man skal på stevner ...

Skrevet

Jeg trener gjerne i all slags vær, men venter med utfordringene til hunden har øvelsen sånn nogenlunde på plass. Det blir jo som å tilføre en hvilken som helst annen forstyrrelse i treningen :)

Og ja, nesten et must om man vil konkurrere at hunden ikke pyser ut pga været :)

Skrevet

Jeg trener ikke i dårlig vær jeg. Ikke fordi at bikkja har problemer med snø, regn eller kulde, men fordi at jeg har det :P Problemet med konkurranser og dårlig vær løses veldig greit - da stiller jeg ikke *flir*

Guest Jonna
Skrevet

Jeg trener i dårlig vær, men gjerne ikke de lengste øktene når det er dårlig.

Jeg er veldig konsekvent på det når hundene er yngre for at de ikke skal bli værsyke, men etterhvert som jeg ser at de fungerer så blir det ikke så mye. Da kan vi gjerne sittet inne en dag det plasker ned og heller ta det en annen gang :P

Skrevet

Jeg tenkte faktisk litt på dette da jeg var på trening i kveld... Det øsregnet og jeg kom til å tenke på alle som skriver om hundene sine som IKKE liker regn. Også funderte jeg litt på om det ER hundene som ikke liker dette regnet, eller om det rett og slett er EIEREN som påfører hundene antipatien? :whistle:

Her i huset er det liksom utenkelig at en hund ikke vil ut i all slags vær, og jeg TROR ikke noen av mine hunder har hatt noen issues ang vær og trening. Jeg tror heller ikke jeg har merket noen forskjell på Willy om vi trener i sol eller regn - bortsett fra at JEG synes veldig synd på ham når det er sol og varmt *fnis*.

Skrevet

Jeg tenkte faktisk litt på dette da jeg var på trening i kveld... Det øsregnet og jeg kom til å tenke på alle som skriver om hundene sine som IKKE liker regn. Også funderte jeg litt på om det ER hundene som ikke liker dette regnet, eller om det rett og slett er EIEREN som påfører hundene antipatien? :whistle:

Ingen hemmelighet at staffen er kjent for å mislike regnvær, og jeg tviler i grunn på at det er eier-betinget for alle tilfellene i alle fall :)

Vi fikk til en bane med bare hoppehinder og da koste hun seg, men hun ble fort kald og ville i bilen igjen.

Skrevet

Jeg er lat og trener ikke i dårlig vær (kanskje derfor jeg ikke kommer så langt som jeg ønsker :P Det hjelper vist å trene ofte og mye). Vi med pelsa hunder kan nok ikke unnskylde oss med at dårlig vær preger hunden. De med korthårshunder, synes jeg skal få lov til å bruke den til en viss grad. De blir fort våte inn til skinnet og om det da er en kjølig dag, så blir det enda verre for dem. Vi kan jo tenke oss selv etter ett kaldt bad i sjøen og så komme opp til den norske sommeren som ikke er så varm :P Vi blir småkalde.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...