Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg vil ikke være meg!


simira

Recommended Posts

Jeg fikk valp for to dager siden, og allerede nå føler jeg meg ute på spor, i og med at hun har begynt å "gjete" kaninene. Hun løper ikke etter, men kryper sammen og ser på dem. Jeg har fått hørt fra flere, at om hun "gjeter" dem allerede nå ved 8 uker, vil jeg nok få problemer med gjetning av biler, og alt mulig senere.. Da ble jeg redd! Men jeg håper det er noe jeg unngår.

Ikke nødvendigvis :) Jeg har en hund som gjeter en av kaninene, den som får gå løs. Ikke noe problem :) Han gjeter ikke biler eller noe annet enn nettop kaniner og sau.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke nødvendigvis :) Jeg har en hund som gjeter en av kaninene, den som får gå løs. Ikke noe problem :) Han gjeter ikke biler eller noe annet enn nettop kaniner og sau.

Håper ikke hun begynner med det! Bra å høre at "alle! ikke er slik.. :) OT: Men gjør du noe for å stanse gjetningen av den ene kaninen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok svært få av oss som er i 90%'en her - men felles for oss alle er at vi er uendelig glad i våre firbente. Det spiller ingen rolle om de ikke ligger på fellesdekk, det spiller ingen rolle om de har lyst til å spise naboens høner eller katta til fru Hansen borte i gata - for selv om vi i kampens hete kan ytre en forbannelse eller to så vet vi alle at når turen er unnagjort og hundene krøller seg fornøyd sammen i stolen, sofaen, på gulvet eller hvorsomhelst og sender oss ett takknemlig blikk så vil vi smile og vi innser igjen at vi har verdens beste hunder. Lykkepille på fire bein! De behøver ikke være lydige eller elske alt og alle sålenge de gir oss denne "feelgood" følelsen.

dette var fint sagt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper ikke hun begynner med det! Bra å høre at "alle! ikke er slik.. :) OT: Men gjør du noe for å stanse gjetningen av den ene kaninen?

Nei, jeg vil at han skal gjete den :whistle: Har man ikke sauer, så tar man det man har! Men det er jo viktig at du kan stoppe gjetingen med én gang! Jeg bare roper navnet hans eller sier "det er bra" eller noe lignende så kommer han løpende til meg :) Veldig greit! Nå er han jo veldig forsiktig med kaninen også da og kaninen er en veldig trygg type som ikke lar seg skremme.

817.JPG

878.JPG

801.JPG

Ehhh, muttern.. Kaninen funker jo ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok svært få av oss som er i 90%'en her - men felles for oss alle er at vi er uendelig glad i våre firbente. Det spiller ingen rolle om de ikke ligger på fellesdekk, det spiller ingen rolle om de har lyst til å spise naboens høner eller katta til fru Hansen borte i gata - for selv om vi i kampens hete kan ytre en forbannelse eller to så vet vi alle at når turen er unnagjort og hundene krøller seg fornøyd sammen i stolen, sofaen, på gulvet eller hvorsomhelst og sender oss ett takknemlig blikk så vil vi smile og vi innser igjen at vi har verdens beste hunder. Lykkepille på fire bein! De behøver ikke være lydige eller elske alt og alle sålenge de gir oss denne "feelgood" følelsen.

dette var fint sagt :wub:

Veldig enig! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh,jeg trener ingen ting med mi...Oh,for en hunde eier!Går turer og koser oss vi :) Hun er veldig lydig,kan løs overalt (ikke ved veier da hun er jo fugle gal så da kobler hun ut)ikke så lydig da nei!Men,det er ikke helt min fortjeneste at hun er så flink på innkalling for hun har bare "vært" sånn fra var valp jo!

Var jo løs fra var liten og kom fra var 9 uker da ropte på hun.Har aldri trent med langline osv på innkalling.Eneste jeg har trent inn godt er sitt på avstand når er løs,stå,sitt,dekk.Så jeg takker Labradoren i hun for at er så utrolig grei løs!

*Sjokk for meg som er vandt til en flaksende Engelsk Setter*Er jo mest Gordon Setter i hun jeg har men,Labrador adferd da er løs.*Me like*

Ellers da kan hun fint finne på bjeffe til andre hunder i bånd,spesielt store og hunde rmed mye pels.Så selv etter mye trening bjeffer hun enda på fiskerene som står gjemt.Men,bjeffingen på folk pga usikkerhet har sluttet etter masse trening heldigvis.

Nå går jeg bare roper;Tara kjeeeeekse når det kommer folk!Hihi!

jage katter gjør hun men,ikke rådyr for de er visst kjempe farlig!Er redd de.Store må vite lille pingle blir jo redd.Møtte den gigantiske Grand Danois hannhunden hun har møtt mange ganger i dag men,nei han er virkelig like skummel hver gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en utrolig hærlig tråd :D Er så godt å høre det ikke bare jeg som har ett par ting som er SÅ mye vanskeligere å få den 4bente å forstå :) Blei i skikkerlig godt hunør av å lese dette :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Digger denne tråden, er så godt å se at det ikke er bare jeg som har problemer med bikkjedyret.. :whistle: Eller, det er vell heller min feil.. :icon_redface:

Hun er veldig lærevillig, men jager katter ute, trekker i bånd når hun ser andre hunder, blir rett og slett helt klin gæærn, det er jo en hund der fremme kan du vite.. :blink: Hun kommer på innkalling så lenge det ikke er noen forstyrrende ellementer i nærhete, MEN hun har noen dager jeg kan kalle henne inn mens hun ser på andre hunder som kommer. :D Gjett om jeg blir glad da.. :D Ellers så trener vi ikke så mye på bestemte ting, hun kan grunnleggende komandoer som sitt, dekk o.l. Eller så tulle trener vi bare mye og koser oss i skog og mark på tur. :D

Hun er min lille engel alikevel og jeg elsker henne rett og slett av hele mitt hjerte og vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne idag. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er perfekte, de! Jeg er nok en av de som mer enn gjerne skryter over hvor fantastiske hundene mine er, og klager sjeldent. Jeg har lært å akseptere feilene de har og trives med det. Jeg vil ikke brette ut om det negative, men fokuserer på det positive. Manglene til hundene mine går mest på dårlig hverdagslydighet ( spesielt på Tia :lol: ), men den blir ikke bedre av at jeg klager over det!

Om man konkurrerer i elite eller ikke har ingenting å si om hvor godt hundehold man har. Jeg blir ofte grønn av misunnelse når jeg er på besøk hos folk med flere gjeterhunder som ikke varsler når det kommer besøk, som ikke hopper opp på fremmede som våger å si "hei" eller som stresser seg opp i fremmede hjem :lol::aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine er perfekte begge to, i mine øyne. Tviler på at så mange andre syns det samme med hoppe grand danois (ja vi jobber med det, men hun er så glaaa) og teit basenji (værre å gjøre noe med :P) osv osv.

Men hvorfor skal jeg klage over det? alle har sine sider, noen perfekte, noen mindre perfekte.

mine er :wub: alikevel de <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan faktisk ikke si no' spesielt negativt om Pøbel, fordi han er faktisk ganske grei å ha med å gjøre for MIN del. Han er en mammadalt, og han gir ofte deng i hva de to andre jeg bor med sier ... om man er i hodet til Pøbel, tror jeg man ser "MAMMAMAMMAMAMMAMAMMAMAMMAMAMMA!" Fra min side, synes jeg det mest irriterende med han jmf. mammadaltingen, er at han følger etter meg som en skygge. Og vil han ha oppmerksomhet, poker han meg hardt i siden med snuta si. Og at ting aldri kan gå fort nok når vi trener, fordi han tenker "MAMMAMAMMAMAMMAMAMMAMAMMAMAMMA!".

Fra deres side, har han minuset med at han kan være nappete når han vil ha oppmerksomhet/leke. Og han har tre forskjellige lyder/bjeff når han må tisse/bæsje/få mat.

Jeg lar han sjeldent få leke med andre hunder, med mindre de faktisk er med å leke på flatmåten. For enkelte kan han faktisk være direkte ufin, og tar sjeldent hint fra andre hunder om at nok er nok. Men det er faktisk ikke en big deal i hverdagen, for han trenger faktisk ikke hilse på, eller leke med alle og en hver. Han fungerer faktisk ypperlig sånn som jeg vil ha han i hverdagen. Grunnleggende lydighet er på plass, og han pleier som regel aldri å dra i båndet (fått det gratis, jeg!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk, etter å ha lest folkets innlegg her, at problemet ligger verken i hunden, eieren eller hvor langt man har nådd. Det ligger i forventningene til eier, jo mer man forventer jo "dårligere" hundehold har man jo.

Men som de fleste sier, lære seg å leve med feilene til hundene, og utnytte de gode egenskapene. Man jobber jo selvfølgelig med uakseptable feil, men da er det jo bare å sette seg små mål.

Med Yaris har jeg stoooore mål/drømmer, men de realistiske målene for hver dag er ekstremt lave, og vi tar ting en dag av gangen og koser oss og blir kjent :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har hunder som gjør at jeg ikke kan får besøk av folk som ikke er veldig vant med hund eller veldig klar for å konstant ha en voksen AK liggende på fanget eller 2 cm fra trynet hele tiden :icon_redface:

De eier ikke oppdragelse når det kommer gjester og det er om å gjøre å løpe fortest mulig til vinduet for å se hvem de har tenkt å overfalle når det kommer folk på døren.

Og av de to er 1 i høyeste klasse i 3 grener, og den andre ikke så veldig langt unna :icon_redface:

Jeg kunne sikkert gjort noe med det, men jeg bruker den der "skal bare trene alt mulig annet" unnskyldningen :whistle:

Jeg har forresten heller ikke klart å lære noen av de å gå pent i bånd. De går bedre uten bånd.... :icon_redface:

Den eldste stjeler fra stuebordet med en gang jeg forlater rommet, de har full kontroll på når jeg ikke ser de og kan generellt være veldig-veldig ulydige i hverdagen i forhold til på en bane. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært å akseptere feilene de har og trives med det.

^^ Dette! Så befriende det var å komme dit egentlig, så mye mindre press man legger på både seg selv og hundene.

Alle feilene de har er med på å skape personligheten deres synes jeg. Men så var jeg også en som stod og skogglo når Charlie brølte på en annen hund også. Noe så teit! Han blåste seg opp vettu, ble stutt og kort og hadde dundrende bass brøl. Den andre eieren så på meg som jeg var helt tommelomsk der jeg stod med kamphunden min, men helt oppriktig var det noen av de mest komiske øyeblikkene Charlie hadde å tilby. Snakk om å gjøre seg til noe han ikke var liksom. Det var riktignok noen år inn i hundeeieriet da, hadde det vært min Bacon, min første, hadde jeg dødd litt av skam. Nå tar jeg ikke ting så alvorlig lenger. Så lenge både jeg og hunden har det bra, så får det være bra nok. :)

Ingen av mine hunder har vært feilfri, jeg jeg har gjort mine feil med alle. Men noen har vært enklere enn andre, og det er klart det har gjort noe med sluttresultatet også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en herlig tråd! Det er nesten så jeg tør å tilstå at Pippin stikker av hvis han får sjansen og blir borte i en halv time, han tisser inne hvis han er skikkelig tissatrengt (om morgenen før vi rekker å komme oss ut f.eks), han vokter, og klikker fullstendig hvis det plutselig kommer noen han ikke kjenner på besøk, gjelder absolutt også i campingvogna. Jeg vurderer å putte han i bilburet når vi snart skal ha håndverkere på besøk! (Han gir seg fort altså, et par minutters rasende bjeffing og magaknurring, så er han i full gang med å prøve å innynde seg. Han sørger bare for at folk blir vettaskremte hundehatere først). Symra er en grei hund, det tror jeg er hennes egen fortjeneste, ikke min.

Det som gjør at dette svir litt er at jeg vet at det skyldes latskap. Dere som jobber med hundene, men ikke får det helt til sånn som dere gjerne vil er unnskyldt, synes jeg. Jeg har ikke vært flink til å sette opp en treningsplan og jobbe aktivt med innkalling, sosialisering etc.

Men begge hundene mine er verdens beste. De har tusen gode sider og vi har det stort sett toppers sammen i hverdagen. Bare det ikke kommer besøk. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har verdens besteste Valpis jeg. Snill og grei inne, og snill og grei ute. Men når vi er sammen med kjentfolk, da er hun i godbitlomma/posen tvert og forsyner seg, og planter rævva si i fanget ubedt, selv om folk ikke sitter akkurat da... Hun går spor så det suser (dvs grandeluntetempo) og sitter og dekken fint, selv om det ikke går så kjapt eller varer særlig lenge. Hun går pent i bånd, men hva er fvf? Hun stikker aldri av, går sjeldent mer enn 15 m fra meg og kommer alltid på innkalling (på andre hunders innkalling også, det kan jo vanke godbit vøtt), men dilter gjerne i hælene når det ikke passer. Hun kan gjerne stoppe opp og se på vilt og bufe for så å gå videre, men fugler kan hun finne på å løpe etter og ev ta. Hun er dog hønsesikker :) Hun går glatt forbi andre hunder selv om hun tripper og buster litt i forventninga om at hun kaaanskje får lov til å hilse. Hun bjeffer ikke (har bjeffet 3x på folk i sitt liv) men er verdensmester på å seeeeeeeeeeee på folk. Hun liker alt og alle av hunder, har godt språk og sier mildt ifra i beg, men har lært seg å snakke med store bokstaver etterhvert. Hun deler treningsgodis med alle som vil ha, og spiser gjerne mat sammen med andre, men tyggesaker vil hun ha i fred, og viser tydelig at dette er MIN godsak, takk.

Hun er rettogslett perfekt for en pers helt uten ambisjoner som bare vil ha et veldig lettvindt hundehold. Hun er til utlån for de som ønsker å prøve en søt og snill (og kjedelig?) hund :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heh, jeg føler meg litt dust når jeg går med min forbi gneldrebøtter uten at hun léer på øret engang. Det som er så ironisk, er at når folk føler for å skryte av meg og hunden, så spurter hun bort til dem. For når de snakker til meg, så må det jo være fordi de vil hilse på henne. Hun har jo som regel rett i det da.

Uansett, hun er flink med innkalling. Det er jo fordi hun er mer glad i mennesker enn andre hunder, så det er ganske lett å rope henne inn i forbindelse med hundemøter. Litt verre når vi møter mennesker som vil ha kontakt altså. Jeg mener å huske at vi møtte på deg ved Maridalsvannet da dine kom bort. De kom jo tilbake til deg selv om de hilste på mi, og det synes jeg jo er godt gjort av hunder, jeg! Jeg sa det vel også. :)

Utendørs er hun veldig flink og det ser vel ut som om "alt er gull og grønne skoger", men om noen kommer på besøk med hunden sin eller vi besøker noen med hund. Så får den fløyta en annen lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er til utlån for de som ønsker å prøve en søt og snill (og kjedelig?) hund :lol:

Virkelig?

For da har jeg ei som nok veldig gjerne ville ha lånt litt, iaf gått med osv, for hun har drømt om GD i årevis :lol:

Jeg sitter og leser, og føler at jeg faktisk er ganske fornøyd jeg.

Vi har den perfekte hunden for oss, vi kjenner ham, og han kjenner oss. Vi gjør det vi liker, og det gjør vi godt :wub:

Hverdagslydighet, som begrep, er igrunnen ikke noe jeg har tenkt så mye på før jeg ble med her, men jo, det sitter. Han kan gå ganske pent i bånd, han kommer "alltid" på innkalling, om enn noe tregere når han ser en kompis, eller nabotispa med løpetid har skvettet rundt om.

Han stjeler ikke, hopper ikke opp på folk (eller dyr), han går greit overens med de fleste hunder, han bjeffer ikke, vokter lite, plager ikke gjester, gjeter ikke noe annet enn baller og en og annen inngjerdet hest/ku. Han jager ikke noe, respekterer katter, deler leker og mat med alle som vil ha. Jeg har igrunnen ingenting å klage over i det hele tatt, når det kommer til bikkja.

Meg selv, se det er en annen historie. Jeg har ikke hatt ambisjoner på Dexters vegne (og ikke helse til å realisere dem heller), så han kan langt mindre enn han burde ha kunnet, og om han hadde fått sjansen hos noen andre, kunne han prestert mye mer og bedre enn med meg, og det plager meg tidvis ganske mye :icon_redface:

Men når alt kommer til alt, har jeg det hundeholdet jeg liker, og som passer for meg, i den situasjonen jeg er i. At han er av "feil" rase, og at jeg som eier ikke holder mål, må vi bare fortsette å overse tror jeg :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lundii har absolutt sine feil, men i mine øyne er det små feil, som jeg FINT kan leve med. De tingene vi har som andre kanskje ville sett på som slitsomme kjempeproblemer, er ting jeg ser på som små bagateller. Hun kommer alltid når jeg roper(så sant jeg har godbit), hun stikker aldri av, hun er rimelig lettlært(bare jeg er flink og trener på ting, og gjør det riktig), og hun er stort sett hyggelig mot andre hunder, liker hun dem ikke, så sier hun ifra på en måte som er ok. Det er for meg et helt ok hundehold. Hun kan bjeffe på fremmede som kommer på tunet, men det er ok så lenge hun kommer når jeg roper. Hun bjeffer jo ikke på folk som går forbi hjemme hos mamma og dem, eller hvis hun hører noe på hotellrom osv.

Såh, jeg har det perfekte hundeholdet og den perfekte hunden for meg, om enn ikke i alle andres øyne. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...