Gå til innhold
Hundesonen.no

Skeptisk shibavalp søker trygge, voksne hunder!


:)Kine

Recommended Posts

Har ei lita tispe på 9 uker som er litt skeptisk til andre hunder, særlig store! Vil gjerne sosialisere hun med noen trygge, rolige hunder som er flink med valp. Er det noen som vil være med å gå en liten tur med oss?

Vi bor i Horten, men har bil. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er kjefting/knurring under møter med andre du er bekymra for, så går det over. :) Bare ta tida til hjelp og husk at det er sosialisering i å titte på andre også, uten snute mot snute. (Og det å gå tur er alltid veldig fint, selvsagt).

PS: Gratulerer så mye med å ha fått henne hjem! Jeg hilste på de to søstrene helga før dere henta dem, og herregud så søte og morsomme! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er kjefting/knurring under møter med andre du er bekymra for, så går det over. :) Bare ta tida til hjelp og husk at det er sosialisering i å titte på andre også, uten snute mot snute. (Og det å gå tur er alltid veldig fint, selvsagt).

PS: Gratulerer så mye med å ha fått henne hjem! Jeg hilste på de to søstrene helga før dere henta dem, og herregud så søte og morsomme! :wub:

Ok, det er bra. Synes det er litt mye lyd i hun. :P Ja, hun får masse trening i å ikke hilse på andre. Det er heldigvis veldig mye hunder her jeg bor.

Men holder det? Hvordan har du gjort det? Vi har jo en hannhund fra før, i tillegg har jeg ihvertfall en hannhund til som hun vil omgås jevnlig. Men utenom om det, så er det ikke noen særlig hun får hilse på.

Ja, det er kjempedeilig å ha hun i hus!:) Jeg er veldig fornøyd. Hun er så rolig! Og hun har ikke hatt et eneste uhell inne! Kjempefornøyd! Det eneste er at jeg syns hun er litt for skeptisk, men jeg håper jo at hun vil bli litt tryggere med sosialiseringen.:)

Hvor hilste du på de? Ja, de er skikkelig herlige begge to! :wub:

Vi bor i horten. Kan sikkert treffes.

Har en aussie på 3 år, en på 3 mnd og en blandingshund på 12 år som bor hos mine foreldre (som også bor i Horten). :)

Ah! Så bra. Hvordan er de to voksne i møte med liten valp? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammel hunden er bare snill, hun finnes det ikke noe vondt i :) Hun er venneligheten selv, men kan gi beskjed med et lite knurr om at hun er en gammel dame, men foruten om det så er hun snillheten selv:)

Aussien på 3 er stort sett en vennlig innstilt hund, spesielt mot små valper, men hun kan være litt til å oppdra, så hun får ikke løpe løs med valper. Men i bånd går det stort sett alltid bra:)

Valpen er en leken villmann :P

Ingen av dem bjeffer eller gjør utfall mot fremmende hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammel hunden er bare snill, hun finnes det ikke noe vondt i :) Hun er venneligheten selv, men kan gi beskjed med et lite knurr om at hun er en gammel dame, men foruten om det så er hun snillheten selv:)

Aussien på 3 er stort sett en vennlig innstilt hund, spesielt mot små valper, men hun kan være litt til å oppdra, så hun får ikke løpe løs med valper. Men i bånd går det stort sett alltid bra:)

Valpen er en leken villmann :P

Ingen av dem bjeffer eller gjør utfall mot fremmende hunder.

Bra! Da vil vi gjerne møte dere. Spesielt gamle-damen.:) Har du noen forslag på hvor vi kan møtes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, det er bra. Synes det er litt mye lyd i hun. :P Ja, hun får masse trening i å ikke hilse på andre. Det er heldigvis veldig mye hunder her jeg bor.

Men holder det? Hvordan har du gjort det? Vi har jo en hannhund fra før, i tillegg har jeg ihvertfall en hannhund til som hun vil omgås jevnlig. Men utenom om det, så er det ikke noen særlig hun får hilse på.

Jeg har to hunder som var på hver sin ende av skalaen som små valper. Aiko var/er ekstremt sjølstendig og kul, tar verden på strak arm og har aldri trengt førerstøtte. Hun ville helst være sammen med alt og alle, så med henne var jeg veldig nøye med å spørre om hundene vi møtte var snille med valper (spør alltid!) og om vi kunne hilse. Hun fikk mye glede av det, så vi var veldig mye sammen med andre hunder, og fikk da også øvd på å passere uten å bli sprettgalloppidiot. :P Imouto opplevde jeg som veldig usikker, det var mye lyd, knurring og "usikker" sprett og hopp dersom kompisene til Aiko (som gjerne er digre, "artige" herjehunder) ville hilse på henne også. Her skjerma jeg henne mye, ved at hun slapp å forholde seg til så mange hunder, fikk titte på avstand, og hilse rolig på de jeg visste ikke ville herjemonge. Jeg gikk også en del turer med henne aleine for at hun skulle måtte forholde seg til verden uten førerhunden Aiko ved siden av seg. Jeg brydde meg overhodet ikke "regelen" for at man ikke skal løfte opp valpen sin dersom den viser tegn på usikkerhet, for så tydelig som hun ga uttrykk for at hun ikke var interessert i å hilse, kan fort gjøre andre hunder irriterte. Hun var ikke særlig veloppdragen eller rund i kantene... :whistle: Når det er sagt, så synes jeg det er viktig å ivareta gnisten og spunken i shibaene, samtidig som de faktisk skal fungere i en hverdag med både mennesker og andre hunder. Det som er deres naturlige språk er greit, men det som tenderer mot særhet og usympatiske fakter bør tas tak i fort. Og den forskjellen lærer du deg fort. :)

Etterhvert som jeg blei bedre kjent med henne, skjønte jeg at Imouto egentlig ikke var så usikker og redd, men bare veldig vokal og sjølutnevnt politihund. :ahappy: I stedet for krype sammen og søke støtte i meg, kom hun heller med et par grvelinglyder for å fortelle den digre bikkja hvor skapet skulle stå. Da jeg oppdaga det, begynte jeg å be henne holde fred, fordi jeg ikke ville at kjeftinga skulle eskalere sånn at det skulle utvikle seg til å bli den sedvanlige måten hun møtte nye hunder på (som fort kan skje med bestemte, språksikre shibatasser). Nå er hun stille og snill i møtet med andre, sjøl om hun sjølsagt fortsatt smeller i dersom hun føler for å kjefte på stressa eller pågående hunder. Husk på at de gjerne må reddes litt fra seg sjøl. De fleste valper skjønner at det kan være taktisk å legge seg ned i møtet med nye, eldre hunder, men det gjør gjerne ikke shibaer. De har også munnbruken på sin side, og er veldig ærlige (og ofte bråkjekke) i måten de omgås andre på. Hvis de ikke liker en hund eller en situasjon, så forteller de det, uten å legge så mye i mellom. Dette er både en svøpe og en gave. Vi lurer aldri på åssen hundene våre har det, liksom. ;) I tillegg har de et naturlig potent "på" uttrykk. Ståører og krøllete hale over ryggen kan i verste fall oppfattes som aggressivt av andre hunder, så derfor må de gjerne få hjelp til å dempe seg litt sammen med andre, eller aller helst være sammen med hunder i starten som skjønner tegna de kommer med, selvsagt. Jeg synes du gjør det helt riktige i å ikke tvinge henne til å måtte forholde seg til veldig mange nye hunder. Jeg trur mange misforstår det at vi får beskjed om at det er superviktig å sosialisere en shiba tidlig sånn at de ikke blir sære og dårlige på hundemøter, ved at de trur det er viktig å la valpen hilse på alle hunder de treffer (i bånd), gjerne tar de med i hundeparker (møljeleking er særs lite gunstig med en shiba som heller flekker tenner og holder stand enn å underkaste seg bustete, voksne hunder) og drasser de med seg på alt mulig fra dag 1. Hun er jo fortsatt bare 9 uker gammel og skal jeg dømme etter hvordan de virka da jeg traff dem på blodsporkurs, så er hun nok bare litt prega av å ikke kjenne dere eller omgivelsene godt nok enda. De virka nemlig svært så sjølsikre og selvstendige der de rømte fra Pepsi og løp alle menneskene i møte, hehe. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra! Da vil vi gjerne møte dere. Spesielt gamle-damen.:) Har du noen forslag på hvor vi kan møtes?

Jeg kan ta med alle 3 :) I kveld skal vi på hundetrening, i morra er det jo 17mai, men på onsdag har jeg tid. Hvor i Horten bor du da? Kunne jo evnt møttes i parken ved den pavliongen? Er velig fint sted å møtes med hund :)

Jeg kan også komme en tur om du vil. Bor på Nøtterøy. Har Amiga som er corgi på 1 år og har møtt shibaer før, og er snill mot alt og alle og veldig fair. Yatzy er også så god :wub:

Hva med et lite treff? :) Amiga er jo kjempe flott og snill med andre hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med et lite treff? :) Amiga er jo kjempe flott og snill med andre hunder :)

Japp, bare å foreslå dager. Jeg jobber tor fre, og onsdag er jeg bortreist, og imorgen er det 17.mai :P Helga er ikke planlagt enda ferdig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for langt og utfyllende svar, SandyEyeCandy. :)

Ja, det blir mye passeringstrening med hun nye. I tillegg så er jeg veldig kresen på hvem hun skal hilse på, jeg vet jo at shibaen husker veldig godt.

De fleste valper skjønner at det kan være taktisk å legge seg ned i møtet med nye, eldre hunder, men det gjør gjerne ikke shibaer.

Nei, det er en av grunnene til at hun ikke får hilse på fremmede på gata. Det er så mange folk som synes det er greit at bikkjene deres oppdrar andres. Og det er sikkert mange som synes shibavalpen trenger oppdragelse!

Hun er litt som Imouto høres det ut som. Det er mye lyd! Hun kan si ifra ganske bra allerede. Men hun løper i tillegg å gjemmer seg eller søker kontakt hos meg. Hun har kun hilst på to andre hunder (utenom vår), og det er de to flinkeste hundene jeg vet om. Men det er vel egentlig de to eneste jeg vil at hun kan hilse på.

De virka nemlig svært så sjølsikre og selvstendige der de rømte fra Pepsi og løp alle menneskene i møte, hehe. :wub:

Hehe.. Det er bra!

Veldig kjekt å høre erfaringer fra ei annen med shiba.:)

Anette&Amiga: Så bra, da vil vi gjerne møte dere også.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Japp, bare å foreslå dager. Jeg jobber tor fre, og onsdag er jeg bortreist, og imorgen er det 17.mai :P Helga er ikke planlagt enda ferdig :P

Kanskje vi kan få til noe i helgen da? :)

Edit: Kan vi vente en uke, og heller ta det neste helg? Jeg kom på at jeg får kriteriene til en mappeeksamen til fredagen, så da har jeg egentlig nok å gjøre til helgen. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Ser dette er skrevet langt bak i tid! fått bukt med problemene?

Hvis ikke er det bare ta turen til Larvik, har ei Fransk Bulldog tispe på 3,5år. Hun er suveren i forhold til usikre hunder både valper og voksne. hun gir dem rumpa nesten med en gang. Og er UBER rolig.

Ja, det var egentlig ikke noe særlig problem. Det var vel mest jeg som tenkte at hun ikke kom til å få møte noen ukjente hunder. Særlig trygge tisper er det litt manko på. Jeg sier ikke nei takk til enda mer sosialisering. Selv om vi finner hunder hun hilser på, så har hun i hovedsak bare en hund som hun går tur sammen med. Jeg er jo litt svak for rasen din og. :wub:

Men samboeren er i Singapore på jobb, så det blir nok noen uker før det passer. (Jeg har ikke lappen) Hvis jeg får han med meg til Larvik da. Det er jo litt langt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...