Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags slange/orm er dette?


Guest janson

Recommended Posts

Guest Lilli22

Jeg trodde ikke huggorm fantes i sort så jeg var ikke bekymret da jeg fikk se denne på tur. Men så kom jeg litt nærmere og så at den hadde sikksakk på ryggen- så dette er var definitivt en huggorm...

229620_10150168208726051_546696050_7258329_3781904_n.jpg

Jeg har jo hørt at sikksakken er ett sikkert kjennetegn på at det er huggorm, men finnes de altså i helt sort også?

Ja hoggorm finnes i sort også. Her kan du se

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo hørt at sikksakken er ett sikkert kjennetegn på at det er huggorm, men finnes de altså i helt sort også?

Det er et sikkert tegn når man ser sikksakket ja, men om du ikke ser det betyr det ikke at det ikke er hoggorm. Svart hoggorm har også mønster, man ser det bare ikke. Forøvrig leste jeg et sted at de melanistiske hoggormene (de svarte, altså) som regel er hunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg angrer på at jeg gikk inn i tråden. Får grøsninger her jeg sitter.

Men det var veldig nyttig, jeg ante ikke at det finnes sorte hoggormer.

Fikk også bekreftet at den jeg møtte i fjor faktisk var en hoggorm, takk og lov at jeg fikk fanget lille Heeler før han stakk snuten borti.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hoggorm finnes i sort også. Her kan du se

Det er et sikkert tegn når man ser sikksakket ja, men om du ikke ser det betyr det ikke at det ikke er hoggorm. Svart hoggorm har også mønster, man ser det bare ikke. Forøvrig leste jeg et sted at de melanistiske hoggormene (de svarte, altså) som regel er hunner.

Takk! Kjekt å vite, så jeg ikke føler meg trygg på at de er ufarlige når det ikke er sikksakk på dem! Jeg er veldig facinert av slanger, så jeg må gjerne kikke nærmere når jeg ser en :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært noe nytt i dag altså, for jeg ante ikke at det fantes svarte huggormer..! Denne hadde jeg mest sansynlig stappa kameraet i trynet på for å ta bilde, for det hadde ikke falt meg inn at det var huggorm..

Der jeg bor er det mye orm, men kan heller ikke "ormesikre" bikkja uten å redusere livskvaliteten hennes.. Hvor dødelig er det for en hund og bli bitt da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der jeg bor er det mye orm, men kan heller ikke "ormesikre" bikkja uten å redusere livskvaliteten hennes.. Hvor dødelig er det for en hund og bli bitt da?

Lurer jeg også på. For vi treffer ormer ganske ofte. Bære hunden til bilen og rett til vet.? Jeg synes ormer er stilige :wub: Klarer ikke la være å prøve å pirke på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette sier Lillestrøm dyreklinikk om dødlighet hos hund etter bitt fra huggorm

Huggormbitt

Bitt av huggorm kan føre til en alvorlig forgiftning på hund og katt. Forgiftningen etter et huggormbitt kan variere fra total symptomfrihet til sjokkutvikling og kollaps i akuttstadiet, og senskader som nyre- og leversvikt, anemi (blodmangel) og skader på hjertemuskelen.

Symptomer på ormebitt kan være hevelse, smerte, hunden/katten kan bli slapp og nedstemt. Noen kan få mage-tarmsymptomer som oppkast og diarè.

Hunder blir oftest bitt i hode/nese/hals, mens katter oftest blir bitt i en labb. Selv om hunder oftest blir bitt av huggorm i nese og hodet, er akutt pustebesvær veldig uvanlig. Dødeligheten etter huggormbitt hos hund er 3-5 %. Forandringer i nyreverdiene, blodbildet og proteintap kan være en indikasjon på dårligere prognose.

Bittskader i labbene, tunge eller hals gir størst forgiftningsfare! Det finnes ingen sammenheng mellom størrelse på hunden og dødelighet.

Førstehjelp ved huggormbitt:

1. Hold hunden i absolutt ro, spesielt ved bitt i et ben. Bær hunden, eller gå i rolig tempo til bilen. Fysisk aktivitet øker giftspredning og sjansen for alvorlige organskader. Ikke manipulere bittstedet, dette kan gjøre at giften spres mer.

2. Oppsøk dyrlege akutt. Ikke vent!

3. Veterinær undersøker dyret og tar blodprøver. Om veterinæren mistenker en alvorlig forgiftning eller om det er forandringer på blodprøvene må hunden/katten få væskebehandling, smertestillende og motgift.

Man bør følge opp hunder og katter bitt av huggorm med jevnlige kontroller hos dyrlege. 10 – 20% av huggormsbitte hunder sliter med senskader.

----

Jeg synes strengt tatt at hoggormen bare kan ha en farge og synlig mønster! Så jeg demonstrerer vilt og hemningsløst mot andre farger og varianter! *går i tog*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg synes strengt tatt at hoggormen bare kan ha en farge og synlig mønster! Så jeg demonstrerer vilt og hemningsløst mot andre farger og varianter! *går i tog*

Det var da veldig til dramatikk. Det må da være enklere og mer bekvemt å *ta* et tog. Lokaltoget til Lillestrøm eller Holmlia f eks :question:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Bare husk at den er fredet så det er ulovlig å drepe dem.

Vakre dyrene!

De er fredet fordi det er reptiler, ikke fordi de er utryddingstruet.

Her jeg bor er det masse huggorm, de som holder seg i steingjerdene får være i fred. De som kommer inn i hagen, de må bøte med livet. Jeg begrenser valpenes frihet på dagtid nå, fordi huggormen er svært giftig på våren. Vi begrenser oss ikke med turer etc, men til frittløping. Hestene vet godt hva huggorm er og holder seg unna, så det er ingen fare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg har egentlig ikke tenkt så mye på orm her, men har jo steingjerde rundt deler av tomta, og regner med det er endel slikt her.

Syns de er fantastisk fine og flotte, men håper virkelig jeg slipper å få testa hvor godt hundene tåler dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig er jeg mer redd for flått og borrelia enn jeg er for bitt av huggorm, for flåtten er det vanvittig mye mer av her enn det er orm ihvertfall. Hundene fant en svær svart buorm i fjor, da tok jeg bilde av den først for å sjekke øynene, men det var altså ingen huggorm, så jeg bar den på et kosteskaft (vet ikke helt hvordan jeg håndterer orm jeg) og slapp den i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...