Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg vil ikke være meg!


simira

Recommended Posts

Skrevet

Jeg fikk valp for to dager siden, og allerede nå føler jeg meg ute på spor, i og med at hun har begynt å "gjete" kaninene. Hun løper ikke etter, men kryper sammen og ser på dem. Jeg har fått hørt fra flere, at om hun "gjeter" dem allerede nå ved 8 uker, vil jeg nok få problemer med gjetning av biler, og alt mulig senere.. Da ble jeg redd! Men jeg håper det er noe jeg unngår.

Ikke nødvendigvis :) Jeg har en hund som gjeter en av kaninene, den som får gå løs. Ikke noe problem :) Han gjeter ikke biler eller noe annet enn nettop kaniner og sau.

Skrevet

Ikke nødvendigvis :) Jeg har en hund som gjeter en av kaninene, den som får gå løs. Ikke noe problem :) Han gjeter ikke biler eller noe annet enn nettop kaniner og sau.

Håper ikke hun begynner med det! Bra å høre at "alle! ikke er slik.. :) OT: Men gjør du noe for å stanse gjetningen av den ene kaninen?

Skrevet

Det er nok svært få av oss som er i 90%'en her - men felles for oss alle er at vi er uendelig glad i våre firbente. Det spiller ingen rolle om de ikke ligger på fellesdekk, det spiller ingen rolle om de har lyst til å spise naboens høner eller katta til fru Hansen borte i gata - for selv om vi i kampens hete kan ytre en forbannelse eller to så vet vi alle at når turen er unnagjort og hundene krøller seg fornøyd sammen i stolen, sofaen, på gulvet eller hvorsomhelst og sender oss ett takknemlig blikk så vil vi smile og vi innser igjen at vi har verdens beste hunder. Lykkepille på fire bein! De behøver ikke være lydige eller elske alt og alle sålenge de gir oss denne "feelgood" følelsen.

dette var fint sagt :wub:

Skrevet

Håper ikke hun begynner med det! Bra å høre at "alle! ikke er slik.. :) OT: Men gjør du noe for å stanse gjetningen av den ene kaninen?

Nei, jeg vil at han skal gjete den :whistle: Har man ikke sauer, så tar man det man har! Men det er jo viktig at du kan stoppe gjetingen med én gang! Jeg bare roper navnet hans eller sier "det er bra" eller noe lignende så kommer han løpende til meg :) Veldig greit! Nå er han jo veldig forsiktig med kaninen også da og kaninen er en veldig trygg type som ikke lar seg skremme.

817.JPG

878.JPG

801.JPG

Ehhh, muttern.. Kaninen funker jo ikke..

Skrevet

Det er nok svært få av oss som er i 90%'en her - men felles for oss alle er at vi er uendelig glad i våre firbente. Det spiller ingen rolle om de ikke ligger på fellesdekk, det spiller ingen rolle om de har lyst til å spise naboens høner eller katta til fru Hansen borte i gata - for selv om vi i kampens hete kan ytre en forbannelse eller to så vet vi alle at når turen er unnagjort og hundene krøller seg fornøyd sammen i stolen, sofaen, på gulvet eller hvorsomhelst og sender oss ett takknemlig blikk så vil vi smile og vi innser igjen at vi har verdens beste hunder. Lykkepille på fire bein! De behøver ikke være lydige eller elske alt og alle sålenge de gir oss denne "feelgood" følelsen.

dette var fint sagt :wub:

Veldig enig! :ahappy:

Skrevet

Eh,jeg trener ingen ting med mi...Oh,for en hunde eier!Går turer og koser oss vi :) Hun er veldig lydig,kan løs overalt (ikke ved veier da hun er jo fugle gal så da kobler hun ut)ikke så lydig da nei!Men,det er ikke helt min fortjeneste at hun er så flink på innkalling for hun har bare "vært" sånn fra var valp jo!

Var jo løs fra var liten og kom fra var 9 uker da ropte på hun.Har aldri trent med langline osv på innkalling.Eneste jeg har trent inn godt er sitt på avstand når er løs,stå,sitt,dekk.Så jeg takker Labradoren i hun for at er så utrolig grei løs!

*Sjokk for meg som er vandt til en flaksende Engelsk Setter*Er jo mest Gordon Setter i hun jeg har men,Labrador adferd da er løs.*Me like*

Ellers da kan hun fint finne på bjeffe til andre hunder i bånd,spesielt store og hunde rmed mye pels.Så selv etter mye trening bjeffer hun enda på fiskerene som står gjemt.Men,bjeffingen på folk pga usikkerhet har sluttet etter masse trening heldigvis.

Nå går jeg bare roper;Tara kjeeeeekse når det kommer folk!Hihi!

jage katter gjør hun men,ikke rådyr for de er visst kjempe farlig!Er redd de.Store må vite lille pingle blir jo redd.Møtte den gigantiske Grand Danois hannhunden hun har møtt mange ganger i dag men,nei han er virkelig like skummel hver gang!

Skrevet

Mine hunder er perfekte de. Desverre er ikke jeg det så de er ikke så lydige og godt trente som de kunne ha vært - men de virker nå å ha et lykkelig liv hos meg lell :ahappy:

Skrevet

For en utrolig hærlig tråd :D Er så godt å høre det ikke bare jeg som har ett par ting som er SÅ mye vanskeligere å få den 4bente å forstå :) Blei i skikkerlig godt hunør av å lese dette :P

Skrevet

Digger denne tråden, er så godt å se at det ikke er bare jeg som har problemer med bikkjedyret.. :whistle: Eller, det er vell heller min feil.. :icon_redface:

Hun er veldig lærevillig, men jager katter ute, trekker i bånd når hun ser andre hunder, blir rett og slett helt klin gæærn, det er jo en hund der fremme kan du vite.. :blink: Hun kommer på innkalling så lenge det ikke er noen forstyrrende ellementer i nærhete, MEN hun har noen dager jeg kan kalle henne inn mens hun ser på andre hunder som kommer. :D Gjett om jeg blir glad da.. :D Ellers så trener vi ikke så mye på bestemte ting, hun kan grunnleggende komandoer som sitt, dekk o.l. Eller så tulle trener vi bare mye og koser oss i skog og mark på tur. :D

Hun er min lille engel alikevel og jeg elsker henne rett og slett av hele mitt hjerte og vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne idag. :wub:

Skrevet

Mine hunder er perfekte, de! Jeg er nok en av de som mer enn gjerne skryter over hvor fantastiske hundene mine er, og klager sjeldent. Jeg har lært å akseptere feilene de har og trives med det. Jeg vil ikke brette ut om det negative, men fokuserer på det positive. Manglene til hundene mine går mest på dårlig hverdagslydighet ( spesielt på Tia :lol: ), men den blir ikke bedre av at jeg klager over det!

Om man konkurrerer i elite eller ikke har ingenting å si om hvor godt hundehold man har. Jeg blir ofte grønn av misunnelse når jeg er på besøk hos folk med flere gjeterhunder som ikke varsler når det kommer besøk, som ikke hopper opp på fremmede som våger å si "hei" eller som stresser seg opp i fremmede hjem :lol::aww:

Skrevet

Mine er perfekte begge to, i mine øyne. Tviler på at så mange andre syns det samme med hoppe grand danois (ja vi jobber med det, men hun er så glaaa) og teit basenji (værre å gjøre noe med :P) osv osv.

Men hvorfor skal jeg klage over det? alle har sine sider, noen perfekte, noen mindre perfekte.

mine er :wub: alikevel de <3

Skrevet

Jeg kan faktisk ikke si no' spesielt negativt om Pøbel, fordi han er faktisk ganske grei å ha med å gjøre for MIN del. Han er en mammadalt, og han gir ofte deng i hva de to andre jeg bor med sier ... om man er i hodet til Pøbel, tror jeg man ser "MAMMAMAMMAMAMMAMAMMAMAMMAMAMMA!" Fra min side, synes jeg det mest irriterende med han jmf. mammadaltingen, er at han følger etter meg som en skygge. Og vil han ha oppmerksomhet, poker han meg hardt i siden med snuta si. Og at ting aldri kan gå fort nok når vi trener, fordi han tenker "MAMMAMAMMAMAMMAMAMMAMAMMAMAMMA!".

Fra deres side, har han minuset med at han kan være nappete når han vil ha oppmerksomhet/leke. Og han har tre forskjellige lyder/bjeff når han må tisse/bæsje/få mat.

Jeg lar han sjeldent få leke med andre hunder, med mindre de faktisk er med å leke på flatmåten. For enkelte kan han faktisk være direkte ufin, og tar sjeldent hint fra andre hunder om at nok er nok. Men det er faktisk ikke en big deal i hverdagen, for han trenger faktisk ikke hilse på, eller leke med alle og en hver. Han fungerer faktisk ypperlig sånn som jeg vil ha han i hverdagen. Grunnleggende lydighet er på plass, og han pleier som regel aldri å dra i båndet (fått det gratis, jeg!).

Skrevet

Jeg tror faktisk, etter å ha lest folkets innlegg her, at problemet ligger verken i hunden, eieren eller hvor langt man har nådd. Det ligger i forventningene til eier, jo mer man forventer jo "dårligere" hundehold har man jo.

Men som de fleste sier, lære seg å leve med feilene til hundene, og utnytte de gode egenskapene. Man jobber jo selvfølgelig med uakseptable feil, men da er det jo bare å sette seg små mål.

Med Yaris har jeg stoooore mål/drømmer, men de realistiske målene for hver dag er ekstremt lave, og vi tar ting en dag av gangen og koser oss og blir kjent :)

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har hunder som gjør at jeg ikke kan får besøk av folk som ikke er veldig vant med hund eller veldig klar for å konstant ha en voksen AK liggende på fanget eller 2 cm fra trynet hele tiden :icon_redface:

De eier ikke oppdragelse når det kommer gjester og det er om å gjøre å løpe fortest mulig til vinduet for å se hvem de har tenkt å overfalle når det kommer folk på døren.

Og av de to er 1 i høyeste klasse i 3 grener, og den andre ikke så veldig langt unna :icon_redface:

Jeg kunne sikkert gjort noe med det, men jeg bruker den der "skal bare trene alt mulig annet" unnskyldningen :whistle:

Jeg har forresten heller ikke klart å lære noen av de å gå pent i bånd. De går bedre uten bånd.... :icon_redface:

Den eldste stjeler fra stuebordet med en gang jeg forlater rommet, de har full kontroll på når jeg ikke ser de og kan generellt være veldig-veldig ulydige i hverdagen i forhold til på en bane. :P

Skrevet
Jeg har lært å akseptere feilene de har og trives med det.

^^ Dette! Så befriende det var å komme dit egentlig, så mye mindre press man legger på både seg selv og hundene.

Alle feilene de har er med på å skape personligheten deres synes jeg. Men så var jeg også en som stod og skogglo når Charlie brølte på en annen hund også. Noe så teit! Han blåste seg opp vettu, ble stutt og kort og hadde dundrende bass brøl. Den andre eieren så på meg som jeg var helt tommelomsk der jeg stod med kamphunden min, men helt oppriktig var det noen av de mest komiske øyeblikkene Charlie hadde å tilby. Snakk om å gjøre seg til noe han ikke var liksom. Det var riktignok noen år inn i hundeeieriet da, hadde det vært min Bacon, min første, hadde jeg dødd litt av skam. Nå tar jeg ikke ting så alvorlig lenger. Så lenge både jeg og hunden har det bra, så får det være bra nok. :)

Ingen av mine hunder har vært feilfri, jeg jeg har gjort mine feil med alle. Men noen har vært enklere enn andre, og det er klart det har gjort noe med sluttresultatet også.

Skrevet

For en herlig tråd! Det er nesten så jeg tør å tilstå at Pippin stikker av hvis han får sjansen og blir borte i en halv time, han tisser inne hvis han er skikkelig tissatrengt (om morgenen før vi rekker å komme oss ut f.eks), han vokter, og klikker fullstendig hvis det plutselig kommer noen han ikke kjenner på besøk, gjelder absolutt også i campingvogna. Jeg vurderer å putte han i bilburet når vi snart skal ha håndverkere på besøk! (Han gir seg fort altså, et par minutters rasende bjeffing og magaknurring, så er han i full gang med å prøve å innynde seg. Han sørger bare for at folk blir vettaskremte hundehatere først). Symra er en grei hund, det tror jeg er hennes egen fortjeneste, ikke min.

Det som gjør at dette svir litt er at jeg vet at det skyldes latskap. Dere som jobber med hundene, men ikke får det helt til sånn som dere gjerne vil er unnskyldt, synes jeg. Jeg har ikke vært flink til å sette opp en treningsplan og jobbe aktivt med innkalling, sosialisering etc.

Men begge hundene mine er verdens beste. De har tusen gode sider og vi har det stort sett toppers sammen i hverdagen. Bare det ikke kommer besøk. :icon_redface:

Skrevet

Men begge hundene mine er verdens beste. De har tusen gode sider og vi har det stort sett toppers sammen i hverdagen. Bare det ikke kommer besøk. :icon_redface:

Da er vi to :lol::icon_redface:

Skrevet

Jeg har verdens besteste Valpis jeg. Snill og grei inne, og snill og grei ute. Men når vi er sammen med kjentfolk, da er hun i godbitlomma/posen tvert og forsyner seg, og planter rævva si i fanget ubedt, selv om folk ikke sitter akkurat da... Hun går spor så det suser (dvs grandeluntetempo) og sitter og dekken fint, selv om det ikke går så kjapt eller varer særlig lenge. Hun går pent i bånd, men hva er fvf? Hun stikker aldri av, går sjeldent mer enn 15 m fra meg og kommer alltid på innkalling (på andre hunders innkalling også, det kan jo vanke godbit vøtt), men dilter gjerne i hælene når det ikke passer. Hun kan gjerne stoppe opp og se på vilt og bufe for så å gå videre, men fugler kan hun finne på å løpe etter og ev ta. Hun er dog hønsesikker :) Hun går glatt forbi andre hunder selv om hun tripper og buster litt i forventninga om at hun kaaanskje får lov til å hilse. Hun bjeffer ikke (har bjeffet 3x på folk i sitt liv) men er verdensmester på å seeeeeeeeeeee på folk. Hun liker alt og alle av hunder, har godt språk og sier mildt ifra i beg, men har lært seg å snakke med store bokstaver etterhvert. Hun deler treningsgodis med alle som vil ha, og spiser gjerne mat sammen med andre, men tyggesaker vil hun ha i fred, og viser tydelig at dette er MIN godsak, takk.

Hun er rettogslett perfekt for en pers helt uten ambisjoner som bare vil ha et veldig lettvindt hundehold. Hun er til utlån for de som ønsker å prøve en søt og snill (og kjedelig?) hund :lol:

Skrevet

Heh, jeg føler meg litt dust når jeg går med min forbi gneldrebøtter uten at hun léer på øret engang. Det som er så ironisk, er at når folk føler for å skryte av meg og hunden, så spurter hun bort til dem. For når de snakker til meg, så må det jo være fordi de vil hilse på henne. Hun har jo som regel rett i det da.

Uansett, hun er flink med innkalling. Det er jo fordi hun er mer glad i mennesker enn andre hunder, så det er ganske lett å rope henne inn i forbindelse med hundemøter. Litt verre når vi møter mennesker som vil ha kontakt altså. Jeg mener å huske at vi møtte på deg ved Maridalsvannet da dine kom bort. De kom jo tilbake til deg selv om de hilste på mi, og det synes jeg jo er godt gjort av hunder, jeg! Jeg sa det vel også. :)

Utendørs er hun veldig flink og det ser vel ut som om "alt er gull og grønne skoger", men om noen kommer på besøk med hunden sin eller vi besøker noen med hund. Så får den fløyta en annen lyd.

Skrevet

Enig med Siri E, det virker som om noen har litt skjeve forventinger til hva en hund er og hva man skal kunne oppnå med trening.

Skrevet

Her har jeg lite å bidra med, skjønner jeg. Mine hunder er bare helt fantastiske, de :whistle: Særlig når de sover ... :wub:

Skrevet
Hun er til utlån for de som ønsker å prøve en søt og snill (og kjedelig?) hund :lol:

Virkelig?

For da har jeg ei som nok veldig gjerne ville ha lånt litt, iaf gått med osv, for hun har drømt om GD i årevis :lol:

Jeg sitter og leser, og føler at jeg faktisk er ganske fornøyd jeg.

Vi har den perfekte hunden for oss, vi kjenner ham, og han kjenner oss. Vi gjør det vi liker, og det gjør vi godt :wub:

Hverdagslydighet, som begrep, er igrunnen ikke noe jeg har tenkt så mye på før jeg ble med her, men jo, det sitter. Han kan gå ganske pent i bånd, han kommer "alltid" på innkalling, om enn noe tregere når han ser en kompis, eller nabotispa med løpetid har skvettet rundt om.

Han stjeler ikke, hopper ikke opp på folk (eller dyr), han går greit overens med de fleste hunder, han bjeffer ikke, vokter lite, plager ikke gjester, gjeter ikke noe annet enn baller og en og annen inngjerdet hest/ku. Han jager ikke noe, respekterer katter, deler leker og mat med alle som vil ha. Jeg har igrunnen ingenting å klage over i det hele tatt, når det kommer til bikkja.

Meg selv, se det er en annen historie. Jeg har ikke hatt ambisjoner på Dexters vegne (og ikke helse til å realisere dem heller), så han kan langt mindre enn han burde ha kunnet, og om han hadde fått sjansen hos noen andre, kunne han prestert mye mer og bedre enn med meg, og det plager meg tidvis ganske mye :icon_redface:

Men når alt kommer til alt, har jeg det hundeholdet jeg liker, og som passer for meg, i den situasjonen jeg er i. At han er av "feil" rase, og at jeg som eier ikke holder mål, må vi bare fortsette å overse tror jeg :innocent:

Skrevet

Her har jeg lite å bidra med, skjønner jeg. Mine hunder er bare helt fantastiske, de :whistle: Særlig når de sover ... :wub:

*ler* :lol: samme her. Mine er så utrolig nydelige, snille, rolige og flotte når de sover så søtt. :ahappy:

Skrevet

Lundii har absolutt sine feil, men i mine øyne er det små feil, som jeg FINT kan leve med. De tingene vi har som andre kanskje ville sett på som slitsomme kjempeproblemer, er ting jeg ser på som små bagateller. Hun kommer alltid når jeg roper(så sant jeg har godbit), hun stikker aldri av, hun er rimelig lettlært(bare jeg er flink og trener på ting, og gjør det riktig), og hun er stort sett hyggelig mot andre hunder, liker hun dem ikke, så sier hun ifra på en måte som er ok. Det er for meg et helt ok hundehold. Hun kan bjeffe på fremmede som kommer på tunet, men det er ok så lenge hun kommer når jeg roper. Hun bjeffer jo ikke på folk som går forbi hjemme hos mamma og dem, eller hvis hun hører noe på hotellrom osv.

Såh, jeg har det perfekte hundeholdet og den perfekte hunden for meg, om enn ikke i alle andres øyne. :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...