Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening i dårlig vær


Troika-09

Recommended Posts

Trener dere med hunden(e) i vær den ikke liker?

Troika liker ikke regnvær noe særlig, og jeg ser at hun mister alt fokus på lydighet og alt når det regner. I kveld skal vi egentlig på agility-kurs, og hun er litt skeptisk til noen av hindrene fremdeles, så jeg vurderer faktisk å ikke reise dersom det regner mer enn bare yr...

Jeg ønsker jo at all form for trening (spesielt nye ting) skal være positivt, men samtidig ønsker jeg en hund som kan være lydig i regnvær også :whistle: Vanskelig å vite på forhånd, så det ender vel opp med at jeg reiser en liten tur og heller lar henne slippe om hun viser tegn til misnøye :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel litt for sløv med å trene i dårlig vær selv (mest fordi det er hardt å dra seg ut når man trener alene - for ikke andre som gidder å trene i drittvær heller). Men man bør absolut trene i dårlig vær også, hvertfall om det å konkurrere er planen. Du kan ikke bestemme været på konkurranser, og er sure penger om man må trekke seg fordi det regner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin har jeg med vilje ikke trent med i dårlig vær, og han er lite værpysete som jeg. :P Kovu trener vi med i allslags vær (det er definitivt gubbens hund i dag).

Hvis du vil at hun skal kunne trene og fokusere i regn så ville jeg dratt, men senket kriteriene og oppgavene betraktelig, og brukt bedre belønning. Og vær veldig forsiktig med hindrene når det er vått, det kan være glatt (men det bør instruktøren vite).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et stk Tinka som er vant til å traske ut, i allslags vær, det er jeg glad for. Yaris syntes ikke det var noe gøy med første regnturen, derfor tenker jeg at jeg må gjøre en god jobb der for å trene endel i regn, ihvertfall sørge for å gå tur og ha det gøy :)

Det gjelder forsåvidt all slags vær, ikke alle hunder liker knallsol heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er dette 4-5 kurskveld, så noen konkurranse er vi langt unna, men jeg føler det er desto mer viktig å gjøre treningen morsom, hvilket er vanskelig når hun er så værsyk :)

Greit å legge grunnlaget FØR man har planer om å begynne og konkurrere. Nå vet jeg ikke OM det er planen. Men om du ikke er i godt humør og syns det er skikkelig dritt å trene i regn f.eks så smitter det over på hunden. Viktig at det er gøy, man kanskje gir litt mer av seg selv, bedre godbiter osv osv for å bygge det opp til å være noe mer positivt om bikkja syns det er pyton.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det ut samme hvordan vær det er.

Nå er jeg heldig med denne hunden som ikke syntes regn er ille (nesten tvert imot, iallefall da hun var yngre), men vi har hatt noen som syntes vær er æsj og de har vært med ut på trening de også.

Jeg syntes det er viktig å trene i all slags vær hvis man skal konkurrere, kjedelig å være avhengig av penvær på konkurransedagen når man bor i Norge liksom :D:lol::whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener gjerne i all slags vær, men venter med utfordringene til hunden har øvelsen sånn nogenlunde på plass. Det blir jo som å tilføre en hvilken som helst annen forstyrrelse i treningen :)

Og ja, nesten et must om man vil konkurrere at hunden ikke pyser ut pga været :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ikke i dårlig vær jeg. Ikke fordi at bikkja har problemer med snø, regn eller kulde, men fordi at jeg har det :P Problemet med konkurranser og dårlig vær løses veldig greit - da stiller jeg ikke *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg trener i dårlig vær, men gjerne ikke de lengste øktene når det er dårlig.

Jeg er veldig konsekvent på det når hundene er yngre for at de ikke skal bli værsyke, men etterhvert som jeg ser at de fungerer så blir det ikke så mye. Da kan vi gjerne sittet inne en dag det plasker ned og heller ta det en annen gang :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte faktisk litt på dette da jeg var på trening i kveld... Det øsregnet og jeg kom til å tenke på alle som skriver om hundene sine som IKKE liker regn. Også funderte jeg litt på om det ER hundene som ikke liker dette regnet, eller om det rett og slett er EIEREN som påfører hundene antipatien? :whistle:

Her i huset er det liksom utenkelig at en hund ikke vil ut i all slags vær, og jeg TROR ikke noen av mine hunder har hatt noen issues ang vær og trening. Jeg tror heller ikke jeg har merket noen forskjell på Willy om vi trener i sol eller regn - bortsett fra at JEG synes veldig synd på ham når det er sol og varmt *fnis*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte faktisk litt på dette da jeg var på trening i kveld... Det øsregnet og jeg kom til å tenke på alle som skriver om hundene sine som IKKE liker regn. Også funderte jeg litt på om det ER hundene som ikke liker dette regnet, eller om det rett og slett er EIEREN som påfører hundene antipatien? :whistle:

Ingen hemmelighet at staffen er kjent for å mislike regnvær, og jeg tviler i grunn på at det er eier-betinget for alle tilfellene i alle fall :)

Vi fikk til en bane med bare hoppehinder og da koste hun seg, men hun ble fort kald og ville i bilen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er lat og trener ikke i dårlig vær (kanskje derfor jeg ikke kommer så langt som jeg ønsker :P Det hjelper vist å trene ofte og mye). Vi med pelsa hunder kan nok ikke unnskylde oss med at dårlig vær preger hunden. De med korthårshunder, synes jeg skal få lov til å bruke den til en viss grad. De blir fort våte inn til skinnet og om det da er en kjølig dag, så blir det enda verre for dem. Vi kan jo tenke oss selv etter ett kaldt bad i sjøen og så komme opp til den norske sommeren som ikke er så varm :P Vi blir småkalde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...