Gå til innhold
Hundesonen.no

Chipping påbudt for registrering av kull?


Ane

Recommended Posts

Jeg spurte på "statusfeltet" for en uke siden om det var regler for at valper må være chippet for å kunne bli registrert i NKK. Da fikk jeg til svar av en bruker om at "ja, det må dem".

Idag snakket jeg med en som skal selge noen valper. Jeg spurte om valpene var chippet, og han sa nei. Jeg spurte om han ikke skulle gjøre det, siden han sa dem ble levert registrerte i NKK. Da fikk jeg som svar at dem var registrert, og at det ikke var nødvendig.

Så da spør jeg her! Hva er riktig? Er det ikke "påbudt" for å registrere et valpekull? :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke påbudt for registrering tror jeg, men det er jo påbudt for å kunne delta på offisielle konkurranser o.l., og for oss som har raser som øyelyses er det obligatorisk med ID-merking før øyelysning, så da blir det selvfølgelig gjort samtidig som valpesjekk osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendig nei. På en del raser venter man jo ofte med chipping også, Kovu var f.eks. ikke chippet da vi fikk han levert, siden chippen lett flytter på seg på en rase som vokser såppas mye.

Men øyelysing ja... det minner meg på at det snart er på tide å bestille røntging til Pølsa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg som svarte med at Ja, det må de.

For dette fikk jeg beskjed om når jeg skulle registrere siste kullet til Boris, men er jo tydelig at dette ikke stemmer. Er godt mulig vi har misforstått hverandre for når jeg snakket med nkk snakket vi og om utstilling, å for å være med på utstilling må de ha chip mener jeg å ha lest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder som skal stille i klasser etter fylte ni mnd MÅ være id-merket.

For at hunden kan få gå MH og andre tester må de være id-merket. For å registrere kull etter en hund må den være id-merket. Det er altså ingen grunn til å vente med id-merking av valper synes jeg.

Men nei, det er ikke noe krav fra NKK om at valpene må være id-merket før man registrerer dem og leverer dem til nye eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Men en del veterinærer anbefaler heller ikke vaksine på valpen før den er tre måneder gammel.

Full vaksine anbefales ikke før 3 mnd, men mange (inkl meg selv) vaksinerer med parvovaksinen når valpene er 7-8 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Full vaksine anbefales ikke før 3 mnd, men mange (inkl meg selv) vaksinerer med parvovaksinen når valpene er 7-8 uker.

Ja, men det er også de veterinærer (og oppdrettere) som ikke ser noen grunn til å sette parvovaksinen. På NKKs oppdretterskole ble det for eksempel ikke kategorisk anbefalt å gi vaksinen, men at en heller så an hvor valpen havnet og hva slags smittepress en kunne forvente. Jeg kjenner flere oppdrettere som ikke gir noen form for vaksine ved levering, og jeg kjenner oppdrettere som gir full pakke før levering.

Poenget mitt var at det er ulike praksiser og anbefalinger, så da må en som oppdretter selv finne ut hva en vil gjøre. Om en ikke ser behovet for vaksine, men vil ID-merke før levering - så er jeg overbevist om at en ringerunde til et par veterinærkontor gjør det mulig å komme fram til en grei deal. Jeg tar det som en selvfølge at det er billigere å chippe et kull på seks valper, enn å chippe seks hunder. Altså hvis pris var en issue her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en del veterinærer anbefaler heller ikke vaksine på valpen før den er tre måneder gammel.

Jeg vet, men om du ikke har noe behov for å ha valpen chippet før tre måneder uansett (jeg vet ikke hva forsikringsselskapene krever) så kan det jo være liksågreit å ta det samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet, men om du ikke har noe behov for å ha valpen chippet før tre måneder uansett (jeg vet ikke hva forsikringsselskapene krever) så kan det jo være liksågreit å ta det samtidig.

Både jeg og mange oppdrettere jeg kjenner liker å levere valpen ferdig ID-merket, så en vet at det er i orden. Utsatt vaksine handler om hva som er nødvendig helsemessig. ID-merking er en sikkerhet og en forsikring om hunden skulle bli borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både jeg og mange oppdrettere jeg kjenner liker å levere valpen ferdig ID-merket, så en vet at det er i orden. Utsatt vaksine handler om hva som er nødvendig helsemessig. ID-merking er en sikkerhet og en forsikring om hunden skulle bli borte.

Helt greit det, men i TSs tilfelle ville hun få valpen uten ID-merke, så da tipset jeg om at det kan være billigere å chippe bikkja i lag med første vaksinering. Om hun ikke trenger det før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært oppdretter, hadde jeg garantert valgt å chippe valpene før levering. Det er for mange "slappe folk" som ikke gidder å bruke de kronene det koster senere. Er den chippet "i valpekassa", så er den sikret identifisering for resten av livet.

Er det ikke "påbudt" for å registrere et valpekull? :S

Ikke valpene, men jeg mener å ha lest at det er krav fra NKK om at begge foreldrene må være chippet for at valpene skal kunne registreres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt greit det, men i TSs tilfelle ville hun få valpen uten ID-merke, så da tipset jeg om at det kan være billigere å chippe bikkja i lag med første vaksinering. Om hun ikke trenger det før.

Den ser og skjønner jeg - jeg bevegde meg nok over i den mer generelle sfæren framfor å svare konkret på TSs spørsmål :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Full vaksine anbefales ikke før 3 mnd, men mange (inkl meg selv) vaksinerer med parvovaksinen når valpene er 7-8 uker.

Har man sett en økt forekomst av parvovirus etter innførsel av det nye vaksinasjonsprogrammet med første vaksine ved 12 uker? Jeg vet hvor alvorlig parvo kan være, så jeg forstår godt hvorfor du velger å vaksinere. Jeg bare lurer på om det har noen effekt sånn utenom for den enkelte valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Har man sett en økt forekomst av parvovirus etter innførsel av det nye vaksinasjonsprogrammet med første vaksine ved 12 uker? Jeg vet hvor alvorlig parvo kan være, så jeg forstår godt hvorfor du velger å vaksinere. Jeg bare lurer på om det har noen effekt sånn utenom for den enkelte valp.

Det er påvist parvo i enkelte tilfeller, om det er mer eller mindre enn tidligere vet jeg ikke. Grunnen til at jeg velger å vaksinere valpene her er fordi våre hunder er i svært mange miljøer og kan i værste fall bringe smitte hjem. Så jeg vaksinerer for beskyttelsen av hver enkelt valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Ikke valpene, men jeg mener å ha lest at det er krav fra NKK om at begge foreldrene må være chippet for at valpene skal kunne registreres.

Nei, de må ikke være chippet, men de må være id-merket, dvs enten chippet eller øretatovert.

(og det er jo logisk om man tenker på at det skal være kjent hd-status (hos mange raser) innen man får registrert avkom etter disse, og for å få avlest HD-statusen må hunden være id-merket på en eller annen "permanent" måte).

Det er påvist parvo i enkelte tilfeller, om det er mer eller mindre enn tidligere vet jeg ikke. Grunnen til at jeg velger å vaksinere valpene her er fordi våre hunder er i svært mange miljøer og kan i værste fall bringe smitte hjem. Så jeg vaksinerer for beskyttelsen av hver enkelt valp.

Same here. Vaksinerer mot Parvo, minst. Tror vi har kun hatt parvo før levering og så ordinær vaksine ved 3 mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de må ikke være chippet, men de må være id-merket, dvs enten chippet eller øretatovert.

Er det egentlig noen som fremdeles styrer med tatovering da? :icon_redface: Microchip er liksom nåtidens og fremtidens id. Mitt inntrykk er at tatovering er "gammaldags" og litt på vei ut. Skjønner at det i en periode vil være hunder, spesielt eldre hunder, som har id-tatovering, men ettersom årene går vil vel tatoveringene utgå og microchipping overta som id?

Hvilket argument har folk som ikke vil microchippe egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det egentlig noen som fremdeles styrer med tatovering da? :icon_redface: Microchip er liksom nåtidens og fremtidens id. Mitt inntrykk er at tatovering er "gammaldags" og litt på vei ut. Skjønner at det i en periode vil være hunder, spesielt eldre hunder, som har id-tatovering, men ettersom årene går vil vel tatoveringene utgå og microchipping overta som id?

Hvilket argument har folk som ikke vil microchippe egentlig?

Ja, det er overraskende mange som enda tatoverer - men fra en eller annen dato jeg ikke gidder google er det kun chip som er gyldig ID-merking.

De som tatoverer framfor å chippe bruker blant annet argument som at det er lettere å sjekke ID-merkingen (med det blotte øyet versus å måtte ha en scanner), tatoveringen vandrer ikke på kroppen, å injisere en chip kan være smertefullt (som er bullshit, om en tenker på ubehaget en tatovering er) - også er noen rett og slett av den mening at det som har fungert i mange år fortsetter vi også å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hovedåsaken til at enkelte fortsatt tatoverer er at frem til 2010 så godtok ikke f.eks Tysklands største hundeklubb, SV noen annen id-merking en tatovering. Da er det litt dumt å ha id merka med chip når man har planer om å avlskåre eller meritere schäferen sin i utlandet.

Etter hva jeg har forstått er de nå på linje med resten av europa og godtar chip som id-merking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...