Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker eller redd for oppgangen?


Guest Michellus

Recommended Posts

Guest Michellus
Skrevet

Det er ikke at dette er et problem i seg selv. Jeg tror at han kommer til å komme over det fort, men det er mer at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal gå fram på den mest effektive måten siden jeg er førstegangseier.

Angus liker ikke å være i oppgangen. Når han er i selve oppgangen så stivner han og ser seg litt stivt rundt, og ser ut som om han ikke vil være der i det hele tatt. Vil ikke gå fram uansett. Han nekter også å gå inn i oppgangen etter å ha vært ute. Jeg vil slippe å bære han opp og ned obviously, og jeg er avhengig at han går i oppgangen selv.

Hvordan kan jeg løse dette på den mest effektive måten O Store Soniser?

Skrevet

Du hentet han i går? Angus har nettopp fått hele livet snudd på hodet, gi han litt tid. :) Jeg tror jeg ville sett det an litt, se om han finner ut at det er OK når han er litt mer husvarm. Hvor avhengig er han av deg? Om du bare går(uten bånd), vil han til slutt følge etter deg eller bli værende i oppgangen? Det han må finne ut er jo at oppgangen er noe han må lære seg å leve med, og at den ikke er farlig. Du kan evt. prøve å gi litt godbiter eller leke litt i oppgangen å se om det hjelper.

Skrevet

Hihi. Slapp av, og pust rolig! Alt er fremmed, gi ham tid til å stole på dere og omgivelsene. :) Dette går seg til etterhvert, og om en uke eller to kommer du sikkert til å lure på hvorfor du tenkte på dette som et problem i det hele tatt. :D

Guest Michellus
Skrevet

*Puster lettet ut*

Dere har nok rett, får vel bare ta tiden til hjelp så vil jeg nok ikke skjønne hvorfor jeg tenkte på dette i det hele tatt :P Men jeg skjønner egentlig hvorfor gangen kan virke ekkel. Den er ganske stor og har et ekkelt ekko inni der!

Men, dere har nok rett, om et par uker er det nok ikke noe galt i det hele tatt :D Og jeg som sa jeg ikke kom til å bli noen hønemor :P

Guest Belgerpia
Skrevet

Åååå her kommer første del i håndboka som burde følge enhver belger.

Regel nr. 1 - Slutt å tenke at etthvert hinder kan føre til problemer.

Regel nr. 2 - Dill aldri med en belger - sikreste måten å lage ett problem på er å begynne å fokusere på det.

Regel nr. 4 - Spør aldri en belger om det passer den å gjøre en ting, gjør først - ros etterpå.

Så til konkret tips om hallen/gangen. Dette er noe han MÅ forholde seg til resten av livet så her gjelder regel 1, 2 og 3. Altså 1 -"mantra i hode til Michell - dette er ikke og kommer ikke til å bli ett problem". 2 - ha på bånd, og ta den med deg å gå - ikke dill, ikke lokk, ikke spør, ikke lag en greie ut av det - vær selvsikker og gå mens du rolig sier kom igjen. Når du kommer inn der du bor, roser du og leker litt. Motsatt om du er på vei ut. Det kan være at du skal løfte han en meter bort fra døren og en meter inn når dere skal inn igjen, men that's it. No big deal.

Sånn - leksjon 1 over.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Åååå her kommer første del i håndboka som burde følge enhver belger.

Regel nr. 1 - Slutt å tenke at etthvert hinder kan føre til problemer.

Regel nr. 2 - Dill aldri med en belger - sikreste måten å lage ett problem på er å begynne å fokusere på det.

Regel nr. 4 - Spør aldri en belger om det passer den å gjøre en ting, gjør først - ros etterpå.

Så til konkret tips om hallen/gangen. Dette er noe han MÅ forholde seg til resten av livet så her gjelder regel 1, 2 og 3. Altså 1 -"mantra i hode til Michell - dette er ikke og kommer ikke til å bli ett problem". 2 - ha på bånd, og ta den med deg å gå - ikke dill, ikke lokk, ikke spør, ikke lag en greie ut av det - vær selvsikker og gå mens du rolig sier kom igjen. Når du kommer inn der du bor, roser du og leker litt. Motsatt om du er på vei ut. Det kan være at du skal løfte han en meter bort fra døren og en meter inn når dere skal inn igjen, men that's it. No big deal.

Sånn - leksjon 1 over.

Haha jeg skulle til å skrive akkurat det samme! Ikke gjør noen sak ut av det. Bare gjør det/gå med den største selvfølge og selvsikkerhet. Belgere er eksperter på å lære seg å bli usikre på ting fordi eiern gjør en sak ut av det.

Det er ikke noe rart at en valp syns ting er litt ekkelt første dag vekk fra foreldre og søsken, helt normalt uansett rase, men ikke gjør noen sak ut av sånne ting. Når du selvsikkert har tatt han med deg gjennom gangen hver gang dere skal ut og inn noen ganger, så går det seg til. Skal du rose, så ros når han har gått gjennom, ikke ros for at han oppfører seg usikkert midt i situasjonen (og selvfølgelig ikke kjeft heller, men det er vel ikke nødvendig å si).

Guest Michellus
Skrevet

Haha :P Det er jo sant det dere begge sier der.. Da får jeg bare dra han med inn og ut nesten gang fordi vi skal inn og ut. Dermed basta.

Sååå vi bor i andre etasje. Ned trappene, hva bør jeg gjøre da dere?

Guest Belgerpia
Skrevet

Haha :P Det er jo sant det dere begge sier der.. Da får jeg bare dra han med inn og ut nesten gang fordi vi skal inn og ut. Dermed basta.

Sååå vi bor i andre etasje. Ned trappene, hva bør jeg gjøre da dere?

De første dagene nå så kan du jo godt bære han ut og inn, han er jo knøttliten og veier jo nesten ingenting. Bær ut, gå inn - gi han litt tid i trappene men ikke bli sånn frenetisk i lokkingen, bare oppmuntre. Det er lettere for han å gå opp enn ned.

Husk at det er forskjell på å være selvsikkert og trygg og å være brysk "kom igjen" liksom. Og så er han jo helt ny, tipper han kommer til å tine fort. Og så kan du jo la han få litt tid i gangen også da. Litt tid til å gjøre seg kjent liksom.

Skrevet

Belgere er morsomme og snåle. Belgerpier er bare awesome. Alltid. :D

I agree!

Jeg ville heller ikke ha lokket noe særlig. Da får de gjerne enda større grunn til å syntes ting er ekkelt. Jeg bærer mine litt i starten jeg, men setter de igjen når det er 1-2 trappetrinn igjen. De går ofte på med litt bedre mot når det bare er ett lite trappetrinn før inngangsdøren å bestige, i stedet for to etasjer med trinn :)

Skrevet

Jeg har lest bloggen din jeg, og jeg klipper og limer:

Han har en dyr hobby. Det å bite på ting, og da spesielt strømledninger, er scheeempemorsomt. Han har allerede ødelagt 1 PC lader, brutt isolasjonen på en lampeledning og ødelagt turbåndet hans

Fjerner man ledningbiten, så er han en ren drøm Jeg regner vel med at biting på ledninger går over relativt raskt, men før den tid så får vi leke hauker og passe på at han ikke biter på dem.

Dette gjorde Nora januar 2009, da var hun 6-7 mnd:

DSC00644.jpg

DSC00645.jpg

DSC00646.jpg

DSC00648.jpg

DSC00642.jpg

Så hva mener du er "relativt raskt"? hehe

Guest Michellus
Skrevet

Takk for tips allesammen! Tar alle tips inn :) Hilsen hønemor :P

Og 2ne: Ikke i morgen altså :P Tidsbegrepet mitt er ikke så "nøyaktig" som det skrives altså :P

Skrevet
Dette gjorde Nora januar 2009, da var hun 6-7 mnd

Oh, lol! Vises det fortsatt på røntgen der du knakk nakken på henne? :ahappy:

Skrevet

Og 2ne: Ikke i morgen altså :P Tidsbegrepet mitt er ikke så "nøyaktig" som det skrives altså :P

hehe.. Nei, men altså. På 2 av mine belgervalper, så har de stort sett hatt den der valpebitinga til de har felt tenner, så har det vært rolig i noen måneder og jeg har tenkt at jeg har jammen meg en snill belger, det er jo totalt oppskrytt hvor mye faenskap de kan finne på, klappet meg selv på skulderen og følt at jeg har vært kjempeheldig - også har de fått en sånn periode med destruktiv periode igjen når de bikker 6-7 mnd. Så greia var mer at du antageligvis kan forvente at du får en ny runde med sånt sånn i oktober-november en gang :lol:

Oh, lol! Vises det fortsatt på røntgen der du knakk nakken på henne? :ahappy:

hehe.. Nakken til Nora er hel den, og veldig lekker når hun ligger i fellesdekk, da ser hun ut som en svane ;) Vi belgereiere er like teite som bikkjene våre, stort sett, vi flirer litt og trekker på skuldrene, vi veit jo at de er kreative i perioder, også straffer vi de ved å putte de i bur eller hundesikre rom om natta og når vi er borte ;)

Skrevet
hehe.. Nakken til Nora er hel den, og veldig lekker når hun ligger i fellesdekk, da ser hun ut som en svane ;) Vi belgereiere er like teite som bikkjene våre, stort sett, vi flirer litt og trekker på skuldrene, vi veit jo at de er kreative i perioder, også straffer vi de ved å putte de i bur eller hundesikre rom om natta og når vi er borte ;)

Aah.. Dere belgereiere altså. Ikke rart dyrene deres er nervevrak så lite innsikt som dere har i straff. Putte dem i bur timesvis etter forbrytelsen liksom, i stedet for et kjapt og rettferdig nakkeknekk når du tar dem i det. Hundetrening 101. :D;)

Guest Michellus
Skrevet

hehe.. Nei, men altså. På 2 av mine belgervalper, så har de stort sett hatt den der valpebitinga til de har felt tenner, så har det vært rolig i noen måneder og jeg har tenkt at jeg har jammen meg en snill belger, det er jo totalt oppskrytt hvor mye faenskap de kan finne på, klappet meg selv på skulderen og følt at jeg har vært kjempeheldig - også har de fått en sånn periode med destruktiv periode igjen når de bikker 6-7 mnd. Så greia var mer at du antageligvis kan forvente at du får en ny runde med sånt sånn i oktober-november en gang :lol:

I'll be ready :P Hehe P: Så lenge jeg klarer å avlede han så lenge (og det klarer jeg jo allerede nå) så regner jeg med at det vil gå bra :)

Og hønemor er borte nå altså :P Han har gått opp hele oppgangen uten problem i hele dag og begynner å bli tryggere på den nå :D Han begynner å bli husvarm også merker jeg :P Pøbelen i han har våknet :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...